Forelesning 6-7 forts

Litt mer om lønnsdannelse og mest om diskriminering

1.2 Monopsoni: teori om lønnsdannelse når arbeidsgiveren har markedsmakt i arbeidsmarkedet

M.h.t. forutsetningene i skjemaet; Pris-Teknologi- Motiv- Marked , endrer vi nå på en forutsetningen om bedriftens markedsforhold:

PK (en av mange kjøpere) EPK (en av få kjøpere)

Maksimerer profitt funksjonen:

Π=px-wL, der x=f(L) og L=T(w), T’>0

m.h.p w => 1.o.b for profittmaksimum

Pf ’(L)=w(1+1/e) der e=ElwT

w(1+1/e) er arbeidsgiverens marginale kostnad ved å ansette en til

I FK-tilfellet er e = ∞

Jo mindre elastisk arbeidstilbudet er med hensyn på lønn (jo mindre e) desto mer avviker bedriftens tilpasning fra den samfunnsøkonomisk optimale FK løsningen.

Hva gjør arbeidstilbudet lite lønns elastisk ?

VIKTIGST

Jo færre alternativer arbeidstakerne har desto mindre reagerer de på at lønna endres

Arbeiderne har færre alternativer

- desto færre arbeidsgivere de har å velge mellom i det markedet de befinner

- desto mindre mobile de er mellom geografiske og yrkesmessig definerte arbeidsmarkeder.

Skal snakke mere om senere

Forskjellige grupper av arbeidstakere har forskjellige tilbudselastisiteter (altså e-er)

1.3. Effektivitetslønn: Teori om lønnsdannelse når lønn påvirker produktivitet

Mange grunner til at det kan være en positiv sammenheng mellom produktivitet og lønn:

-Ernæring

-Motivasjon og kontroll (moralsk hazard)

-Lavere turnover kostnad (færre slutter)

-Rekruttering (gunstig utvalg)

-Lojalitet

Bedriftens tilpasning med effektivitetslønn

- n identiske -pm -arbeidsgivere bestemmer lønnen i egen bedrift

-effektivitetslønnsmekanismen: Arbeidernes produktivitet øker med differansen mellom deres egen lønn (wi) og den inntekten de alternativt (A) kan oppnå:

A= ubW+(1-u)W, u= ledighetsraten, W =gjennomsnittelig lønnsnivå, bW= ledighetstrygd (0<b<1)

Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W,

X=f(eL), e=e(wi), e’ > 0

- Bedriften maksimerer profitten med hensyn σ og L =>

ELwe=1, dvs. σ økes inntil % økningen i lønnskostnad pr arbeider er lik % produktivitetsøkningen som følger av den

Wi=(1+σ)A =(1+σ)(1-(1-b)u)W,

Siden alle bedrifter er like W=wi

I likevekt vil altså følgende gjelde:1=(1+σ)(1-(1-b)u) =>

u*= σ/(1-b)(1+ σ)Så lenge σ > 0 er likevektsledigheten u* >0

u* øker med σ og b

Likevektsløsningen (ingen ønsker endring) for arbeidsmarkedet ved effektivitetslønn

2. Teorier om diskriminering i arbeidsmarkedet

Kvinner har lavere lønn enn menn

Innvandrere fra land utenfor OECD har lavere lønn enn innfødte nordmenn

Diskriminering (definisjon) skjer hvis like produktive individer gis ulike arbeidsbetingelser på grunn av synlige kjennetegn som kjønn og etnisk bakgrunn

SKAPER: Forskjeller i lønn (og ledighet) mellom grupper

kan f.eks. være (en) årsak til at:

Kvinners lønn som % av menns lønn etter utdanning

Nå er det mange forklaringer på lønnsforskjeller mellom grupper

ETTERSPØRSELSSIDE

(etterspørselskurvens beliggenhet)

- Produktivitetsforskjeller

- Ulikhet i (produkt) markedsmakt

- Diskriminering

TILBUDSSIDE

(tilbudskurvens beliggenhet)

- Preferanseforskjeller

- Ulempetillegg

- Ulikhet i markedsmakt (flygelederne)

Ulike systemer for lønnsfastsettelse: individuell - kollektiv

Diskriminering fra arbeidsgiver

Tre hovedtyper av arbeidsgiver diskriminering:

Statistisk diskrimineringMonopsonistisk diskrimineringPreferanse basert diskriminering

VIKTIG FORSKJELL

De to første er forenlig med profitt maksimering; innebærer det G. Becker kaller objektiv markedsatferd

Den siste innebærer at bedriften drives med lavere effektivitet med hensyn til inntjening – bedriften maksimerer ikke profitten

2.1 Statistisk diskriminering

Et resultat av informasjonsproblemer i arbeidsmarkedet.

Arbeidsgivere kjenner ikke arbeidssøkeres faktiske produktivitet, men har (sikre) oppfatninger om:

-Gruppers gjennomsnittelige produktivitet

-Med hvor stor usikkerhet de observerer individers produktivitet

Grupper defineres ved observerbare kjennetegn – som kjønn, innvandrerbakgrunn.

DEN PM ARBEIDSGIVER VIL DA:

Jo mer usikker på individuell produktivitet, desto større vekt legges på gruppegjennomsnitt når de fastsetter lønn.

Statistisk diskriminering – enkel modell

Pm arbeidsgivere observerer arbeidssøkerne ved en ”test”

Si =qi + ui,

Si = verdien av søker i’s resultat på testen,

qi = i’s faktiske produktivitet (normalfordelt) , ui = i’s avvik mellom test og faktisk produktivitet (normalfordelt med forventning=0)

SG= gjennomsnitt av alle søkeres testskår – gir uttrykk for gruppens faktiske gjennomsnittelige produktivitet

Arbeidsgiverens pm –strategi : tilpasse sysselsettingen slik at

Lønn= ρ Si +(1- ρ) SG = i’s forventete produktivitet

ρ uttrykker korrelasjonen mellom test resultat ;Si

og faktiske produktivitet; qi , 1 ≥ ρ ≥ 0

Hvordan blir utslag for forskjellige grupper?

INNVANDRERE

ρ liten :

Kvaliteten og innholdet i kompetansen til nyankomne innvandere – uten referanser - kan oppfattes som svært usikker. pm arbeidsgivere vill i større grad anvende gruppegjennomsnitt.

SG lavt (for nykommere) - p. g. a lite landspesifikk kompetanse

KVINNERρ liten :Flere kvinner prioriterer arbeid i hjemmet høyere => større spredning i produktivitet

2.2 Monopsonistisk diskriminering

GRUNNLAG: arbeidsgiveren har en sterkere markedsmakt m.h.t. lønnsfastsettelsen for noen grupper - f.eks. innvandre eller kvinner

Monopsonistens tilpasning:

Pf ’(L)=w(1+1/e)

der e=T’ w/T og L=T(w)

e = % endring i L ved en % endring i w,

Det sentrale her er at e kan variere mellom grupper

Kilder til slik variasjon: forhold som påvirker stabiliteten i arbeidsforholdet - følsomhet for lønnsendring m.h.t å slutte, begynne – og som varierer mellom grupper

INNVANDRERE : kjenner sine muligheter relativt dårlig, ønsker å jobbe sammen med andre fra samme land

KVINNER: Mannen viktigste arbeidstaker i familien

1

10

ea

Wpf

dW

dm

LM

nL Wpf0dN

d

Monopsonistisk diskriminering: Bedriftens tilpasning

Bedriftens profitt: Π=pX –WnN – WmM, X=f(L), L=N+aM,

N= nordmenn, M= innvandrere

Bedriften er PK-er i arbeidsmarkedet fornordmenn, dvs. Wn er gitt

Monopsonist i arbeidsmarkedet for innvandrere, dvs. M=m(Wm), m’>0

Profitten maksimeres m.h.p. N og Wm. 1.o.b:

1

11

eaW

W

m

n

Der e= m’ (Wm/M) = elastisiteten av M m.h.p Wm

2.3 Preferanse basert diskriminering Noen arbeidsgivere misliker å ansatte er innvandre eller kvinner. De er altså villige til å ”betale for” å få en lavere andel av disse gruppene i sin arbeidsstokk.

Bedriften maksimerer:

1) U=u(π,M)= pX – WnN –Wm(1+d)M, X=f(L), L=N+aM

Er PK-er i arbeidsmarkedet, både Wn og Wm er gitte. 1.o.b:

mL W)d1(apf0dM

dU

a

d1

W

W

m

n

nL Wpf0dN

dU