Folkeregisteret 100 ¥r (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv

  • View
    2.581

  • Download
    0

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Folkeregisteret 100 år (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv

Text of Folkeregisteret 100 ¥r (TOBIAS 3/2005) Oslo byarkiv

  • 1. TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie 3-2005 Oslo byarkivFOLKEREGISTERET 100 R
  • 2. TOBIAS 3/2005 Oslo kommune Kultur- og idrettsetaten Byarkivet Illustrasjonene i bladet Fotograer av folk i farta gjennom Oslos gater er valgt ut som illustrasjon p menneskene som er registert i folkeregisteret de siste hundre r.TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorieByarkivets adresse INNHOLDBesksadresse: Maridalsveien 3Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), 4 FRA PROTOKOLL TIL REGISTERByarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 Oslo Brd AlsvikTelefon: 02 180Telefaks: 23 46 03 01 10 FOLKEREGISTRERING - EN KRONOLOGISK OVERSIKTE-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no Terje Bergersen og Torgrim HegdalInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.no 16 FOLKETELLINGER OG TILGJENGELIGHETByarkivets lesesal Tore Somdal-modtpningstider:mandag-fredag 9-15 18 SIGRID + KARL = SANT(unntatt torsdag 12-18) Stine Nerb 20 EN LEVNING FRA EN ANNEN TIDRedaksjon Gro RdeBrd Alsvik (redaktr)Anne Marit Noraker (layout) 24 FOLKETELLINGER I GALE HENDERMorten Brten Gro RdeTorgrim HegdalGro Rde 28 MYE BRUK, STOR SLITASJEAnette Walmann Brd Alsvik 29 1923-TELLINGENE DIGITALISERES Anette Walmann 30 DET NYE NORSKE ARKIVLANDSKAPET Tore Somdal-modt 32 NYTT FRA BYARKIVET 34 SOTETE ARKIVSKATTER P SKITTENT LOFT Ellen RsjISSN 0804-2454Opplag: 1700 35 BYSTYRET FOR 100 R SIDEN:14. rgang FORBUD MOT SALG AV TOBAKK TIL BARNTrykk: Grimshei trykkeri AS Brd Alsvik 2
  • 3. TOBIAS 3/2005 Bli revet med i Byarkivet!Kultur- og idre setaten er kommunens Den som m e ha trodd at de e er et den mten vil materialet senere kunneopplevelsesetat. Deichmanske biblio- kjedelig venterom for papirer, br inn- gjres tilgjengelig for et enda strretek, Idre og bad, Kunstsamlingene nne seg snarest. Det som kan nnes og publikum og kanskje direkte hjem pog Byarkivet er forenet, i den hensikt brukes her byens, institusjonenes og pc-en til bde deg og meg. Det er lov gi byens borgere et samlet og for- individenes historie og historier byr ha ambisjoner.sterket kulturtilbud. Hver av disse p s mye morsom kunnskap, s myevirksomheter har ulike oppgaver som gledelig gjenkjennelse og s mange entu-skal utfres og et srpreg som skal siatiske og kompetente medarbeidere, atbeholdes, samtidig som felles ressurser det er fort gjort bli revet med.skal utny es til beste for utviklingen Det er et tankekors at de este bru-av kulturlivet i byen og i kommunen. kere av Byarkivet enn ikke er fdt. Skal Gro Balas Byarkivet presenterer i de e num- fremtidens brukere av Byarkivet kunne direktrmeret smakebiter fra kommunes 350 lete i arkiv som skapes i dag, er det vik- Kultur- og idre setatenr arkivhistorie, og markerer at det er tig med en bevisst holdning til hvordanhundre r siden byen kk oppre et lan- arkiv dannes og bevares. Byarkivet hardets frste folkeregister. De kommunale her en helt sentral oppgave som byensfolketellingene som er gjennomfrt i pe- levende hukommelse. Kommunale eta-rioden 1899 til og med 1954, ble e er 1905 ter, kommunale bedri er og aksjeselskapviktig for kontroll av folkeregistret, og vi som skaper arkiv i kommunen harer n en del av kommunens administra- her et viktig ansvar. Gode arkiv skapes isjonshistorie. et samarbeid mellom saksbehandler og Tilgang til dokumentasjon gir kunn- arkivtjenesten i den enkelte virksomhetskap, og kunnskap gir opplevelse. Mate- og mellom virksomheten og Byarkivet.rialet er sterkt e erspurt av de mange Artiklene i denne utgave av Tobiasslektsgranskere som besker Byarkivet. viser ogs til de utfordringer Oslo kom-De e er fru Olsen fra Grorudalen og herr mune str overfor nr viktig dokument-Hansen fra Ra, byens vanlige borgere. asjon blir beny et mye over lang tid.Og det er dem vi er til for i Kultur- og Eksempelvis at bruk av materialet freridre setaten! Samtidig skal vi legge til slitasje som igjen kan innebre behovforholdene til re e for at profesjons- for se e i verk tiltak for bte p de e.utverne nner frem til etaten og i etaten. Vi er ndt til forberede oss p at detDen glade amatr, historieforskeren og kan bli ndvendig ta andre metoder iforfa eren er alle velkomne til ske bruk. overfre materialet til mikrolmkunnskap i Byarkivets rikholdige kilde- eller overfre informasjonen til digitalemateriale. formater, er fremtidens lsninger. P 3
  • 4. TOBIAS 3/20054
  • 5. TOBIAS 3/2005Norges frste folkeregister hundre rFra protokoll til registerTEKST Brd AlsvikHvor mange bodde det til en hver Johan Gustaf Amnus. Kjpmannssnn formannskapet. Allerede i september fra Rros, som e er endte studier havnet samme r bevilget formannskapet ettid i Kristiania? Og hvem var de? p Kristiania Statistiske kontor der han stipend til Amnus, slik at han kunneTo viktige sprsml stille nr e er e rs tjeneste ble kontorsjef. Han foreta en reise til Stockholm, Gteborg var folkeregisterets far. og Kbenhavn for studere hvordanskatten skulle innkreves og valg- Som leder for det statistiske arbei- manntallsarbeidet ble skj et der.manntallene skulle fres men det i byen, tok han i juni 1901 kontakt med byens borgermester, Hagebert "Tilfldighedernes vrk"ikke alltid like lette nne svar p. Emmanuel Berner. Han trengte ikke Kristiania opererte med flere typerOpprettelsen av folkeregisteret lange tiden p overbevise Berner, leder manntall og ere manntallsfrere, uten av Magistratens 2. avdeling, og dermedved rsskiftet 1905-06 skulle bli ansvarlig for blant annet ska emanntalls- at disse p noe vis var samordnet. I altlsningen p mange r med mann- fringen, at behovet for en reformering Bildet til venstre: TIDSREISE. Folketellings- av manntallsarbeidet i kommunen var materialet gjr det mulig mte tidligere tiderstallsrot. prekrt. Berner l et saken videre til oslobefolkning. Fotograf: Brd Alsvik. 5
  • 6. TOBIAS 3/2005ble det ta opp e manntall i ret: Stats- ga manntallsfrerne et ekstraarbeid i helt og holdent paa den iver og interesse, somborgerlig valgmanntall eller kommunale og med at samtlige av kemnerens kassa- vedkommende assistent maa e lgge i sitvalgmanntall de rene det ikke var stor- bker m e gjennomgs for nne de arbeide, og den iag agelsesevne, hvoraf hantingsvalg, jurymanntall, ligningsvesenets stemmekvaliserte kvinnene. maa e vre i besiddelse av". Ska emann-ska emanntall, de rlige kommunale Arbeidet med f alle ska epliktige tallene ble derfor "tilfldighedernesfolketellingene, politiets manntall over inn i ska emanntallene strakte seg over vrk", slik sjefen for ligningskontoretinn- og uty ing, samlagsmanntall og ere mneder. I en by som Kristiania, Schydtz u rykte det.manntall over skolebarn. hvor folk y et p seg langt o ere enn Nr det gjaldt va