l'I

I .I

91. Mai

1968

FOR NORSKE DØVES LANDSFORBUND

HASSELS KOMETDen verdenskjente norske amatør-astronomen Olaf Hassel, som er døv siden fødselen, fyller70 år 12. mai. Bildet viser Hassels komet, oppdaget av Olaf Hassel 21. april 1939 kl. 21, foto­grafert av professor Viisili i Abo, Finland. Av stjernevrimmelen omkring kometen, er barenoen få synlig for det blotte øye. Komethodet vandret mot venstre med «halen» oppad, ikke fall­ende nedover som det synes av bildet. Kometens avstand fra Jorden 21{4 1939 var 108 millionerkilometer. I følge Hassels målinger var komethodet 14-16 ganger Jordens diameter og halenslengde ca. 35 millioner kilometer. Tre dager etter forsvant halen, mens hodet ble igjen somen tåkeflekk med intenst lysende kjerne, til også denne flekken forsvant etter noen dager. Ko­meten er beregn(t å komme Igjen i år 2239.

VASKERIAN LEGG

leveres til ethvert behov.

Helautomatiske og manuelle maskiner

i størrelse fra 7-180 kg

Alt i rekvisita og tilleggsutstyr C. T. C.avd. Wascator

Nedre Slottsgt. 21 OSLO Telefon 335790

Dronningensgt. 8

OSLO

HUSK

KULTUR-OST

FRA

A/L FELLE.SMEIERIET

Forretningen med det gode utvalg

GULLSMED

Georg ØiesvoldBODØ

BLAsESANDVi leverer alle sorter

spesialsiktet sand til blåsing, finpussog filtrering

Leveres i sekk a 50 kg, eller fra si lo

BRØDRENE HANSEN SANDTAKTOLLNES pr. Porsgrunn - Telefon 51 246

AAGE DITLEV-SIMONSEN

ASSURANSE

Haakon VlI's gt. 1

OSLOTlf. sentral bord 41 5944

S. O. EITRAN

KORGENEtablert 1890

Båter - Møbler - JernvarerKolonialGlassvarer og elektrisk utstyr

Godt utvalg

Kristiansands og Oplands PrivatbankKRiSTIANSAND S.

Teiex 1817

VALUTA - REMBURSERINKASSO

Jespersen & Thon A.sSentral bord 13 203Kanalveien 1 og 3 - TØNSBERG

Volkswagen

..l

Norske DøvesLandsforbund

SAMMENSLUTNING AVDE nøVES FORENINGER

Kontor:Møllendalsveien 17, 5000 Bergen

Telefon 94 996

Formann:Eilif Obna,

Erleveien 42a. 5030 Landås

Nestformann:John Vigrestad,

LiUebergveien 32, Oslo 6

Sekretær:Albert Breiteig,

Møllendalsveien 17, 5000 Bergen

Landsstyremedlemmer:Tbor Gisholt, Skien

Halvor Greftegreff, TrondheimTormod Ropeid, Stavanger

Rolf Hansen, Drammen

Foreninger for døveTILSLUTTET

NORSKE DØVES LANDSFORBUND

ØSTFOLD: Østfold Doveforening. For·mann: Erling Pettersen, .Solgløtt.,Eskeviken, Idd, 17.';0 Halden.

HEDMARK/OPPLAND: Hedmark ogOppland Døveforening. Formann: ArneOlsen, FOlkestadsgate22, 2300 Harnar.

OSLO: Oslo Døveforening, Sven Bruns­gate 7, Oslo 1. Formann: Alf Olsen,Agmund Boltsvei 41, Oslo 6.

DRAMMEN: Dmmmen Og Omegns Døve­forening. Formann: Ragnar Woll,Hågenstad, 3022 Solbergelva.

VESTFOLD: Vestfold Døveforening. For·mann: Jørgen Bjerg, Greveveien 66,3250 Larvik.

TELEMARK: Telemark Døveforening,Boks 181, 3701 Skien. Formann:Trygve Hansen, 0yekastveien 15, 3900Porsgrunn.

AUST-AGDER: Aust-Agder kr. Døve­forening. Formann: Aud Grut-Løvig,Vippa, 4800 Arendal.

KRISTIANSAND: Kristiansands Døve­forening. Formann: Arne Birkenes,Setesdalsveien 45e, 4600 Kristian­sand S.

STAVANGER: Stavanger kr. Døvefm'e­ning, Saudagt. 11, 4000 Stavanger.Formann: Håkon Hoff, RobertScottsgt. 30, 4000 Stavanger.

NORD-ROGALAND: Haugesund Døve­forening. Formann: Knut Løvsletten,c/o R. Iversen, Rogalandsgt. 16,5500 Haugesund.

BERGEN/HORDALAND/SOGN OGFJORDANE: Bergen Døveforening, Vestre

Torvgt. 20a, 5000 Bergen. Formann:Thorbjørn Sander, Elvebakken 27,5032 Minde. Telefon 96 157.

MØRE OG ROMSDAL: Møre og Roms­dal Døveforening. Formann: TrygveKrogstad, c/o Bernt Fylling Eftf.,6030 Langevåg.

TRONDHEIM: De Døves Forening, EirikJarlsgt. 2, 7000 Trondheim. Formann:Halvor Greftegreff, Lade AUe 70f,7000 Trondheim.

NORD-TRØNDELAG: Nord·TrøndelagDøveforening: Formann: JoruJf Hjul­stad, 7500 Stjørdal.

HELGELAND: Helgeland kr. Døvefore­ning. Formann: Karoline Sørensen,Fagertun, 8690 Hattfjelldal.

SALTEN: Salten kr. Døveforening. For­mann: Ludvik Nilsen, Otto Sverd­rupsvei l, 8000 Bodø.

NARVIK: Narvik og Omegn Døveforening.Formann: Karl Lundqvist, Hage­bakken 4 b, 8500 Narvik.

HARSTAD: Harstad kr. Døveforening.Formann: Leif Henriksen, Borggt.81, 9400 Harstad.

TROMSØ: Tromsø kr. Døveforening.Formann: Julius Lorentzen, Roytun,Karl Hallsvei 14, 9000 Tromsø.

Utgiver: Norske Døves Landsforbund. Møllendalsveien 17.5000 Bergen.

Redaktør: Thorbjørn Sander. Elvebakken 27. 5032 Minde.

Nr.9 1968 - 49. årgang

lal1å~ntøte

Norske Døves Landsforbund har forlengst sendt ut innkalling til lands­møtet, som i år skal holdes i Trondheim, samme sted hvor forbundet blestiftet for 50 år siden. Årets landsmøte blir selvsagt noe utenom det van­lige --:- det vil bli preget. av jubileet, og festbanketten vil bli en storstiltjubileumsfest. Hovedkomiteen for arrangementet har allerede merket enslik interesse for årets landsmøte at det skulle tyde på rekord-deltakelse.

I dag viser vi til innmeldingsblanketten på side 3-4. Denne er i dissedagene også sendt i et passe antall til alle foreningene. Det vil være greitom foreningene yter sine medlemmer den service å innhente opplysningerom reisemåter og -priser, og helst bør det oppnevnes en tillitsmal1ll ihver forening, med den oppgave å kUl1lle gi alle ønskete opplysninger ogveiledning i forbindelse med deltakelse i landsmøtet, eventuelt også ordnebillettbestillinger og prøve å organisere fellesreiser.

En rekke foreninger har allerede på sine årsmøter valgt representantertil landsmøteforhandlingene. Det synes som om foreningene på dettepunkt har vært mere våkne enn vanlig. Etter årsmøtereferatene hittil ådømme, har en il1lltrykk av at samtlige foreninger kommer til å sendemaksimum av representanter etter medlemstallet. Også dette inngyterrespekt.

Imidlertid gjenstår det mest spel1llende: Hvilke forslag som skal opp tilbehandling under punkt 7 på landsmøtets dagsorden - «Innkomne for­slag». Dette vet vi foreløpig lite eller ingenting om, men vi nærmer ossnå fristen for innsending av saker som ønskes tatt opp på landsmøtet.I følge forbundets lov, skal slike forslag meddeles landsstyret senest 2måneder før landsmøtet. Siste frist er således 11. mai, og det vil sikkertbli livlig møtevirksomhet i foreningene i den nærmeste tiden framovertil fristen løper ut. Normalt viser det seg at foreningene utmerker segmed å fremme saker som både skaper stor interesse og oppildner repre­sentantene til å kaste seg inn i debatt. - Med tanke på det foreståendejubileums-landsmøte, er det å håpe at mange gode forslag blir fremmet ogvedtatt. Det er tross alt det viktigste, selv i et jubileumsår!

Th. S.

1

Torget med statuen av Olav Tryggvason, byens grunnlegger (år 997). Statuenfunksjonerersom et sol-U?' - det største i Norden.

HOVEDKOMITEEN FOR LANDSMØTET 1968Sittende fra venstre: Ely Myrvang, Halvor Greftegreff (formann) og MargotBotten. - Stående fra venstre: Harald Størkersen, Angrim Ylterhus, Geir Jen­sen og Kaare Bolten.

dette området, ikke kommunen, mende som har tid og lyst bør gjerne taseg en tur og beskue dette Norgestekniske læresenter. Med tiden vilTrondheim også få universitet formedisinske studenter et stykke oven­for høyskolen. Av andre eksisterendelæreanstalter skal her bare kortnevnes Norges Lærerhøgskole påRosenborg, også en bygning avnyere dato.

Her skal ikke tas med alt som ernytt. Det vil være uoverkommelig ien kortfattet presentasjon av byenvår.

En ting vi ikke kan unngå å tamed, er Nordens skjønneste bygg­verk - Nidaros-katedralen - hvorrestaureringsarbeidet har pågått inesten hundre år. Arbeidet meddette mektige byggverket nærmerseg nå slutten, når søndre vestfront­tårn er fullført. Men allerede nå kanen få et godt inntrykk av hvordandette mektige kirkehus vil ta seg ut ­med det ferdige nordre vestfront­tårnet og hele vestfrontens statue­rekker. Også døve steinhoggere har,som kjent, deltatt i gjenreisingenmed store og krevende oppgaver,som de har utført på en beundrings­verdig måte. Når dette byggverketen gang i all sin prakt står ferdig,kan vi med stolthet fortelle at ogsådøve har vært med på å fullføreoppgaven.

For dem som gjerne vil ta en tittpå Døves Aldershjem, er det en greisa.k å finne fram til Klostergaten 60.Når en kommer over Elgeseter bro.finner en Klostergaten til høyre,

Trondheim•I

niske Høgskole ligger. Bebyggelsender er et syn verd. Det er riktignokStaten som har vært byggherre på

landsmøtet 1968Landsmøte-byen Trondheim

Tiden for landsmøtet nærmer segraskt. I skrivende stund er det nøy­aktig 3 måneder til begivenhetenfinner sted ...

Sist Trondheim sto som arrangørav landsmøte for døve, var i 1948.De som var med den gangen, og somikke har vært i byen senere, vil fortlegge merke til de mange ,og storeforandringer som har skjedd i byenog dens omegn i løpet av disse 20årene. Byen har ikke ligget tilbakefor andre byer når det gjelder bygge­virksomhet. Siden byutvidelsen fornoen år siden, da Strinda, Lein­strand, Tiller og Bynesset ble inn­lemmet i Trondheim, er byens inn­byggerantall steget til ca. 120.000,og Stor-Trondheim er følgelig fortiden Norges neststørste by.

I selve byen, hvor landsmøtedel­takerne kommer til å ferdes mest,er det også til dels store forandrin­ger, med mange nye og ruvende byggside om side med den gamle tre­bebyggelsen. Størst er forandringenepå Gløshaugen, hvor Norges Tek-

2

INNKVARTERING: Se baksiden!

INNMELDINGSSKJEMA

Norske Døves landsforbunds landsmøte 1968Eirik Jarlsgt. 2 - Trondheim

(Utfylles med blokkbokstaver eller med skrivemaskin. Sett kryss deD som passer.)

, ,.

ALDER: .

FORNAVN:

Litt om HovedkomiteenVi har tidligere fortalt om de en­

kelte komitemedlemmenes verv, mendet kan kanskje være på sin plasså gi en liten presentasjon for de to

store begivenhet - landsmøtet - somogså markerer Norske Døves Lands­forbunds 50 års jubileum. De mangebesøkende fra fjern og nær vil sik­kert gjøre sitt til at det skal bliekstra festlig under det 17. lands­møtet, og det vil sikkert bli nok avminner å ta med seg hjem igjen.

NAVN: .

Underskrift:Dato: ...

Selve byen vil i seg selv være enopplevelse for de besøkende, og selv­sagt vil det spesielt for dem som hargått på døveskolen her være et gle­delig gjensyn med byen.

De døve i Nord-Norge er dennegang heldigere stillt enn vanlig nårdet gjelder reise til et landsmøte,med forholdsvis kort vei, og det erønskelig at flest mulig av dem be­nytter anledningen til å delta, bådefor å overvære landsmøtet, og for åtreffe gamle venner.

Det er med forventning vi døve iTrondheim ser fram til sommerens

)f'L

ANKOMST OG AVREISE:

DELTAKERAVGIFT :Deltakeravgift på kr. 10.- pr. person sender jeg i dagpr. postanvisning: D eller bankgiro nr. 4200 075 338-2 D(Betales ikke tilbake hvis deltakeren uteblir uten å melde forfall.)

INNMELDINGSFR1ST: 10. juni 1968.(Er deltake~avg\ften ikke betalt. vil hotellplass ikke bli reservert.)

Se baksiden!

FORENING: .ønsker å delta i landsmøtet i Trondheim. 11.-13. juli.

Jeg/vi melder meg/oss dessuten til følgende arrangementer:Velkomstfest torsd'1g 11/7 kr.20.- DUtflukt fredag 12/7 kr. 14.- DFestbankett lørdag 13/7 kr. 40.- D

Jeg/vi kommer til Trondheim DATO: ... ca. klokken: ...

Jeg/Vi kommer med TOG D FLY D BAT D PRIVAT BIL D

Jeg/vi reiser fra Trondhei m DATO: . ca. klokken:

Jeg/vi ønsker mottakelse ved ankomsten: D

Undertegnede:

ETTERNAVN:

ADRESSE: ...

Jeg anmelder samtidig min frue:.l

samme vei som en tar når; en ~kaltil Eirik Jarlsgate 2, De Døves Fore­nings . hus. Det .er mulig .', at fore-oningslokalet vii være' åpent en avdagene under landsmøtet, men dettevil en kunne få greie på hos «Opp­lysningen» i Folkets Hus. For demsom gjerne vil se Døves kirke, kanvi opplyse at det sannsynligvis blirgudstj'eneste i denne kirken søndag14. juli, som en avslutting påTrondheims-besøket. Kirken ligger iKlæbuveien nedenfor Norges Tek­niske Høgskole.

For de av landsmøtedeltakernesom kommer bilende,kan <:1et'Væregreit med en liten orientering omparkeringsforholdene. Biltrafikkener kolossal, og sommers tid er detnok et problem å finne parkerings­plass i byens sentrum. Kommunenskal nå sette opp parkometre for­skjellige steder i byen, i et antall avflere hundre, men dette vil monnelite. Det anbefales å parkere i «ytresone» og ellers være oppmerksom påskiltene «stans forbudt» samt «tids­begrenset parkering», som det erblitt flere av. Dette med parkeringer et problem som de fleste størrebyer her i landet har, så det, er ikkenoe spesielt for Trondheim. Vi trorat de døve bilistene vil, innrette segetter beste evne og med godt humør.

Byen er vel forsynt med kollek­tive transportmidler, med trikkensom den dominerende, og for en billigpenge kan en reise fra den ene by­delen til den andre, nord-sør ogøst-vest. Det har ellers vært en tildels hissig debatt trikk kontra busssom kollektiv-transportmiddel. Trik­ken holder fortsatt stand her Lbyen,i motsetning til i andre byer, hvortrikken blir nedlagt som et under­skuddsforetak. l Trondheim går trik­kedriften forholdsvis bra, og den vilsikkert fortsette til år 2000. Allesporveiens trikker er moderne, flottetransportmidler.

Jeg vil avrunde omtalen av trans­portmulighetene med Gråkallbanen,som går fra St. Olavsgate (like bakBøndernes Hus) til Lian. Trondheims«Bymarka», også kalt «byens perle»,ligger kloss inntil byen og er tur­gåernes eldorado, sommer som vin­ter. Her utfoldes et rikt vinterl?Ports­liv, med alle de muligheter en kanønske. Fra Bymarka haren glimrendeutsikt over Trondheim og omegnen.Fra Gråkallbanens endepunkt, Lian,kan en spasere til døvehytta.

Med dette håper jeg å ha gittlandsmøtedeltakerne et visst inn­blikk i hva Trondheim har å by sinebesøkende - noe for enhver smak.

3

Døvehytta Granly:kr. 5.- O pr. døgn.

Vi forbeholder oss rett til å plassere hver enkelt deltaker der hvor deter ledig sengeplass, hvis det er fullt på det hotell deltakeren har krysset av på.

Alle får tilsendt melding om innkvartering.

Studentbyen på Moholt:Enkeltrom med hotellservice . . . . . . . .. kr. 24.- OFamilieseksjoner (4 rom og kjøkken) .. kr. 50.- O(Det er anledning til å lage mat selv. da fellesrommene/kjøkken er ~tstyrt

med kokeplater og kjøleskap.)

~,'~,~~,<;",Q1:l!Ø!I'--~, ,~_ ~ " ~ ~<P~- DEN BLOMSTERTID ~~t SOM KOMMER..

(3KJÆRLIGHETEI'tS

~ ,'" BLOMSTERSPR.8.K

'\\ ('>;., ~

O.H.

FJERNSYNETet gode for ensomme døve

, Ved kirkedagene for døve i Bergeni fjor sa hovedpiel';ten for døve til enjournalistatdet store problemet forham var de store avstandene mel­lom landets 'døve. - Det samme' saformannen i Norske Døves Landsfor­bund under kirkedagene for døve iOslo i år.

Selvsagt er det betenkelig kost­bart for de ,ensomme døve langt utepå landet å 'reise til døvegudstjenes­tene i de større byene. Men nå harde den muligheten at' de av og tilkan få se døvegudstjenester i fjern­synet. Har de ikke selv fjernsyn isitt hjem, kan de besøke nærmesteslektning eller døve venn som harfjernsyns-mottaker.

I de siste årene har det vært døve­gudstjenester i fjernsynet 2. pinse­dag og 2. juledag. Det er mulig atdet nå kan, bli 5 minutters andakterfor døve i fjernsynet enkelte søn­dagskvelder.

kr.35.- Okr. 55.- ~

kr.36.- O

med dusjmed dusjpr. dag

pr. dag

med dusjpr. dag

H. Størkersen.

Søskenparet Botten vil altså væremed på å gjøre sitt til at landsmøteti Trondheim skal bli avviklet til allestilfredshet, og det er hyggelig at dehar sagt ja til å sitte i hovedkomi­teen for arrangementet.

som en god turner, og han har imange år vært gymnastikkinstruk­tør ved døveskolen.

kr.30.- Okr.50.- Okr. 11.25 O

kr.44.- Okr.72;- Okr. 12.40 O

kr.29.- Okr.11.- O

kr.JO.- O med dusj kr. 40.- Okr. '50.- O med dusj kr. 60.- Okr. 12.40 O pr. dag

kr., 24.- Okr. 50.- Okr. 10.- O pr. dag

kr. 23.- Okr. 10.- O pr. dag

kr. 18.50 Okr; 10.- O pr. dag

Sentrum Hotell:Enkeltrom med dusjDobbeltrom med dusj .....Frokost ' . ca.

Bristol Hotell:Enkeltrom uten dusjDobbeltrom uten dusj .Frokost ca.

Bondeheimen Hotell:Enkeltrom uten dusj .Frokost ; ca.

INNKVARTERING UNDER LANDSMØTET:

Singsaker Studenterhjem:2-3 sengsrom, pr. seng .Frokost ca.

Phoenix Hotell:Enkeltrom uten dusjDobbeltrom uten dusj .Frokost ca.

Misjonshotellet:Enkeltrom , ca.Dobbeltrom ca.Frokost ca.

Trønderheimen Hotell:3-4 sengsrom, pr. seng .Frokost ca.

Klipp her!

hørende komitemedlemmenes ved­kommende - Margot og KaareBotten. De er barn av døve foreldre,og det sier seg joda selv'at de er velvant med tegnspråket.

Margot Botten har sitt dagligevirke i et salgsfirma, som kassererskeog bokholderske. Hun er fra før aven del engasjert i det sosiale arbeidetblant døve og døv-blinde.

Kaare Botten er salgssjef i et eks­portfirma i Trondheim. Han er kjent

M etecrologfullmektig Olaf Hassel på sitt arbeidsrom i Metecrologisk Institutts arkiv, februar 1968.

den døvfødte norske bondegutten som er blitt

meteorolog-fullmektig med verdensry blant astronomer

{-Olaf Hassel fortsetter her å

fortelle sin livshistorie fram tili dag. Første del sto i forrigenummer. Red.

\.~------

Hele desember måned 1934 varjeg forhindret fra å få se stjerne­himmelen. Det var stadig overskyeteller nedbør. En uke før julaften fikkjeg postmelding fra København omat en ny lyssvak stjerne var blittoppdaget aven engelskmann.

Men julaften kl. 17 fikk jeg opp­leve noe som i mange år haddespøkt i min fantasi - å få se en ny

stjerne julaften! Jeg så den i et liteskygløtt, før det tok til å snø igj en.(Hovedpresten for døve, pastorBonnevie-Svendsen, nevnte dette isin døvegudstjeneste i fjernsynet 2.juledag 1964. Det var jo et slags 30års jubileum for meg.)

En enda større opplevelse haddejeg 5 år senere. Under en av minevanlige observasjoner av de nestenusynlige lysforanderlige stjernene,streifet mitt blikk over himmelengjennom prismekikkerten. Det var16. april 1939. Plutselig observertejeg en lang komethale i et av sky­gløttene. Jeg tok min store kikkert.

Kometens nedadvendte hode tok segvakkert ut. Med det blotte øyet vardet ikke lett å se den, da aprilnattenvar lys.

Jeg varslet straks astronomer iOslo ved hjelp av telefondamen, mendet var overskyet vær i Oslo, slik atmitt syn ikke kunne bli kontrollertder, og astronomene trodde ikke påmin melding! Neste dag fikk jeg datelefondamen til å ringe opp astro­nomen Sigurd Einbu på Dombås.Han telefonerte straks til observato­riet i København, og der fikk hantil svar at det ikke var mottatt noenmelding om en nyoppdaget komet fraandre astronomer.

5

Samme dags kveld fant SigurdEinbu' endelig kometen i et sjene­rende nordlys, og han telefonerte tilOslo og bekreftet min oppdagelse.Oslo-astronomen kunne fremdelesikke finne kometen på grunn avoverskyet vær, og først to dager ettertelegrafertes det fra Oslo til alle ver­dens observatorier om oppdagelsen.Om kvelden fotograferte astrono­men i Oslo min komet gjennom ob­servatoriets kikkert og sendte megforstørrete fotografier av den. Tredjedag fikk jeg postmelding fra Køben­havn-observatoriet om at den nyekometen skulle bære navnet «KometHassel 1939 d.».

Naturligvis vakte det stor opp­sikt at en døv nordmann haddeoppdaget en ny komet. Oslo-astro­nomens komet-fotografi fikk plasspå første side i Aftenposten, ogavisen brakte dessuten en artikkelom meg. Og naturligvis fikk jeg tele­grammer og brev samt fotografier avkometen fra utlandet.

København-observatoriet mottokogså et forsinket telegram fra enrussisk professor om at to russere,på hvert sitt sted, hadde oppdagetsamme komet 15. april og at hanhadde mottatt melding fra demsamme dag - en dag før min obser­vasjon. Resultatet ble at kometenfikk et forlenget navn: «Jurlow­Achmarow-Hassels komet». - Jegkunne muligens ha oppdaget kome­ten en eller to dager tidligere, men

HVA ER EN KOMET?

Det er sjelden at en komet er syn­

lig for det blotte øye. Navnet kometbetyr hårstjerne. Når en komet

nærmer seg solen, fra himmelrom­

mets dyp, og begynner å bli synlig

fra Jorden, oppdages den gjerne somen liten diffus tåkeflekk. Nærmere

solen får komethodet «hår», som

etter hvert vokser seg lengre ogdanner en hale. Halen blir så igjen

kortere, inntil den forsvinner etter

hvert som komethodet fjerner seg

fra solen og ut i rommets mørke dyp.De forskjellige kometers omløps­

tid varierer fra noen få år og ti I

hundrer av år.

Hassels komet har en om løpstid

som i følge en polsk astronoms ut­regning må anslås til 300 år. Det vil

si at den ikke vi I bli synlig igjen før

i år 2239!O.H.

6

jeg hadde fått et avbrekk i mineobservasjoner etter et uhell. Den 14.april hadde jeg nemlig falt av syk­kelen og holdt på å brekke minhøyre underarm. Et ben i den varhalvt brukket, slik at jeg haddemåttet oppgi mine stjerneiaktta­kelser og holde sengen i et pp.r dager.

Etter komet-oppdagelsen fikk jegtravle dager - og netter. I omtrentto uker hadde jeg ikke mere enn2-3 timers søvn i døgnet - fra kl. 6til 9 formiddag. Det var usedvanligmange nordlysnetter, og jeg foto­graferte nordlyset med kometen flereganger. Noe som forundret meg, varat jeg på tross av så altfor lite søvnvar fri for røde øyne - og fri fortretthet! Daglige gleder etter komet­oppdageisen hadde en forunderligoppkvikkende virkI'.ing på meg.

For eksempel kom pastor Bonne­vie-Svendsen uventet på besøk meden gave - hundre kroner fra ukjentehørende venner av døve i Oslo. Jegfikk brev fra en norsk dame som varansatt hos en verdensberømt astro­nom i Paris, sammen med vakrefotografier av min komet, månefaserog nordlys som en gave fra astro­nomen. Hun ba meg sende fotogra­fier og min livshistorie, slik at detkunne holdes foredrag med lysbilderom meg på et astronom-møte iFrankrike. Damen skrev at hun somn'Jrdman!'. VP.l" stolt f'.V mi!!':) bedrif­ter.

Oslo-astronomen innbød meg tilNorsk Astronomisk Selskr.ps møte påBlindern universitet 11. mai 1939,og sendte meg penger til reise oghotellopphold. På møtet ble det gittuttrykk for at selskapets medlemmergledet seg over min innsats.

En blid eldre ekspedisjonssjef iKirkedepartementet fortalte meg athan hadde arbeidet sammen medden døve Lars A. Havstad. Ekspe­disjonssjefen skrev om min komet­oppdagelse i tidsskriftet «Himmel ogJord».

På et døvemøte i Drammen sapastor Bonnevie-Svendsen at mittnavn var blitt skrevet på himmelen,

Senere mottok jeg et brev fra endøv tysk billedhogger, vedlagt etutklipp fra en tysk avis, en artikkelom meg med en overskrift som fikkmeg til å smile :«Bonden som himmel­forsker. Olaf Hassel er udødelig!» ­Billedhoggeren, Ludwig Biicher,skrev at det gledet alle døve i Tysk­land at den nye kometen var blittoppdaget aven skjebnefelle. Hanfortalte videre at han hadde deltatti krigen mot de allierte på Vestfron­ten i 1918, og at han hadde fått en

tapperhetsmedalje. Han var gift iOsnabriick og hadde to barn.

Jeg fikk også en avis tilsendt fraTsjekkoslovakia, med bilde av megog kometen, men jeg forsto nesteningen ting av språket.

J eg sendte et brev med fotografierog gratulasjoner til den russiske pro­fessoren, med anmodning om åbringe det videre til de to russernesom hadde vært med på oppdagel­sen. Jeg fikk fotografi og brev pårussisk fra Jurlow. Fra den russiskeprofessoren fikk jeg også foto avAchmarow, sammen med et brev fraprofessoren på tysk. Professoren for­talte at Achmarow var døvelærer ogav sigøynerslekt. Bildet viste at han,til tross for at han bare var 26 år,var helt skallet - ikke et hår påhodet. Døvelærer Achmarow var nokmeget overrasket da han fikk viteat jeg var døv.

Dagen etter tyskernes invasjon iNorge 1940, fikk jeg i posten enbronsemedalje fra USA for min ko­metoppdagelse. Den tyske sensurenførte til at brevet som fulgte ble ethalvt år forsinket. Hvis ikke de torusserne hadde kommet meg i for­kjøpet med sin oppdagelse, villejeg fått gullmedaljen.

3. mars 1941 fikk jeg uventet ettelegram om at jeg var midlertidigansatt som assistent i MeteorologiskI!!stitutts klima-avdeling. Detteskyldtes antakelig at det var blittmangel på folk der som en følge avkrigen osv. Jeg skrev straks til skole­styrer Anderson om ansettelsen.Han hadde 10 år tidligere snakketmed direktøren for instituttet om åansette meg, uten resultat. Jeg fikket kort fra Anderson: «Hurra, hurra,hurra! I disse uhyggelige krigensdager, med nagende frykt for tys­kernes berserkergang, kom medde­lelsen om din ansettelse som en be­friende glede!»

Også professor C. Størmer gledetseg over min flytting til Oslo. Hanfikk meg til å fortsette med nordlys­observasjonene sammen med ham,enkelte studenter og vaktmesterenpå instituttets takplattform. Pro­fessoren foreslo at jeg kunne vekkevaktmesteren og tilkalle ham vedhjelp av hustelefonen. Jeg skulle treganger rope: «Nordlys !» - Selvsagtkunne jeg ikke høre om vaktmes­teren tok telefonen, eller om hansvarte noe. Men noen minutter etterkom vaktmesteren opp til meg. Såringte han til professoren, som sov isitt hjem i nærheten, og så kunne viarbeide sammen. Størmer hadde ad­vart meg mot å dra hjem etter slike

Hassel i 1960 med sin moderne astronomi-kikke!'t, som han kjøpte fOl' belønningen hanfikk fra Nansenfondet. Kikkerten fO!'støn'er fra 45 til 227 ganger.

observasjoner, for tyskerne kunneskyte meg hvis jeg ble anropt utenå stoppe. Jeg måtte derfor ofte sittealene og halvsove i instituttets tårninntil første trikk kom ved 6-tidenom morgenen, slik at jeg trygt kunnekjøre hjem. Byen var helt mørklagtdisse årene.

*Søndag 20. juni 1937 var det døve­

gudstjeneste i Stavern kirke, hvorjeg var sammen med andre døve fraDrammen og Skien. I kirken stiftetjeg bekjentskap med en for meg tid­ligere ukjent dame fra Skien, somsatt ved min side i kirken, og hun blesenere min kone. Jeg la med storinteresse merke til taket i Stavernkirke, hvor mange forgylte stjernervar fastnaglet, ordnet i stjernebilder.

Etter krigens slutt ble jeg ekte­viet til denne damen, Marie Iversen,i den samme kirken med de forgyltestjernene i taket.

*7. mars 1960 våknet min kone før

meg. Da hun fra sengen så ut avvinduet og merket at det var kl2.rstjernehimmel, vekket hun meg kl.5.20, ti minutter tidligere enn vanlig.Stjernene ville snart forsvinne i mor­gengryet. Etter en kort overveielse,I'prang jeg opp av sengen, og jegskyndte meg opp til takvinduet påloftet. Der rettet jeg prismekikkerten.mot den noe lyse syd-øst-himmelen- og da med ett stirret jeg stivt motett punkt, uten å legge merke tilhimmelens andre stjerner. Jeg fikken fantastisk fulltreffer! Det var enfremmed lyssvak stjerne som jegaldri hadde sett før. Med det blotteøyet kunne stjernen ikke ses i dag­gryet, men den sto ikke i minestjernekart. Var det en helt nystjerne?

Etter frokosten skyndte jeg megtil den samme Oslo-astronomen somjeg hadde kontaktet i forbindelsemed kometoppdagelsen - og dennegangen trodde han meg straks. Hantelegraferte omgående til Køben­havn. Det var en ny stjerne ellernova.

Neste morgen fikk astronomenselv se min nova. Han løp da frasin frokost og tok første fly til Parisfor spektroskopiske studier der.

Norske og utenlandske aviser mot­tok nyheten om min oppdagelse fraNorsk Telegrambyrå. Samme kveldkl. 22.40 fikk jeg uventet besøk avto menn fra Arbeiderbladet. Den enevar journalist, svoger til tidligeredøveprest Skollerud, den andre varfotograf. Jeg ble fotografert medstjernekikkerten ved loftsvinduet. -

Min kone hadde nettopp lagt seg, oghun fikk ikke vite om pressebesøketfør jeg fortalte det neste morgen.Etter frokosten gikk hun og kjøpteavisen, og der leste hun mine ordom at hun hadde hoved-æren for denførste norske nova-oppdagelse!

3. mai 1960 var jeg innbudt tilVitenskapsakademiet, hvor jeg mot­tok en belønning på kr. 2.500 fraNansenfondet for nova-oppdagelsen,under overvær av kong Olav og ca.80 vitenskapsmenn. Det var også4-5 andre som mottok liknende be­lønninger fra Nansenfondet veddenne anledningen. Direktøren forMeteorologisk Institutt var også tilstede og gratulerte meg. Deretterspiste vi varm aftens sammen medkongen, mens min kone satt hjemmeog ventet på meg.

Dagen etter fikk jeg en annen be­lønning på kr. 5.000 fra Universi­tetet! Hvis min kone ikke haddevekket meg de 10 minuttene for tid­lig den morgenen, så ville jeg gått

glipp av både den store opplevelsenog belønningene.

Et år senere ble både min kone ogjeg invitert til den amerikanske am­bassaden, hvor jeg mottok en ny be­lønning - en plakett - i overvær avprofessor i astronomi Svein Rosse­land, Meteorologisk Institutts direk­tør Fjørtoft (hvis far hadde vært minlærer på døveskolen i Oslo), pastorBonnevie-Svendsen som tolk og pas­tor Vogt-Svendsen som fotograf sam­men med flere pressefotografer. Vible også filmet til en sending i fjern­synet neste dag.

*Om mitt varierte arbeid ved Me­

teorologisk Institutt ville det bli foromfattende å skrive. Jeg har stortsett hatt meget kompliserte arbeids­oppgaver, men jeg skal i korthet for­telle litt.

Gjennom ca. 30 år har jeg brukten del av tiden til å bearbeide ma­teriell om klimavariasjoner over heleJ orden, etter oppdrag fra direktørenog avdelingssjefen.

7

Septiktanker. gate- og gdrdskummer.

havebassenger. gangheller. sementrør

og monierrør m. m.

A.s Bakk CementstøperiSørkedalen, OSLO - Tlf. 699064, 698860

SPEDISJONSFIRMAET

TOLLPOST A.S

INTERNASJONAL SPEDISJON - FORTOLLINGTRANSPORT - LAGRING - TRANSITTLAGERSAMLASTING

Grønlandsleiret 31 - OSLOTelefon * 67 1560 - Telex 1655

•

L::A::LUND ~BYGGEARTIKLER OG JERNCASPAR STORMSVEI 12 - OSLO 6

Telefon 670790

Kværnø Skornagasin A.s

TRONDHEIM

SØRBYE & SKATTUM

POSEFABRIKK - PAPIR EN GROS

PAPIRINDUSTRI

OS LO

FJELDHAMMERAKTIESELSKABET FJELDHAMMER BRUG

TELEFON 567890 • POSTBOKS 2422 • OSLO 2

GOL

OSET HØYFJELLSHOTELG O L - Bergensbanen900 m over havet.

Kom til Oset og vær Dem selv

"'OB8 FABRIKKER ~

TRONDHEIM

G. Larsens Pipefabrik A.sEtablert 1844

LILLEHAMMER

A.S GRAND HOTEL

ARENDAL

Sørlandets mest moderne

hotell

01- og vinrett

Hassel retter sin gamle astronomi·kikkert fra 1926 mot sin nova, mars 1960.

Etter den norske antarktiske eks­pedisjonen 1956-57 ville ekspedi­sjonens leder, Sigurd Helle, somhadde tatt opp en rekke filmer avnordlys, ha meg til ca. en månedstjeneste med å klassifisere nordlys­typene i filmene. Direktøren og av­delingssjefen sa imidlertid at de ikkekunne unnvære meg, og resultatetble at filmene ble sendt til klassi­fisering i Stockholm.

Ofte har jeg fått forespørsler omværforhold på bestemte steder ogbestemte tider, om det var mørkteller månelyst osv. f. eks. i forbin­delse med trafikkulykker, da dettehar hatt betydning ved domsav­sielse i rettssaker o. a. I fjor vår komf. eks. en advokat til Blindern Uni­versitet, hvor han ble henvist tilmeg. Han skulle vite solens retningog dens høyde på en navngitt vei iBærum 14. mars kl. 7.20. Jeg varnaturligvis noe nervøs ved tankenpå mitt medansvar ved domsav­gjørelsen, mens jeg regnet og oppgadet ønskete, som advokaten så tokmed seg i rettssalen. En annen ad­vokat skulle ha greie på om tide­vannsstrømmen gikk utover eller inn­over i Oslofjorden en bestemt natt.Etter å ha fått oppgitt klokkeslettet,kunne jeg svare at det antakelig varhelt stille like før strømmen begynteå gå utover. (Jeg har i over 20 år

regnet ut klokkeslett for høy- og lav­vann ved Drøbp.k og Oslo daglig foren Oslo-avis.)

Hvert år siden 1947 har jeg tegnetplanetbaner i 3, 4 eller 5 stjernekartmed latinske stjernebildenavn over­satt til norsk til de nye alm2.nakkenesom er utgitt av Universitetet.

For et par år siden fikk en norskmeteorolog brev fra en lærer i India,som spurte om Jordens magnetiskenordpol og sydpol forandrer sin be­liggenhet og eventuell bevegelses­retning. Han spurte også om Nord­stjernen nærmer seg himmelpoleneller fjerner seg langsomt fra den.Meteorologen visste ikke noe om det,og han ba meg om hjelp. Heldigvishadde jeg tidligere notert dette imitt gamle skoleat1as, og jeg kunnefort oppgi alle tallene. Den indiskelæreren, som så fikk svarene frameteorologen, har neppe noen anelseom at det var en norsk døv som gaham svarene.

I en undervisningstime på Oslodøveskole i 1914 sa lærer LauritzFjørtoft med en alvorlig mine til minklassekamerat ved siden av meg,mens han pekte på meg: «Han skalbli lærer ved Universitetet!» - Na­turligvis 'Smilte jeg, for det var jospøkefullt ment. Men jeg skulle altsåvirkelig bli ansatt ved en avdelingav Universitetet. Lauritz Fjørtofts

sønn, som i 1914 var knapt årsgam­mel, ble min sjef - direktør ved Me­teorologisk Institutt fra 1955. I etprivatbrev til meg for 24 år sidenskrev Per Anderson bl.a. at hanhadde stor fornøyelse av å fortellefolk at en av hans tidligere elever pådøveskolen korrigerte arbeider ut­ført av studenter. For øvrig er deten del studenter som tar feriejobbersom vikarer ved Meteorologisk In­stitutt om sommeren.

I 1915 sa døvelærerinne GunhildTharaldsen spøkefullt at jeg skullebli statsminister. Det er nok langtfra at denne <<spådommen» har gått ioppfyllelse, men det har selvsagtmoret meg at flere både døve oghørende gjennom årene har bemer­ket at jeg av utseende likner stats­minister Gerhardsen.

For 50 år siden syntes det som ommin iver etter å samle astronomiskkunnskap ville bli en ulønnsomhobby. Men årene som har gått harvist at hobbyen er blitt meget inn­bringende for meg.

Den verdensberømte døv-blindeHelen Keller sier: «Kunnskap erlykke!» Men kunnskap er også rik­dom!

Av norske døve som jeg beundrermest, vil jeg bare nevne Lars A.Havstad, som tok studenteksamenfor næmere 100 år siden. I sin tid

9

Landsstyremøtet i Ål 15.-17. iDars

var han som et levende leksikon forStortinget!

Jeg er blitt spurt av dette bladetskorrespondent om jeg har noe jeggjerne vil si til den yngre generasjonav døve. Jeg vil gjerne si: Sløs ikkemed penger til unyttige ting, mentenk på framtiden! Etter 7 fete år,kan det komme 7 magre! Ungdom­men kan få glede av oppspartepenger i banken. Det kan ha megetstor betydning å ha en startkapitalnår en skal gifte seg, skaffe seg lei­lighet, møbler osv. Hvis en blir nødttil å stifte gjeld, må en betale dyrt forsitt tidligere sløseri. Dessuten skulleungdommen vokte seg for å bite påtobakksfabrikkenes agn og bli niko­tinslaver.

Olaf Hassel.

Farlig bilist?

I 1929, søndag 4. august, var detdøvegudstjeneste i Mælum kirke vedNorsjø, og deretter stevne på ensportsrestaurant en halv times spa­sertur fra kirken.

Mange døve trasket bortoverlandeveien etter gudstjenesten. Jeggikk sist, for jeg tenkte at det villevære bra å holde øye med eventuellebiler som kom etter oss, så jegkunne varsku de andre døve. - Ja,så kom det en bil etter oss, i stor fart,og jeg ble urolig, for det ble ikke tidtil å varsle alle som gikk foran meg.Det var fare for at bilen kunne kjørepå de døve som gikk lik en saueflokkforan meg på landeveien. Jeg tenkteda at jeg måtte forsøke å stoppebilen, og jeg stillte meg midt i veienmed opprakt hånd. Men bilen komhensynsløst kjørende rett mot meg,så jeg måtte vike unna og redde megut i veikanten. Akkurat da stoppetbilen, og den «farlige» bilisten visteseg å være vår gode hyrde, pastor C.Bonnevie-Svendsen, som hadde for­mannen i Skien-Telemark Døve­forening, Øistein Ording, som pas­sasjer. - Naturligvis vakte min opp­treden som trafikkpoliti munterhet!

En dag kjørte den samme døve­presten i Sverige. På veien stoppethan og bød en bondekone plass ibilen. Da han kjørte videre, opp­daget bondekonen et mistenkeligemblem på bilistens lue. Hun troddeda at han var lensmann og ble reddfor at han skulle kjøre henne tilpolitiet og ta henne i forhør. Hun baom å få stige av. Men da prestenforklarte henne at emblemet barevar et merke for medlemskap i ennorsk bilklubb, ble hun selvsagt be-roliget. O. H.

10

(Forts. fra forrige nummer.)

Festskriftet til 50 års jubileet

Breiteig meddelte at han under styre­

møtet hadde fått telefonmelding fra Sosial­departementet om at søknad fra forbundet

på kr. 30.000.- til festskriftet fra trivsels­midler i 1968, er imøtekommet med etti Is kott på kr. 20.000.-.

Vedtak: En lar festskriftet trykke i så

stort opplag som det innvilgete beløp gjørmu lig. Redaktørens honorar fastsettes ti Ikr. 500.-.

JubileumsfeiringenEn drøftet hvilke prinsipper en skulle

legge til grunn for innbydelser til festmid­

dagen i Oslo, 18. mai 1968, og satte opp enforeløpig liste.

Vedtak: Breiteig drøfter listen med Tres­

selt før endelig liste sendes landsstyretsmedlemmer til uttalelse. Under hensyn­

tagen til det muntlige tilsagn en har fraSosialdepartementet om økonomisk bistand

ved gjennomføring av arrangementene, fast­settes billettprisene for festmiddagen til

kr. 90.- for ektepar og kr. 50.- for enkelt­

personer.

Foredrags- og opplysningsvirksomhetfor døve

Gisholt fortalte om det som fra hans side

var gjort siden nyttår for å få en god fore­dragsvirksomhet i foreningene, men han

syntes det gikk noe tregt. Han mente detville være behov for en rundreise til en del

av foreningene med bistand ti I planlegging

av langtidsprogram på dette området, ogvære til hjelp med å ordne foredragsholdereog evt. tolker.

Vedtak: Gisholt stilles fritt m.h.t. å ta enslik reise, evt. i lag med Rolf Hansen. Gisholt

og Breiteig utarbeider snarest råd detalj­

retningslinjer for reise- og oppholdsutgifterog erstatning for tapt arbeidsfortjenesteved foredrags- og annen opplysningsvirk,

som het for døve.

Tekniske hjelpemidler for døve

Det ble gitt orientering om det arbeidet

som var gjort med å få i. gang produksjonav god kjente lys-kalle-an legg for døve. Et

system passende for hybel boere o.l. er klart,

mens et annet kombinert system f.. t. er tilgodkjenning hos offentlig myndighet. Så

snart dette er klart' og kalkylene ferdige,skal Breiteig til konferanse i Sosialdeparte­

mentet om de retningslinjer en skal følgeved utdeling av anleggene.

Vedtak: Anleggene bør utdeles gratis(bortsett fra hva selve vekkeruret koster).Mottakerne bærer selv utgiftene ved frakt

og eventuell montering. Forbundet bestiller

og betaler selv anleggene for midler stiilttil disposisjon av statsbudsjettet. Så langt

det passer, trekkes forbundets lokalfore­ninger med i distribusjonen.

Feriefondet 1968

En drøftet de innkomne søknader og ble

enige om å foreta en fordeling under for­utsetning av samme tildeling fra Feriefondetsom i 1967, nemlig kr. 30.000.-.

Vedtak: Følgende fordeling ble foretatt:

Oslo kr. 3.500.-Hamar .........•....... " » 2.000.-Drammen » 2.000.-Vestfold. . . . . . . . . . . . . . . . .. » 2.000.-Telemark » 2.000.-Kristiansand . . . . . . . . . . . . .. » 2.000.­Bergen. . . . . . . . . . . . . . . . . .. » 3.500.-Møre og Romsdal » 1.500.-Nord-Trøndelag » 2.000.-Helgeland » 1.500.-Salten _. . . . . . .. » 2.000.-Narvik ,.. » 1.000.-Harstad . . . . . . . . . . . . . . . . .. » 1.000.­Oslo Sportsklubb. . . . . . . . .. » 1.000.­Stavanger Id rettsforen ing. .. » 1.000.­Bergen Idrettsklubb. . . . . .. » 1.000.­Trondheim Idrettslag. . . . .. » 1.000.-

Tilsammen kr. 30.000.­(Østfold søkte ikke denne gang.)

Filmarbeidet

Ohna refererte rapport fra FilmkomiteenvI' Finn Johansen, datert 7. mars 1968.

Vedtak: Styret takker for rapporten. Isamsvar med -ønske i rapporten, prøver enå lage et kontaktmøte mellom komiteen og

enkelte medlemmer av landsstyret i nærframtid.

ÆUlJ Ila cga!!audet erio!!egeJubileumsfeiring på Vestlandet

Ohna meddelte at både Bergen- og Stav­

anger-foreningen har meldt fra at de ønskerå markere forbundets 50 års jubileum med

fest h.h.v. 15. og 8. juni. Ohna la fram tan­ken om at begge byer gikk sammen om fest

i Bergen 15. juni og at også Haugesund­foreningen blir med.

Vedtak: Forbundet konfererer med de 3

foreningene om mulighetene for en slik

felles jubileumsfest.

Behandling av lovendringer hos med­lemslagene

Ohna nevnte at det ofte medførte meget

arbeid for forbundskontoret å diskuterelovendringer' med døveforeningene. Han

mente det var behov for et permanent lov­utvalg som kunne behandle disse sakene og

være til hjelp for døveforeningene i deres

arbeid med lovendringer og Iovfortolknin­

ger.Vedtak: En oppretter lovutvalg fra etter

landsmøtet 1968. I samsvar med forbunds­

lovens § 13 er det fremdeles landsstyret som

skal godkjenne foreningslovene, eller end­ringer i dem. Slik godkjenning gir lands­

styret fra ettersommeren 1968 på grunnlag

av lovutvalgets innstilling.

Spørsmål om et forbundets diplom tilfortjente personer

Ohna refererte forslag fra hedersmedalje­

komiteen, dat. 29/2 1968, ti I statutter forevt. nytt forbundsdiplom til fortjente per­

soner. - Under drøftingen av saken i styretble det nevnt at styrets vedtak i denne sak,20. november 1965, var at også behovet for

et slikt diplom skulle overveies. Slik vur­

dering forelå ikke fra hedersmedaljekomi­

teen.Vedtak: Styret finner behovet noe tvil­

somt - og vurderingen av de sannsynligvis

mange kandidater meget vanskelig. Styretfinner derfor å ville legge bort planene fordiplomet, og mener at behovet for påskjøn­

nelse av aktuelle kandidater må kunne ord­

nes på det lokale plan ved døveforeni ngene

selv.

Neste landsstyremøte legges ti I Os lo,

19. mai 1968.

*

Greftegreff og Ropeid måtte reise fra

møtet litt tid lig. I en pause var alle sty­

rets med lemmer på befaring på Bakketeigen.

Samtlige fant eiendommen meget vakker ogsjarmerende, og vel egnet til sitt formål.

Bildet viser landsstyret i arbeid i peisestuen

på Noss Fjellgård i AI.

Etter min omflakkende tilværelsei juleferien var jeg altså kommet til­bake til Gallaudet College igjen, men

.så viste det seg at mitt dormitoriumvar stengt til 4. jan. Jeg ble da til­vist en «suite» i Ely Hall, en leilighetsom benyttes aven av supervisorene.Eget bad, toalett, to rom og TV,Hva mere kunne jeg ønske meg?Det er akkur?t noe slikt jeg harprøvd å få tak i til Milli og meg.

J~., det var vel 'mange hjemme iNorge som ble overrasket da Milli ogjeg forlovet oss. Vi møttes i ung­domsklubben i, Oslokort tid før jegskulle reise. Det vp.r såkalt kjærlighetved første blikk. Amor vp.r på krigs­stien. Og så ble vi altså forlovet pr.brev.

Da jeg nå kom tilbake til Gallaudetetter juleferien, lå det en stor over­raskelse til meg i postkassen, nemligen pakke med en bred, glatt gull­ring! Nå sier jo regelen at det er gut­ten som skal kjøpe ringene, med dajeg jo er «arbeidsløs» og ingen inn­tekt har, får en innrette seg etterforholdene og ikke ta det så nøyemed «skikk og bruk».

Siden jeg fikk denne ringen, hardet gått meg bra. Karakterene erblitt bedre. Jeg er blitt mere tilfreds,og jeg har fått et mål å kjempe megfram til - en felles framtid for Milliog meg. Jeg håper det kan ordnesslik at hun kan komme hit.

Apropos forlovelser - jeg ble sværtoverrasket da jeg leste i Tegn og

Tale at Margaret og Geir hadde for­lovet seg. De var jo med på ung­domsleiren i Kristiansand, men daante jeg ikke at det skulle bli for­lovelse mellom dem.

J eg har nå gjort meg ferdig medkjemi- og fysikkstudiene. Karakte­rene ble henholdsvis M + og T (av­sluttende karakterer). Jeg holder nåpå med biologien. Dersom jeg får A(det vil si S) ved den første testen,som vi skal ha onsdag den 20. mars;har min lærer sagt at jeg ikke be~

høver å komme til timene mere. Hunmener vel at mine kunnskaper måvære i orden på dette feltet, da jeghadde biologi i gymnaset hjemme.

Min klasse har gjort seg ferdigmed en matematikkbok på 450 sider,og vi er nå på side 150 i neste bok.Det går fremdeles bra for meg idette faget. Ved den siste testen vihadde, var jeg den eneste som fikkS. Alle de andre hadde Teller dår.ligere. I engelsk går det også fram­over. Jeg har hatt 3 S'er påJad, også en M. Antakelig har jeg en hoved­karakter på M+ i engelsk nå. Vedhalvført studium i første semester;som ble p.vsluttet før jul, hadde jegNg i hovedkarakter i dette faget, sådet har altså gått framover siden da.

For en tid tilbake gikk vi gjennomen «Preferenee Test» i den hensikt åmåle interessene for forskjellige ting.I følge denne testen, vil jeg gjøre detbest som lærer eller sosialarbeider,og det passer jo utmerket, for det

11

ELEKTROKEMISK AfSSKI PSREPARASJO N ER

(Froskemann)

STOKMARKNES MEK. VERKSTED

ELKEMHUSET

Postboks 5430 - Majorstua

o S L O 3 - Tlf. 46 68 70

.

Til byggverk som skal stå gjennom tidenebru kes

Boliden impregnert trelastfra

Messel Dampsag & HøvleriRise st. - Tlf. 38265 - ARENDAL

Eier: Rygene - Smith & Thommesen AlS

LIND & GREVABI LVERKSTED

MOSJØEN tlf. 70711 - BRØNNØYSUND tlf. 368Sev. Dah"s Assurancekontor A.s

service

Kronprinsesse Marthaspl. 1OSLO

Telefon sentralbord 41 6830

Tegner all slags assuranse

Komtnisjonslager forGood Year bilgummi

TERMOSTATER

MALEAPPARATER

REGISTRERPAPIR

>

Torvald KlavenessSkipsrederi

Postboks 2447 S

OSLO

SOLBERG & ANDERSEN AfSHansteensgt. 5 - OSLO - Telefon 441985

Øberg FabrikkerTelefon 82983 - HALDEN

Alt i kjøkkeninnredninger og for­øvrig annen innredning

var nettopp på disse feltene jeghadde tenkt å spesialisere meg.

Da vi hadde semester-ferie i ja­nuar, var jeg en tur i Princeton,hvor jeg besøkte Ida og Jon Helgefra Bergen. Jeg tok buss fra Wash­ington til Camden, hvor jeg skiftetbuss og fikk en «nordmann» somsjåfør. Lawrence Haga het han. Vipratet litt sammen før vi kjørte tilTrenton. Derfra tok jeg så en 3.buss til Princeton. Jeg nådde akku­rat siste buss! Til Princeton kom jegved 23-tiden, og jeg dumpet rett oppi et lite selskap hos Knudsens. Debor i en brakkeby for gifte studentermed barn. Ida og Jon har ikke barn,men de får likevel bo der. Brakkeneeies av universitetet.

Fredag morgen ble jeg med Jonpå jobben. Ved siden av at han stu­derer, har han en stilling som assi­stent ved Princeton, med eget kon­tor. Jeg satt det meste av tiden ogleste, men så kom Jon med peke­fingeren og begynte å forelese i ma­tematikk. Han lærte meg diagonal­metoden - å løse likninger med flereenn 2 ukjente. Men noen god døve­lærer var han ikke. Han pratet formye til tavlen - ikke til meg. Likevelklarte han å banke noen kunnskaperinn i hodet mitt.

Ida plukket oss opp om ettermid­dagen (de har en Rambier), og vivar snart hjemme hos dem, hvor visatte i gang med å lage middag ­nydelig stek, øl og is. Senere var vipå kino og så en svensk film. Denvar gørr kjedelig.

Lørdag dro Jon alene på jobben,mens Ida og jeg var litt rundt i byen,hvoretter vi vasket bilen. Om kvel­den hadde vi gjester, to student­ektepar. Jeg sa til Ida at de to da­mene var naive. Hun protesterte:«Når du ikke hører hva de sier, såkan du ikke bedømme dem», sa hUD.Men vi døve er jo litt av noen men­neskekjennere. De to jentene villeforresten ikke tro at jeg var døv,så min engelske uttale kan ikke væreså verst.

Søndag formiddag måtte jeg taavskjed med mine venner. Det gårbare to busser daglig fra Philadel­phia til Washington, og jeg måtteta den første. Det var allerede mørktda jeg kom fram ved 18-tiden.

Vel, ha det bra alle sammen. Jeger meget interessert i å følge medi hva som foregår hjemme i Norge,og da særlig innen døvearbeidet. Erdet noen som vil skrive til meg, vilsikkert Tegn og Tale's redaktørskaffe adressen min.

Hilsen Omahr.

Tanker

etter

kirkemøtet

30.-31. mars var det kirkemøtefor døve i Oslo Døveforenings lokale.Det var 3. gang et slikt møte bleholdt her i landet, og det har værtgledelig å følge med i utviklingensiden dette begynte.

Etter at pastor Vogt-Svendsenhadde holdt en andakt, ønsket pastorBonnevie-Svendsen velkommen ogga oss en oversikt over det som haddeforegått på kirkemøtet i Bergeni fjor. Deretter holdt Bonnevie­Svendsen et foredrag med tittelen«Hvor står vi?», men jeg må inn­rømme at jeg fremdeles står medspørsmålet ubesvart. Som pastorWetlesen sa i sin tale under kirke­kaffen dagen etter: Hva var menin­gen med spørsmålet? Var det me­ningen å spørre hvordan vår stillinger i forhold til de hørende, eller åforsøke å svare på det samme?

Hvor står vi? Jeg tror det er etmeget vanskelig spørsmål å svare på.Hvis vi sammenlikner med forhol­dene i USA, så er det mitt inntrykk,etter pastor Asger Andersens fore­drag, at vår stilling ikke er så god.J eg hørte med beundring på hansberetning om hvor aktive de er derborte, og min samvittighet sa megat vi døve burde ha gjort mye mereselv her hjemme. Vi overlater altformye til prestene og til andre hø­rende. Vi burde kunne gjøre myemere selv. Hvorfor gjør vi det ikke?Er vi blitt redde for å gjøre noe selv,eller er det prestene som har hjulpetoss for mye?

Dr. Vibeke Engelstad holdt et in­teressant foredrag om familieråd­giing. Det var riktignok ikke noenytt for meg, men foredraget vekkettil diskusjon. Jeg tror at liknendeforedrag av eksperter kan være avbetydning. Særlig tror jeg vi kunnefå mange gode råd aven psykiater.

Det var gledelig at vi fikk besøkav TV-mannen Sverre Tinnå på

møtet. Jeg håper han forsto hva vimente da vi fortalte om de proble­mer vi støter på når vi skal se påvanlige sendinger uten tekst. Nårdet er døvegudstjenester, håper jegvi kan få se presten hele tiden menshan holder pa med en bønn, og får seen fra tegnkoret lenge nok til å blivant med vedkommendes tegnspråkog munnbevegelser. (Jeg undres påom ikke fjernsynet kan sende enmann til England for å studere opp­settingen av TV-programmer fordøve der.) Jeg synes Tinnå var uri­melig da han under diskusjonen hen­viste til at vi får se filmer som ertekstet, og sa at vi burde være for­nøyd med det. Det er også merkeligat fjernsynsfolkene har slik tro påmunnaviesingen. Under debatter ogreportasje er jo filmingen så «rotet»at det er umulig på noen måte åfølge med. Selv om vi er meget flinkemunnavlesere, så skifter bildene såfort, likeså kameravinkel, avstandosv., så det er umulig å kunne avleseannet enn bruddstykker. Dessutenhar de fleste døve lite ordforråd, ogdet nytter ikke å forsøke å avlese ordsom vi ikke har kjennskap til. Der­imot kunne vårt ordforråd bli be­tydelig utvidet om vi fikk mere teks­ting av fjernsynsprogrammer. Detskulle ikke være så vanskelig ellerkostbart å tekste en god del mereenn hva det blir gjort i dag.

Søndagen var det gudstjeneste iMarkus-kirken, hvor 3 døvepresterforrettet. I menighetssalen fikk vi såkaffe, og praten gikk nokså livlig.Etter å ha takket menigheten forgjestfriheten, fikk vi noen timer fri,som vi benyttet til å gjenoppfriskeminner fra «gamle dager».

Kl. 15.30 var det middag i eiroSelskapslokaler, hvor det var pentdekket til etfestmåltid. Pastor Bonne­vie-Svendsen holdt under middagenen tale. Han formante oss bl. a. til å

13

·c.Jeirin'ilen aCJ

crlOr6ke CJ)øCJe6 t:.,anå"!orbunå,,

50 år" jubileum

._---

tenke gjennom det som var blittsagt på kirkemøtet, og ikke gjemmedet i en <<skuff» og glemme det.

J eg tror at det kom ganske megetgodt ut av dette kirkemøtet, og jeghåper at «De Døves Blad» kan få enny start, som kan føre til god kon­takt mellom oss og menighetens le­dere. Jeg er også glad for at vi kan­skje kan få flere døvegudstjenester iTV, eller fem minutters andakter itillegg til de gudstjenestene vi van­ligvis har.

A ud Grut Løvig.

Ad FolkehøyskolenKarl G. Bjørnsen skal ha takk for

innlegget Om folkehøyskolen, i nr. 7.De tanker som han lufter kan nokvirke forvirrende på lesere som harfulgt med i de tidligere innlegg. omungdomsskolen og dens plassering,men det gir meg anledning til åkommentere saken litt nærmere.

Det. kurssenteret som Norske Dø­ves Landsforbund har planer om åreise på sin tomt i Al, omfatter bådeen folkehøyskole og en kursavdeling.Det er ikke riktig, som herr Bjørnsensynes å tro, at det bare er folkehøy­skole. Hvis det hadde.vært tale ombare folkehøyskole, ville plasseringenav skolen selvsagt avhenge av hvorskolens elever kan få glede og nytteav rike impulser.

Men hvorfor en kombinasjon avkursavdeling og folkehøyskole? vilmange spørre. På det vil jeg svareat det er en allsidig kursvirksomhetpå forbundsbasis som er det egentligeformål med de planene som lands­forbundet har i Hallingdal. At folke­høyskolen for døve er det andreformålet i planene, har sine årsakeri både det praktiske og det økono­miske. En slik kursvirksomhet vilinnbefatte kurs av ulik art både iinnhold og varighet. Det er tale omkurs for 2-3 dager og opptil måne­der i varighet, og de sikter på å til­fredsstille et hvert behov og inter­esser i den utstrekning det er mulig.Opplegget vil føre til en stadig gjen­nomtrekk av elever på senteret, ogen kan vanskelig unngå luker (tomthus) mellom kursene. Vel, det måvære mulig å fylle i lukene med for­skjellige arrangementer som f. eks.vinterferier med skikurs for eleverfra døveskolene, leirvirksomhet foraktiv ungdom, møter, stevner, kon­feranser, vanlige ferier på pensjo­natbasis osv. Men i det lange løp

14

Som de fleste av leserne vil vite,er Norske Døves Landsforbund 50 ården 18. mai 1968. Jubileet vil bli fei­ret med en rekke arrangementerrundt om i landet, og landsstyret hari lengre tid arbeidet med forbere­delsene.

For at flest mulig av landets døveskal få delta i feiringen uten alt forstore reiseutgifter, har landsstyretbestemt at de,t skal holdes 3 storejubileumsfester, nemlig i Oslo, Ber­gen og Trondheim. Festen i Trond-

vil disse lukene bli en økonomiskbelastning for d,riften av senteret.Med folkehøyskolen som en del avsenteret, vil en kunne løse proble­met om en økonomisk forsvarligdrift på en mer tilfredsstillendemåte. En av de viktigste detaljeneer betjeningspersonalet, og med sko­len i drift har en den mulighet åbeholde stammen av personalet (hus­mor, kokke og vaktmester) intaktåret rundt, hvilket neppe ville væremulig med 1:;>are avdelingen for kurs­virksomhet.

Om Al i Hallingdal ikke kan sieså være et ideelt sted for folkehøy­skolens elever hva ytre impulser an­går, vil det dog kunne kompenseresen god del av kursavdelingen medsitt stadig skiftende kursklientell ogde oppgaver som til enhver tid· stårpå senterets program.

Ut fra dette mener vi i landsstyretat et kurssenter, en kombinasjon avkursavdeling og folkehøyskole, måvære en riktig løsning innenfor ram­men av de muligheter som vi menerer realiserbare.

Karl G. Bjørnsen antyder en mu­lig konflikt mellom Alm framhalds­skole og folkehøyskolen i spørsmåletom læreplaner og elevopptak. Lameg få lov å .minne om hva som erskrevet om utbygging av spesial­skolene for døve og sterkt tunghørteog om læreplanene, i et framlegg fraSpesialskolerådet. Her er tale om enobligatorisk ordning etter mønsteret7-årig barneskole og 3-årig ungdoms­skole. Etter det kan elevene, om deønsker å fortsette, velge mellompraktiske yrkeslinjer eller videre-

heim legges til landsmøtet i julimåned, og melding om den vil blikunngjort litt senere her i bladet.Den vil bli holdt i Folkets Hus iTrondheim lørdag 13. juli kl. 19.00.

Jubileumsprogrammet i Oslo gjen­nomføres lørdag 18. mai 1968 og serslik ut:

Kl. 13.30:Festmøte i Oslo Rådhus. Varighet5 kvarter. Alle døve og interessertehørende er hjertelig velkomne.Gratis adgang. -+

gående teoretisk utdanning. Hvapraktisk yrkesopplæring angår, vetvi jo at Staten har planer om å byggeen felles yrkesskole med elevplassfor 96. Men for de unge døve somønsker en videregående teoretisk ut­danning, har Staten i dag ingen al­ternativer å tilby eller planer omsådanne. En folkehøyskole for døvekommer inn som et frivillig ledd ogblir først aktuell etter den obligato­riske del av undervisningen. Begre­pet «folkehøyskole» er meget tøye­lig, så det ligger en mengde mulig­heter for kunnskapstørstige ungedøve. Med en folkehøyskole er detforbundets hensikt å hjelpe dennegruppen med utdannelsen i en ellerannen fmm som ikke ville vært til­gjengelig andre steder.

Med dette som bakgrunn, har viderfor ikke tenkt på mulige kon­flikter med Alm. Det er jo faktiskutenkelig. Vi har heller ikke over­veid tanken om ungdomsskole ogfolkehøyskole i et felles anlegg,men skulle det bli aktuelt med etvalg, tror jeg at kursavdelingen, sompar et voksent - for ikke å si etmere høyskolebeslektet miljø, vil bliforetrukket som «nabo».

La meg til slutt føye til at lands­forbundet er innstillt på et samar­beid med døvepedagogene i spørs­målet om læreplaner, som skal av­passes etter de døves spesielle behovog muligheter. Et slikt samarbeid ernødvendig hvis folkehøyskolen fordøve skal bli et godt og effektivtutdanningstilbud for unge døve ogsterkt tunghørte.

E.Ohna.

Kl. 15.00:Mottakelse i Bristol Hotel for gra­tulanter.

Kl. 19.00:Jubileumsfestmiddag MauriskeHall, Bristol Hotel. Kristian IV'sgate 7. Oslo. kl. 19.00. Pris: Kr.90.- for ektepar og kr. 50.- forenkeltpersoner. Innmeldingsfrist10. mai 1968.

Oslo Døveforening vil hjelpe tilmed de tekniske forberedelser oghar oppnevnt en innmeldings- oginnkvarteringskomite. Alle innmel­di nger til jubileumsfestmiddagen sen­des til: Oslo Døveforening, Jubi­leumsfesten. Sven Brunsgt. 7. Oslo 1.De som ønsker å delta i festmiddagen,må fylle ut blanketten nedenfor.Dersom en ønsker at det skal ord nesmed hotellplass. må dette oppgisnede på inn meldingsblan ketten.Klipp blanketten ut og send den tilden oppgitte adresse innen 10. mai1968.

Vi venter meget stor deltakelsetil festen, og vi rår interesserte til åmelde seg så snart som mulig. forat de skal være sikre på å få plass.

*Lørdag 15. juni 1968 arrangeres

jubileumsfestmiddag i Håkonshalleni Bergen. Den begynner kl. 19.00.Bergen Døveforening har oppnevnten innmeldings- og innkvarterings­komite. som skal hjelpe forbundetmed de tekniske forberedelser. Alleinnmeldinger til denne festmiddagensendes til: Bergen Døveforening.Jubileumsfesten. V. Torvgt. 20a. 5000Bergen: '

Pris: Kr. 90.- for ektepar og kr.50.- for enkeltpersoner.

De som ønsker å delta i jubileums­festmiddagen i Bergen. må fylle utinnmeldingsblanketten nedenfor.Dersom en ønsker at det skal ord nesmed hotellplass, må dette oppgis påinnmeldingsblanketten. Klipp blan­ketten ut og send den jnn til denoppgitte, adresse innen 1. juni 1968.

Norske Døves Landsforbunds 50-årsjubileum 1968

JUBILEUMSMIDDAGMAURISKE HALL, BRISTOL HOTEL, OSLO

lørdag 18. mai 1968 kl. 19.00

INNMELDING

Jeg melder meg hermed til festmiddagen.

NAVN:_

ADRESSE :____ . _

Jeg anmelder også min frue:(fruens fornavn oppgis)

Kr. ..... ...... sendes pr. postanvisning.

Jeg ber om å få reservert hotell plass.

(Inn meldi ngen sendes: Oslo Døveforening, Ju bi leu msfesten.Sven Bru nsgt. 7,Oslo 1.)

Klipp her!

Norske Døves Landsforbunds 50-årsjubileum 1968

JUBILEUMSFESTMIDDAGHAKONSHALLEN, BERGEN

lørdag 15. juni 1968 kl. 19.00

INNMELDING

jeg melder meg hermed til festmiddagen.

NAVN:.__

ADRESSE: . . _

Jeg anmelder også min frue: ...

(fruens fornavn oppgis)Kr. .. __ sendes pr. postanvisning.

Jeg ber om å få reservert hotellplass.

(Innmp.ldingen 'sendes til: Bergen Døveforening, Jubileumsfesten.V. Torvgt. 20a,5000 Bergen.)

Klipp her!

'.Alle landets døve og interesserte

hø!.e.nde __ er hjertelig velkomne tildisse to festene. Det vil vel værenaturlig at de som bor på Østlandetog Sørlandet, melder seg til festeni Oslo, og at de som bor på Vest­landet, velger festen i Bergen. De'som bor i Trøndelags'-fylkeneog nor­denfor. er selvsagt hjertelig vel­komne til de to nevnte fester, der­som-de-vil--ta-tltrell sørover.--

Ved hjelp fra statstilskott har detvært mulig å senke prisene for jubi­leumsfestene en del. Det er nemligmeg-et stilfulle fester som -- er plan~

lagt, og uten statstilskottet --- villefestene ha blitt nokså dyre.

NB! Pass på å fylle ut riktig inn­meldingsblankett. Den ene gjelderaltså Oslo-festen og den and re Ber­gens-festen.

Antrekk: For at langveisreisendeskal s-lippe-- åha for mange klær med

seg, er det bestemt at en skal hamørkt ant:r:ekk på festen. Dette be­tyr at damene kommer i pen, kortkjole. mens herrene bruker mørkdress (ikke smoking eller liVkjole).

Ovenstående orientering og inn­meldingsblankettene er også trykt isærtrykk og sendt i en del eksem­plarer til landets døveforeninger. Vihar bedt foreningene være behjelpe­lige med å notere innmeldinger ogsende in-n blanketter og betalJng.

15

UTSTYR OG ANLEGGFOR KOMFORTVENTJLASJON

C-G -t-l..ccul..u-F't:. =>e ....o

MUNKEOAMSVN. 59 - TLF. 4128 22 - OSl.Ol

EIVIN KANTUNRADIO - TV OG ELEKTRISKFORRETNINGSYKKEL- OG SPORTSFORRETNING

LØDINGENTelefon 55 - Boks 145

ØrnenFORSIKRING

Karl Johansgt. 6 - O S L O

Skuld AssuranseforeningStortingsgt. 18 - OSLO 1

FEITSILDFISKERNES SALGSLAG

TRONDHEIM - HARSTAD

SIGURD BOE LTD. AfSP. O. Box 616OSLO

* *

Eksportører av norske produkter tiloversjøiske markeder.Tilbud ønskes.

AfS Tønsberg BryggeriTelefon 11757 - TØNSBERG

MINERALVANN

A.s Trondhjems Papir- &Papfabrik

TRONDHEIM

Telefon 35020

Langseth Industri A.sPostad resse: SKITelefon 862140

Flagg, Vimpler etc. - Tekstiltrykkeri

PER ONSAGERPatentingeniør

Camilla Collets vei 4 - OSLOTelefon 55 13 86

Medlem Norske Patentingeniørers Forening

H. F. ESBENSENVADSØ

DIS EkspedisjonMellager - AssuranseButikk og Kaiforretning - Alle bransjer

Telefoner 1201 -1315 -1137

Støtt Døvesaken!

NYTT FRA FORENINGENE

Alf Olsen ny formann ; Oslo

«Spreng budsjettet så snart også ettertrykkelig som mulig!»

Oslo Døveforening holdt sitt årsmøte

1. mars, og vel 80 medlemmer hadde inn­

funnet seg da foreningens formann, SverreLindquist, erklærte årsmøtet for lovlig satt

og ønsket vel møtt. Han minte om de med­

lemmer som var gått bort siden forrigeårsmøte, nemlig: Birgit Tråseth, Karl Inge­

bretsen, Agnes Olsen, Thoralf Strømme,

Anders Skar og johannes Boye Olsen. For­samlingen hedret dem med et minutts

stillhet, stående.Ola Svare var blitt spurt om han var villig

til å være møtets dirigent, og hadde svart

ja. Harry Landen var blitt spurt om han

vi Ile prøve å få leid en diktafon og sørge for

referat. Dette var gått i orden. Ti I desisorer

ble valgt jon Vigrestad og Sven Braathen.Så overtok Ola Svare dirigentplassen.

Han uttalte håpet om et godt møte og

korte og saklige innlegg fra debattantene, ogleste så opp dagsorden, som ble vedtatt

uten bemerkninger.

Trygve Hammerborg påpekte en feil iinnkallingen, der det sto at de som har

vært medlemmer i minst ett år, har stem­

merett. Foreningens nye lov, som vi nå skal

følge, inneholder ikke noe om det. Diri­genten slo fast at de som har betalt kon­

tingent for 1967 har stemmerett.Styrets beretning på 28 punkter ble så

godkjent uten en eneste bemerkning.

Døvesenterkom iteens beretn ing god­kjent. Under behandlingen av denne ga

Nils Vikene en honnør til Harry Landen forden dugnadsinnsats han hadde gjort under

forandrings- og reparasjonsarbeidene pågården, særlig i ferien i fjor, da det var så

vanskelig å skaffe håndverkere.

Sosialsekretærens beretning godkjent

uten bemerkninger.Feriehjemmet «Skaug». Beretningen for

dette ble godkjent med den tilføyelse atSverre Eeg har vært materialforvalter.

Døves Filmklubbs beretning godkjent

uten bemerkninger. Likeså Døves Bridge­klubbs.

En gikk så over ti I regnskapene. Hans

Jensen pekte på posten telefon med utgiftpå 970 kr., men savnet oppgave over hva

myntautomaten hadde inneholdt. Ola Svarerefererte fra kassaboka at telefonen brutto

hadde kostet oss ca. 1100 kr.• men inn­holdet av myntautomat og telefonbøsse var

trukket fra, slik at det var nettobeløpet som

sto i regnskapet. Bjelland ba om å få refe-

Alf Olsen.

rert revisor Skattums uttalelse. Denne gikkut på at regnskapene trolig viste et riktig

bilde av foreningens og gårdens drift i 1967.

Deretter ble foreningens regnskap enstem­mig godkjent.

Når det gjaldt gårdens regnskap, mente

Svare at dette nok burde settes noe anner­

ledes opp, da pengene fra kommunen ikkemåtte betraktes som bevilgning, men som

lån. Status for gården ble godkjent utenbemerkning.

Velferdsfondet 1967: Enstemmig god­

kjent.Feriehjemmets regnskap ble godkjent

med den bemerkning fra Bjelland at om

underskuddet syntes noe stort, så vi I detsannsynligvis ikke bli noe mindre neste år.

En gikk så over ti I å se på budsjettfor­slaget for foreningen for 1968. Landen ba

her om ordet og pekte på at Bergens-fore­ningen, som er langt mindre enn vår, hadde

på sitt nylig avholdte årsmøte vedtatt etbudsjettforslag som var over tre ganger så

stort som det vi ble innbudt til å vedta.Vigrestad sa seg enig med Landen om at

budsjettet var svært snaut, og oppfordretdet nye styret ti I å sprenge det så snart og

så ettertrykkelig som mulig, men få etekstraordinært årsmøte til å godkjenne det.

På spørsmål om det ikke skulle settes oppet beløp til jubileumsarrangementet, svarte

Lindquist at det på velferdsbudsjettet var

satt av 2.500 kroner. I ti Ilegg regner enmed å få inn en god del penger fra forskjel­lig hold som det er søkt om bidrag fra.

Sven Braathen syntes 1200 kroner ti I kon­

torhold var altfor lite. Svare svarte at omdet skulle vise seg ønskelig eller nødvendig

å bruke mer, fikk styret innkalle til ekstra-

ordinært møte. slik som av Vigrestad fore­slått. Budsjettet ble så vedtatt under den

forutsetning at styret innkalte til ekstra­ordinært møte om rammen ble sprengt.

Gårdens budsjett ble vedtatt med den

bemerkning fra Svare at husleieinntektennok var ansatt noe for lavt.

Budsjett for velferden 1968. Under de­

batten om dette kom en inn på den dårligeøkonomiske stilling foreningen befinner seg

i, og en ble ti I slutt enig om at bare ferie­hjemmets tildeling på 1500 kroner skulle

bli stående. Alle de andre poster skulle tas

opp etter hvert som økonomien måtte

tillate det.

Innkomne forslag. Sven Braathen haddesendt inn forslag om at kontingenten for

enlige ble forhøyd ti I 25 kr. Forrige års­

møte forhøyde kontingenten for ekteparfra 20 til 30 kr., altså med 10 kr. Satsen for

enlige gikk opp fra 15 ti I 20, altså bare med

5 kr. Den burde økes med 10 kr. den også,

mente Braathen. Flere uttalte seg imot denforeslåtte forhøyelse, men en avstemming

viste flertall for forslaget, 25 stemte for og17 imot. Forhøyelsen trer i kraft i 1969.

Bernt Kjølleberg hadde sendt inn forslagom at serveringssjefen (for fredagsserve­

ringen) fikk 10% av netto-overskuddet, og

at dette ble utbetalt to ganger årlig. For­

slaget ble vedtatt med stort flertall.

Valgene. B. Kjølleberg meddelte at valg­

komiteen foreslo gjenvalg på Lindquist somformann. Lindquist sa imid lertid nå fra at

han av helbredshensyn ikke kunne ta for­

mannsjobben. Foreslått ble Alf Olsen ogRasmus Bjelland. Etter den skriftlige av­

stemmingen viste det seg at mange hadde

skrevet to navn på seddelen, noen haddeskrevet Lindquist på tross av at han ikke

var kandidat. Dirigenten bestemte derforny avstemming, som ga til resultat at Alf

Olsen fikk 48 st. og Bjelland fikk 27. 6sedler var blanke. Så skulle det velges tre

styremed lemmer og tre varamenn, og det

kom i alt 9 forslag. Dirigenten foreslo at forå spare tid skulle en ta en avstemming over

de tre styremedlemmene og ta varamen­nene i rekkefølgen videre, etter hvor mange

stemmer hver fikk. Dette var alle enig i.

Og resultatet av avstemmingen ble:Styremedlemmer: Torodd Evjen Olsen,

Kåre Morten Helgesen og Per Christian

Larsen. 1. varamann: Karin jensen, 2. vara­

mann Jan Johansen. 3. varamann: Edel

Johnsen.Formann til feriehjemsstyret var det

umulig å finne, og Bjelland erklærte da athan kunne fungere inntil videre, men han

ville absolutt ikke binde seg for hele året.

Dette ble bifalt.

17

Knut Løvs/etten ny formann

Haugesund søker om neste landsmøte!For øvrig ble en enig om et forslag fram­

satt av Lindquist, som gikk ut på at styret

overtar ledelsen av feriehjemmet i tida

framover.Ti I formann i Døvesenterkomiteen ble

foreslått Nils Vikene, og han ble valgt med

akklamasjon. Det sku Ile så velges tre komi­

temedlemmer, og det kom forslag på føl­

gende: Marit Strømme, Fred Sol lyst, Sven

Braathen og Harry Landen. Landen fores lo

at alle fire ble klappet inn, og så kunne

komiteen selv peke ut den som skulle være

varamann. Dette ble gjort. Det 5. medlem

i Døvesenterkomiteen er representanten

fra hovedstyret.Til å ta seg av høstens basar ble valgt fru

Lindquist og Erna Lindgaard.Formannskandidat til opplysningskomi­

teen var det umulig å finne, og styret må

finne en løsning på dette problemet med

det første.Revisorene ble gjenvalgt, varamann ble

Bernt Kjølleberg.Til valgkomite ble valgt Ola Svare, Eivind

Hegstad og Jenny Skoglund, med akklama­

sjon.Som representanter ti I landsmøtet i

Trondheim ble valgt: Alf Olsen, Harry

Landen og Sven Braathen. Varamenn for

disse ble: Karin Jensen, Kåre Helgesen og

Lindquist.Til å lede julefestene ble valgt: Ruth

Sol lyst for barna, og Jenny Skoglund for de

voksne.Sjef for fredagsserveringen sku Ile velges,

men ingen var villig. Styret tar seg av også

denne saken.

Nå overlot Svare dirigentplassen til

Lindquist, som takket for samarbeidet i den

tid han hadde vært formann. Han rettet også

en takk til de tre som nå gikk ut av styret,

og så ønsket han den nyvalgte formann til

lykke med arbeidet i neste periode. Alf

Olsen takket for den tillit som medlem­

mene hadde vist ham ved valget. Han ga

Lindquist honnør for det store og opp­

ofrende arbeidet han hadde nedlagt i sitt

formannsår, hvoretter møtet ble hevet.

Da var klokken litt over 23, men vi hadde

klart å avvikle årsmøtet på en hverdags­

kveld.

Harry Landen, ref.

Program for Oslo

Lø 4. mai: Døves Ungdomsklubbs fest.

Fr 17. mai: Døves Kvinneforenings arrange­

ment.

Sø 26. mai: Utflukt i samarbeid mellom

Døves Ungdomsklubb, Døves Menighet

og Døveforeningen.

Lø 1. juni: Døves Sportsklubbs fest vI fot­

ballgru ppen.

Sø 9. juni: Feriehjemmet, pensjonistdag.

Lø 15. juni: Døves Skytterlag.

18

Knut Løvs/etten.

Haugesund Døveforening holdt årsmøte

30. mars. Møtet ble åpnet av formannen,

John Egil Knutsen, som ønsket velkommen,

hvoretter sekretæren leste opp årsberet­

ningen.Av beretningen, som ble godkjent uten

bemerkninger, gikk det fram at foreningen

i 1967 bl. a. hadde kostet på medlemmene

en gratis tur til Bergen for å feire Døves

Dag. Dette hadde vært mulig ved at fore­

ningen hadde vært sparsom i forbindelse

med sin møtevirksomhet. Det ble en vel­

lykt tur. Medlemmene ble også invitert til

en tur til Skjold og Hoggensvik, hvor det

ble spandert middag og kaffe. Videre deltok

mange av medlemmene på Vestlands-stevnet

på Stord.Regnskapet var dessverre ikke ferdig, da

det trakk ut med regnskapet for Døves

Volvo-lotteri 1967. Når dette er avsluttet,vil begge regnskapene bli levert til revisjon

hos autorisert revisor. Regnskapene vil så

bli lagt fram på ekstraordinært årsmøte.

Forslag om at regnskapene hvert år skal

revideres av autorisert revisor, ble vedtatt.

Etter dette vil det ikke lenger bli nødvendig

å velge revisor på årsmøtene.

Valg: Knut Løvsletten ble valgt som ny

formann. John Egil Knutsen, nestformann.

Andreas Kallevig, sekretær og kasserer.

Rigmor Iversen og Minny Sørdal, styremed­

medlemmer. Otto Clementsen, varamann.

Andreas Kallevig ble valgt som repre­

sentant til landsmøtet i Trondheim.

Forslag om at Haugesund Døveforening

skal søke om arrangementet av neste lands­

møte, i 1970, ble vedtatt med flertall.

Forslag om at foreningen skal spandere

tur på med lemmene ti I Norske Døves Lands­

forbunds jubileumsfest i Bergen, ble vedtatt.

Sekretæren takket den avgåtte forman n

for godt samarbeid og ønsket Knut Løv­

sletten velkommen som ny formann. Han

mente det ville bli interessant for Løvsletten

å få prøve seg i ledelsen avfereningen etter

at Knutsen hadde måttet trekke seg på

grunn av husbygging.

Møtet b le så hevet.

Etterpå fortsatte sammenkomsten med

bevertning, kylling! Det smakte deilig, og

med lemmene hygget seg godt sammen.

Sekretæren.

MOTORKLUBBI OSLO?

Oslo Døveforening har planer om å ta

initiativet ti I stiftelse aven motorklubb for

døve. Antallet døve bileiere i Oslo-området

nærmer seg nå 50, så det sku Ile være behov

for en slik klubb.

Kontortid i Oslo

Sosialsekretær Harry Landen har fast kon­

tortid i Oslo Døveforening, Sven Brunsgt. 7:Hver tirsdag og torsdag fra kl. 12.00 til

kl. 15.00.

Hver fredag fra kl. 19.00 til kl. 21.00.

Telefon: 205408.

Program for Østfold

Bussturen til Andebu er blitt avlyst, på

grunn av Vestfolds besøk uken etter. Iste­

denfor bussturen vil det sannsynligvis bli et

styre/medlemsmøte i mai måned. Dette vil

bli bestemt på møtet 27. april.

Juni 2, første pinsedag: Muligens Vestfold­

besøk på «Fjellstua».

Juni 22, lørdag: Midtsommerfest på «Fjeil­

stua». Klokkeslett fastsettes senere.

Juli: Ferie. Styremøte bare hvis det blir

nødvendig.

Aug. 17, lørdag: Styre- og medlemsmøte

på «Fjellstua». Medlemmene vil senere

få beskjed om klokkeslett.

Sept. 14, lørdag: 40 års jubileumsfest på

Støtvig Hotell, Larkollen. Klokkeslett

ku nngjøres senere.

Oktober 19, lørdag: Siste styre- og med­

lemsmøte på «Fjellstua» denne sesongen.

med etterfølgende hyggesamvær. Klokke­

slett kunngjøres senere.

Oktbr. 27, søndag: Kirkemøte i Sarpsborg,

Klokkeslett senere.

November: Arsmøte på Hotell St. Olav,

Sarpsborg. Dato og klokkeslett kunngjø­

res senere.

Des. 28, lørdag: Juletrefest på Hotell St.

Olav, Sarpsborg. Klokkeslett kunngjøres

senere. Arrangør: Menighetsrådet.

Program forHedmark-Oppland

Hedmark og Oppland Døveforening hol­

der møte på Jernbanens bed riftskafe lørdag4. mai kl. 18.00 (6.00).

Problemet med formann i Trondheimer løst

Ha/vor Greftegreff fortsetter.

Program for Drammen

Lørdag 4. mai: Vårfest på feriehjemmet.

Torsdag 9. mai: Medlemsmøte.Torsdag 30. mai: Sammenkomst.

Torsdag 6. juni: Sammenkomst.Torsdag 13. juni: Sammenkomst.

Torsdag 20. til søndag 23. juni: Tur til Kol­ding, Danmark.

Møtested: Kafe «G lobus».

Feriehjem met er åpent hver lørdag-søn­dag fram til juli.

Program for Vestfold

Antakelig blir det besøk av danske døve

Vestfold i tiden fredag 10. mai til søndag12. mai.

Søndag 2. juni (1. pinsedag): Busstur tilferiehjemmet «Fjellstua» i Østfold.

Antakelig blir det barnefest på feriehjem­met «Skogstua» søndag 9. juni.

Søndag 23. juni: St. Hans-fest på feriehjem­met «Skogstua».

Antakelig blir det Danmarks-tur for 4. gang

i tiden fredag 30. august til søndag 1.september.

Lørdag 28. september: Høstfest på ferie­hjemmet «Skogstua» kl. 19.00.

Lørdag 26. oktober: Medlemsmøte i Sandar

Herredshus kl. 16.00.Antakelig blir det døvegudstjeneste i Tøns­

berg en søndag i november måned.

Fredag 27. desember: Juletrefest i Sand arHerredshus kl. 16.00.

Rett til forandring i programmet for­beholdes.

Styret.

Program for Møre/Romsdal

4/5 kl. 17.00: Første møte på feriehjemmet

denne sesongen. Drøfting av arbeidet somskal utføres.

18/5: Dugnad på feriehjemmet, og hygge­kveld med film.

8. og 9. juni: Døvestevne i Molde. (Programsenere.)

22/6: St. Hans-fest på feriehjemmet medskuespill m. m.

De Døves Forening, Trondheim, holdt sitt

ekstraordinære årsmøte fredag 29. mars.

39 medlemmer var til stede da formannen

Halvor Greftegreff åpnet møtet. Geir Jensenble valgt som referent.

To saker sto på sakslisten, men da med·lemmene ikke hadde fått utdelt årsberet­

ning og regnskap for gården på forhånd,ble en enig om å ta valg først, og årsberetning

og regnskap for gården etter kaffepausen,slik at medlemmene kunne lese gjennom

beretningen og regnskapet i pausen.

Valget ble ledet av valgkomiteens for­mann, Trygve Veddeng. Han fortalte at valg­

komiteen hadde spurt alle mulige kandi­dater i foreningen om de ville motta valg

som formann, men det hadde ikke lykkes åfinne noen, og Halvor Greftegreff ble derfor

anmodet om å fortsette som formann.

Greftegreff ønsket ikke valg, da han ikke

kunne arbeide slik som en formann skulle

gjøre. Greftegreff sa at han de siste årenehadde følt seg tvunget ti I å være formann,

og arbeidspresset på arbeidsplassen er stort,særlig 1. halvår, slik at det måtte bli mye

overtidsarbeid. Dessuten hadde han familien

å ta hensyn til. Greftegreff gjorde det klart

at dersom han skulle fortsette som for­mann, kunne han ikke garantere like godt

arbeid som før, og dessuten ville han først

og fremst gå inn for landsmøtekomiteensarbeid, der han er formann. Det ble opp til

medlemmene selv å avgjøre om de ville haham som formann eller ikke.

Etter at fru Westavik hadde hatt ordet,ble hun foreslått som motkandidat til Halvor

Greftegreff, og da ingen flere ville stille seg,

gikk en så over til valg. Resultat:

Formann: Halvor Greftegreff (33 stem­mer). Styremedlem Reidun Veddeng.

Revisorer: Odd K. Jenssen og Ola Sande.Valgkomite: Henrik Hansen, Georg

Kirkreit og Endre Grytnes.

Representanter til landsmøtet: Geir

Jensen, Harald Størkersen og TorfinnTrondsen. 1. varamann: Trygve Veddeng,2. varamann: Else Lundemo, 3. varamann:

Henrik Hansen.Representant til landsforbundets 50 års­

fest: Harald Størkersen.

70 års festkomite : Trygve Veddeng, Ha­rald Størkersen og Nyfrid Grimstad. Vara­

mann: Synnøve Kvidal.

Det ble vedtatt at loven for De DøvesForening måtte gjennomgås på nytt, ogevt. forbedres, da det skal trykkes en lov­

bok som også inneholder lovene for alleunderavdelingene. Styret skal plukke ut

personer tillovkomiteen.Kaffepause.

Halvor Greftegreff.

Årsberetning og regnskap for gården ble

godkjent uten bemerkninger. Det ble spurtetter revisjonsprotokoll for De Døves

Forenings regnskaper og gårdens regnskap.En vedtok at det fra nå av sku Ile føres

revisjonsprotokoll for døveforeningen oggården.

Halvor Greftegreff tok så ordet og takketfor tilliten som var vist ham ved at års­møtet I ikevel valgte ham ti I formann.

Greftegreff sa videre at han skulle gjøresitt beste, og dersom han fikk andre til å

ta det meste av skrivearbeidet, så sku Iledet gå bra. Greftegreff takket de avgåtte

for samarbeidet, og ønsket de nye velkom­men. Årsmøtet b le så hevet.

Etterpå orienterte Halvor Greftegreff om

siste nytt fra Norske Døves Landsforbu ndog andre saker i forbindelse med lands­

møtet og døveforeningen.Gei r jensen, ref.

Styret i De Døves Forening, Trondheim,

har konstituert seg slik:Formann Halvor Greftegreff. Nestfor­

mann Geir Jensen. Protokollfører AngrimYtterhus. Styremedlemmer: Torfinn Trond­

sen, Synnøve Kvidal og Reidun Veddeng.

1. varamann: Harald Størkersen. 2. vara­

mann: Nyfrid Grimstad.

KONTINGENTENBladpengene for Tegn og Tale er kr.

15.- pr. år - og skal betales forskudds­vis!!!

Har du ikke betalt for 1968, så gjørdet nå. Hvorfor ikke i dag?

Tegn og Tale's postgironr. er 13691.Og adressen er:Møllendalsveien 17, 5000 Bergen.

19

Eva (f. Gulbrandsen) og BørreRoger Haavik, begge Oslo, som hargiftet seg.

FØDTTor Olav fikk en søster 31. mars.

Marie og Torleif Asen, Rena.

",• •• J

•

-

•

-

FØDTErna Karen fikk en søster 5. april.

Gurid og Odd Danielsen.

Abonner påTEGN og TALE

FORLOVELSEble inngått påskeaften mellom

Frøydis Jensen (hørende) og PerChristian Larsen, begge Oslo.

FØDTBirgit og Hans W. Larsen fikk sin

3. sønn 7. april.

BEKJENTSKAP ØNSKESJ eg er en ærlig og grei mann, som

ønsker bekjentskap med en snill døveller tunghørt pike i alderen 18-27år. Mine interesser er dans, kino,sport, friluftsliv og hjemmekos medTV. Jeg har egen bil og hus. Kan­skje vi kan finne lykken sammen?Foto ønskes og loves.

Bill. mrk. «Vi møtes sommeren 68»,til Tegn og Tales redaksjon, Elve­bakken 27, 5032 Minde.

1. mai: Servering formiddag og ettermiddagi foreningen v/ Ungdomsklubben.

2/5 to: Medlemsmøte kl. 20.30 i foreningen.Saker som ønskes behand let på lands­møtet. Servering.

5/5 sø: Trim/rebusløp på Totland (døve­hytta), arr.: Døves Idrettsklubb og DøvesUngdomsklubb.

6/5 rna: Ungdomsklubben. Servering.7/5 ti: Dameklubben. Servering.8/5 on: Døveforeningen har styremøte kl.

20.00 på kontoret.9/5 to: Servering.

Avskjeds-gudstjeneste av hovedprestBonnevie-Svendsen i Biskopshavn kirkekl. 18.30, deretter festmøte iBiskopshavnmenighetslokale i anledning av at det er75 år siden Norge fikk sin første døve­prest.

11. og 12. mai er det dugnad på døvehytta,Totland.

13/5 rna: Kl. 18.00-20.00 har idrettsklubbenstyremøte på kontoretKl. 20.00 Ungdomsklubben. Servering.

14/5 ti: Dameklubben. Servering.16/5 on: Servering.17/5 fr: Servering formiddag og ettermid-

dag i foreningen v/ Ungdomsklubben.20/5 rna: Ungdomsklubben.21/5 ti: Dameklubben.22/5 on: Ungdomsklubben har styremøte på

kontoret kl. 19.30.23/5 to: (Kristi Himmelfartsdag): Båttur. Vi

regner med at båten går kl. 11.00 og atturen vil vare 4-5 timer. Bare kr. 10.­pr. person. Døve over 70 år og barnunder 15 år gratis. Kaffe ombord, eller vigår i land et sted og drikker kaffe. Turenblir filmet. Arrangør: Opplysningskomi­

teen.27/5 rna: Ungdomsklubben.28/5 ti: Lokalet stengt (bortleid).30/5 to: Sander forteller om N.D.L.'s store

jubileumsarrangement i Oslo.1.-3. juni: Pinsestevne på Halsnøy. Bergen

Døveforening gir reisetilskudd, slik atdet blir meget billig for de døve i Bergen/Hordaland/Sogn og Fjordane. Vi regnerogså med deltakere fra Haugesund ogStavanger.

4/6 ti: Dameklubben.

Program for Bergen

SOSIALSEKRETÆRENSosialsekretær Johan Moldekiev er på

Bergen Døveforenings kontor, V. Torvgt.20a, 2. etasje, til følgende tider:

Mandag kl. 12.00 til 15.00og kl. 19.00 til 21.00

Tirsdag kl. 12.00 til 15.00Onsdag kl. 12.00 til 15.00Torsdag kl. 12.00 til 15.00Fredag kl. 12.00 til 15.00Lørdag kl. 10.00 til 13.00Kontorets telefon: 18.321.

ORGAN FORNORSKE DØVES LANDSFORBUND

Redaktør:Thorbjørn Sander

Elvebakken 27, 5032 MindeForretningsfører og ekspedisjon:Møllendalsvn. 17, 5000 Bergen

Postgironr. 13691Abonnement:

Bladet utkommer med 21 numre i året,og abonnementsprisen er:I Norge kr. 15.- pr. årI utlandet kr. 17.- pr. år

Betaling forskuddsvis direkte til bladetsadresse, eller til nedenstående kommisjo­nærer:

Oslo: Olav Vik,Dronning Astridsgt. 3.

Bergen: Marta Ringsø,Løbergsveien 5.

Trondheim: Halvor Greftegreff,Lade Alte 70f.

Stavanger: Aud Berge, Vikedalsgt. 1.Drammen: Finn Johansen,'

Kobbervikhagen 6a.Hamar: Sissel Gillebo,

Børstad Alle 5d.Larvik: Alf Melgaard, Nansetgt. 24

Program for Telemark

Mandagene har Ungdomsgruppa øvelser.Tirsdagene er det kurs i folkedans (leikar­

ring) fra kl. 20.00-22.00.Torsdagene er det kurs i tegnspråk.Sosialsekretæren har kontortid hver ons­

dag fra kl. 19.00-21.00.

Onsdag 22. mai kl. 18.30 i Indremisjons­heimen, Skien: Hyggemøte i anledningNorske Døves Landsforbunds 50 årsjubileum.

Søndag 23. juni: St. Hans fest på Sol høy.

Program for Trondheim

1/5 on: Døves Ungdomsgruppe. Serveringkl. 11.00-14.00 og kl. 17.00-23.00. Detblir filmframvising. Om kvelden under­holdning og dans. Fri entre. Alle velkom­men.

3/5 fr: Foredrags-aften.5/5 sø: Servering.6/5 rna: Orgelaften i Døvekirken kl. 19.00.8/5 on: Lokalet er åpent for alle medlemmer.10/5 fr: Dameforeningen.12/5 sø: Servering.15/5 on: Døves Ungdomsgruppe. Jentene

underholder for guttene.17/5 fr: 17. mai-fest, arrangør De Døves

Forening.19/5 sø: Servering.22/5 on: Lokalet er åpent for alle med lem-

mer.24/5 fr: Dameforeningen.26/5 sø: Serveri ngo29/5 on: Døves Ungdomsgruppe. Guttene

underholder for jentene.

20

Ny fjernsyns..telefon demonstrert

Familie..tragedie i TysklandFORTVILET FAR KVALTE SIN lO-ÅRIGE DØVE DATTER

Firmaet Siemens viste på sisteHannover-messe en ny fjernsyns­telefon, og dette førte til fornyetdiskusjon om «framtidens telefon».

Vanskeligheten med billedover­føring med tale ligger i at overfø­ringen ved normal fjernbilde-teknikkkrevel' større frekvens enn tusenfjernsamtaler. Siemens har· funneten løsning som ihvertfall viser segpålitelig. Fjernsynskameraet tar her

«Lek da ikke så ofte med den døvepiken!» - Dette utropet fra en tanke­løs og kanskje hardhjertet mor, bleårsak til en familietragedie på .et litested i Vest-Tyskland i fjor. Det erogså et typisk ekse~pel på den inn­stilling mange mennesker har over­for handikapte - og det fortellermere enn mange ord hvor nødvendigdet er å spre opplysning og yte sosialhjelp til de hardt prøvde blant oss.

Det tankeløse utropet ble braktvidere til den døve pikens foreldre.Det var et av nabobarna som fortaltedet, og det forårsaket en voldsomreaksjon. Moren brast gråtende sam­men på kjøkkenet, mens faren bleså opphisset og fortvilet at hankvalte den 10 år gamle døve dat­teren med en sofapute. Etterpåmeldte han seg for politiet, og noen.uker etter satte retten sluttstrek fordenne tragedien. Den ulykkelige fa­ren ble dømt til 3 års fengsel. - Mende som var årsaken til tragedien ­naboene - satt ikke på anklage­benken!

Denne - og liknende grufulle tra­gedier i Holland og Belgia i densenere tid - slår fast at det har vistseg umulig å yte tilfredsstillendesosial hjelp til handikapte og deresnærmeste, slik at de har kunnet til­passe seg situasjonen. Det som detgjelder, er i første rekke å få for­andret den alminnelige borgers hold­ning overfor de handikapte.

Tidligere var det alminnelig an­tatt at medfødte handikap skyldtesarvelighet. Denne' teorien er for­lengst forlatt av spesialistene. Nåmå det likevel stadig gjentas at han­dikapte barn kan komme til verden

på senderstedet brystbilde av «ta­leren» på en meters avstand. Av­standen mellom synsbildet og mikro­fonen muliggjør mange slags kom­binasjoner med forskjellige telefon­apparater.

For døve vil det være viktig atbildet som sendes er bevegelig -'levende - slik at to døve som talermed hverandre kan bruke tegnspråkog/eller munnaviesing.

i en hvilken som helst familie. Deter da allmenhetens plikt etter besteevne å hjelpe foreldrene til å kunnegi disse barna den best mulige sjan­sen til et fullverdig liv. Alle foreldreburde tenke over at det også i deresnærmeste familiekrets kan bli fødtslike barn, og at også helt normalebarn kan bli handikapt ved ulykker,hjernehinnebetennelse eller andresykdommer.

En virkelig hjelp gjennom livetfor de tusener avhandikapte, menellers normale barn ~gungdommer,kan bare bli mulig v~cl.at alle men­nesker inntar.' en human holdningoverfor dem- skriverD~utscheGe­horlosen-Zeitung.

OlafBassel fortsettero ,,,.,

aret utEtter fylte 70 år skulle Olaf Hassel

etter reglementet ta avskjed fra sinstilling l. juni iår. Avdelingssjefenved Meteorologisk Institutts klima­avdeling har imidlertid søkt - ogfått - instituttets ansettelsesråds til­latelse til å beholde Hassel til 31.desember, slik at han kan få fullførtet spesielt arbeid.

Og Hassel vil selvsagt fortsettemed sine observasjoner privat. Hanforteller at han nettopp har fått byt­tet leilighet, slik at han har fått opp­fylt sitt ønske om å få en leilighetmed spesielt gode utsiktsforhold i9. etasje. Fra balkongen kan han nåobservere 3/4 av himmelveivet. Hankan i kikkert se sitt arbeidssted 10

km borte, omtrent en times reisemed tog og trikk for å komme dit.Søndag 17. mars kunne .han i stjerne­kikkerten se hop'prennet i Holmen­kollen på 14 km avstand.' Fra sengenkan han om natten betrakte denvestlige stjernehimmelen. Påskeaf­tens morgen kunne h~n fra;sengeniaktta måneformørkelse. Fra kl. 4.10

• ble fullmånen gradvis formørket.KL 14.40 var det bare halv måne.Kl. 5.05 gikk den da blekere, nestenusynlige månebuen ned bak hori­sonten før den totale månefor­mørkelse kl. 5.23 - synlig bare ute iAtlanterhavet og i Amerika.

Med de gode observasjonsforhol~

dene Hassel nå har fått, vil han sik­kert studere stjernehimmelen likenøye som noensinne også etter athan er blitt pensjonert. Tro om detblir flere oppdagelser?

Hovedprestenfor døve

Det har tidligere vært opplyst athovedpresten for døve, C. Bonnevie­Svendsen, etter oppnådd alders­grense skulle holde sin avskjeds­preken 5. mai.

Kirkedepartementet har nå hen­stint til ham å bestyre stillingen somhovedprest inntil det er blitt utpekten etterfølger, og menigheten i Oslovil derfor først til høsten ta avskjedmed sin populære prest, får vi opp­lyst.

APEKATT LÆRERTEGNSPRÅK

Det fortelles at vitenskapsmennved Nevada National Institute ofMental Health, USA, holder på ålære en ett-årig sjimpanse tegnspråk.Sjimpansens yndlings-tegn er «mere»,og det utføres ved at høyre håndsknoker banker på venstre håndshåndflate.

(Det sies ikke noe om i hvilkenutstrekning vitenskapsmennene selvbehersker tegnspråket, men det kanjo godt hende at sjimpansen alleredeer fullt på høyde med dem. Nårsjimpansen bruker tegnet for «mere»,behøver det ikke bety at den vil hamere mat, men at den vil lære meretegnspråk.)

21

Norges Døve-Idrettsforbund: , o ,

Formann Fridtjof M. Tenden, Vetlandsveien 93 b, Oppsal, Oslo 6.Redaktør: Finn Joha!1sen, Kobbervikhagen 6a, 3000 Drammen.

nale for deilig ertersuppe og rp.egetannet godt. Første klaSse a på Ila,som består av 3 døve gutter, to vardessverre syke den dagen, en tung­hørt gutt og pike, ville gjerne takKefor seg. De skrevet brev hver, somde håper kommer inn i «Tegn ogTale», skriver qeres lærerinne. Vihadde resultatlisten med i forrigenummer av ~ladet, men kunne ikkestå for førsteklassingens bønn, ogher gjengir vi breyene:

Fra spo~tsred.

Mai måned er innledningen til enny sommersesong og dermed størreaktivitet i lagene. Det er jo slik ivåre døveidrettslag, at sommer­idretten, da særlig fri-idrett, er dendominerende. Dette skulle gi oss håpom en mere livlig aktivitet på døve­idrettsfron ten.

Under Døvemesterskapet innen­dørs ble vi gledelig overrasket overdet store deltakerantall, som ga ossløfter om større bredde innen lagene.Det gjelder nå at lagene tar godtvare på emnene, og får dem med iaktiv konkurranseidrett også uten­dørs! Dette er våre døveidrettslagsviktigste oppgave, og det må i dissedager arbeides iherdig for å få flestmulig med i de aktives rekker!

Med det samme vi snakker omaktiv konkurranseidrett, må vi slåfast at det er altfor få stevner fordøve. Det må en forandring til her,og vi mener at det nå bør sørges forat de aktive får tilstrekkelige mulig­heter til å drive konkurranseidrettblant sine egne! Dermed mener viikke at man skal slutte med å kon­kurrere sammen med hørende, menen kombinasjon mellom disse tomuligheter vil sikkert virke opp­muntrende og bidra til å nå bedreresultater. Jeg tror Norges Døve­Idrettsforbund bør komme inn ibildet her, for stevner må jo god­kjennes av forbundet. Jeg må tilståat vi savner sterkt en terminlisteover stevner for døve. Jeg sikter daikke til landskamper o.l., men til

, stevner som arrangeres av lagene ogsom er åpne for alle døve idretts­utøvere. Jeg tror det er denne veienvi må gå for å få større bredde innennorsk døveidrett. Nå er jeg selvsagtklar over at de store avstander byrpå problemer, ikke minst økonomisk,men jeg tror ikke at problemene erstørre enn at de kan løses!

22

I denne bilenes tidsalder, da såmange unge har sin egen bil, vil dettemuliggjøre en deltakelse på stevnerselv med relativt lange avstander;ja, også andre reisemåter kan be­nyttes, dersom forbundet kan støtteopp med et reisebidrag! Jeg kunnetenke meg den mulighet at forbun­det opprettet en reisekasse til detteformål, og vil ta denne sak opp tildrøfting på forbundsstyremøtet iOslo, 5. mai. At dette er vel anvendte,penger, er hevet over enhver tvil.Kan vi på denne måten bidra til øktbredde innen norsk døve-idrett, jada har vi kommet et godt stykkeframover på rett vei.

Fi-Jo.

SKOLE-IDRETT

Skådalen-lIa

Hørselklassene på Ila skole varpå besøk på Skådalen off. skole fordøve, lørdag 24. mars. Det ble holdtet meget vellykt skirenn. Glade an­sikter så vi over alt, og premievin­nerne strålte av fryd over de finebegrene de fikk.

Vi på Ila vil gjerne takke arran­gøren, Døves Sportsklubb, for strevog omtanke. Likeledes vil vi takkehusmor og Skådalens øvrige perso-

Skirenn på SkådalenVi på Ila skole var på skirenn.

Jeg kan renne ned en bakke fort.Jeg er best. Renne er moro.

Hilsen Stein.

Skirenn pa SkådalenPer var syk. Jeg var hos legen.

Hilsen Per og Sylvie.

Skirenn på SkådalenVi kan gå på ski. Stein vant. Vi

kan hoppe på ski. Per. var ikke påski. Per var syk. Erik og Gunnal ogStein får et diplom. Per kan hoppe.Ja, men P.er er syk. Vi får en bolle.Kan du hoppe. AUa ser vi kan gå ski.

Hilsen Erik.

Gunnar står slalåmVi kan hoppe høyt og langt på

ski. Stein er best. Skirenn er moro.Hilsen Gunnar.

Alm skole

Fra styrer Bjørndal på Alm skole,har vi fått tilsendt en del resultaterfra de siste konkurranser på Alm,samtidig som vi fikk tilsendt sistenr. av «Almposten». I dette bladethar elevene selv referert konkurran­sene og vi har tillatt oss å sakse dissereferatene. Vi er glad for den kon­takt vi får med våre døveskoler ogidrettslivet der, og våre sportsspaltervil alltid være åpne for sportsnyttfra døveskolene.

Vi ønsker lykke til med skole­idretten og sier velkommen igjen i«Tegn og Tale»s sportsspalter!

Sportsredaktøren.

ALMRENNET 1968Søndag 10. mars var det skirenn

her på Alm skole. Mange ungdom­mer fra Ungdomsklubben for døve iOslo besøkte oss. De kom hit medbuss. Vi var sikkert over 80 til sam­men. Flere av ungdommene somkom hit, hadde vært elever før. Vihadde en liten gudstjeneste før ski­rennet begynte. Gudstjenesten ble

holdt i dagligstua ved pastor ToroddEvjen Olsen. Flere,av oss sang og fruBjørndal spillte på piano. Da gilds­tjenesten var slutt, fikk vi en mat­pakke, som besto av 3 stk. smør­brød, og vi drakk melk. Etterpågikk vi, som skulle delta i skirennet,til tunghørtklassen. Der trakk vistartnummer. Langrennet begynteførst. Jeg startet som nr. 11.

Vaktmester Henden startet oss.Løypa som jentene gikk, var mer­ket med røde band. Løypa som gut­tene gikk, var merket med guleband. Jentene gikk 1,5 km, mensguttene hadde 3 'km å gå. Det varklisterføre, og heldigvis skjedde detikke noe uhell. Da vi kom til mål,tok Per Sveaas tida på oss, og skrevdet opp i boka. Da langrennet varferdig, skulle vi ha middag. Da varklokka 3. Det var lapskaus og brustil middag. Vi fikk bananer og eplerogså. Herr Bjørndal tok avskjed medoss ved middagens slutt. Han reistetil Stavanger, der han skulle væremed på et bestyrermøte.

Etter middagen begynte slalåm­rennet. Jentene startet først, og jegvar nr. 8. Løypa hadde 5 porter.Herr Henden startet med et flagg ihanda, og herr Sveaas sto på toppenav løypa og klappet oss på skuldra.Vi kjørte to omganger. Da jentenevar ferdige, startet guttene. Så varslalåmrennet slutt, og vi fikk etter­middagsmat. Vi fikk deilige kaker ogdrakk brus.

Etterpå var alle samlet i daglig­stua igjen. Først fortalte Per Sveaasom resultatene i langrenn og slalåm.Og så var det premieutdeling. Sveaasba de tre beste guttene og jentenekomme fram og ta imot premier.I langrenn ble jeg nr. 1, BenteHolberg nr. 2 og Else Marie Isaksennr. 3. Av guttene ble Ingar Folstadlinr. 1, Trond Fjær nr. 2 og DagHafstad nr. 3.

Bente Holberg vant slalåmrennetfor jenter, jeg ble nr. 2 og BeritHovde ble nr. 3. Av guttene bleHarald Tinnesand best i slalåm,Terje Lund ble nr. 2 og ØyvindYstheim kom på tredjeplassen. Desom ble nr. 1 og 2 fikk en skje hver,mens de som ble nr. 3 fikk en gaffel.Dessuten fikk vi også diplom.

Terje Lund kom fram og holdt enliten tale. Han takket Alm skole foren fin dag, og han takket husmor somhadde laget deilig mat til oss. Såkom herr Landen fra Oslo fram. Hanhadde en premie til den beste gutteni langrenn og slalåm. Den beste varTrond Fjær. Han fikk et fotografi­apparat. Vi klappet for ham. Solveig

Askjern takket også for en fin 'ski­søndag. Så ropte vi tre ganger trehurra for husmor, og det er fruGrasaas. Vi takket henne for all dengode maten som vi hadde fått.

Så var skidagen slutt. Klokka halvåtte tok vi avskjed med ungdom­mene som skulle reise til Oslo. Vihadde hatt det riktig hyggelig sam­men, syntes jeg.

Anne-Marit Nøstvik.

(Ingar Folstadli kom helt fra Kvåli Sør-Trøndelag for å delta i ski­rennet. Snakk om interesse! - Red.sanm.)

Resultater for Almrennet 1968:

Langrenn, jenter1. Anne-Marit Nøstvik . . . .. 6.072. Bente Holberg 6.283. Else Marie Isaksen. . . . .. 6.494. Mona Espeland . . . . . . . .. 7.255. Erna Haugen 7.406. Aslaug Kristiansen. . . . .. 7.457. Randi Brygfjel. . . . . . . . .. 7.528. Åsa K. Bjørndal; . . . . . .. 7.599. Karin Brekke 8.15

10. Aud Hovde 8.1710. Aud Røstad. . . . . . . . . . .. 8.1712. Turid Gloslie .. , . . . . . . .. 8.2513. Inger SandelI 9.0014. Hilde Bjørndal. . . . . . . . .. 9.1715. Britt A. Olsen . . . . . . . . .. 9.2516. Torill Lorentzen 10.0517. Anne Lund ..... '" 10.0718. Mira Zuckermann 16.52

Langrenn, gutter1. Ingar Folstadli 13.052. Trond Fjær 13.353. Dag Hafstad 14.204. Kjell S. Jørås 14.465. Gunnar Hansen 14.545. Åge Melbye 14.547. Per Chr. Larsen 14.558. Vidar P. Hellan 14.599. Svenn R. Haugen 16.00

10. Øyvind Ystheim 16.0711. Øystein Strand 16.2012. Knut Syvertsen 16.2813. Per E. Hansen 17.0613. Per Mehlum 17.0615. Jan S. Storøy 17.1216. Alfred Haugen 18.1317. Harald Aas 23.22

Slalåm, jenter1. Bente Holberg 65.42. Anne-Marit Nøstvik . . . .. 76.03. Berit Hovde. . . . . . . . . . .. 78.04. Erna Haugan . . . . . . . . . .. 83.35. Bente Brevik 84.46. Gro Onarheim . . . . . . . . .. 89.07. Mona Espeland. . . . . . . .. 90.88. Aud Røstad . . . . . . . . . . .. 96.39. Aud Hovde. . . .. . . . . . ... 96.8

Slalåm, gutter1. Harald Tinnesand 59.6·2. Terje Lund. . . . . . . . . . . .. 61.03. Øyvind Ystheim . . . . . . .. 64.04. Per Mehlum .... ;...... 74.55. Trond Fjær. . . . . . . . . . . .. 75.95. Gunnar Hansen 75.97. Knut Syvertsen. . . . . . . .. 77.78. Dag Hafstad .;......... 78.09. Kjell S. Jørås ;.. 80.3

10. Svenn R. Haugen. . . . . .. 82.311. Alfred Haugen. . . . . . . . .. 85.012. Vidar P. Hellan 90.7

I vinter har skolen hatt poengrennpå ski. Det har noen ganger værtlangrenn, andre ganger slalåm. Vibegynte fredag 2. februar, og sistepoengrennet var 22. mars. Det harvært meget spennende. Elevene harskiftet om ledelsen. Men til slutt bledet Anne-Marit og Dag som vant.

Fredag 29. mars hadde guttenesin første treningskamp i fotball.Det var døveklassen mot tunghørt­klassen. Men da Alfred var skadet,måtte Vidar være «tunghørt» en om­gang. Døveklassen vant 5-3.

Trond Fjær har vært med i flerelangrenn på Hønefoss. Han harstartet for Fossekallen. Hans besteplassering var en annenplass i klubb­mesterskapet.

Alm-mesterskapet på ski 1968Torsdag 28. mars skulle det være

Alm-mesterskap på ski. Jeg våknaklokka sju om morgenen. Sola haddenettopp stått opp.

Skiene hadde jeg smurt kvelden iforveien. Jeg hadde smurt med klis­ter for våt og kornet snø. Skienehadde stått nede i fyrrommet helenatta, så klisteret var helt tørt.Klokka halv åtte sto jeg opp. Jeggikk ut og så på løypene. Slalåm­løypa var ikke helt bra. Jeg snakkalitt med styrer Bjørndal om løypene.(Trond var løypesjef. Red.s anm.).Frokosten spiste jeg på kjøkkenet.Da jeg hadde spist frokost, gikk jegut og ordnet løypene.

Klokka ni starta de første jentenei langrennet. Det var 14 jenter somstarta i langrennet. Sola hadde skintså mye på snøen at den var helt våt.

Av guttene var det ni stykkersom skulle starte. Jeg skulle startesom nummer to. Det gikk ikke langtid før jeg sto på startstreken. Detkribla i beina på meg etter å fåstarte. Jeg fikk en god start. Detvar bare Alfred som var foran meg.Alfred gikk jeg forbi i den første

23

bakken. Da fikk jeg hele løypa formeg selv. Det jeg tenkte mest påvar en sterk slutt. Jeg hadde mangesmå uhell, før jeg kjørte forbi målog begynte på den tyngste bakken.I denne bakken hadde løypa gåttigjen. Jeg måtte gå opp ny løypeselv. Jeg gikk så hardt at det svart­net for øynene da jeg nådde bakke­toppen. På toppen snudde jeg meg.Men jeg så ingen. Dette ga meg nyekrefter. Jeg kom i mål som første­mann av guttene. De andre kom imål i en flokk.

Slalåmrennet grudde jeg meg littfor. Jeg hadde startnummer sju der.Bente Brevik sa at jeg kunne lånehennes ski i slalåm. Jentene startaførst. Det var en del jenter som falt,så jeg hadde mye arbeid med løypa.Det var fint, varmt vær. Da detnærmet seg min tur, bytta jeg skimed Bente Brevik. Det var førstegang jeg brukte slalåmski i denneløypa. Det gikk bra med meg i førsteomgang. Jeg klarte å stå. Men deter vanskelig å ha flaks i to omganger.Nå var det jentenes tur igjen. DaBente Brevik var ferdig, bytta viski. Nå var det siste omgang. Jeg såpå løypa hele veien mens jeg gikkopp. Styrer Bjørndal erta meg. Ogjeg ble ikke mindre nervøs av det.Da turen min kom, var det så vidtjeg klarte å stå. Men det gikk bralikevel. Jeg sto hele veien til mål.Det var mange som sa at jeg haddevunnet, men det trodde jeg ikke såmye på. Jeg gikk og var spent påresultatet. Styrer Bjørndal sa at vifikk ikke vite det før ut på etter­middagen. Så var det slutt på enmorsom dag.

Trond Fjær.

Lørdag den 30. mars hadde vipremieutdeling. Først så vi en film.Den hette «Fra Insbruck til Holmen­kollen». Da vi var ferdige med å se,begynte premieutdelingen. Anne­Marit Nøstvik ble nr. 1 i både lang­renn og slalåm. Hun fikk en storskje og en parfyme-eske. Trond Fjærble nr. 1 i både langrenn og slalåm.Han fikk en stor skje og et vekkerur.Anne-Marit og Trond ble Alm­mestere 1968 og fikk Mødreklubbenspokaler. Anne-Marit og Dag ble«Fredagsmestere» og fikk en storskje hver. Anne-Marit fikk 48 p. ogDag fikk 42 p. Alfred fikk ekstra­premie, fordi han hadde vært såivrig å trene. Så så vi en tegnefilm.Til slutt fikk vi is og bananer. Detvar en hyggelig kveld.

Knut Syvertsen.

24

Resultatliste for Alm-mesterskapet påski 1968:Langrenn, gutter

1. Trond Fjær 15.012. Gunnar Hansen 16.033. Dag Hafstad 16.264. Øyvind Ystheim 18.135. Kjell S. Jørås 18.386. Vidar P. Hellan 19.557. Knut Syvertsen 20.008. Svenn R. Haugen 21.349. Alfred Haugen 23.19

Langrenn, jenter1. Anne-Marit Nøstvik . . .. 7.332. Bente Holberg 8.083. Aud Røstad. . . . . . . . . .. 8.524. Erna Haugan . . . . . . . . .. 8.595. Mona Espeland " 9.106. Aslaug Kristiansen . . . .. 9.287. Torill Lorentzen 10.138. Randi Brygfjeld 10.189. Aud Hovde 10.30

10. Britt-Annie Olsen 10.5811. Karin Brekke 11.1712. Astri Jensen 13.1913. Lia Mehlum 14.0414. Bente Brevik 14.40

Slalåm, jenter1. Anne-Marit Nøstvik . . .. 77.92. Bente Holberg 84.03. Aud Røstad. . . . . . . . . .. 87.44. Erna Haugan . . . . . . . . .. 94.55. Aslaug Kristiansen. . . .. 94.86. Bente Brevik 97.07. Mona Espeland 100.08. Torill Lorentzen 100.69. Aud Hovde 104.7

10. Karin Brekke 118.510. Randi Brygfjeld 118.512. Britt-Annie Olsen 120.013. Astri Jensen 124.514. Lia Mehlum 153.9

Slalåm, gutter1. Trond Fjær. . . . . . . . . . .. 81.42. Gunnar Hansen 83.83. Dag Hafstad 87.94. Øyvind Ystheim . . . . . .. 88.55. Svenn Roger Haugen .. 98.25. Kjell Steinar Jørås . . . .. 98.27. Vidar Paul Hellan 99.28. Knut Syvertsen 100.99. Alfred Haugen 116.5

Alm-mester på ski 1968:Anne-Marit Nøstvik.

Alm-mester på ski 1968:Trond Fjær.

FRIST FOR LEVERINGAV SPORTSSTOFF

Etter avtale med Norges Døve­Idrettsforbund, har vi nå fastsattfristen for innlevering av stoff til«Tegn og Tale»s sportssider til den1. og 15. i hver måned. Dette avhensyn til at sportsredaktøren skal

få nødvendig tid til å bearbeide stof­fet. Vi gjør merksam på at SPORTS­STOFF ikke må sendes til DøvesTrykkeri Als. Alt stoff til «Tegn ogTale»s sportsstider skal sendes tilsportsredaktør Finn Johansen, Kob­bervikhagen 6a, 3000 Drammen.

TRONDHEIM

InnendørsresultaterVed Døvemesterskapets innen­

dørsstevne på døveskolen torsdag7. mars i høyde og lengde ult. vardet god deltakelse, men de oppnådderesultater ble svakere enn ventet,og det ble få personlige rekorder veddette stevnet. I lengde ult. ble deten overraskende seier for Olav Moen,som slo favorittene. Han hoppet2.81, som er ny personlig rekord, ogvar hele 7 cm foran annenmann,Reidar Jakobsen.

I høyde vant Geir Jensen med ethopp på 1.37 og var 5 cm bedre ennJon Stokvik som besatte 2. plass.Lengde ult.

1. Olav Moen 2.812. Reidar Jakobsen 2.743. Geir Jensen 2.744. Jon Stokvik 2.695. Arnt Naurstad 2.616. Torfinn Trondsen 2.507. Kristen Elvebakk 2.448. Georg Bjerkeli 2.12

Høyde ult.1. Geir Jensen : 1.372. Jon Stokvik 1.323. Ingolf Rønning 1.274. Kristen Elvebakk 1.275. Olav Moen 1.226. Reidar Jakobsen 1.22

KlubbmesterskapetKlubbmesterskapet for Døves Id­

rettslag, Trondheim, ble holdt pådøveskolen torsdag 21. mars. Detvar bra deltakelse og vi fikk nypersonlig rekord av Geir Jensen med1.42 i høyde ult. I lengde ult. vantOlav Moen en ny overlegen seier,med hele 10 cm foran nr. 2. Dess­verre kan ikke Jensens nye pers.godkjennes.Høyde ult.

1. Geir Jensen 1.422. Ingolf Rønning 1.273. Reidar Jakobsen 1.22

Lengde ult.1. Olav Moen 2.792. Reidar Jakobsen 2.693. Geir Jensen 2.664. Ingolf Rønning 2.505. Jan Thomassen 2.416. Georg Bjerkeli 2.28

Steinkjer komme E.1.verk

Autorisert installasjonsforretningRadio· og TV·forhandlerSalg av elektrisk utstyrKoke· og varmeapparater

.. SYMBOLET PÅ KVALITET.

Utenbordsmotorer i toppklasse3Yz-4,4-6,6-9,9-20-35-45-55-75 og 105 HK

Importør og hovedforhandler:

Postboks 656 • OSLO 1 - Tlf. 420980

Tegn livsforsikringen

@<1]rn ~~ITIDil@)]l@L1IT~~rn

LIVSFORSIKRINGSIDEN 1847

SIVILINGENiØRENE

Apeland & Mjøset A.sRådgivende ingeniører i byggeteknikkM.R.I.F. M.N.I.F.Industrigt. 59 - OSLO 3 - Tlf.* 607880

Fredrikstad Monterings Co.& Metalstøperi A.s

Telefon 11 274

FREDRIKSTAD

AKSj ESE LSKAPET SMICRIS

AKSJESELSKAPET SMISTAL

TH. SM ITH-C H I STE NS E N

FONAS Fabrikker a.s

Postboks 4225 - Telefon 234090

o S L O

Bøndernes SalgslagTRONDHEIM

Alt; KJØTT - FLESK - PØlSEVARERSPEKEVARER - FISKEMAT

Altafjord Meieri

HAMMERFEST

Norsk ogutenlandskkryssfinerMøbelplaterSponplater

Als OSTERHAUSGATENS HøVLERr~JRELASTUTSALG

OSTERHAUSGATEN 15-18SENTER.B. 205855

SPESIALITET: INNVENDIGE PANELER

FiberplaterPlastlaminat

Steinull - Papp,spiker, stift etc.

REINKJØTT, ELG, RADYR, HJORT, VILT,

FJÆRKRE, LAKS, ØRRET, HUMMER

En gros

W. KØLTZOW A.SBRYN, OSLO - Sentralbord 675583

Telegr.adr.: «Revileo»

401'1~~f SVel'];O t

Fløenbnkkeu 41f'.Bel'gen.

BØK ER - PA P I RSERVIETTER - LYS

9~e:::DRIFTSM I DLERtil landbruket

BERGEN

A.s HydrauJik Brattvaag. Hydrauliske dekksmaskiner

BRATTVAG

Rohdins RestaurantALESUND

Telefon 22098

Vestlandske Auto A.s

Vesllandske KjiipelagTelefon 33610- BERGEN

Støtt Døvesaken!

REDERIET

O. B. Sørensen & Co.ARENDAL

A.s Byggteknikk

Kjøpmannsgaten 8 - Telefon 29620

TRONDHEIM

GUNNAR STRAND & CO.

PAPIR EN GROS

Haslevollen 3 - OSLO 5

Awor;',...~ forhandl..

Telefon 21 541ALESUND

Roar von der Fehr

WINDSOR GARASJE- OG INDUSTRIPORTERav aluminium, stål, glassfiber og tre.Vippeportbeslag.

Strandgt. 200 - Telefon 11 356· Bergen

Fearnley & Egers Befragtningsforretning Als

Telegr.adr.: «Fearnley» Telefon 420830«Fearntank»«Fearntime» OSLO«Fearnsale»

O. Mustad & Søn

•Leverer til medlemmer i de 7 Østlands-fylkene:Kraftfor, handelsgjødsel, såvarer, reservedeler m. v. av bestesort til rimeligste pris.

Hovedkontor: Shellgården, Pilestredet 33, OSLOBøndernes egen forretning

Døves Trykkeri A.s - Bergen