NORSK FOLKEMUSIKK

LAGET AV 8C – VÅREN 2015

1

INNHOLDSFORTEGNELSE

Når folkemusikken startet i Norge s.3INSTRUMENTER

Fele og Hardingfele s.4Munnspill og Munnharpe s.5Trekkspill s.6

Stev og Skjemteviser s.7Kulokk s.8Folkedans og springar s.9Hallingdans s.10Landskappleiken s.11Polsk folkemusikk s.12Tyrkisk folkemusikk s.13Folkemusikk i Tsjetsjenia og Marokko s.14Samer – joik og runebomme s.15

2

Når folkemusikken i Norge startet:

Folkemusikk finnes i alle kulturer men er forskjellig fra kultur til kultur. Folkemusikken i Norge har røtter langt

tilbake i tid men innsamlingen av sangene og melodiene startet ikke før på 1800-tallet. Den samiske folkemusikken ble til i 1799. Det var mange forskjellige folk som var med

på å samle sammen folkemusikken og en av dem var Olea S. Crøger.

Hva er folkemusikk?

Folkemusikk er «folkets musikk». Folkemusikken er ikke en bestemt sjanger, den kan være forskjellige sjangere men brukes ofte i eldre sanger og mer tradisjonelle sanger. Når folkemusikk blir laget så er det en gruppe personer som tar og lager sanger og musikk ut av det de gjør, og dette gjør de til sitt eget. Det finnes folkemusikk i mange forskjellige kulturer som for eksempel Tyrkia, Spania og Norge.

Kilder: wikipedia

Store norske leksikon

3

Fele og Hardingfele Fele

Fele er et strykeinstrument med fire strenger.Fela er den minste og lyseste i strykefamilien. Fela er et fleksibelt instrument som ofte blir laget i tre, men kan også lages i karbonfiber som gir den en mer

høylytt klang. Fela blir ofte brukt i folkemusikk og fest.

Personen som spiller på fela bruker venstre hånden til å holde strengene nede for å få ulike toner, mens den andre hånden brukes til å stryke en bue over

strengene for å lage musikk.Kilder: Wikipedia. Laget av Alexander og Henrik

Hardingfele

Hardingfela er en norsk variant av fiolinen. I tillegg til 4 overstrenger har den 4-5 understrenger. Disse gir den spesielle klangen til hardingfela. Stolen på en

hardingfele er også flatere enn på en fiolin. Hardingfela er ofte godt mønstret.

4

Munnspill, munnharpeMunnspill

Munnspill er et instrument som har blitt brukt til jazz, rock, klassikks musikk og folkemusikk i Norge. Det kommer lyd i munnspillet ved at man blåser eller suger ut luften i hullene på framsida. Lyden til munnspillet kan variere men den lager som oftest en lys tone eller en mer dyp tone. Munnspillet har blitt brukt til norsk folkemusikk siden, den lager en slik dyp lyd som setter preg på musikken, eller en så lys lyd som gjør slik at du vil høre mer og hoppe rundt på golvet og danse til.

MunnharpeEn munnharpe i Norge brukes mest til å holde og lage melodi mens i andre land blir den brukt til mer å holde rytmen. En munnharpe lager en slags vibrerende lyd ved å holde den buen mellom tennene og leppene og så slå på strengen. En munnharpe har blitt brukt i norsk folkemusikk siden munnharpen hjelper med å lage melodien i en sang eller til en dans.

Kilder: Store Norske leksikon, Notmywar, og noen andre.

5

TrekkspillHistorie

Trekkspillet basiske form ble lagd av Christian Friedrich Ludwig Buschmann i Berlin 1822, mens i Russland har det vært lagd trekkspill siden 1820. Piano trekkspillet ble først spilt i tyske områder, før det spredde seg over mesteparten av Europa.

OmråderTrekkspillet ble fort populært og ble mest brukt i folkemusikk og tradisjonell musikk. I Bosnia og Herzegovina ble det brukt i den største tradisjonelle

musikken. I Brasil blir det brukt til tradisjonell musikk, og nå blir det brukt til moderne i tillegg til den tradisjonelle musikken. I Columbia er den mest brukt i cumbia sjangeren.

Kilder: wikipedia.org og snl.no

6

Stev Stev er som regel en firelinjet tekst som rimer, når du leser teksten leser du som oftest at de to første linjene rimer og de to siste linjene rimer. Det folk ser på nå når de leser teksten til nystev og gammelstev er at i nystev rimer de to første og de to siste linjene og i gammelstev rimer den først linjen og den tredje linjen, og den andre linjen rimer med den fjerde linjen.

Gammelstev regnes som den eldste stevtypen, men nystev ble omtrent skrevet ned rundt 1700-tallet. Det finnes flere forskjellige typer stev som for eksempel: Gammelstev, Nystev, Etterstev, og Hermstev.

SkjemteviserSkjemteviser og dyreviser nevnes ofte i den samme gruppen fordi dyreviser er nesten det samme som skjemteviser et eksempel på et skjemtevise er visa om Mass og Lasse.

Mine kilder: til denne oppgaven brukte jeg kildene – det store norske leksikon og jeg brukte Google og jeg brukte wikipedia

7

KulokkKulokk er en måte å kalle på kuer. Det er en blanding av sang og rop. Det fins ikke bare kulokk men også geitelokk og sauelokk osv. Det er for det meste budeier som bruker kulokk. Kulokk brukes for å lokke på kuer fra en lang distanse når de for eksempel har vært på beite. Kulokk er budeias fremste redskap til å få kuene inn om kvelden. Tradisjonen lever enda, og mange budeier bruker lokking fremdeles.

Nasjonalt mesterskap i kulokk

8 september 2001 var det NM i kulokk. Vinneren fikk 2000 kr. Hver deltager fikk 5 minutter på å lokke kuene. Juryen bedømte etter funksjonalitet, orginalitet, kunstnerisk, framføring og presentasjon. Juryen var Elisabeth Kværne som er budeie og folkekunster med lang lokkeerfaring og Stein Erik Knive som er en etnolog med hovedsfagoppgave om kulokk. Det var også kurs for kulokk som kostet 100 kr.

Kilder: Ballade.no, wikipedia og store norske leksikon.

8

FOLKEDANS OG SPRINGARFOLKEDANSFolkedans er forskjellig fra land til land. Da vi danser folkedans bør vi ha folkemusikk til. Noen kjente folkedans typer er pols, springleik og rundom. Folkedans ble mer brukt i gamledager, folkedans blir ikke så brukte ofte nå i tiden.

BYGDEDANSEN: Noen folkedans er gamle en av dem er Bygdedansen. Bygdedansen er den eldste danseforma som har levd tradisjon i landet vårt. Bygdedansane deler vi i to grupper: springarformene og springarformene. Gangarformene er gangar, halling, rull og bonde er de kjente. Sangleikene er den kjente folkedansen barnene pleier å danse til.

Songdansen: Songdansen var den vanlige dansetypen. Den dansetypen kom i 1990-tallet.

SPRINGAR

Springar er en veldig gammel norsk folkedans. Når du skal danse springar må det være 3 / 4 takter. Par danser i ring rundt sola. De tar og lager tak der gutt og jente lager ulike figurer for

hverandre veksler f.eks. rundsvingen.

HALLINGDANS

Fakta

9

Hallingdans er en norsk folkedans. Dansen ble oppfunnet i Valdres. Hallingdal har en rikelig mengde dokumenter ifra når Hallingdans ble oppfunnet. Dansen har hatt navnet «laus» i Valdres og i Hallingdal. Først så var det bare Mennene som danset, men på 1700-tallet hev de spreke jentene med å danset. Hallingdans kan best beskrives som rytmisk gymnastikk. Hver bygd på 1800-tallet hadde sin egen måte å utføre hallingdans på. Hallingdans er egentlig en mann som går og danser og så skal han sparke en hatt oppe i luften på en viss høyde.

Dette er hallingdans, hallingdans er som regel i 2/4 takt elleri 6/8 takt. Her kan du se en video som jeg har funnet på NRK: http://www.nrk.no/skole/sok?query=hallingdans

Det begynner mer og mer unge som viser interesse i den tradisjonelle dansen.

Kilder: Wikipedia og Det store norske leksikon.

10

LandskappleikenLandskappleiken er et årlig stevne for folkemusikk og dans. Folkeorganisjonen for

folkemusikk og folkedans arrangerer dette hvert år. (Byttes plass hvert år). Landskappleiken inneholder alltid konkurranse i disse elementene her: hardingfele, fele,

durspel, og kveding. Pleier ofte å være i disse elementene også: munnharpe, langeleik, fløyte og andre gamle instrumenter fra gamle dager.

I dans konkurreres det også, da er det disse som gjelder: pardans (2 stk), lagdans (et lag), lausdans (danser alene). Soloklassene Spel hardingfele, Spel fele, pardans og lausdans er delt opp i klassene: A, C, B, A. C er for spelmenn som er over 12 år gamle. B er for spelmenn som er over 18 år gamle. Og A klassen krever et godt visse antall plasseringer i B klassen. Eldre spelmann og dansere konkurrerer i klassen D. Når det gjelder felles grupper i klassene gruppespel og lagspel er det delt opp i senior og junior. Landskappleiken er et tradisjonelt stevne.

Han på bildet var med i lausdansen i landskappleiken 2014.

11

Polsk folkemusikkI Polen er det veldig mye forskjellig musikk og dans, f. eks polonese er en veldig populær dans.

Polonese er mest populære dans i polen. Du går i stor tog med sakte bevegelser i

3/4 takt. Polonese danser vi på viktige møter.

Og det er polonez, en av de beste polske biler.

Frederic Chopin ble født i zelazowa wola i polen 1. mars 1810. Han ble død i Frankrike 17. oktober 1849. Frederic chopin er en av de mest populære komponister i verden.

12

Tyrkisk FolkemusikkTyrkisk folkemusikk har sammenligninger langt tilbake i tid. Til det 11. århundre etter Kristus. Sentral-asiatisk musikk, persisk musikk, folkemusikk fra Balkan og elementer fra den gamle bysantinske musikken kan finnes i dagens tyrkiske

musikk.

HalayDet mest populær tyrkisk folkemusikk og dans er halay så er nesten halve Tyrkia. På halay så lager de enten ring eller inje holder håndene på hver andre og har det kjekt. Noen ganger er det bare menner noen ganger er det forskjelllig

Horon Horon er et folkemusikk så fins i nord tyrkia. Som spilte i den østlige Svartehavsregionener det generelle navnet av tradisjonelle folkedanser . Ordu , Giresun , Gumushane , Trabzon og Artvin , Rize og Erzurum Ispir .<3.

Kilder: wikipedia.

TsjetsjeniaMusikk

13

Melodien i musikken er raskt og det er enten en dame eller en melodi i de fleste sangene. En av sangene heter Haza kant som er skrevet av makka umarovna.

Makka umarovna er en av de nye unge sangere i tsjetsjenia. Han er født 14 februar 1987 han er også en danser i det tsjetsjenske danseenseblet Lovzar.

MarokkoMusikk

Musikkkulturen har historiske bånd til sudanområdet, Vest afrika og egypt . I Marokko bruker de vanligvis instrumenter men en synger eller mangen synger. I marokko pleier de og bruke Fiolintyper og trommer og cello og andre instrumenter. Stilen er heterofon det er et rytmisk melodi.

Folkedans

De marokkanske sheikat\shikat er profesjonelle dansere i Marokko som hyres inn for å underholde i bryllup og andre fester. I Marokko pleier noen ofte å danse magedans underholde i

Skrevet av yosra og selima

14

Samer – Joik / RunebommeJoik:

Joik er den tradisjonelle folkemusikken for samer. Joiken finnes overalt hvor det bor samer, men er derfor ulike begrunn av dialekten : vuelie (sørsamisk), vuolle (lulesamisk), luothi (nordsamisk), levd ( østsamisk). I førkristen tid ble joik brukt av noaiden for å oppnå konsentrasjon eller gå inn i sin egen verden, men joik har hatt og har mange funksjoner i samisk kultur som ikke knyttes til slike ritualer. Joik brukes også til å roe ned reinflokken og jage vekk ville dyr. Brukes også til å fortelle historier.

Runebomme:

Runebomme er samenes berømte trolltromme, som består av en ramme eller skål av tre som det er spendt et skinn av reinkalv over, og på skinnet er det malt en del ulike figurer. Senere i tiden ble den ofte brukt når de skulle diskutere viktige avgjørelser. Den ble mest brukt i sørsamisk. Runebommen ble også kalt sjamantromme . Trommen ble for det meste brukt på 1500-1600 tallet.

Kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/Joik https://snl.no/joik http://no.wikipedia.org/wiki/Runebomme

https://snl.no/runebomme http://www.saivu.com/web/index.php?sladja=77&vuolitsladja=130&giella1=nor

http://www.nrk.no/trondelag/sorsamisk-runebomme-fram-i-lyset-1.7753418

Laget av: Marthe og Kristine 8c

15