TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie 3-2005 Oslo byarkiv

F O L K E R E G I S T E R E T F O L K E R E G I S T E R E T 1 0 0 Å R1 0 0 Å R

TOBIAS 3/2005

2

Byarkivets adresseBesøksadresse: Maridalsveien 3Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), Byarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 OsloTelefon: 02 180 Telefaks: 23 46 03 01E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.noInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.no

Byarkivets lesesalÅpningstider: mandag-fredag 9-15(unntatt torsdag 12-18)

RedaksjonBård Alsvik (redaktør)Anne Marit Noraker (layout)Morten BrøtenTorgrim HegdalGro RødeAnette Walmann

ISSN 0804-2454 Opplag: 170014. årgangTrykk: Grimshei trykkeri AS

INNHOLD

4 FRA PROTOKOLL TIL REGISTER Bård Alsvik

10 FOLKEREGISTRERING - EN KRONOLOGISK OVERSIKT Terje Bergersen og Torgrim Hegdal

16 FOLKETELLINGER OG TILGJENGELIGHET Tore Somdal-Åmodt

18 SIGRID + KARL = SANT Stine Nerbø

20 EN LEVNING FRA EN ANNEN TID Gro Røde

24 FOLKETELLINGER I GALE HENDER Gro Røde

28 MYE BRUK, STOR SLITASJE Bård Alsvik

29 1923-TELLINGENE DIGITALISERES Anette Walmann

30 DET NYE NORSKE ARKIVLANDSKAPET Tore Somdal-Åmodt

32 NYTT FRA BYARKIVET

34 SOTETE ARKIVSKATTER PÅ SKITTENT LOFT Ellen Røsjø

35 BYSTYRET FOR 100 ÅR SIDEN: FORBUD MOT SALG AV TOBAKK TIL BARN Bård Alsvik

Oslo kommuneKultur- og idrettsetaten

Byarkivet

TOBIASTidsskrift for arkiv og oslohistorie

Illustrasjonene i bladetFotografi er av folk i farta gjennom Oslos gater er valgt ut som illustrasjon på menneskene som er registert i folkeregisteret de siste hundre år.

TOBIAS 3/2005

3

den måten vil materialet senere kunne gjøres tilgjengelig for et enda større publikum – og kanskje direkte hjem på pc-en til både deg og meg. Det er lov å ha ambisjoner.

Gro Balasdirektør

Kultur- og idre� setaten

Kultur- og idre� setaten er kommunens opplevelsesetat. Deichmanske biblio-tek, Idre� og bad, Kunstsamlingene og Byarkivet er forenet, i den hensikt å gi byens borgere et samlet og for-sterket kulturtilbud. Hver av disse virksomheter har ulike oppgaver som skal utføres og et særpreg som skal beholdes, samtidig som felles ressurser skal utny� es til beste for utviklingen av kulturlivet i byen og i kommunen.

Byarkivet presenterer i de� e num-meret smakebiter fra kommunes 350 år arkivhistorie, og markerer at det er hundre år siden byen fi kk oppre� et lan-dets første folkeregister. De kommunale folketellingene som er gjennomført i pe-rioden 1899 til og med 1954, ble e� er 1905 viktig for kontroll av folkeregistret, og er nå en del av kommunens administra-sjonshistorie.

Tilgang til dokumentasjon gir kunn-skap, og kunnskap gir opplevelse. Mate-rialet er sterkt e� erspurt av de mange slektsgranskere som besøker Byarkivet. De� e er fru Olsen fra Grorudalen og herr Hansen fra Røa, byens vanlige borgere. Og det er dem vi er til for i Kultur- og idre� setaten! Samtidig skal vi legge forholdene til re� e for at profesjons-utøverne fi nner frem til etaten og i etaten. Den glade amatør, historie forskeren og forfa� eren er alle velkomne til å søke kunnskap i Byarkivets rikholdige kilde-materiale.

Den som må� e ha trodd at de� e er et kjedelig venterom for papirer, bør inn-fi nne seg snarest. Det som kan fi nnes og brukes her – byens, institusjonenes og indi videnes historie og historier – byr på så mye morsom kunnskap, så mye gledelig gjenkjennelse og så mange entu-siatiske og kompetente medarbeidere, at det er fort gjort å bli revet med.

Det er et tankekors at de fl este bru-kere av Byarkivet ennå ikke er født. Skal fremtidens brukere av Byarkivet kunne lete i arkiv som skapes i dag, er det vik-tig med en bevisst holdning til hvordan arkiv dannes og bevares. Byarkivet har her en helt sentral oppgave som byens levende hukommelse. Kommunale eta-ter, kommunale bedri� er og aksjeselskap – vi som skaper arkiv i kommunen – har her et viktig ansvar. Gode arkiv skapes i et samarbeid mellom saksbehandler og arkivtjenesten i den enkelte virksomhet og mellom virksomheten og Byarkivet.

Artiklene i denne utgave av Tobias viser også til de utfordringer Oslo kom-mune står overfor når viktig dokument-asjon blir beny� et mye over lang tid. Eksempelvis at bruk av materialet fører til slitasje som igjen kan innebære behov for å se� e i verk tiltak for å bøte på de� e. Vi er nødt til å forberede oss på at det kan bli nødvendig å ta andre metoder i bruk. Å overføre materialet til mikrofi lm eller å overføre informasjonen til digitale formater, er fremtidens løsninger. På

Bli revet med

i Byarkivet!

TOBIAS 3/2005

4

Bildet til venstre: TIDSREISE. Folketellings-materialet gjør det mulig å møte tidligere tiders oslobefolkning. Fotograf: Bård Alsvik.

TOBIAS 3/2005

5

Fra protokoll til register

Hvor mange bodde det til en hver tid i Kristiania? Og hvem var de? To viktige spørsmål å stille når skatten skulle innkreves og valg-manntallene skulle føres – men ikke alltid like lette å fi nne svar på. Opprettelsen av folkeregisteret ved årsskiftet 1905-06 skulle bli løsningen på mange år med mann-tallsrot.

TEKST Bård Alsvik

Johan Gustaf Amnéus. Kjøpmannssønn fra Røros, som e� er endte studier havnet på Kristiania Statistiske kontor der han e� er å� e års tjeneste ble kontor sjef. Han var folkeregisterets far.

Som leder for det statistiske arbei-det i byen, tok han i juni 1901 kontakt med byens borgermester, Hagebert Emman u el Berner. Han trengte ikke lange tiden på å overbevise Berner, leder av Magistratens 2. avdeling, og dermed ansvarlig for blant annet ska� emanntalls-føringen, at behovet for en reformering av manntallsarbeidet i kommunen var prekært. Berner lø� et saken videre til

formannskapet. Allerede i september samme år bevilget formannskapet et stipend til Amnéus, slik at han kunne foreta en reise til Stockholm, Gøteborg og København for å studere hvordan manntallsarbeidet ble skjø� et der.

"Tilfældighedernes værk"

Kristiania opererte med flere typer manntall og fl ere manntallsførere, uten at disse på noe vis var samordnet. I alt

Norges første folkeregister hundre år

OB

A/P

rovi

ante

ring

sråd

et A

-201

56/U

001/

031

FOLKEREGISTERETS FAR. Johan Gustaf Amnéus fotografert i 1918, da han var direktør i Kristiania kommunes Provianteringsråd. Fotograf: Narve Skarpmoen.

TOBIAS 3/2005

6

ble det ta� opp å� e manntall i året: Stats-borgerlig valgmanntall eller kommunale valgmanntall de årene det ikke var stor-tingsvalg, jurymanntall, ligningsvesenets ska� emanntall, de årlige kommunale folketellingene, politiets manntall over inn- og utfl y� ing, samlagsmanntall og manntall over skolebarn.

Når det gjaldt valgmanntalls-arbeidet, hadde situasjonen forverret seg e� er 1900. Før den tid må� e alle stemmebere� igede avlegge ed til kon-stitusjonen for å innføres i manntall. Den nye valgloven av 1900 opphevet edsav leggelsen og påla manntallsførerne i de enkelte kommunene å føre alle med stemmere� inn i manntallet, uten opp-fordring fra de stemmebere� igede. Kom-binasjonen av sterk befolkningsvekst og utvidelse av stemmere� en gjorde de� e arbeidet y� erligere komplisert. I 1901 fi kk 27 000 kvinner med inntekt eller formue slippe til under valget, noe som

ga manntallsførerne et ekstraarbeid i og med at samtlige av kemnerens kassa-bøker må� e gjennomgås for å fi nne de stemmekvalifi serte kvinnene.

Arbeidet med å få alle ska� epliktige inn i ska� emanntallene strakte seg over fl ere måneder. I en by som Kristiania, hvor folk fl y� et på seg langt o� ere enn i dag, kunne man ikke unngå at det ble forvirring på ligningskontoret, hvor manntallet ble ført. Folk falt ut av mann-tallene, og enkelte ble ført opp to forskjel-lige steder og ble således dobbeltliknet. Det skapte rot i kommunebudsje� et. Ska� e manntallet dannet grunnlag for budsje� et, og når dobbeltlikning var et omfa� ende og stadig tilbakevendende problem, ble det budsje� ert med ska� e-inntekter som sle� ikke fantes. Bare i året 1902 må� e det utgi� sføres nesten 32 000 kroner som følge av 835 dobbeltlikninger. Ansvaret for å få jobben gjort lå hos ligningsassistentene – noen få ansa� e som hadde som oppgave å gå opp mann-tallene. Arbeidet ble fortrinnsvis gjort ute i gatene, kvartal for kvartal og "betryggel-sen for de� e viktige mandtals korrekthed og navnlig for, at alt og alle kommer med, beror

helt og holdent paa den iver og interesse, som vedkommende assistent maa� e lægge i sit arbeide, og den iag� agelses evne, hvoraf han maa� e være i besiddelse av". Ska� emann-tallene ble derfor "tilfældighedernes værk", slik sjefen for ligningskontoret Schydtz u� rykte det.

Tre oppdagelser

På sin reise gjorde Amnéus tre viktige oppdag elser som han adopterte med seg hjem.

Den første gjorde han i Sverige der manntallsarbeidet var langt mer sentralisert enn i Kristiania. I Stockholm sorterte manntallsføringen under en fast kommunal nemnd hvis ansvar var å kontrollere og samordne det arbeidet som ble gjort av rodemennene ute i byens tjue fem manntallsroder. Gøteborg hadde på sin side en Mandtalskommissar som hadde seks manntallsskrivere under seg, en for hvert kirkesogn. Alle var lokalisert i samme hus.

Den andre oppdagelsen, som gikk på borgernes delaktighet i manntalls-arbeidet, gjorde han i Køben havn og

TOBIAS 3/2005

7

til Justisdepartementet med ønske om at det ble utarbeidet et lovforslag over-for Stortinget. Den 23. januar 1905 ble kongelige proposisjon til Lov om ved-tægter angaaende befolkningsregistre i byerne behandlet av Odelstinget. Under behandlingen ble det ytret et ønske om å åpne for frivillig innføring av folkeregistre også i landdistriktene. De� e resulterte i et ny� lovforslag, Lov om vedtægter angaaende folkeregistre, som ble vedta� i begge avdelingene i Stor-tinget og sanksjonert den 29. april 1905. I korthet åpnet den for å pålegge byens innbyggere å tegne sine navn på de årlige folketellingene, samt melde fra til folkeregisteret dersom det skjedde bopel-forandringer innenfor byens grenser.Loven var fakultativ i den forstand at det var opp til hvert enkelt kommunestyre å bestemme om folkeregistrering skulle innføres eller ikke. Kristiania kommune,

som hadde "bestilt" lo-ven, hadde et naturlig forsprang på andre kom-muner når det gjaldt det forberedende arbeidet, og byens magistrat ser ut til å ha handlet i ekspressfart for å få saken realitetsbe-handlet.

Samme dag som unio-nen ble erklært oppløst i Stortinget – den 7. juni 1905 – sendte Hagebert Emmanuel Berner sin innstilling til formann-skapet, med utkast til vedtekter og reglement for et folkeregister i Kris-tiania. Med utgangspunkt i den nye loven, og med "det beste" fra Stockholm, København og Gøteborg, skulle et eff ektivt og nøy-aktig folke register stables på bena. Enhver person i denne byen ville fra 1. januar 1906 ha plikt til å oppgi navn, stilling, bo-pel, fødsels dato, fødested,

statsborgerforhold, ekteskapelig stilling og, dersom man var ny i byen, tidspunkt for innfl y� ingen. Gård- og huseiere skulle dessuten tillegges ansvar for å melde fra om hvem de avga grunn eller husrom til, enten ved egen innsendt liste, eller ved å bevitne at beboernes utfylte tellingslister var komple� e.

Tellingslistene, som hver husstand fi kk utdelt, ble dessuten påført byens våpen for å understreke at listene må� e betraktes som off entlig dokumenter, og at det medførte straff eansvar å ikke fylle dem ut eller gi ukorrekte opplysninger. Fly� et noen på seg innenfor byens gren-ser, hadde man dessuten plikt å melde fra til folkeregisteret innen � orten dager.

Organiseringen av registerets arbeid skulle også borge for kvalitet. Register-verket skulle deles inn i to avdelinger: Hovedregister og Adresseregister. Proto-kollene ble forla� , som i København.

Stockholm. I begge by-ene hvilte det et lovfestet ansvar på innbyggerne for selv å sørge for å stå i manntallet. I Køben-havn var det politiet som håndhevet de� e påbudet. Noen dager før den 1. mai og den 1. novem-ber, delte politiet ut et tellingsskjema til hver huseier, som hadde plikt til å levere det tilbake i utfylt stand. Hertil var tjenere og losjerende plik-tige til å melde enhver fl y� ing, hele året gjen-nom. I Stockholm må� e hvert "familie overhode" levere inn skjemaer for seg og si� til huseieren. Han må� e levere disse videre til rodemennene, og i tillegg avgi en egen hovedfortegnelse over alle de han hadde overla� leiligheter til i løpet av året. På den måten ble det vanskelig for noen å snike seg unna.

Den tredje oppdag-elsen handlet om hvordan København behandlet de dataene som kom inn, noe som hang nært sammen med borgernes plikt til å melde fra dersom det oppsto forandringer som må� e korrigeres i manntallet. I Køben-havn brukte de ikke protokoller til å gjøre manntallsinn førslene i, som i Kristiania, men e� registerblad for hver person. Vi lar Amnéus selv fortelle: "Registerbladene er ordnede alfabetisk i æsker. Naar for eksem-pel en tjener ved navn Ole Olsen mundtlig eller skri� lig melder sin fl ytning fra gade A til gade B, fremtager den politibetjent, som forestaar stationens registreringer, æsken med bogstav O og fremfi nder ved hjælp af de forskjellige oplysninger den re� e Ole Olsen, hvore� er paategnelse sker om fl ytningen. Foregaar denne fra et politidistrikt til et andet, udtages registerbladet og oversendes til det distrikts politistation hvortil fl ytning sker."

Skreddersydd lov

Kort tid e� er Amnéus hjemkomst sendte Magistraten i Kristiania en henvendelse

FRA PROTOKOLL TIL REGISTER. Hver og en av byens voksne innbyggere skulle ved Folke registerets opprettelse ha hvert sitt registerblad. Her eksempel fra innstillingen til saken om opprettelsen av Folkeregisteret, sak 38/05.

KilderBeretning for Kristiania kommune for aarene 1887 – 1911Beretning om Oslo kommune for årene 1912 – 1947, bind 1Referat, bystyresag no. 38 ang. oprettelse af et folkeregister i Kristiania, 21. september 1905Innstilling til bystyresag no. 38 ang. oprettelse af et folkeregister i Kristiania, 21. september 1905Dokument no. 39, Kristiania kommune,1902 Indberetning om en af kontorchef G. Amnéus foretagen stipendiereise

OB

A/B

ygge

dire

ktør

en A

-200

33/U

009/

009

OB

A/B

ygge

dire

ktør

en A

-200

33/U

005/

025

KOMMER TRIKKEN SNART? Egertorvet. Ca 1945. Fotograf: ukjent.

NOEN KOMMER, NOEN STÅR. Ved Nationaltheatret. 1945. Fotograf: ukjent.

TOBIAS 3/2005

8

sjefen for magistratens 1. avdeling og ansvarlig for valgmanntallsarbeidet, ga sine forsikringer om at folkeregistret ikke vil føre til økte utgi� er, snarere tvert imot. Høires Edmund Harbitz, en av de største skeptikerne, ga seg med de� e, men ville ha protokollført "disse enstem-mige udtalelser af magistratens medlemmer" om at registret ikke ville bli dyrere enn forutsa� .

Forsamlingen gikk så til avstemming og bare én representant stemte mot regis-terets oppre� else. Da man så gikk over til avstemming over § 2, bemerket Høires O. Malm at han så seg uenig i paragra-fens ordlyd "Til kontrol av folkeregistrets rigtighed skal der senere i almindelighed én gang om aaret optages et lignende mandtal." Manntallet han siktet til var de årlige kommunale folketel lingene. "Det kunde jo hænde, vi havde brug for at spare et aars folketælling. Det kunde ogsaa hænde, at vi ikke havde behov for at tælle hvert aar." Malm fi kk forsamlingen med seg på at formuleringen "én gang om aaret" ble � ernet fra paragrafen. Bystyret ville med de� e ikke forplikte seg til årlige folke-tellinger, og ei heller var det nødvendig med kommunale folketellinger de årene det var statlige.

Kristiania – et forbilde

De resterende fem paragrafene i ved-tektene gikk gjennom enstemmig uten store endringer. Vedtektene ble appro-bert av regjeringen den 18. okto ber, og reglementet for registerets virksomhet vedtatt i formannskapet den 8. no-vember. Med Amnéus som sjef for det statistiske kontor og nå også for folke-registeret, begynte arbeidet umiddelbart med å forberede oppre� elsen fra og med den 1. januar 1906, og i juni samme år kunne folkeregi steret for første gang brukes som grunnlag for stortingsvalg-manntallet i byen.

Hver av byens voksne innbyggere skulle ha hvert si� registerblad og legges på den bopel de hadde til en hver tid. Systemet ble beskrevet i detalj i innstillingens for-slag til regelverk: "De skuff er eller æsker, hvori bladene blir at opbevare, skal ordnes e� er gadernes navne og i streng alfabetisk orden og inden disse e� er husnumer uden at skjelne mellem byens forskjellige sogne o. l. Inden hver æske skal bladene ordnes e� er husnumer, opgang og etage, idet man begynder med kjælderen og gaar opover etagerne."

Hva så med barna? Det skulle ikke skrives ut særskilte kort for "børn under 15 aar, som bor hjemme hos sine kjødelige for-ældre eller hos en af disse; men disse børn blir at notere paa forældrenes registerblad.”

Fordyring eller besparelse?

Formannskapet ga sin velsignelse til oppre� elsen av folkeregisteret den 30. august 1905. Den 21. september ble saken forelagt bystyret til behandling. Saken var ikke spesielt politisk kontro-versiell, selv om enkelte på høyrefl øyen mente at det var for mye for langt å pålegge byens gårdeiere et slikt stort ansvar som vedtektene krevde. Berner parerte de� e med å si at de gårdeiere han hadde snakket med ønsket det nye registeret velkommen, fordi de da hadde et sted å henvende seg "for at faa tag i for-henværende leieboere, som staar til restance med leien". Dessuten hevdet Berner at også gårdeierne ville dra en fordel av at man fi kk "et saa paalideligt grundlag for ligningen, at det vil bringe frem personlige ska� eydere, som nu kan holde seg væk".

Et annet argument mot en hastig opprettelse av registeret gjaldt den økono miske siden av saken. Et par talere fra Høire mente at oppre� elsen må� e behandles som en budsje� sak fordi de fryktet at oppre� elsen ville føre til langt større utgi� er for kommunen enn det eksisterende manntallsarbeidet kostet. De� e ville i så fall bety en utse� else av saken. Berner bedyret at kostnadene ikke ville øke og understreket at enhver forsinkelse ville umuliggjøre at folke-registret ville komme på beina til den 1. januar 1906: "Jeg vil virkelig indstændig bede de af forsamlingen, som holder paa folkeregister og er af den overbevisning, at de� e vil være en ganske betydelig vinding for byen i mange retninger, og ikke mind-ste i økonomisk retning, om at stemme for forslaget." Også borgermester Christie,

Ennå i 1911 kunne det i kommunens 25-årsberetning meldes at dri� en av folke-registeret ikke hadde medført nye eller økte utgi� er for kommunen. Derimot hadde man nå få� en langt bedre oversikt over hvem som hørte til i byen. Folke-registeret fungerte dessuten som et opp-lysningskontor, både for kemneren og politiet. I 1911 fi kk registeret nesten tre� i tusen henvendelser, hvorav 21 000 alene fra "ska� einndrivelsens e� ersøkelses-avdeling". I 85 prosent av tilfellene klarte registeret å fi nne fram til de e� ersøkte. For ti øre per henvendelse kunne også private håpe å fi nne folk de le� e e� er.

Johan G. Amnéus fi kk i 1914 ti� e-len direktør og hadde denne stillingen til sent på året 1917 da han ble sjef for kommunens rasjoneringskontor. E� er verdenskrigen kom han tilbake i stil-lingen som direktør for folke registeret. Tre år e� er sendte han inn et lovforslag til justisdepartementet om obligatorisk folkeregistrering i Norge. Forslaget ble henlagt, og først i 1942 opphevet okkupasjonsstyret loven om fakulta-tiv folke registrering og gjennomførte obligatorisk folkeregistrering i hele Norge. Bestemmelsen ble videreført e� er krigen ved ny lov om folkeregistre av 15. november 1946. I 1964 innførte folkeregisteret fødselsnummer, som et av de første land i verden, og året e� er gikk de kommunale folkeregistrene over til staten.

Amnéus sa� i sjefsstillingen fram til sin død i 1928. Hans livsverk ble et forbilde for andre kommuner i Norge som innførte folke registrering. At vi i dag har et rikt folke tellingsmateriale i Byarkivet som kommer både historikere og slektsgranskere til gode, bør også Amnéus hedres for.

ygg

Folkeregistrering- en kronologisk oversiktTEKST Terje Bergersen og Torgrim Hegdal

I fl ere hundre år har det vært av stor betydning for statsmakten å holde orden på sine underså� er. Hvor lenge mann-tallsføring har vært utført i Norge vet vi ikke, men skal vi holde oss til det vi fi nner i arkivene, står 1500-tallet som en slags begynnelse på det hele. Folketellinger derimot, gjennomført ut fra statistiske hensyn, hadde sin opprinnelse i annen halvdel av 1700-tallet, og ga e� er hvert et mer komple� bilde av befolkningen.

I eldre tid var det særlig av mili-tære og ska� emessige hensyn at myndig-hetene beordret manntallsføring. De eldste bevarte ska� emanntallene stam-mer fra tidlig på 1500-tallet, og de eldste militære fra 1600-tallet.

Styrkingen av statsmakten, ved inn-føringen av eneveldet i 1661, førte til en endring som vi nyter godt av i dag. Kildetilfanget til norsk lokal historie er generelt bedre for perioden e� er 1661. Store matrikkel- og manntallsarbeider ble utført over hele riket, og de økte i antall e� er hvert som statsmakten festet si� grep om allmuen. Bare i Byarkivet har vi bevart en rekke ska� emanntall, som ikke bare er interessante for historikere, men også for slektsgranskere.

Skatt og næring

Manntall over strandsi� ere (husmenn) og personer som drev borgerlig næ-ring i Drammen uten borgerskap, fra 1660-årene, er et eksempel på det som er bevart. Tidligere arkivar i Byarkivet Leif Thingsrud har stilt spørsmål ved om strandsi� ermanntallet ble oppta� av byens myndigheter e� er ønske fra kjøpmanns- og håndverkerstanden for å � erne den konkurransen småhandlerne og bygdehåndverkerne ga dem. At en mektig gruppe som byens kjøpmenn og håndverkere hadde en slik makt over de lokale myndighetene er verken oppsikts-vekkende eller enestående. Kjøpmenn og håndverkere var priviligerte av kongen, dessuten hadde statsmyndighetene sine egne motiver for å få kontroll med ladesteder og forsteder. Ved å dirigere

så mye som mulig av handelen inn i byens egne kramboder, var det le� ere å kunne kreve inn toll og andre avgi� er. Byprivilegiene var således en aksept fra myndighetenes side for at borgerne og staten hadde felles økonomiske interes-ser. Sammenkoplingen mellom statlige og "kommunale" interesser ser vi også i de ordinære ska� emanntallene for byen. Byarkivet har å� e manntall fra 1600-tallet, 22 fra 1700-tallet og en nærmest komple� serie fra 1800-tallet. Med noen unntak, hvor også særska� er er ta� med, dekker ska� emanntallene innkreving av grunnska� og næringsska� . Byens kem-ner sto for innkrevingen av ska� en, som e� er sti� samtmannens instrukser både gikk til statskassa og til bykassa.

To andre bevarte manntall, som ble ta� opp med den hensikt å besky� e byens privilegier, er fortegnelse over "Taxerede Leiehuusfolch" i Christiania, Bragernes og Strømsø fra starten av 1660-tallet og Manntall for byens forsteder: Vaterland, Pipervika, Gamlebyen, Bymarka ved Sagene, Grønland samt Bragernes og Strømsø, oppta� av rådmann Claus Alexanderssen Hoppener i 1683. Fra 1700-tallet fi nner vi dessuten den såkalte

BLANT DE ELDSTE. Tittelblad til Christiania Mandtal Huor Efter Byeschaten Erlagt For Anno 1683. Ett av mange skattemanntall i Byarkivet.

Folketellinger og manntallMålet med en folketelling, er å

favne alle innbyggere i et område. Hvis derimot person-listene begrenser utvalget til bestemte kategorier innbyg-

gere, for eksempel alle voksne menn, skattepliktige eller

fattigunderstøttede, må det betegnes som et manntall.

Slektsgranskere og andre som er ute etter kunnskap om tidligere tiders Oslo-folk har mange kilder å velge mellom, både her i Byarkivet og i Riksarkivet/Statsarkivet. Vi gir deg her en oversikt over hva som fi nnes og hvor du bør lete.

TOBIAS 3/2005

10

TOBIAS 3/2005

11

borgerboka, som viser personer som er innvilget borgerbrev i Christiania. Regis-teret ble oppre� et ved en politi anordning av 12. februar 1745 der politimesteren i Christiania ble pålagt å påse at ingen ubere� iget drev handel eller håndverk. For å kunne kontrollere de� e påleg-get, lot politimesteren alle som hadde borgerbrev som handelsmenn eller håndverkere møte fram for å anvise sine respektive borgerbrev. Borgerbrevene som ble framlagt ble innført i en proto-koll med borgers navn, næringens art, dato for borgerskapets ervervelse. Det ble også påført når borgerbrevet var anvist for politimesteren. Protokollen ble ført helt fram til 1799, og trykt i 1921, e� er forarbeid av kommunearkivar Stian Finne-Grønn.

Fra samme århundre er det bevart et brannutstyrsmanntall for Christiania, utarbeidet av magistraten i 1787. Hen-sikten var å kartlegge det brannutstyret som byens mange hus og gårder til en hver tid skulle ha. Fortegnelsen vi-ser ikke bare hvordan deler av byens brannvesen ble organisert, men gir også et komple� bilde av alle eiendomsbesit-terne i byen.

Flere typer manntall er å fi nne i Byarkivets gjemmer, og når sant skal sies fi nnes det ikke en komple� oversikt over alle manntallene fordi de ligger spredd rundt i de store mengder arkiver e� er by-ens kemner. Problemet, ut fra en slekts-granskers ståsted, er at manntallene bare gir oversikter over den mannlige delen av befolkningen, og da bare de med inntekt eller eiendom. Folketellingene derimot er ment å favne alle innbyggere i et område. Hva fi nnes så av folketellinger for hovedstaden før 1905?

Ulike tellinger

Før vi skaff er oss en oversikt over de� e feltet, er det viktig å peke på ulike typer tellinger.

Et hovedskille går mellom dem vi kan kalle de nasjonale og de lokale. De nasjonale ble utført av staten og skulle dekke hele riket. Selv om materiale fra noen områder kan ha gå� tapt i e� ertid. Disse har på grunn av statistikkloven av 1907, hundre års klausul.

De lokale tellingene ble derimot, uten unntak, gjennomført av kommunene. Her kan vi igjen dele inn i tellinger som dekker hele kommunen eller, spesielt i tidligere tider, krets- og rodelister som altså dekker deler av byen eller land-distriktet. I det e� erfølgende skal vi stort se� konsentrere oss om folketellinger kny� et til Kristiania og landkommu-nen Aker, altså den nåværende Oslo kommune. Dessverre er alle Kristianias kommunale tellinger før 1899 gå� tapt, med e� unntak. Finnes det så statlige folketellinger som kan brukes som erstat-ning for å spore opp byens borgere?

De første statlige tellinger

Landets første folketelling ble gjen-nomført 15. august 1769. En hel befolk-ningsgruppe mangler i denne tellingen. I tråd med tidens tankegang ble ingen militære mannskaper ta� med. De� e ble se� på som en statshemmelighet, og en reell fare hvis fi endtlige makter avdek-ket Danmark-Norges soldatpotensiale. Tellingen ble også gjennomført i hele Danmark-Norge. I Danmark nominativ (med navn), i Norge nummerisk (uten navn).

Den første landsomfa� ende nomina-tive tellingen for Norge ble gjennomført parallelt med Danmark 1. februar 1801, og har bli� betegnet som den eldste, mest nøyaktige og mest fullstendig telling i global sammenheng. Flere historikere har likevel påpekt at som grunnlag for befolkningsstatistikk har den sine mangler. Ser en på det nominative as-pektet må den likevel sies å være unik.

I Kristiania var det magistraten som sto

ansvarlig for tellingen med hjelp av rode-mestre. I Aker var det soknepresten med praktisk hjelp fra kirkesangere og skole-lærere som gjennomførte det hele. Her er opplysninger om navn, bosted, yrke og alder. Det må nevnes at nesten alle i tellingen er oppført med feil alder! De� e fordi det den gangen var mest naturlig å oppgi alder ved kommende bursdag og ikke alder på tellingstidspunktet. Tellingen er tilgjengelig i Digitalarkivet og RHD (Registreringssentralen for historiske data), og originalen fi nnes på Riksarkivet.

Tidspunktet for tellingen var valgt med omhu. Februar var en stille måned uten de store folkeforfl ytnigene som skjedde vår, sommer og høst på landet i forbindelse med onnearbeid og fi ske-rier.

I årene e� er 1801 var det statlige tel-linger i år som endte på fem. Disse var bare nummeriske, fordi de kun ble laget som grunnlag for befolkingsstatistikken. På tross av de� e eksisterer det ca. 180 folketellinger fra hele landet fra denne perioden. En av dem er svært viktig for slektsgranskere. Den ble gjennomført som nominativ telling i Kristiania i 1815. Denne er lite kjent, på tross av at den dekker 22 av byens roder i tillegg til festningen og tukthuset. Hele tellin-gen befi nner seg i Statsarkivet i Oslo på mikrofi che.

Aker telles

For resten av nåværende Oslo, det vil si det daværende Aker landkommune, fi nnes det noen tellinger som må gå inn i kategorien rodelister. Fra 1860 fi nnes en telling som dekker Sørkedals� erdingen. Fra 1843 eksisterer fortsa� lister fra fi re roder. I tillegg er det lister for årene 1832-36 og 1840-42, og hver av disse å� e dekker nesten hele Aker. Med unntak av 1834-tellingen som ligger i søkbar form på Byarkivets hjemmesider, fi nnes disse

OPP MED BUKSENE, GUTTER! Minneparken, Gamlebyen. Ca 1935. Fotograf: ukjent.

Noen av skattemann tallene vi nevner i denne artikkelen kan du

se på Byarkivets nettsider www. byarkivet.oslo.kommune

OB

A/P

arkv

esen

etOB

A/B

ygge

dire

ktør

en A

-200

33/U

024/

022

HUSMØDRENES TID. Grønlandsleiret. Ca. 1945. Fotograf: ukjent.

TOBIAS 3/2005

12

TOBIAS 3/2005

13

kun i original i Byarkivet. Årsaken til at tellingene ble gjennomført var trolig at man trengte en oversikt over hvem som skulle ska� elegges i forbindelse med skole- og fa� igska� en. Den praktiske gjennomføringen ble derfor gjort av skolelærere og rodemestere.

Nasjonen telles

Den nummeriske tellingen av 31. de-sember 1865 er den første tellingen som nevner husmannsplassene ved navn. Samtidig har den kun alder og ikke fødselsår på personene. Det er her en hovedliste for hver by med nummer-ering av eiendommene. I tillegg er det en egen liste hvor beboerne er ramset opp. Vi er her så heldige å ha alfabetisk gateregister for Kristiania. De� e er like-vel ikke så nødvendig lenger, så lenge tellingen ligger ute på digital arkivet og RHD i søkbar form. Originalen befi nner seg for øvrig i Riksarkivet.

Uvisst av hvilken grunn valgte myn-dighetene å gjennomføre en folketelling 31. desember 1870, men kun for byene. Den fi nnes likevel ikke for byer i Øst-

Finnmark, Rogaland og deler av Øst-landet. Originalen fi nnes i Riks arkivet, men den er den eneste av tellingene som ikke er mikrofi lmet, og er derfor av de minst kjente. Det fi nnes ikke registre for denne, og den er derfor vanskelig å fi nne fram i. Unntaket er Kristiania hvor tellingen er ordnet alfabetisk e� er gatenavn. Skjemaene er ulike fra by til by, noe som tyder på lokal utforming og gjennomføring.

Det ble gjennomført statlig lands-omfa� ende telling 31. desember 1875. For hver tellingskrets er det ført en hovedliste som utgjør et register til alle personlistene i kretsen. For Kristiania er det egne personlister for hver leilighet. Her ble det i tillegg ført huslister som omfa� er hele bygningen. Tellingen for Kristiania fi nnes i original i Statsarkivet i Oslo og er søkbar på Digitalarkivet.

Selv om 31 årganger av Kristianias kommunale tellinger er kassert, er 1883-årgangen bevart for deler av byen (4. januar 1883). Det er viktig å merke seg at alle de bevarte kommunale tellingene i perioden 1883 – 1908 er overført til mikrofi lm i Byarkivet, hvor også origi-nalene ligger.

OB

A/B

ygge

dire

ktør

en A

-200

33/U

009/

005

I 1872 kom Den internasjonale statistiske kongress til enighet om at tellingsarbei-det skulle samkjøres internasjonalt slik at "alle" land holdt tellinger i år som endte på null. Vedtaket fra 1872 trådte først i kra� noen år senere, og de� e førte til det eiendommelige at myndighetene valgte å utse� e 1885-tellingen fem år, med unntak av i byene og i Øst-Finnmark. Derfor fi nnes det en Kristiania- telling for de� e året (31. desember 1885) i original på Statsarkivet i Oslo. Tellingen fi nnes også på mikrofi che i Byarkivet.

På grunn av vedtaket fra 1872 ble det gjennomført en statlig folketelling 1. januar 1891. Det spesielle med denne er de ulike skjematypene som er brukt. Det er ikke personlister som i de andre statlige tellingene, men derimot en sed-del per person i "seddelhe� er" som igjen er pakket inn. De� e gjør den mindre håndterlig og de� e er noe av årsaken til at den ikke er digitalisert og lagt ut på ne� et. Heldigvis er den tilgjengelig på mikrofi che, og det er utarbeidet gate-register for Kristiania, men naturlig nok ikke for Aker.

På grunn av tiårssyklusen ble det gjennomført statlig telling 3. desember

GODE VENNINNER. Egertorget/Karl Johan. 1940. Fotograf: ukjent.

TOBIAS 3/2005

14

OB

A/B

ygge

dire

ktør

en A

-200

33/U

020/

0121900. De� e er den siste statlige telling

som er offentlig tilgjengelig, både i Digitalarkivet og RHD.

Kristiania telles

For Oslo-området har vi kommunale tellinger i de fl este årene fra 1899 til 1954, i tillegg til at Aker (Oslo utenfor Kirkeveiringen) hadde egne tellinger i 1917, 1918, 1921, 1923, 1926, 1935 og 1939. De kommunale tellingene har kun seksti års klausul.

Byarkivets kommunale folketellin-ger er i likhet med de statlige sortert på tellested, i Oslo gateadresse, i Aker vei, nummer og villanavn.

De kommunale folketellingene i 1899, 1901, 1902, 1903 og 1904 ble alle avholdt den 31. desember og inneholder begrensede opplysninger. Det er e� stort skjema for hvert hus. Mens det i 1899 og 1901 stilles en del spørsmål om huset, samt at det listes opp løpenummer, etasje, navn, fødselsår, kjønn, fødested, yrke og sivilstatus, blir det i 1902 og 1903 i tillegg spurt om man har vært arbeids-ledig i den senere tid.

I 1902, 1903 og 1904 er det Kristiania kommunes statistiske kontor som ber om opplysninger, og i 1904 kommer det for første gang spørsmål om innfl y� ingsår til Kristiania for personer "der er født udenfor byen", og dette spørsmålet gjentas i 1905 og 1907.

Folkeregisteret etableres

Ved opprettelsen av Folkeregisteret skjer det flere forandringer på tel-lingsskjemane. Kristiania kommunale folkeregister ville ha greie på mye mer enn ved tidligere tellinger, og lagde nye skjemaer ved tellingen 31. desember 1905. Det ble sendt ut e� samleskjema for hver leiegård, og egne skjemaer for hver enkelt leilighet. Til glede for dagens slektsforskere ba de, i tillegg til mye annet, også om fødselsdato, fødested, statsborgerlig forhold, "når fl y� et De til Kristiania" og "hvor bodde De for 1 år siden?"

De siste spørsmålene dukker opp i de aller fl este av de senere tellinger og det betyr at om man er heldig, og starter letingen e� er slekten nærmest mulig vår egen tid, vil man kunne nøste seg bakover år for år helt til 1904. Da vil man få med seg både fødsler og dødsfall, når barn fl y� er hjemmefra, ved siden av at

skjemaene også forteller om antall rom, husleie, når elektrisk lys er lagt inn i leilighetene og mye mer.I 1906 er det ingen telling, men det er ikke mer enn tre� en måneder mellom 1905 og 1907-tellingen, for fra de� e året begynte man å telle den 1. februar, og det fortsa� e man med til 1920. Aberet med denne rekken er at 1911 mangler fordi den statlige tellingen i 1910 var på slu� en av året, og da ville man ikke plage byens befolkning med nok en telling kort tid e� er denne. Aker hadde her tellinger 1. desember 1917 og 1. desember 1918.

Fra 1921 telles det 1. desember både i Oslo og Aker, og i Oslo gir det et brudd, siden det er 22 måneder mellom de kommunale tellingene i 1920 og 1921. Her har det nok en gang vært statlig tel-ling imellom, og det var det også i 1930, derfor var det ingen kommunal telling de� e året. 1939-tellingen mangler også i rekken vår, fordi det ble ta� en stat-lig telling 7. oktober. Aker kommune sjenerte seg imidlertid ikke for å ta en siste Aker-telling de� e året.

Krig og fred

I 1940 har den "nye tid" kommet, og tellingen fant de� e året sted den 15. september, mens i 1941, 1942 og 1943 telles det igjen 1. desember.

Folketellingene under krigen må vel tas med en klype salt på grunn av situa-sjonen, og okkupasjonen kan også være grunnen til at vi ikke har kommunale tellinger i 1944 eller 1945. Men i 1946

ble det telt, den 10. april. Og i 1947, hvor tellingen er ekstra stor i fysisk omfang, la man seg på 3. november som telledato.1. oktober 1948 er den tellingen som vel imøteses med størst lengsel av slekts-forskere, for da telles for første gang den nylig utvidede kommunen. Oslo og Aker ble slå� sammen 1. januar 1948.

1. oktober er også telledatoen for årene 1949, 1951, 1952, 1953 og 1954, som alle med tiden vil bli tilgjengelige for publikum. De dekker som 1948 selv-følgelig hele det nye Stor-Oslo. Noen av årene er Aker helt integrert, mens andre år er Ullern, Vestre Aker, Østre Aker og Nordstrand skilt ut for seg.

Folketellinger og manntall, enten de er statlige eller kommunale, gir et øyeblikksbilde av hovedstaden. Men når en så se� er sammen disse bitene så skapes et ne� verk som fanger opp de aller fl este innbyggerne i det nåvæ-rende Oslo gjennom fl ere århundrer. En ser forandringer som skjer over tid. For slektsgranskere vil folketellinger fungere både som primær kilde og som kvalitetssikring. Vanligvis var det jo mer enn én Hans Olsen i Kristiania. For forskere som søker opplysninger om folk som har bodd i byen, gir folketellingene dem en mulighet til å komme nært inn på folk fl est.

LitteraturLeif Thingsrud: "Kilder til personalhistorie i Oslo" Tobias 1/93Nils Johan Stoa og Per-Øivind Sandberg: Våre røtter - håndbok i slektsgransking for nybeggynnere og viderekommende, Cappelen 2001Riksarkivets nettsider www.riksarkivet.no

UNDER KASTANJENE i Bygdøy allé.Ca 1945. Fotograf: ukjent.

OB

A/B

ygge

dire

ktør

en A

-200

33/U

026/

050/

050

STILLE GATER. Akersgata. Ca 1940. Fotograf: ukjent.

TOBIAS 3/2005

15

Byarkivet har bevart nærmere åtte hundre hyllemeter med

kommunale folketellinger, hoved sakelig fra perioden 1899 til og med 1954. Dette er etter-

spurt og mye benyttet materiale, særlig av slektsforskere. Alt er likevel ikke tilgjengelig. Det er

begrenset tilgang til dette mate-rialet, skjønt ikke så begrenset

som tilgangen til informasjonen i de statlige tellingene.

Folketellinger ogTEKST byarkivar Tore Somdal-Åmodt

OB

A/B

ypla

nkon

tore

t A-1

0002

/U00

1/01

0

Slektsforskerne som bruker Byarkiv et er heldige. De får tilgang til opplys-ninger som i andre kilder vil være stengt for bruk. Jeg tenker på de stat lige folketellingene. Helt lukket er de vel ikke, men det er en viktig forskjell: taushetspliktens lengde i tid.

De kommunale folketellinger

Det er Lov om behandlingsmåten i for-valtningssaker av 10. februar 1967 (for-valtningsloven), som i hovedsak regule-rer publikums tilgang til det kommunale folketellingsmaterialet. Loven gir de sentrale taushetspliktregler for alle som arbeider i off entlig sektor. Visse typer opplysninger kan bare gis videre, eller stilles til disposisjon for utenforstående, på helt bestemte vilkår. Dersom disse vilkårene ikke er til stede, kan tilgang til opplysningene ikke gis. Overtredelse av disse reglene er behe� et med straff .

Det er altså en helt bestemt type opplysninger som er belagt med lov-bestemt taushetsplikt. Det er ikke hele folketelling en som sådan (selv om den er yngre enn seksti år). Vi som arbeider med folketellinger må derfor gå gjen-nom de opplysninger som er registrert om hver enkelt person, og kontrollere om det som er registrert er besky� et av taushetspliktreglene. For å hjelpe oss selv se� er vi et skille mellom de folke tellinger som er eldre enn seksti år og de som er yngre enn seksti år.

Taushetsplikten er nemlig begrenset i tid.

Taushetsplikt etter forvaltnings-loven § 13 faller bort e� er seksti år, jf forvaltningsloven § 13 c siste ledd. For

opplysninger i arkivdokumenter må tidsfristen regnes fra det tidspunkt doku-mentet oppstår. For våre folketellinger vil derfor taushetspliktreglene gjelde for det materialet som er bli� skapt e� er 1945. De eldre tellingene får våre brukere tilgang til på Byarkivets lesesal.

Folketellinger som er yngre enn seksti år er det også mulig å få tilgang til e� er søknad. Vi må imidlertid kontrol lere de opplysningene som er registrert.

Forvaltningsloven bestemmer at "Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, plikter å hindre at utenforstående får adgang eller kjennskap til det han i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om: 1. noens personlige forhold, eller2. tekniske innretninger og fremgangsmåter, samt dri� og forretningsforhold som det vil være av konkurransemessig betydning å hemmeligholde av hensyn til den som opplysningene angår."

Det er ikke alltid like enkelt å ha klart for seg hva som er å regne som "person-lige forhold", og hvilke opplysninger som dermed er taushetsbelagt. Men loven hjelper oss et stykke på vei: Som personlig forhold regnes ikke fødested, fødselsdato og personnummer, stats-borgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted, med mindre slike opplys-ninger røper et klientforhold eller andre forhold som må anses personlige.

Taushetspliktens omfang er altså negativt avgrenset. Loven inneholder ingen u� ømmende opplisting av begre-pets innhold. De� e gjør at man noen ganger må søke andre kilder (i eksem-pelvis juridisk li� eratur) for å kunne avgjøre om en bestemt opplysning skal eller bør regnes til begrepet, og dermed være taushetsbelagt.

OB

A/B

ypla

nkon

tore

t A-1

0002

/U00

1/02

2

TOBIAS 3/2005

16

Ulike regler for kommun

PÅ VEI. Rådhusplassen. 1962. Fotograf: Randulf Kure

og tilgjengelighetDet er viktig å være klar over at en bosteds adresse som Gaustad sykehus er omfa� et av taushetsplikten fordi den røper et klientforhold. En slik bosteds-adresse i folketellingen, eller endog opp-lysninger om at man som såkalt Husvild (og om årsaken til de� e) er å anse som taushetsbelagt. De opplysninger som er registrert under punktet Livsstilling vil også kunne være taushetsbelagt.

De statlige folketellinger

De statlige folketellinger reguleres av Lov om offi siell statistikk av 16. juni 1989 nr. 54 (statistikkloven). Statistisk sentralbyrå (SSB) samler inn en stor mengde data om hver enkelt av oss fra off entlige administrative arkiv. I tillegg gjennom fører de folketellinger. Statistikken til SSB er viktig for å forstå

OB

A/B

ypla

nkon

tore

t A-1

0002

/U00

1/02

0B

utviklingen av det norske samfunnet. SSB presenterer data fra blant annet folketellinger i et velde av publikasjoner om befolkningsstatistikk, utdannings-statistikk og sysselse� ingsstatistikk. Et raskt søk på institu� ets hjemmesider pre-senterer for eksempel statistikk fra 1865 om Sindssvaghet, Døvstumhet, Blindhet og Trosbekjendelse. Folketellingen for 2001 kan fortelle at 17 % av befolkningen bodde alene og at det er fl est samboer-par i Oslo og i de nordligste fylkene. Vi forstår dermed at de har (og kan ha) nærgående opplysninger om personlige forhold om hver og en av oss.

Det spesielle med Statistisk sentral-byrå i denne sammenheng er at deres virksomhet er lovregulert i egen lov, i statistikkloven. Bruk av opplysningene de samler inn er også regulert i den samme loven. Begrunnelsene er fl ere:

SSB skal både ivareta den enkeltes behov for privatlivets fred, samt ta hensyn til den del av personvernet som i dag er nedfelt i personopplysningsloven. Personopplysningsloven stiller ikke de samme kravene til behandling av de gamle kommunale folketellingene som den gjør på innsamling av data i dag.

Opplysninger hentet inn i henhold til statistikklovens regler, kan bare nyt-tes ved utarbeiding av offi siell statistikk, eller til annen bruk som er godkjent av Datatilsynet og som ikke er til skade for rikets sikkerhet. Opplysningsplikt skal heller ikke off entliggjøres slik at de kan føres tilbake til identifi serbar enkelt-person til skade for denne.

Å gi opplysninger i forbindelse med de statlige folketellingene er normalt et pålegg til hver enkelt borger. Man gis intet valg, man plikter! Det forhold er nok en medvirkende årsak til at taushetsplikt e� er statistikkloven først opphører e� er hundre år. Når det gjelder opplysninger om dri� s- og forretningsforhold og tek-niske innretninger og fremgangsmåter opphører taushetsplikten e� er seksti år, slik som i forvaltningsloven.

Til slutt

Mange slektsforskere vil nok se� e pris på at de kommunale folketellinger er tilgjengelige i større grad enn de stat-lige. Hvor bodde mormor og morfar? Når fl y� et de og til hvilken adresse? Kunnskap om den nære slekt er kilde til egen identitet. Vi skal likevel og sam-tidig fortsa� besky� e opplysninger om mormors og morfars private forhold, når det er nødvendig.

TOBIAS 3/2005

17

unale og statlige tellinger

OPP FRA DYPET. Nationaltheatret stasjon. 1962. Fotograf: Randulf Kure.

TOBIAS 3/2005

18

seks søsken i Waldemar Thranes gate 30. Siden denne Sigrid også er født i 1893, må vi anta at det er riktig person. Ved oppslag i de kommunale tellingene fi nner vi ut at familien Hammer fl y� et til Herman Foss gate 18B i 1903. Videre ser vi at faren, Albert, var skomaker og født i Kristiansund i 1866. Moren Emilie var født i Kristiania i 1867. Sigrid bodde hjemme til 1911. I 1912 og 1913 er hun ikke der, og vi har ikke greid å fi nne ut hvor hun da bodde. Sannsynligvis arbeidet hun som tjenestepike hjemme hos en familie, for hun er ikke registrert i adressebøkene. Fra 1915 til 1919 bodde og arbeidet hun på Sports-Kaféen i Frognerveien 54. I 1920 var hun igjen hjemme hos sine foreldre. For tiden syk, står det i listen.

Karl

Vi prøver å fi nne Karl. I fødselsregisteret står det at han er fyrbøter og svensk; fra "Gefl e". Adresse: Stockholm, D/S Kong Sigurd. De� e kan bli en nø� ! En svensk sjømann! Kanskje han bare var i havn i Kristiania noen få uker. Vi får anta at båten han var på var norsk, siden Sverige vel ikke har ha� konger ved navn Sigurd. Denne gangen er det ingen vits i å sjekke Digitalarkivet, men i adressebøkene kan han kanskje fi nnes. Muligheten for at han var bosa� i Kristiania var jo tilstede, siden båten sannsynligvis var norsk. Men vi fi nner ingen Karl Nyberg i 1913,

heller ikke i 1914. Først i 1915 fi nner vi én. Han er murersvenn og bor i Iduns gate 3. Han kan jo ha ski� et yrke? Men når vi sjekker folketellingen viser det seg å være feil mann. Denne Karl var riktignok svensk, men født i Stockholm i 1867. Dessuten var han gi� og hadde tre barn, født i årene 1904 – 1910.

Men "sporhundsansen" er vekket. Derfor prøver vi noen årganger til av adressebøkene.

I 1918 dukker det opp en Karl Nyberg til i Adresseboka; tømmermann, Gøteborg gate 7. Denne gangen viser folketel-lingslisten en ugi� tømrer født i 1892 på Nannestad. I 1922 dukker en tredje Karl Nyberg opp i Kristiania adressebok. Karl Nyberg, maskinassistent, Brinkens

Historien er gjengitt med tillatelse fra Sigrid og Karls etterkommere.

SigridSigrid + + Karl K = sant!

En sann historie fr

TEKST Stine Nerbø

Byarkivet får mange henvendelser fra folk som ønsker å fi nne ut om slektsfor-hold. Slektsgranskerne har gjerne forsøkt å fi nne spor tilbake via fl ere kilder.

Historien vi nå skal se på, er et eksempel på hvordan man kan bruke kildene, og hva vi kan fi nne om vi går grundig til verks. Stikkordet er: Ikke gi opp!

I november 2004 kom en e-post til Byarkivet: "Søker min avdøde mors slekt. Hun ble født 12.02.1914 på Christiania Fødselssti� else. Døpt 22.02.1914. I a� esten er hun oppført med foreldre: Ugi� fyrbøter Karl Nyberg. Svensk. Ugi� tjenestepike Sigrid Hammer. Svensk(?). Min mor ble adoptert bort. Hører gjerne fra dere om de� e. På forhånd takk!"

Det bør nevnes at vi som regel ikke har anledning til å bruke særlig lang tid på hver enkel forespørsel, så de� e er et unntak for å vise hvilke muligheter som ligger i de kildene som er tilgjengelige i Byarkivet.

Sigrid

Hvilke muligheter har vi her til å fi nne ut noe om Sigrid og Karl? Vi begynner med Sigrid.

I registeret fra Fødselsstiftelsen står hun oppført med fødselsår 1893 og adresse Herman Foss gate 18. Bodde hun der alene, sammen med familie, som tjenestepike? Det første vi gjør er å sjekke den statlige tellingen i 1900, som ligger ute på Digitalarkivet. Her kan man søke e� er fornavn, e� ernavn, fødselsår, fødested med mer. Heldigvis er det kun én Sigrid Hammer i Kristiania det året. Hun bodde sammen med foreldre og

Mange har funnet fram til ukjente slektninger takket være de kom-munale folketellingene for Kris-tiania/Oslo. En tante i Thurmanns-gate på Sagene eller en oldefar i Stupinngata på Enerhaugen. Lurer du på hvem som bodde i leilighe-ten din i gamle dager, kan du fi nne ut det også!

TOBIAS 3/2005

19

Sigrid + Karl Karl = = sant!sant!

fra folketellingene:

gate 7. Vi går ned i magasinet og fi n-ner reolen med folketellingen for 1922. Blar fram til personlisten over Brinkens gate 7. Og denne gangen er det den riktige Karl. Fødselsår stemmer, han er fyrbøter og fra Gefl e i Sverige. Han er gi� med en Doris Christophersen, tobakks arbeiderske fra Kristiania. Hvis vi fi nner vielsen i kirkebøkene kan vi kanskje få fl ere opplysninger om Karl. Vi sjekker listen over kirkebøker som

er avlevert til Riksarkivet og som vi har kopier av i Byarkivet. Kampen menighet har avlevert lysningsregister for årene 1920 – 1921. Der fi nner vi at de tok ut lysning 29. september og gi� et seg i Kampen kirke lørdag 2. oktober 1920. I et anmerkningsfelt informeres det om at

Karl Nyberg har vært i Norge og på nor-ske skip i over sju år. Vi sjekker folketel-lingen i 1927 for å se om kanskje Karl og Doris fi kk noen barn. Men 1. desember 1927 står Karl oppført som enkemann på listen over Brinkens gate 7. Kona Doris døde 18. desember 1926. Det kom ingen barn i ekteskapet med Karl.

Til Amerika?

Vi går tilbake til Sigrid, og ser om vi kan fi nne ut mer om henne. Om hun gi� et seg, fi kk barn, når hun døde. Kanskje finnes det gjenlevende slektninger? Både i tellingen i 1924, 1926 og 1928 bodde Sigrid i Herman Foss gate 18 med foreldrene. Hun arbeidet i en Cigarfor-retning i Skippergata. Men i 1929 er hun ikke lenger i Herman Foss gate. Vi fi nner henne ikke i adresseboka heller. Kanskje hun har gi� et seg? Når pikene gi� et seg på den tiden tok de mannens e� ernavn, så eneste mulighet vi har, vil være å fi nne en eventuell vielse. Men vi ser fort at Gamle Aker menighet, som Herman Foss gate tilhører, ikke har avlevert kir-kebøker lenger fram enn til 1927, og for å fi nne en eventuell vielse må man derfor henvende seg direkte til menigheten. Altså utenfor Byarkivets rekkevidde. En mulighet er at hun døde. Fra Helserådets arkiver har vi protokoller over anmeldte døde, ordnet alfabetisk på e� ernavn. Vi vet at hun var i live ved tellingen 1. desember 1928, men ikke tilstede ved

tellingen 1. desember 1929. Protokollen blir sjekket, men ingen Sigrid Hammer er ført opp blant de døde. Kanskje hun reiste til Amerika?

Gjenforening

Hvordan går det så med Karl? Kan vi fi nne ut noe mer om hva som skjedde med ham e� er at han ble enkemann?

Vi vender tilbake til folketellingen for Brinkens gate 7, 1. desember 1929. Siden Karl er til sjøs, har husverten L. Myhre fylt ut listen: "Karl Werner Ny-berg, født 3/9 1888 i Gjevle, Sverige. Gi� , maskinassistent på Bergens� ord. Sigrid Nyberg, født 27/1 1893 i Kristiania. Gi� , husmor". Det er vår Sigrid! Fødselsda-toen stemmer; det kan ikke være noen andre. Fjorten år e� er at de fi kk et barn sammen, for dere� er å gå hver sin vei, har de truff et hverandre igjen. Med sir-lig håndskri� har verten anmerket: "Har antagelig fået et barn nu. Fruen visstnok for tiden på fødehjem eller hjemme hos sine foreldre. Har ikke boet i leiligheten siste må-ned.” Med skjelvende hender drar vi ut folketellingen for 1931. Vi må se hvordan det gikk videre! Fikk de fl ere barn? Listen fra tellingen 1. desember 1931 viser en liten familie i Brinkens gate på Kampen. Sigrid er hjemme med sønnene Erik Werner, født 20. november 1929, og Arne Kjell, født 4. mars 1931. Karl er midler-tidig fraværende ansa� ombord på Den Norske Amerikalinjes Bergens� ord, og ute til sjøs på tellingsdatoen.

Vi følger folketellingene framover, til den siste som ble gjennomført, i 1954. Familien fortse� er å bo i Brinkens gate 7 på Kampen. Både Sigrid, Karl og Arne Kjell er ført opp på listen for Brinkens gate 7. Erik Werner er fl y� et ut. For peri-oden e� er 1954 har vi kun ligningen å holde oss til. (Selv om vi her har brukt tellinger fra 1954, gjør vi oppmerksom på at tellinger yngre enn seksti år er sprerret for innsyn.) Fra 1960 er ligningen ordnet på fødselsdato, og det gjør det enkelt å fi nne fram til enkeltpersoner. Vi fi nner Sigrid i ligningen for Oslo fram til 1962, men i 1963 er kun hennes dødsbo ført opp. Vi slu� er derfor at Sigrid døde de� e året. Karl er ikke ført opp i 1960, så han har sannsynligvis dødd en gang mellom 1954 og 1960.

Historien viser: Den som søker skal fi nne! Alle fi nner ikke kjærlighet, slik Sigrid og Karl gjorde, men det er forsøket verd!

DS Bergensfjord, hvor Karl var maskin assistent. Foto utlånt fra Norsk Sjøfartsmuseum.

For Anders Nicolai Kiær (1838-1919), første direktør i Det Statistiske Central-bureau, var tellingene ikke bare tellinger. I boka Faktisk talt – Statistikkens historie i Norge skriver Einar Lie om Kiærs og hans tids forhold til tellingene: "- å kjenne

både med tanke på ska� elegging og gjennomføring av valg. De� e alvoret kan vi spore i selve skjemaet. Folketellings-skjemaet fra 1907 har en truende tone over seg. I innledningen, på første side, står det under "NB!" om utfyllingen av listen: "Ligegyldighet hermed er forbundet med strafansvar". På side to opptrer nok et NB! "Læs opmerksomt igjennem teksten paa 1ste side, saa undgaar De senere ubehage-ligheder!". De kommunale tellingene var begrenset i sine spørsmål til navn, fødsel og erverv/arbeid, men inneholder spørsmålet til fødested og: "Naar indfl yt-tet til Kristiania". Via de� e spørsmålet får vi vite at man særlig var oppta� av å registrere nyinnfl y� ere. Byen var preget av kra� ig befolkningsvekst, og behovet for å telle og ha kontroll var anse� som en stor utfordring. Men i 1909 er trusselen om bøter borte, og i 1912 er også trusselen om ubehageligheter ta� bort i skjemateksten. Kanskje man evaluerte internt at eff ek ten provoserte mer enn nødvendig var, eller re� og sle� at kommunens folkeregister nå såpass

Levning fra en annen tid

Den som forfattet den tørre, korte og konsise teksten på folketellingsskjemaene hadde nok ikke tenkt seg at også denne teksten kunne bli gjen-stand for forskning. Det er nemlig ikke bare de utfylte rubrikkene som er interessante for forskeren. Skjemaenes utfor-ming, innhold og utseende, kan som levninger si en masse om tiden de ble benyttet i.

menneskenes antall og geografi ske utbredelse var et prosjekt med religiøse og sivilisatoriske undertoner". Norge var i så måte en sivi-lisert stat, og Kristiania, med sine nesten årvisse tellinger, må vel slik se� ha vært en særs sivilisert hovedstad. 1800- og 1900-tallets folketellinger, både de stat-lige og de kommunale folketellingene, ble utført for å fastse� e landets befolk-ning og plassere dem i hensiktsmessige kategorier: Husholdninger, familier og aldre, e� er religion og etnisitet, sinns-lidende, blinde og døve, normale og ikke-normale, – og de gav viktig informa-sjon for næringsstatistikken, ikke minst for jordbruket. Folketellingene ble også brukt som kontrollinstrument for det ordinære manntallsarbeidet i kommu-nen, både av hensyn til ska� eleggingen og til valgmanntallene, samt en rekke andre mindre manntall.

Anmodninger og trusler

For kommunen var det avgjørende at folk fylte ut folketellingsskjemaene,

TOBIAS 3/2005

20

TEKST Gro Røde

oppegående at folketellingene var bli� mindre viktige?

Nederst på skjemaet står det med uthevet skri� at oppmerksomheten ble henledet til at enhver fl y� ing skal an-meldes til folkeregisteret innen � orten dager. På de� e punkt fant man aldri grunn til å oppheve trusselen om bøter! At man fortsa� e med folketellingene forteller at utfyllingen av skjemaene var et svært viktig verktøy for styring og administrasjon av byens folkeregister. Uanse� år og på alle skjemaer må� e man besvare spørsmålet om hvor man bodde året før, og med pålegg om at "Nøiaktig adresse anføres".

Det ble spurt om det meste, og det var plikt til å fylle ut alle rubrikker. Skri� en på skjemaet skilte seg meget tydelig ut ved at teksten var uthevet og understreket, om at det skulle fylles ut "tydelig, nøiagtig og fuldstændig". Infor-masjonen skulle beboere av leiligheten fylle ut na� til 1. februar, og listen skulle være gårdeieren (husverten) i hende 3. februar. På skjemaenes første side står regler for utfyllingen. Her understrekes og utheves følgende setning: "Leilig-hetens indehaver bærer ansvaret for, at samtlige hos ham boende personer kommer med paa listen."

Liten kolonne – stort problem

Et trekk ved tiden kommer fram i at skjemaet fra 1913 for første gang inneholder en smal liten rubrikk hvor teksten må� e skrives lodd-re� for å få plass: "Hvis arbeidsledig paa tællingstiden sæ� es her bokstav L." Det lille feltet til tross, de� e er en svært interessant levning fra ei tid hvor arbeidsledig-het var et stort problem.

Det var Arbeider-partiets representanter i bystyret som tok til orde for

at de� e må� e tas med i skjemaet. Hvilke motiver kunne de ha? Svaret lå nok i at arbeidsløshet som et samfunnsproblem var umulig å få oversikt over, så lenge det ikke fantes en sentral registrering.

Det var le� å la den enkelte bære ansvaret for problem ene med å være uten inntekt, mens arbeiderbevegelsen mente at de� e må� e samfunnet enga-sjere seg i. De påpekte at arbeidsløshet

var et resultat av hvordan samfunns-økonomien fungerte, og at usikkerheten i den ikke kunne bæres av den enkelte mann og kvinne.

I byene var det umulig å få hjelp av egenproduserte varer i såkalt natural-husholdning. For byene var det derfor uhyre viktig å få oversikt over hvor stor andel av befolkningen som var rammet av arbeidsledighet. De� e gav igjen en indikasjon på hvilke tiltak man må� e se� e inn, og hvor mange man må� e regne med trengte hjelp. Kanskje er de� e et eksempel på at statistikken skulle brukes for å begrunne store politiske beslutninger om samfunnsendringer.

Deler De kjøkken med naboen?

Skjemaene endret seg i takt med sam-funnsendringene. I 1915 kommer nye momenter inn i skjemaet angående "Hus-leiestatistik". Man ville vite om husleien innbefa� et: "1. elektrisk lys, 2. centralop-varming, 3. butikk, verksted, stald el.lign." Elektrisitet var det nye og store og var i ferd med å bli en del av folks hverdag. Skjemaets spørsmål blir et spor til å se "det moderne samfunn" vokse fram. At spørsmålet er formulert så generelt til alle husstander forteller oss dessuten at de fl este som bodde i byen var leietakere. Så seint som i 1945 var ni av ti i Oslo leietakere. I tillegg kommer et lite, men dog meget interessant sosialhistorisk po-eng. I en liten fotnote vedrørende antall rom og kjøkken, kommer spørsmålet: "Er kjøkkenet fælles for 2 leiligheter, sæt-tes ½ o.s.v.; er der intet kjøkken, sæ� es 0." Det var altså grunn til å spørre om man hadde eget kjøkken. Forfa� eren Oskar Braaten forteller i si� forfa� erskap, fra sist på 1800-tallet, om familier som delte kjøkken "så busta føyk", hvor ungene delte kjøkkenet med tavlekri� , og nåde den som tråkka over! Opplysningene har vært viktig som en indikator på boligstandarden – og statistisk årbok for byen gjengir da også denne informasjo-nen om leiligheter med antall og type rom fordelt på boliger innenfor hvert kirkesogn. Kjøkken informasjonen kan sees i sammenheng med at kommunen har våknet opp når det gjelder behovet for arbeid med bolig reformering. Bolig-undersøkelser ble sa� i gang og nye kom-plekser var under planlegging, tydelig inspirert av at "gode boliger skaper gode borgere". I 1912 stod det privatbygde Rivertzske kompleks på Sagene ferdig.

Lamellblokkene her stod fram som et godt eksempel på kommunens voksende boligengasjement. Arbeiderfamiliene som fl y� et inn fi kk ikke større plass, men tilgang til eget kjøkken, lys og lu� , og ikke minst bedre hygiene, for her var det innlagt vann og vannklose� ! Få år e� er startet kommunen byggingen av store kommunale boligkompleks med Torshovbyen (1917-1926) som den først realiserte.

Åh! Der telte han deg også!

Det var strenge bestemmelser om at alle i husholdningen skulle føres opp i skjema-ene. Alle skulle telles, enten man tilhørte husholdningen som familie medlemmer eller bodde der som losjerende, var sjø-mann, midlertidig bosa� eller midler-tidig fraværende. Sunnhetskommisjonen var spesielt interessert i trangboddhet i oversikten. Det het at folk sov på ski� , entreer var utleid og gav et sist-i-seng-og-først-opp-liv. Og nok en gang, oversikten fra folketellingene hjalp til å registrere omfanget av problemet. Sunn-hetskommisjonen fi kk gode argumenter i boligsaken ved å sammenligne leilig-hetens størrelse med antall personer som bodde der. Var det slik at selv de minste leilighetene hadde losjerende registrert? I så fall hadde byen et stort problem, ikke minst hygienisk!

Det andre viktige var hva hus holdet levde av. Man må� e oppgi hva hoved-erverv/livsstilling var. Teksten presiserte at de� e må� e fylles ut "ogsaa for kvinder. "Enke", "frøken" og lignende er utilstræk-kelig". For å unngå omtrentligheter i svarene, innførte man e� er hvert at arbeidsstedets adresse også må� e opp-gis. Det tilføyes derimot at det ikke er nødvendig å oppgi inntektens størrelse. Setningen "ogsaa for kvinder" er interes-sant. Hva sier disse tre ordene? Var det stemmere� en for kvinner fra 1913 som spilte inn? Det er vel heller nærliggende å tro at det først og fremst var kvinner som potensielle ska� eytere man ønsket å registrere.

Utilsiktede effekter?

Et annet interessant trekk ved folketell-ingene er alt vi ikke vet: Hvordan opplev-de folk i Oslo/Kristiania det å må� e fylle ut skjemaer hvert år? Reagerte kvinner og menn i 1920 på endringene i stillings-benevnelsen i de Statlige folketellingene?

TOBIAS 3/2005

22

kanskje reagert? I 1930-tellingen er man nemlig tilbake til at ektepar i husholdet omtales ved at kvinner er benevnt som husmor, men mannen, husfaren fra 1910, fremdeles er hovedperson.

En levning og en rest

En levning er en rest av fortida og kan være en kilde til kunnskap om fortida straks vi tar den i bruk for å svare på spørsmål vi har. Folketellingsskjemaene er en levning fra ei tid hvor samfunnet og myndighetene ønsket informasjon om landet og folket. Informasjonen i skjema-ene gir historikere og andre en unik kilde til å skrive beretninger, men tellingene er også i seg selv en rest og kilde fra den tida tellingen oppstod: Hva ville man vite? Hvilke ord og betegnelser brukte man, og hvorfor? Ikke alt kan besvares. Det er vi, i vår tid, som trekker slutninger om hvordan noe var. Kanskje trekker vi til og med gale slutninger?

Ser man på skjemaene for 1900 og 1910 så blir husholdets medlemmer bedt om å oppgi sin stilling i familien: "Husfar, hus-mor, søn, da� er" etc. I 1920-tellingen, syv år e� er at kvinner fi kk alminnelig stem-mere� , er teksten i skjemaet forandret: I rubrikk 15: "Stilling i husholdningen" blir landets menn og kvinner bedt om å streke under sin stilling, og valgene står mellom: Hovedperson, Hustru, Sønn, Da� er, Tjener, Losjerende og Besøkende. Var det noen som problematiserte at de� e er benevnelser som både har i seg en klar rangorden og at kvinnen, som i en husmorbetegnelse innehar et yrke/utfører arbeide innenfor husholdet, nå i 1920 kun er identifi sert som gi� og knyt-tet til sin mann, hovedpersonen, med å bære betegnelsen hustru. Eller er det vi med vår tids ballast og syn på likestil-ling som reagerer på ordlyden? Det har ikke lyktes å fi nne et grunnlagsarbeid som spesifi serer endringen i ordlyden i folketellingsskjemaene, men noen har

KilderFolketellinger, utvalgte år for Kristiania/OsloFolketellinger, statlige, personliste, husliste for år 1900, 1910 og 1930Folketællingen i Kongeriget Norge Hovedoversigt for år 1900. "Oplysninger angaaende Fremgangsmaaden (…)" og "Uddrag af Instruktion for Tællerne". Det statistiske CentralbureauFolketellingen i Norge. Oversikt over livsstillings statistikken og tellingens utførelse. 1920 og 1930. Det Statistiske CentralbyråStatistisk aarbok for Kristiania/Oslo by, utvalgte år

LitteraturLie, Einar og Hege Roll-Hansen: Faktisk talt. Statistikkens historie Norge. Oslo 2001Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den en gang var. Oslo 1992Statistisk sentralbyrås nettsider www.ssb.no

OB

A/N

ydal

ens

Com

pagn

ie A

-100

93/0

001/

160

TOBIAS 3/2005

23

SÅRE FØTTER på knirkende snø. Nydalens Compagnie. Ca 1950. Fotograf: ukjent.

da� eren Mona i sin leilighet i desember 1942. Via muntlige kilder/intervju og biografi en Med livet i hendene, om livet til den senere så kjente kunstneren og pianisten Robert Levin, vet vi hva som hadde hendt familien. Robert Levin hadde som mange andre jødiske menn i landet, omsider innse� at han som mann må� e gå i dekning, for seinere å rømme landet. Men det jødiske samfun-net i byen falt ikke på tanken at kvinner og barn var i fare. Kona til Robert og deres lille da� er, Mona, bodde derfor fremdeles i si� hjem i Gabels gate, helt fram til leiligheten, ja hele gården og senere hele kvartalet, ble beslaglagt av tyskerne. Solveig Levin med sin treår-ige da� er, fi kk beskjed om å fl y� e ut, og ble paradoksalt nok, med tanke på arrestasjonene og det som senere skulle skje, tilbudt en liten erstatningsleilighet. De� e var vanlig praksis i tilfeller der tyskerne utrekvirerte personer fra sine leiligheter. Det spesielle her er at de� e foregikk kort tid før jødene i byen ble arrestert og deportert til dødsleirene i Auschwitz. Lykken for familien var at de ellers så iherdige okkupantene ikke hadde få� oppdatert sine egne lister da alle jøder ble oppsøkt på sine adresser na� til 26. november. Det var derfor ingen å arrestere i deres leilighet denne na� a. Informasjon om arrestasjonene nådde Solveig Levin dagen e� er, og hun oppsøkte da ei venninne og gikk i dekning før hun og da� eren tok fa� på en dramatisk fl ukt til Sverige.

Hvordan kunne en massearrestasjon av alle jøder gjennomføres? Hvilke lister fantes til formålet? Hvordan hadde norske politimyndigheter, ledet fra Statspolitiets hovedkvarter i Kirkeveien, få� adressene til alle jøder i Oslo? Spilte folkeregisteret en rolle her?

De statlige folketellingene

Det var vanlig for vestlige land å regis-trere minoriteter, derfor er det ingen grunn til å reagere på at de statlige folketellingene gjør det. Det Statistiske centralbyraa utga en tynn liten publika-sjon: Folketællingen i Norge, 1 december 1910, andet he� e, med ti� elen: Finner og lapper, hjemvendte norsk-amerikanere, dis-sentere, blinde, døve og sindssyke. Se� med dagens øyne har den en forunderlig ti� el som avslører hvilket homogent samfunn det norske var. De få som skilte seg ut, må� e telles, og behandles under e� . For fl ere tiår eksisterte he� et, og vi kan konstatere at de samme registreringene for dissentere/trossamfunn ble gjort i 1946. Tallenes tale sier si� om jødeutryd-delsen når man sammenligner tallene for Det Mosaiske Trossamfund før og e� er krigen. I 1930 hadde Det Mosaiske Trossamfund (DMT) 1359 medlemmer i Norge, i 1946 viser tellingen at medlems-tallet var nede i 559. I den trykte utgaven av folketellingen, utgi� fra Statistisk sentralbyrå (SSB) med presentasjon av materialet, berøres det ikke hvorfor tallmaterialet har endret seg i den grad.

Folkeregister i gale hender?

Utrenskingen av jøder i det nazi-tyske riket var umenneskelig. Nor-ske jøder ble rammet hardere enn i Danmark, Sverige og Finland. Man kan spekulere i om registrene hjalp tyskerne. Hvilke kilder kan den tyske okkupasjonsmakten ha hatt for å foreta deportasjonen og massedrapene av norske jøder 26. november 1942? Og hvilke kilder fra dette mørke kapitlet i historien befi nner seg i Byarkivet?

En sjelden gang fi nner vi andre kilder enn folketellingsskjemaer i folketel-lingsboksene. Da tellingen ble utført i desember 1942 var det nødvendig for gårdsbestyreren i Gabels gate 46 å legge ved et skriv. Det stod på folketellings-skjemaet at det var hans ansvar å se til at alle fylte ut skjemaene for hver leilighet, men i denne gården "hans" var det nå personer som nektet å fylle ut skjemaene. Conrad Pe� ersen skrev et notat som han la ved listene:

"Gabelsgate 46, Oslo 8/12 – 1942. Folkeregisteret, Oslo. Herved følger 24 personlister. To av gaardens leiligheter, for de to lister mangler, beboes av tyskere, som ikke vil utfylle listene, nemlig:

(...)2. etg Robert Levins leilighet: 3 vær.

Pikevær, kjøkken etc 116 m2 Husleie kr 187,25 pr mnd. Denne leilighet bebos av 2 damer ansa� ved et av Rikskommissariatets kontorer. Re� else vedr. husleien, kvadratind-hold av leil. etc. er foreta� av mig.

Ærbødigst. Conrad Pe� ersen."

En inngangsport

Vedlegget i folketellingen er en unik kilde om ei tid, med forferdelig utfall for mange hundre jøder i Norge. Som skrivet fra Pe� ersen forteller, bodde ikke Robert Levin, hans kone Solveig og

Conrad Pettersens brev fra Folketellingen1942, Gabelsgate 46.

TOBIAS 3/2005

25

TEKST Gro Røde

Oversikt over dissentere i Riket

Årsaken til reduksjonen i medlemstallet lå i at hele 770 av de 1 413 norske jøde-ne hadde bli� sendt til konsentrasjons-leirene i 1942, med det formål å utsle� es. Av de 770 kom kun 29 tilbake i live. Det høye dødstallet fortoner seg enda mer uforståelig ved å sammenligne med nabolandene: Av Danmarks 5 600 jøder døde 77 i leirene. I Finland led 11 av landets 2300 jøder den samme skjebne. Hvorfor ble situasjonen for jødene så forferdelig i Norge? De kommunale folketellingene spør ikke e� er etnisitet eller nasjonalitet, men det gjorde altså de statlige folketellingene. Publikasjonen fra 1910 viser i detalj hvor mange dis-sentere av alle slag som bodde i landet, ned på kommunenivå. Fordelingen for Riket viste at det bodde 1 148 jøder i by-ene, og 211 fra bygdene. For Kristiania var det i 1910 registrert 688 jøder, i 1920 var det 852 personer, nå registrert som medlemmer i Det Mosaiske Trossamfund. I 1930 var tallet redusert til 749 personer. Det fantes med andre ord statistikk som gjorde det le� å få oversikt over befolk-ningens mange variabler. Det eksisterte off entlig informasjon om hvor i landet jødene bodde, men det var ikke dermed sagt at det fantes et "register" over hvor det enkelte dissentermedlem, i denne sammenheng jøder, bodde innenfor de større byene.

For Kristiania fantes det innsendte dissenterberetninger til Magistraten. De� e var innberetninger som menig-hetene utenfor Den Norske Kirke var pliktige til å sende inn. Innberetningene skulle inneholde alt det som Menighe-

tene i Den Norske Kirke normalt tok seg av: Oversikt over medlemmer, med navn og adresser, fødsler, død og inngå� e ekteskap. Hvorvidt de� e materialet ble brukt for å få oversikt over hvor med-lemmene i Det Mosaiske Trossamfund bodde, vet vi ikke. Det var kanskje hel-ler ikke nødvendig fordi menigheten allerede i 1940 hadde vært tvunget til å gi fra seg medlemslistene. Hvilket valg hadde menigheten da kravet kom? De trodde kanskje samarbeid og velvilje ville vise at det jødiske samfunn ikke representerte noen trussel? Uansett – menigheten hadde ikke noe valg om de ønsket eller ikke ønsket å levere fra seg medlemslistene.

Adressebøkene i gal manns hånd?

Nasjonalisten og redaktøren Mikael Sylten gav ut Hvem er hvem i Jødeverden, samt fortegnelse over fremmedes forretninger i Norge i 1941. De� e var 4. utgave, og den ble utgi� ved Nationalt Tidsskri� , og kostet kr 2. Skri� et inneholder forord fra tidligere utgaver og viser redaktørens jødehat. Sylten sier at oppslagsverket er bygd på kilder, utenlandske og norske. For Norge skriver han: De viktigste kilder har vært våre almindelige opslagsverker, dessuten National Veiviser for Kristiania. I forord til 1932-utgaven står det: ”Oslo adressebok viser for eksempel, at her bor et uforholdsmessig stort antall fruer med både én, to og tre døtre, som ikke er norske, "ready" for ekteskapsmarkedet. Krigstiden gjorde vel at damer, der hadde gi� et sig til en ublid skjebne, som forla� e eller skilte er drevet ’hjem’ og søker å bringe si� avkom i havn. Hertil kommer et stadig inngi� e av

jødinner helst i de ’beste’ familier.” Når så oversikten over ”Fremmedes forretnin-ger i Norge” presenteres, er det tydelig at det er adressebøkene som er kilden for Oslos del. Oversikten er fordelt på bransjer slik adresseboka er organisert, og inneholder overskri� er som: Agentur, eksport, import, - Beklædningsbransjen – Tobakk-, konfekt- og fruktforretnin-ger. En egenprodusert rubrikk kalles Forskjelligartede forretninger – og Forskjel-ligartede beskje� igelser. Alle med frem-medartede navn ble oppført med navn. For forretningene fulgte det adresse.

I forord til utgaven i 1938 skriver han opprørt at de "urolige jødeforhold ute i verden" har medført at det i landet fi nnes "fl ere jøder enn myndighetene vil gi det utseende av". I forordet til � erde utgave fra 1941 er redaktøren tydelig le� et over de siste tre års utvikling som har ”helt kullkastet jødenes stilling i Europa, ja det er sikkert kun et tidsspørsmål når Europa blir helt renset for jøder.” Redaktøren beklager at det i denne utgaven er vanskelig å lage en oversikt over hvor jøder i Europa befi nner seg fordi: ”størsteparten av de europeiske jøder for tiden befi nner seg på fl y� efot”.

I følge historiker Mats Tangestuen betakket tyske okkupantene seg for å bruke Sylten i si� arbeid i Norge. Det er likevel ikke utenkelig at listene han pro-duserte var ny� ig grunnlagsmateriale å ha i forbindelse med planleggingen av en massearrestasjon og deportasjon av jødene i landet. "Gal manns verk" tenkte kanskje den vanlige mann og kvinne, om de i 1941 kom over tidsskri� et. Ikke noe å ta alvorlig, kunne man tenke, også om en var jøde i Norge.

Bokstaven J og spørreskjema

Den 20 januar 1942 ble alle jøder, via aviser og oppslag, bedt om å melde seg ved det politi- eller lensmannskontor som hadde utstedt deres legitimasjons-kort. Her skulle de nå få stemplet en rød J i kortene. Planene for de� e ble nevnt allerede 10. oktober 1941 i et brev fra tyske myndigheter til Politideparte-mentet. I februar 1942 tok Nasjonal Samlings Statistiske Kontor et initiativ til å få alle jøder til å fylle ut et spørre-

Adresseboka for Kristiania ble brukt som kilde til Mikael Syltens utgivelse Hvem er hvem i jødeverden.

TOBIAS 3/2005

26

skjema i tre eksemplarer som blant an-net inneholdt spørsmål om økonomi og kriminalitet. Alt i alt gav registreringen for utfylling av J og skjemautfyllingen god oversikt over hvor jødene bodde. Flere informanter har fortalt at de som jøder sa� sammen i grupper og svarte på skjemaene og at de nærmest hadde en slags galgenhumoristisk holdning til informasjonen de oppga. Her må� e de oppgi alt fra fullstendig adresse, via hvor mange språk de behersket til hvor mange konkurser de hadde vært involvert i. Informantene gav u� rykk for at ingen kunne ha noen slags form for fantasi om hva de hadde i vente! Så gal var da ikke verden? Ryktene som nådde dem ble anse� e som vill fantasi. Om å få J-stemplet, sier Robert Levin i sin bok: ”Vi ble 2. klasses borgere. Nå tvilte vi ikke lenger på de tyske fl yktningenes historier, nå snørte ne� et seg like ubønnhørlig sammen om oss (…). Angsten var i oss, dag og na� , men vi ble.”

Historikeren Bjarte Bruland har skrevet hovedoppgave i historie med ti� elen: Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene (1995). Han framhever at adresselister i arrestasjonene som fulgte var bli� ut-arbeidet i forbindelse med følgende to hendelser: Arrestasjonen av mannlige jøder over 15 år den 26. oktober 1942 – og Arrestasjonen av kvinnelige jøder, barn og eldre den 26. november 1942. For å kunne foreta arrestasjonene var det registreringen av jøder i forbindelse med J-stemplingen og da Nasjonal Samlings Statistiske Kontors spørreskjemaunder-søkelse overfor dem med J i legitima-sjonskortet, som var det vesentlige. Med de� e ble det laget et sentralt register over jøder. I forbindelse med arrestasjonene 26. oktober har Bruland funnet en viktig rapport skrevet av en betjent i Statspoli-tiet, betjenten skriver om jødeaksjonen:

”Under aksjonens gang viste det seg at adres-sene var særdeles mangelfulle. Adressene gjaldt nemlig den tiden da skjemaene til Po-litidepartementet ble innlevert på Vårparten d.å. Utover dagen ble det i stor utstrekning undersøkt i folkeregistrene.” For aksjonen en måned seinere sa� man altså med oppdaterte, korrekte lister, og kunne raskt og eff ektivt oppsøke jøder i Oslo på deres adresse, blant annet takket være informasjonen man fant i kommunenes eget folkeregister.

På fl ukt og i dekning

I Byarkivet fi nnes arkivet e� er Havneve-senet. En protokoll fra 1942 er et krigs-minne. I protokollene førtes det nøyaktig lister over utskiping og innskiping. Ko-lonne for kolonne viser dagene, ukene, månedene og årets aktiviteter, hvilke skip som kom, hvilke som gikk, hvem fø-rer av skipet var, hva skipet het, tonnasje, og hva skipene fraktet til og fra landet. Vi leter e� er Donau i registeret. Vi kjenner dagen det forlot Oslo havn, Utstikker I (havneport nr 9), og vi kjenner datoen: den 26. november. Og protokollen lar oss få vite: Skipet Donau med fører K M D" (Kriegsmarinedienstelle) ankom Oslo havn 24/11 kl 20. Skipet forlot havnen den 26/11 kl. 14.45. For kolonnen hvor Loss/last skal nedtegnes står det for de ulike skip: "Last: Kull, kål, griser, mel, utstyr, planker, sand, gjødsel, sukker etc." Donau står registrert med loss: tropper. Men der, på samme linje, over "tropper" med liten skri� står det: "last jøder". Skri� en er gjenkjennbar fra annen føring på samme side. Hvem skrev det inn, hva ville den som skrev. Var han bare pliktoppfyllende, var det noe han kom på i e� ertid; at ikke alt var ført inn. Var det slik at ingen skulle komme å konfrontere ham med slurv? Eller var det en som ville fortelle noe? Som ville gi et vitnesbyrd om en krigsepisode som vedkommende forstod uhyrlighetene ved? I dag vet vi at 532 jøder var om bord i Donau. Vi vet også at skipet Monte Rosa hadde 26 jøder om bord da de� e skipet forlot Oslo-havn li� seinere samme dag.

Robert, Solveig og Mona Levin var av de heldige som ble gjenforent som fl yktninger i Sverige i 1942. De kunne vende tilbake til si� hjemland e� er kri-gen. Skipene hadde fraktet av gårde nære slektninger og venner som ikke kom tilbake, men som ble drept: Begge mistet sine bestemødre på morssiden, onkler,

KilderFolketellingen for Oslo 1942Folketællingen i Norge, 1 december 1910, andet hefte. "Finner og lapper, hjemvendte norsk-amerikanere, dissentere, blinde, døve og sindssyke." Kristiania 1912Utenriks bryggejournal 1942. Havnevesenet

LitteraturLevin, Robert og Mona Levin: Med livet i hendene. Oslo 1983Bruland, Bjarte: Forsøket på å tilintetgjøre de norske jødene. Hovedoppgave i historie. Bergen 1995Tangestuen, Mats: "Også jødene kom for øvrig over grensen høsten 1942". Jødiske fl yktninger fra Norge i Sverige 1940- 1945. Hovedoppgave i historie. Bergen 2004Søbye, Espen: Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie. Samfunnsspeilet 4/98Jewish Life and Culture in Norway. Wergeland’s Legacy. An exhibition originated by The Norwegian Folk Museum, and shown at Scandinavia House, New York. 2003

tanter, kusiner, fe� ere, tremenninger, venner – og Solveig mistet sin lillebror. Til sammen døde det 781 norske jøder under krigen. 396 av dem kom fra Oslo og Aker. Et ufa� elig stort tall, og frem-deles ufa� elig lite behandlet og forsket på. Nå, seksti år e� erpå, kan kanskje tiden være mer moden for fokus på hva Kari og Ola og det sivile statsapparatet egentlig visste. Det haster å få utført nye intervjuer med samfunnets eldste!

TOBIAS 3/2005

27

TOBIAS 3/2005

28

Folketellingsmaterialet utgjør om lag å� e hundre hyllemeter. I magasinet ligger tellingene i den originale emballasjen som byens folkeregister oppbevarte dem i e� er at de hadde gjort ny� en sin i statistisk sammenheng. Inne i embal-lasjen ligger folketellingene ordnet e� er adresse og stigende husnummer. Ingen ting skiller den ene lista fysisk fra den andre. Papiret, som er sterkt syreholdig, gir i tillegg et miljø for papir oppbevaring som på sikt kan føre til at listene for-vitrer.

Emballasjen er dessuten ganske skranten og tåler dårlig de store meng-dene folketellingslister som ligger inni dem. Å� e-ti kilo veier de tyngste bok-sene. Noen må hentes fra øverste hylle, bæres til traller, lastes over i heis, så til bord eller tralle, og overleveres bruker på lesesalen.

Høy puls,

Pulsen stiger hos brukeren når boksen ankommer lesesalsplassen. Vil han endelig finne oldemoren sin? Boks

merket Erlingsgade t.o.m. Fossv. fra 1909 åpnes hurtig. Lokket som si� er på, faller av e� er at mange har gjort det før ham. Erlingsgade ligger øverst. Så Erling Skjalgsøns gade, E� erstadgaden og der: Eugenies gade. Pulsen stiger enda et hakk og sve� e samler seg som en dam i håndfl aten da det gulbrune omslaget rundt samtlige adresser i Eugenies gade bre� es ut. Nr. 1, nr. 2, nr. 3 og helt fram til Eugenies gade 9. Ingen Anne Johansen i 1. etasje, og ingen der, eller der, Men der! I Eugenies gade 9, oppgang 2, på personliste 2; der er hun! ”Anne Johansen, tjenestepige, født i Høland, 28/8-1882. Kan det hende at hun var tjenestepige på samme sted også i 1910? En ny boks må bestilles! Rekvisisjon fylles ut, boksen fra 1909 forsvinner ned i dypet til sin vante hylle, og 1910 hentes fram.

Slik går det slag i slag, med boks et-ter boks. Personene som står innskrevet på folketellingslistene er for lengst døde og lider ikke, men det gjør papiret. Det aller eldste materialet er derfor bli� mikrofi lmet og blir bare ta� fram når mikrofi lmen en sjelden gang er for dårlig til å leses. Men det gjelder bare materialet fram til og med 1908. Ennå fi nnes 575 hyl-lemeter med folketellinger. Noen meter er riktignok sperret for innsyn i henhold til off entlighetsloven, men det aller meste er i jevnlig bruk på lesesalen.

Mikrofi lming og ompakking

Hva må så til for at en av våre største kulturska� er ikke skal forvitre mellom hendene på våre brukere?

Mikrofilming og/eller skanning av samtlige årganger fra 1909-1954 vil løse slitasjeproblemet. Publikum vil på sin side kunne se tellingene som før, enten på mikrofi lmterminaler eller på PC. Men folketellingenes "lidelser" er ikke over med de� e. En forsvarlig oppbevaring av folketellingene for all framtid krever at samtlige tellinger pakkes om til et "syrefri� miljø", med bokser og omslag som er egnet for langstidslagring. Et slikt arbeide må helst gjøres forut for mikrofi lmingen og/eller skanningen. I tillegg vil det av framfi nningsgrunner være fordelaktig at alt registreres, særlig med tanke på å publisere et katalogverk på Byarkivets ne� sider. Totalt vil de� e arbeidet utgjøre omlag elleve årsverk.

Byarkivet har per i dag ikke de res-surser som trengs til de� e arbeidet.Vi føl-ger imidlertid situasjonen nøye, og håper at vi slipper å gå til det drastiske skri� at de mest sårbare og "sli� e" år gangene må sperres for bruk på lesesalen. De� e vil i så fall ramme våre brukere hardt, og være en siste utvei for å redde et ska� et arkivmateriale som ikke bare sier noe om slekt, men som med en forskers øyne er særdeles verdifullt når man vil fi nne hvem byens befolkning har vært og hvordan de har gå� inn i historien som borgere av Kristiania/Oslo.

Til våre lesesalsbrukere må vi si: Hjelp oss å ta vare på denne kultur-ska� en, høy puls til tross. Skånsom behandling av folketellingene er den første forutsetning for at de fortsa� kan brukes av dere.

Mye bruk, stor slitasjeTEKST Bård Alsvik

Folketellingene er vårt mest brukte materiale. Det er hyggelig og fi nt at arkivene blir brukt og kommer til nytte. Store mapper og bokser transporteres daglig opp fra magasinene til lesesalen, til glede for mange av våre brukere. Mye bruk fører imidlertid til slitasje på materialet – et aldri så lite dilemma vi må fi nne løsninger på.

MANGE TUNGE LØFT og mye bruk sliter på folketellingsmaterialet. Fotograf: Bård Alsvik.

TOBIAS 3/2005

29

Frivillige medarbeidere tilkny� et DIS’ lokallag for Oslo og Akershus jobber på dugnad med å skrive av og regis-trere folketellings-opplysningene i et program kalt RHDReg1923, utviklet av Registreringssentral for Historiske Data, ved Universitetet i Tromsø. Prosjektet er Norges største enkeltstående regi-streringsprosjekt på frivillig basis. Oslo byarkiv si� er med originalkildene og har fi nansiert fi lming og skanning av mate-rialet. DIS Oslo/Akershus har, i tillegg til registreringsarbeidet, bidra� økonomisk med et tilskudd på 20 000 kroner.

Folketellingsskjemaene fra 1923 inneholder opplysninger om navn, fødselsdato og -år, fødested, erhverv og livsstilling, samt arbeidssted, sivilstand, bostedsadresse, tidspunkt for fl y� ing, forrige bostedsadresse, og om man be-traktet seg som "husvild".

www.digitalarkivet.no

Databasen skal legges ut på Digitalar-kivets sider på Interne� (www.digital-arkivet.no). De� e er Arkivverkets kanal for publisering av digitalt arkivmate-riale, og det største norske ne� stedet for digitaliserte perso nalhistoriske kil-der. Her ligger blant annet de statlige folketellingene fra 1801, 1865 og 1900 ute i komple� form. De øvrige statlige tellingene vil bli lagt ut fortløpende et-ter hvert som klausulen på hundre år går ut. Kirkebøker, emigrantprotokoller og ska� elister er andre kilder du fi nner i digitalisert form på digitalarkivets ne� sider. Byarkivet ønsker at 1923-tel-

skjemaene ikke er lesbare. De� e gjør at registreringsarbeidet blir tungt og at feilmarginen blir stor. Prosjektgruppen har funnet det nødvendig å få skannet folketellingsmaterialet på ny� med en maskin som fanger opp og gjengir ulike gråtoner. De� e gir en betraktelig bedre kvalitet på kopiene. Men arbeidet som er gjort til nå er ikke bortkastet! Det skal leses korrektur ut fra det originale kildematerialet på de opplysningene som allerede er registrert. Slik ønsker prosjektgruppen på best mulig måte å kvalitetssikre databasen.

lingen i tillegg skal være søkbar fra egne interne� sider.

Personvern

Publisering av personopplysninger på Interne� er underlagt strenge var-somhetskrav. Byarkivet har søkt og få� tillatelse fra Datatilsynet til å digitali-sere opplysningene. Betingelsen er at spesielt personsensitive opplysninger ikke registreres. For eksempel fi nnes det personer hvis adresse er oppgi� å være i en behandlingsinstitusjon. De� e er opplysninger som er av personsensitiv karakter. I databasen vil det av hensyn til personvernet kun bli registrert at ved-kommende var innlagt ved sykehus, og ikke hvilket eller hva slags sykehus.

Status november 2005

Prosjektet med å digitalisere 1923-tel-lingen ble påbegynt i juni 2003. Selve registreringsarbeidet tok til i februar 2005, og per i dag er ca 20 000 sider med personalhistoriske opplysninger fordelt og registrert. De� e utgjør ca ti prosent av materialet. Totalt dreier det seg om 220 000 sider, tilsvarende å� e hyllemeter arkivmateriale. Oslo byarkiv skriver ut fi lene og distribuerer kopier til frivillige registratorer.

Problemer med registrerings-programmet og med kvaliteten på skanningen har dessverre forsinket prosjektet. I arbeidet med registrering av opplysningene er det kommet på det rene at mange av folketellings-

I 2010 skal det være mulig å søke i folketellingen for 1923 for Kristia-nia på Internett. Oslo byarkiv og slektsforskerforeningen DIS (Data-behandling i slektsforskningen) er i gang med å opprette en database som vil gjøre store mengder persondata om Kristiania-folk søkbare og lett tilgjengelig for folk fl est.

1923-tellingene digitaliseresdigitaliseresTEKST Anette Walmann

OB

A/B

ygge

dire

ktør

en A

-200

33/U

026/

056

PÅ VIFT. Tolbugata. Ca 1950. Fotograf: Randulf Kure

Utvalget la fram sin innstilling til Riksar-kivaren den 23.10.2005. Utvalgets leder er Egil Nysæter, til daglig fylkesarkivar i Hordaland. De øvrige medlemmene i utvalget er statsarkivar Dag Mang-set, leder av Interkommunalt arkiv i Møre- og Romsdal Arnt Ola Fidjestøl, daglig leder av Interkommunalt arkiv i Kongsberg Wenche R. Osen, tidligere statsarkivar i Rogaland Hans Eyvind Næss, direktør for Aust-Agder kultur-historiske senter Kjell-Olav Masdalen og avdelingsdirektør i Statens senter for arkiv, bibliotek og museum (ABM-u) Gudmund Valderhaug.

Den 19. desember 2003 fi kk utvalget i oppgave å gi begrunnede forslag til videre utvikling av arkivinstitu sjonene i kommunal og fylkeskommunal sektor, med særlig vekt på å utvikle den interkommunale arkivordningen (IKA-ordningen) til å inngå i et lands-

dekkende ne� verk av sterke regionale arkivinstitusjoner.

Dagens norske off entlige arkivland-skap består i hovedsak av det statlige arkivverket, ledet av Riksarkivaren hvori inngår Riksarkivet og å� e regionale statsarkiv. I tillegg kommer fylkesarkiv i Oppland, Vestfold, Hordaland, Sogn og Fjordane og Nordland. Det er etablert tolv interkommunale arkiver som dek-ker det meste av landet, med unntak av kommunene i Akershus, Hedmark og Oppland. Alle de største byene i landet har egne byarkiv: Oslo, Bergen, Trond-heim og Stavanger. Tromsø og Drammen har byarkiv under oppbygging.

En av de viktigste drivkre� er bak ønsket om å etablere Nysæter-utvalget var kny� et til det faktum at svært mange kommuner (143) verken er med i noen interkommunal arkivordning, har egne arkivinstitusjoner eller har depotavtale

med en arkivinstitusjon. Flere fylker har ikke etablert egne fylkesarkiv. Den samlede arkivsektoren står overfor store utfordringer, blant annet styrking av arkivverket, bevaring av elektronisk materiale, nye regler for bevaring og kassasjon og en mer helhetlig doku-mentasjon av samfunnsutviklingen. Tilsammen bidrar alt de� e til å presse frem et behov for å tenke ny� og annerle-des. Sterke politiske signaler bygger opp under de� e. I brevet om oppnevning av utvalget viser Riksarkivaren til følgende avsni� i Kulturmeldinga, St. meld. Nr 48 (2002-2003): ”På noko lengre sikt – fram mot 2014 – bør ein kunna sjå føre seg eit arkiv-landskap som er bygd opp rundt eit ne� verk av sterke regionale arkivinstitusjonar med ansvar for bevaring og formidling av arkiv fra både kommunal og privat sektor. Det vil og vera interessant å vurdera i kva grad eit slikt ne� verk kan sjåast i samanheng med

Riksarkivaren oppnevnte i 2003 et utvalg med oppgave å utrede ramme vilkår og oppgaver for kommunale og interkommunale arkiv-depot. Utvalgets rapport kan være starten på et arbeid som helt kan endre det norske arkivlandskapet, men vil utvilsomt vekke diskusjon.

Det nye norske arkivlandskapetTEKST byarkivar Tore Somdal-Åmodt

OB

A/B

ypla

nkon

tore

t A-1

0002

/U00

1/05

7

OB

A/B

ypla

nkon

tore

t A-1

0002

/U00

1/07

9

OB

A/B

ypla

nkon

tore

t A-1

0002

/U00

1/03

6

SE DEG FOR! Carl Berners plass. 1962. Fotograf: Randulf Kure.

KLAR, FERDIG, GÅ! Trondheimsveien/ Rodeløkka. 1962. Fotograf: Randulf Kure.

TIL ARBEID. Ved Østbanestasjonen. 1962. Fotograf: Randulf Kure.

TOBIAS 3/2005

30

dei regionale statsarkiva, som i dag er ein organisatorisk del av det statlege Arkivver-ket”. Tidligere kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland følger opp de� e. I en hilsen til Det andre norske ar-kivmøte i Trondheim i april 2005 u� aler hun at det ”kan dreia seg om ei omfa� ande reorganisering av heile det institusjonelle arkivlandskapet her i landet – eit oppbrot frå tradisjonen med eit sterkt statleg arkiv-verk på den eine sida, og på den andre sida ein meir fragmentert institusjonsstruktur utanfor Arkivverket”.

Nysæter-utvalget foreslår tre model-ler for et ny� regionalt arkivlandskap: Den interkommunale arkivmodellen, arkivsentermodellen og regionalarkiv-modellen. De to første som mellomsta-sjoner for det endelige mål: Å etablere 15-20 regionalarkiv, som innenfor et geografisk område har det samlede ansvar for bevaring og formidling av arkivmateriale fra statlige, fylkeskom-munale, kommunale og private arkiv. De nye arkivinstitusjonene skal kunne yte tjenester til arkivskaperne når det gjelder arkivdanning, og skal samtidig fungere som kulturinstitusjoner innen bevaring og formidling. De� e vil stille store krav til bemanning, ressurser og organi sering. Et viktig lokkemiddel er stor statlig delfi nansiering av oppbyg-ging og dri� av arkivene. Utvalget sier at ”Det vil vera rimeleg at staten på sikt, slik som for museumssektoren, fi nansierer inntil 60 % av dri� skostnadene for arbeidet med kommunale og private arkiv, medan kommu-nar og fylkeskommunar står for resten”.

Utvalget tenker seg en sammenslå-ing av eksisterende statlige, kommunale, fylkeskommunale og private arkivinsti-tusjoner, og eventuelt en oppbygging av nye institusjoner der disse ikke fi nnes i dag.

Fordelene ved å etablere regionalarkiv knyttes til stordriftsfordeler. Arkiv-faglige utfordringer står i kø. Rappor-ten nevner arkivlovens krav til kom-munene om etablering av arkivdepot, behovet for styrket samarbeid mellom bevaringsinstitusjonen og arkivskaper, sentralisering av arkivfunksjonene, og at arkivtjenestens rolle er i endring fra ut-førende til rådgivende instans. Behovet for god nok kompetanse til å kunne yte relevant faglig stø� e og veiledning innen arkivdanning, arkivbevaring, tilgjenge-liggjøring og formidling trekkes sterkt fram. Andre utfordringer kny� er seg til utilstrekkelig magasinkapasitet ved de fl este arkiv, behov for arbeidsrom og rom til undervisning og forskning, publi-kumsarealer, lesesal og utstillinger.

Krav til sikkerhet og sikring av ar-kivmateriale er en naturlig del av de� e bildet.

Et tankekors er også rapportens opplys-ninger om at fem prosent av alt arkivma-teriale er skadet, slik at det er behov for konservering.

Større enheter vil være mer synlig. Kostnadene kan fordeles på fl ere. Det vil være le� ere med fellesprosjekter og et større miljø vil gagne bibehold og utvikling av kompetanse. Utfordringene kny� er seg til organisering og etablering av en styringsstruktur som ivaretar både nasjonale, regionale og lokale hensyn.

Det vil være en lang vei fram. Arbeidet har ne� opp startet og utvalgets rapport skal på høring – det første skri� mot en formell status. Det vil bli spen-nende å se hvordan utvalgets rapport blir ta� i mot i arkivsektoren og, ikke minst, av eierne av dagens etablerte arkivinstitusjoner.

OB

A/B

ypla

nkon

tore

t A-1

0002

/U00

1/02

0A

OB

A/B

ygge

dire

ktør

em A

-200

33/U

021/

010

OB

A/B

ygge

dire

ktør

em A

-200

33/U

010/

033

JENTER I FART. Nissen skole. 1940. Fotograf: ukjent.

LØYPE! Damefallet sett fra nord-vest. Ca 1950. Fotograf: Jarle Birketvedt.

SUSER AVGÅRDE. Rosenkrantzgate. Ca 1945. Fotograf: ukjent.

TOBIAS 3/2005

31

A-1

0002

/U00

1/03

8

HJEM TIL MIDDAG. Jernbanegaten/Østbanestasjonen. 1962. Fotograf: Randulf Kure.

TOBIAS 3/2005

32

Skoleelevene kommer!

To ganger i uka i hele oktober og no-vember har Oslo byarkiv ha� huset fullt av ungdomsskoleelever. Elevene har delta� i skoleprosjektet "Norsk i 100", som er utviklet av IKM (Internasjonalt

Kultursenter og Museum) og Oslo byarkiv i samarbeid. Ved besøk på arkiv og museum har elevene få� lære om byens innvandringshistorie. I Byarkivet har de prøvd seg som historiedetek-tiver: Gjennom studier av kilder har de forsøkt å rekonstruere historien om Robert Levin.

Pianisten Robert Levin, og hans familie bosatte seg på Grünerløkka, som så mange andre innvandrede jøder. Via kilder i Byarkivet får elevene gå bakover i historien til den første jødiske innvandringen til Kristiania som startet rundt 1880, og framover i tid til tiårene e� er 1945. Et sentralt tema har vært å se nærmere på hva jødene ble utsa� for under annen verdenskrig.

Prosjektet har vært et tilbud til alle Oslos ungdomsskoler via Den kulturelle sko-lesekken. De� e er en nasjonal satsing som skal bidra til at elever i grunnskolen skal få tilgang til, og gjøre seg kjent med, profe sjonell kunst og kultur av alle slag. Det er første gang Oslo byarkiv har vært en del av Den kulturelle skolesekkens tilbud til Osloskolene. Prosjektet må betegnes som en suksess: Opplegget var tidlig full-booket. Gjennom prosjektet har foreløpig mellom 150 og 200 ung-dommer få� kjennskap til Oslo byarkiv. De har få� kunnskap om hva et arkiv kan inneholde og hva det kan brukes til. Vi håper og tror at elevene si� er igjen med en positiv erfaring og opplevelse av arkiv.

Nytt fra Byarkivet

Drama i arkivetFor første gang i Norge – og kanskje også i Verden – ble det spilt teater i et arkiv magasin. Byarkivet hadde åpen dag søndag 13. november, med foredrag, Oslo-fi lmer og teater. Nærmere to hun-dre besøkte Byarkivet.

Blant seksten kilometer med histo-riske dokumenter, fi kk publikum en reise gjennom året 1905, med skue spillere fra Nordic Black Theatre. Cliff Moustache har med utgangspunkt i Byarkivets kildemateriale skrevet manus til fore-stillingen.

En glad gjeng fra Nordic Black Theatre ga publikum en minnerik forestilling under Arkivenes dag i Byarkivet. Fotograf: Bård Alsvik.

TOBIAS 3/2005

33

Folk har gå� mann av huse for å skaff e seg oslofi lmene fra 1940- og 1950-tallet. Tilbakeblikk på fi lm, slik byen var for femti år siden, er populært. De 3000 første fi lmene ble raskt utsolgt, og et ny� opplag er nå laget for å stille folks hunger e� er nostalgi og byhistorie. Byarkivets og Norsk Filminstitu� s felles prosjekt med Oslofi lmer, "By og gate, buss og trikk", har vært en suksess både når det gjelder salg og oppmerksomhet.

Filmene gir et godt tidsbilde av hoved staden og formidler samtidig framtidsoptimismen og fellesskaps-ånden fra 1950-tallet.

Lanseringen av DVD-en skjedde i Birkelunden en søndag kveld i septem-

Oslo-fi lm på DVD

Øystein Eike er ansa� som spesial-konsulent i Byarki-vet og tiltrer 1. januar 2006.

Han var ferdig med hoved fag i historie i 2001. Både som hoved-fags student og

senere har han vært tilkny� et Prosjekt 1905 ved Historisk institu� , og har vært involvert i forskjellige aktivi teter i for-bindelse med hundreårsmarkeringen. Eike var ansa� i engasjement i Byarkivet fra 2001 til 2003 og har arbeidet med arkivordning i ANSA. Siden april 2003 har han vært arkiv konsulent i Vann- og avløpsetaten.

Oslo byarkiv har i samarbeid med Os-loTV laget nærmere tre� i episoder som tar for seg ulike byhistoriske temaer. Filmsnu� ene er hentet fra TVNorges

Byhistorisk tv

Nytt om ansatteTore Somdal-Åmodt er ansa� som byar-kivar. Han har arbeidet i Byarkivet siden 1996, først e� år som rådgiver og senere som seksjonsleder. Siden 1. april har han fungert i stillingen som byarkivar. Somdal-Åmodt er utdannet jurist.

– Byarkivet er en av de ledende kom-munale arkivinstitusjoner i landet. De� e arbeidet skal videreføres og gjenspeiles i virksomheten til Kultur- og idre� s etaten, sier han. Arbeidet er spennende og ut-fordrende, med oppgaver som spenner fra Byarkivets rolle som kommunens utøvende fagorgan innen dokument- og arkivbehandling, til formidling av byens felles kulturarv, avslu� er han.

ber. Flere enn tusen personer strømmet til parken for å se gamle fi lmer på stor-skjerm. Ordfører Per Ditlev-Simonsen foretok den offisielle åpningen av fi lmkvelden e� erfulgt av oslosanger fra Lars Lillo Stenberg. Folk sang med og storkoste seg i den mørke høstkvelden, og fl ere av fi lmene høstet applaus fra de fremmø� e.

DVD-en selges i Filmens Hus, i Dronningens gate 16 og fra NFIs ne� si-der. Samtidig er den i salg i Oslo byarkiv i Maridalsveien 3, og hos mange av Tannum, Ark og Norlis butikker, samt Platekompaniet og Free Record Shop.

Prisen for den doble DVD-en er 249 kroner.

Hvorfor heter det Pilestredet? Hvem var Bjerregaard? Hvor lå Sjøgata? Pår Byar-kivets ne� sider kan man nå laste ned tv-innslag med byhistoriske vandringer.

lokale sendinger (OsloTV) i sesongen 2004/2005. Episoder fra høstens sen-dinger vil også bli lagt ut på ne� et om ikke lenge.

TOBIAS 3/2005

34

fi kk sin autorisasjon som moderne asyl i 1850 og 1851 (henholdsvis manns- og kvinneavdelingen) med 60 plasser. De� e var fem år før det nybygde statsasylet Gaustad ble åpnet. Asylet fl y� et seinere til Dikemark.

Mandag 6. juni 2005 henta Byar-kivet arkivmateriale på lo� et på Prins Christian Augusts Minde. Materialet var svært støvete, dekket med eksos og noe dueski� . Mye av det er svært interes-sant og bevaringsverdig. Her kan være til nå ukjente ska� er fra en over hundre år gammel virksomhet. Det var derfor viktig å evakuere det til trygge lokaler.

En andel av materialet var kassa-belt. Vi tok en grov gjennomgang med tanke på de� e i lokalitetene på forhånd for å slippe å transportere de� e til oss. Dermed var det enklere å grave fram det vi skulle ta med oss. Utstyrt med arbeidsdresser eller frakker og munn-

bind gøyv vi løs. Materialet gikk i kasser som vi bar de bra� e trappene fra lo� et og ut på gårdsplassen til varebilen vår. Det ble tre billass.

Vi ble påmint at uten Byarkivet for-svinner historia! Vi hadde få� vel i hus anstalthistorie for iallfall et tidsspenn mellom 1897 og 1974, langt mer enn det vi hadde fra før! Noe av materialet er fra Sindssygeasylet og mesteparten fra Arbeidsanstalten og enkelte andre sei-nere e� erfølgere innen fa� igforsorgen.

Foreløpig er materialet plassert i et ordningsrom i Byarkivet. Så gjenstår en kjempejobb med rengjøring, ordning og registrering. De� e håper vi å få li� ressurser til siden ingen lenger hadde et formelt ansvar for arkivene.

En varm takk går til Johanne Hannay og bydel Grünerløkka som har holdt sin besky� ende hånd over de� e materialet og tok jobben med å � erne det som

ikke var bevaringsverdig. En stor takk går også til Wenche Blomberg som fi kk oss til å dra dit på ekskursjon og bli bedre kjent med den unike anstaltens historie!

Sotete arkivskatter på skittent loft

Storgata 36 har vært et rikmannshus med barokkhage (1698), tvangsarbeidsanstalt (1819) og sinnssykehus. Det er et unikt anlegg som kunne fortjene status som levende museum innen sosialhistorie. Vi siterer Wenche Blombergs kortversjon av historikken: Sti� elsen ble oppre� et først på 1800-tallet av noen velhavende borgere som var bekymret for mengden av fa� ige, tiggere og løsgjengere. De kjøpte eiendommen Storgata 36 og etablerte en arbeidsan-stalt som åpnet i 1819. Fa� ige og arbeidsløse som ikke klarte å fi nne noe å leve av, skulle kunne henvende seg her og få noe lønnet arbeid. Det ble et slags oppsamlingssted under byens fa� igvesen for utstø� e av mange slag, og en tvangs-anstalt fra første stund. Fra denne anstalten ble det i 1829 skilt ut et dollhus (fra tysk toll = gal). E� er at den nye Sinns-sykeloven ble vedta� i 1848, ble de� e utvidet og oppgradert og

TEKST Ellen Røsjø

Prins Christian Augusts Minde, populært kalt Prinsen i Storgata 36 er en ukjent perle av et kulturminne. Anlegget er ikke i like god stand som det en gang var, men arkivene er nå brakt trygt i hus i Byarkivet.

Vil du vite mer om Prindsen? Se:Asylets arkiver, Tobias 3/2002Prinds Christian Augusts Minde, Tobias 2/1998Byens sinnssykevesen, Tobias 3/2002

NRKs programserie Perspektiv på: http://www.nrk.no/programmer/sider/perspektiv, søk etter: Propagandist for "Prindsen".

TOBIAS 3/2005

35

Bystyret for 100 år siden

Forbud mot salg av tobakk til barn

På oppfordring fra Kristiania skolestyre, lærerforeningene, skolenes tilsynsutvalg og oppsiktsvekkende nok Kristiania kolonial- og detaljistforening vedtok Stortinget i 1899 loven som åpnet for at kommunestyrer i det ganske land kunne forby salg av tobakk til barn under fem-ten år. Men på tross av at loven hadde sitt utspring i hovedstaden, vedtok bystyret den 28. november 1901 at det ikke fant tiden moden til å utferdige en slik vedtekt.

Saken ble ikke lagt død av den grunn. Særlig ble det ta� initiativ blant foreldre på byens mange skoler til at saken må� e tas opp til ny vurdering. Et eksempel henter vi fra Foss skole, der tilsynsut valget på bakgrunn av et enstemmig vedtak gjort av en fullsa� gymsal med foreldre, sendte følgende erklæring til bystyret i 1904: "Forældre-mødet ved Foss skole 4de december henstiller paa det indstændigste til Kristiania bystyre

at gjøre gjældende lovens bestemmelse an-gaaende forbudet mod salg af tobak til børn under 15 aar."

Den 30. august vedtok formann-skapet mot fi re stemmer følgende forslag fra tidligere lærerinne og bystyremedlem Frk. Heyerdahl: "Salg av tobak i hvilken som helst form til børn under 15 aar skal være forbudt, uanseet om tobaken angives kjøbt til barnets eget eller andres brug." Saken ble så oversendt til bystyret.I bystyret dannet borgermester Horn sammen med en håndfull høirerepre-sentanter, et lite mindretall mot tobakks-vedtektene. Av prinsipielle grunner var de imot denne type forbud, og så heller løsningen i holdningsarbeid i hjemmet og på skolen. De stø� et seg dessuten til en erklæring fra politikammeret der det het at hvem som helst må� e innse "at politiet vilde tage sig vand over hovedet, om det i en by som Kristiania vilde forsøge at paase, at børn ikke røger paa gader … for ikke at tale om de chikanerier politiets funktionærer vilde udsæ� es for, og de pin-lige scener man vilde blive vidne til, om de i saadanne tilfælde skred ind."

Betegnende for tiden, var det ikke de helsemessige konsekvensene av røyk-ingen tilhengerne av loven var oppta� av. Kunnskapen om sammenhengen mellom dødelig sykdommer og røyking hører jo mer vår tid til! Forslagsstilleren, Frk. Heyerdahl, og hennes menings-feller bekymret seg først og fremt for de nega tive konsekvensene nikotinav-hengigheten fi kk på barnas skolegang og generelle oppførsel. Fra bystyrets talerstol fortalte Heyerdahl om en 2.

klassing hun hadde ha� på skolen som hadde begynt å skulke. E� er å ha un-dersøkt li� , fant hun ut at den bleke og tynne lille gu� en på å� e år røkte ti-fem-ten sigare� er om dagen. Her lå årsaken til skulkingen: "[jeg] spurgte gu� ens mor, hvorfor han skulkede. Jo, sagde hun, han staar færdig med bøgerne om morgenen, men saa vil han true til sig penge til cigare� er, og naar jeg ingen har, saa kaster han bøgerne og løber ud."

Til saken fulgte en statistikk fra 1900 om bruken av tobakk blant 4.-7. klass-inger i folkeskolen. Hvor pålitelig denne statistikken er vites ikke, likevel er det oppsiktsvekkende at hele 86,7 prosent av elevene ved Lilleborg skole oppga å bruke tobakk. Ved de øvrige skolene lå tallene mellom 40,6 og 71 prosent.

Tobakksavhengigheten førte til skulking og til kriminelle handlinger for å skaff e penger til sigare� er. Skulkerne ble sendt på tvangsskoler. Høirerepre-sentanten Olaf Berg kunne fortelle for-samlingen at et møte med byens tvangs-skole i Asker hadde få� ham til å endre standpunkt i saken, e� er at saken var oppe i 1901. Skolens rektor hadde kun-net opplyse at "det uden sammenligning var den største vanskelighed at overvinde gu� ernes indbilte lyst paa tobak. De var i den grad vanerøgere, at det var den største straf for dem at maa� e undvære tobak."

Med slike rystende inntrykk gikk forsamlingen til votering over saken. Formannskapets innstilling om å innføre forbud mot salg av tobakk til barn ble bifalt mot tre� en stemmer.

TEKST Bård Alsvik

Samme dag som bystyret gikk til behandling av opprettelsen av folkeregisteret, tok den samme forsamling stilling til Vedtægt i hen-hold til lov av 19de april 1899 til beskyttelse af børn mod brug av to-bak. Refe rat ene fra den gangen er rystende lesing om hvor avhengig datidens barn var av sigaretten.

TOBIAS 3/2005

36

Oslo kommuneKultur- og idrettsetaten

Byarkivet

Returadresse:Kultur- og idrettsetatenByarkivetPb 1453 Vika0116 Oslo

B