Sør-Sudans modige kvinner Fellesorganisasjonen – Statusrapport 2014

Fagbevegelsens solidaritetsorganisasjon

Sør-Sudans modige kvinnerStatusrapport 2015

Fellesorganisasjonen – Statusrapport 20152

Sør-Sudan er et konservativt og patriark-alsk samfunn der polygami og giftemål for mindreårige fortsatt er svært utbredt. Tradisjonen med barneekteskap inne-bærer at jenter loves bort til en ektemann allerede som seksåringer. Når jentene kommer i puberteten, giftes de bort mot betaling i form av kyr.

Forskjellene mellom menns og kvinners rettigheter og tilgang til ressurser er store i Sør-Sudan. Kvinner må forsere mange hindre før de kan delta på like fot med menn i det politiske og sosiale livet. Kvinner har tradisjonelt ingen rettigheter. De kan ikke eie jord, og dersom ektemannen dør, «arves» hun av en av mannens brødre og blir hans kone. I denne patriarkalske kulturen an-ses kvinnen som mannens eiendom, og hun er ekstremt utsatt for vold.

Undersøkelser viser at vold mot kvinner, både i og utenfor hjemmet, er omfattende. Også når menn dreper hverandre, går det ut over kvinnene. Drapsmannens familie må da gi den dreptes familie en av sine døtre.

Langvarig borgerkrigSør-Sudan ble en selvstendig stat 9. juli 2011, da landets befolkning gikk til urnene og stemte for uavhengighet og løsrivelse fra nord. Da hadde landet vært igjennom over 20 år med borger-krig mot regimet i Sudans hovedstad

Små steg i riktig retning

Forbundsleder Mimmi Kvisvik og generalsekretær Liv Tørres forsegler samarbeidsavtalen med et håndtrykk.

Khartoum – en krig som førte til at over to millioner mennesker ble drept og fire millioner ble flyktninger i eget land.

Fortsatt konfliktArbeidet med å bygge opp en stat fra grunnen av har pågått siden fredsavtalen ble inngått i 2005, og har fortsatt etter uavhengigheten.

Krigen som brøt ut i desember 2013 var et tilbakeslag for den unge nasjonen. Det startet som en politisk maktkamp, men ble senere mer og mer en konflikt mellom de to store folkegruppene i landet, dinkaer og nuere. To millioner mennesker er drevet på flukt siden krigen brøt ut igjen. I dag er det fortsatt et høyt konfliktnivå

i de nordligste statene, mens det i og rundt hovedstaden Juba er forholdsvis rolig. Fram til nå har det pågått flere fredssamtaler med uvisst innhold. Og fortsatt gjenstår det mye før befolkningen kan være sikre på at landet på ny reiser seg med en positiv utvikling.

Norsk Folkehjelp har fulgt Sør-Sudan tett siden 1986, og er den internasjonale organisasjonen med lengst sammen-hengende nærvær i landet. Arbeidet er konsentrert til fire områder: Sikker matforsyning, helse, humanitær ned-rusting (minerydding) og støtte til utvikling av det sivile samfunnet, hvor kvinners rettigheter inngår.

Gjennom samarbeidsprosjektet støtter FO organisasjoner i Sør-Sudan som vil endre tradisjoner og kulturell praksis som er skadelige for kvinner og barn. De vil få bukt med volden mot kvinner og barn og de vil gi kvinner muligheten til å bli økonomisk uavhengige.

Samarbeid om solidaritet Fellesorganisasjonen (FO) er et forbund med lange tradisjoner for solidaritetsarbeid. Derfor er det ekstra gledelig for Norsk Folkehjelp at vi i september 2014 inngikk en samarbeidsavtale med FO. Gjennom denne avtalen skal vi gjøre en felles innsats for å styrke kvinners rettigheter i Sør-Sudan.

Samarbeidet gir gode muligheter til å engasjere seg for tillitsvalgte og medlemmer i FO. Avdelingene i Akershus og Hedmark har allerede utnevnt to ambassadører hver som skal ha særlig ansvar for å synliggjøre samarbeidet lokalt. De besøkte Sør-Sudan i januar 2015 for å bli bedre kjent med prosjektene.

I første omgang skal FO bidra med 200 000 kroner fram til kongressen i 2015. Med en mer langsiktig avtale vil det bli muligheter for flere til å engasjere seg. Vi takker FO for støtten og ser fram til videre samarbeid.

Liv Tørresgeneralsekretær

Framtidens menn i Sør-Sudan, som kanskje vil ha et annet kvinnesyn enn sine fedre.

Utgitt av Norsk Folkehjelp Tekst: Solfrid Rød/Fontene

Foto: Are Stranden/Norsk Folkehjelp

Layout og tilrettelegging: Ellen HeggestadTrykk: LO Media

Fellesorganisasjonen – Statusrapport 2015 3

Kvinner føder på flukt, de voldtas og drepes. Noen steines til døde, andre tar sitt eget liv. Kvinnelivet i Sør-Sudan er hardt.

1,5 millioner sør-sudanere er internt fordrevne, rundt en halv million har kommet seg over grensen til et av nabolandene. Kvinner føder på flukt, de voldtas og drepes. Noen steines til døde, andre tar sitt eget liv. Historiene er mange og engasjementet stort rundt bordet hos Norsk Folkehjelps partner Coalition of State Women and Youth Organizations (COSWYO).

– Dere har sikkert lagt merke til at det er kvinnene som arbeider her i

landet, mens mennene sitter langs veien og gir blaffen i pliktene sine, sier Lucia Itudia i COSWYO.

Bevisstgjøring må tilOrganisasjonen mener framtidige generasjoner tar skade av at mennene har mange koner og enda flere barn uten å bidra stort på hjemmebane. Når guttene blir tenåringer, hører de ikke på sine mødre. De faller ut av skolen, blir gategutter eller begynner med kvegtjuveri.

Kvinnene her kjemper innbitt mot barneekteskap, barnekompensasjon, polygami og tradisjonen med å arve koner. Sedvanelovene, som ikke er

FO støtter kvinneprosjektet Roots i Juba som er en arena for søsterskap og forsoning. Prosjektet hjelper kvinnene i gang med produksjon og salg av perle-arbeid. Kvinnen på bildet er en av de 64 kvinnene som får støtte gjennom prosjektet.

nedskrevet men først og fremst finnes i landsbyhøvdingenes hoder, står over grunnloven i Sør- Sudan. En uskikk som bare kan endres gjennom utdanning og bevisstgjøring, mener COSWYO.

Utdannelse vil gi forandring– Så lenge vi ikke utdanner jentene våre, vil vi aldri se noen forandringer i dette landet. Hvis vi begynner å sende dem på skole, vil de lære at de har rettigheter, da vil vi kanskje se en forandring om 15–20 år, spår Julian Momoi Choko.

FAKTA OM SØR-SUDANOffisielt navn: Republic of South SudanHovedstad: Juba Flateinnhold: 644 329 km2 Folketall: 11,6 millioner (2014) Språk: Engelsk (offisielt) arabisk (sudanesiske varianter) regionale språk som dinka, nuer, bari, zande, shilluk m.fl.Religion: Animisme og kristendom BNP pr. innbygger: 1400 USD (Norge 55 300 USD)Gjennomsnittsalder: 16,8 år (Norge 39)Fødselsrate: 38 pr. 1000 (Norge 12)

Kild

er: C

IA W

orld

Fac

tboo

k

Hardt å være kvinnei verdens yngste nasjon

På frodige jorder rundt Torit, byen med sitt opphav til den første motstands-bevegelsen mot regimet i Khartoum på 1950-tallet, går en smal, smal sti. Vi har fått streng beskjed om ikke å tråkke utenfor stien. Området er ikke ferdig mineryddet. Det vet vi, det vet ikke barn som leker i området og løper ut på jordene for å plukke de saftige mangoene i trærne.

Økonomisk uavhengigKlokka er bare halv ti, men Dina Rose har ryddet og stelt i stand i og utenfor hytta, hentet vann og vært på markedet. Nå kommer hun gående med en hakke, og har en lang arbeidsdag foran seg i solsteika.

Rose er en av 30 kvinner i en lokal grasrotorganisasjon som er medlem i COSWYO. Gjennom medlemskapet får hun opplæring og økonomisk støtte i form av mikrolån til å så, dyrke og selge grønnsaker på market. Dette bidrar til at Dina og hennes medsøstre blir økonomisk uavhengige, noe som igjen gjør dem mindre utsatt for kjønnsbasert vold.

Med penger fra kvinneprosjektet har de kjøpt seg vannpumpe. Det lønner seg nå som regntida er over og det ikke er så mange andre selgere. I regn-tida er det vanskeligere. Da er det langt flere som har okra, bønner, auberginer, spinat og gulrøtter å by på.

Deler pengeneKvinnene samarbeider, og deler pengene de får inn fra grønnsaks-

salget. Dette betyr mye for Dina som forsørger sju barn alene. Dagens plan er å vanne, og det kan ta sin tid. Dina Rose kommer seg ikke hjem før sola har gått ned.

Dina Rose har fått opplæring i jordbruk og lån slik at hun kunne kjøpe inn frø og utstyr. Nå dyrker hun grønnsaker som hun selger på markedet. Dette gir kjærkomne inntekter til sjubarnsmoren.

– Det betyr utrolig mye for meg å være en del av denne gruppa. Her kan vi snakke om alt og fortelle hverandre hemmeligheter.

Fellesorganisasjonen – Statusrapport 20154

Arbeid gir styrke

Kvinnene i Sør-Sudan kjemper en innbitt kamp mot barneekteskap og andre sendvaner som holder kvinner nede og hindrer utvikling.

COSWYO

Coalition of State Women and Youth Organizations (COSWYO) ble etablert i 2009 og har base i Torit i staten Øst-Ekvatoria. Koalisjonen består av ni medlemsorganisasjoner som arbeider på grasrotnivå med å styrke kvinners rettigheter og muligheter til å bli økonomisk uavhengige. De arbeider spesielt med opplæring av barfot-advokater som spiller en viktig rolle når kjønnsbasert vold oppstår ute i landsbyene. De driver også med opplæring i såpe- og grønnsaksproduksjon og bedring av sanitær- og hygieneforhold.

Kjønnsbasert vold

Kjønnsbasert vold er en samlebe-tegnelse på alle former for krenkende handlinger begått mot en persons vilje, og som har rot i diskriminering av jenter og kvinner. Kjønnsbasert vold er grove brudd på menneske-rettighetene og regnes av FN som et av de største helseproblemene for jenter og kvinner globalt

Fellesorganisasjonen – Statusrapport 2015 5

Arbeid for kvinners rettigheter i Sør-Sudan er en kamp mot fordommer og forestillinger rotfestet i kultur og tradisjon. I tillegg byr det på store praktiske utfordringer å nå ut til folk.

Norsk Folkehjelps partner South Sudan Womens Empowerment Network (SSWEN) driver med juridisk rådgivning, opplæring og nettverksbygging. De mobiliserer folk i lokalsamfunnene og forsøker å bygge en bro mellom regjeringen og det sivile samfunnet for å muliggjøre dialog og få i gang samarbeidstitak for positive endringer.

De arbeider særlig med å bevisstgjøre både kvinner og menn om at vold ikke er akseptabelt. Men i et land med elendig infrastruktur, høy grad av analfabetisme og mer enn 60 ulike stammer er det ingen enkel oppgave.

Radio og drama når fram– Kvinner her i landet jobber hardt, de har ikke tid til en tre dagers workshop. De kan i liten grad lese aviser, og TV har de ikke tilgang til. Men radio og drama har vist seg å være en rimelig og effektiv måte å nå ut på forteller lederen i SSWEN Paleki Matthew.

SSWEN oppfordrer kvinner til å anmelde vold. Men vold i hjemmet stemples av politi og myndigheter som et familie-anliggende. Og Sør-Sudan har ingen familielov, altså er hjemmevolden ikke omfattet av loven.

– Vi kjemper for en familielov, men anklages da for å fare med vestlige ideer. Kravet blir misforstått som en kamp mot polygami, et absolutt ikke-tema i Sør- Sudan, forteller Paleki.

Menn må bidraHun og hennes medaktivister er nøye med å inkludere mennene i sitt arbeid. De snakker med menn om konsekvensene av vold, knytter til seg menn som ambassadører for SSWENs ideer og prosjekter, og håper mer moderne forståelse vil spre seg som ringer i vann når menn snakker med sine kamerater om hva de har lært, og at de ikke lenger slår konene sine.

– Menn har all makt. Hvis vi kvinner skal få makt, må vi være villige til å dele den med dem, fastslår Caroline Rukundo Benda fra Norsk Folkehjelp i Sør-Sudan.

En modig kamp for å endre lovene

SSWEN

South Sudan Women Empowerment Network ble etablert i 2005 og er et nettverk av over 40 organisasjoner. De gjenspeiler mangfoldet av Sør-Sudans ulike kulturer og etniske identiteter. Alle organisasjonene som FO støtter gjennom samar-beidsavtalen er medlemmer i nett-verket. SSWEN er særlig opptatt av å drive opplæring blant medlems-organisasjonene og er en brobygger mellom regjeringen og det sivile samfunnet.

Stort jentefrafall i skolenBarneekteskap er et stort problem i Sør-Sudan. Jentene som blir giftet bort i ung alder blir tatt ut av skolen for å gjøre sine plikter i hjemmet. De unge jentene går da glipp av både opplæring i sine rettigheter og en mulig fremtidig utdanning. SSSWEN er også engasjert i arbeidet med å endre de tradisjonelle sedvanelovene som gjør barneekteskap mulig.

Lederen i SSWEN Paleki Matthew står på barrikadene for å få slutt på vold mot kvinner og for å endre tradisjonelle lover som gjør barneekteskap mulig. – Barneekteskap er overgrep mot jenters grunnleggende rett til en barndom, til utdanning, til god helse og muligheten til å gjøre egne beslutninger om sine liv. Det kan føre til uønskede svangerskap, ofte med døden til følge, sier Paleki Matthew.

Det ble mange sterke møter for ambassadørene fra FO under besøket i Sør-Sudan, og nye venn-skaps-bånd ble knyttet. Fra venstre: Ellen Anne Marit Utsi, Kai Smeby, Dina Rose, Halvor R. Holøyen og Synne Barding.

Fellesorganisasjonen – Statusrapport 20156

For å skape nærhet til arbeidet FO støtter har fire medlemmer blitt utnevnt til ambassadører. De har nå vært på besøk i Sør-Sudan og blitt bedre kjent med folket og landet. Nå gleder de seg til å dele de sterke inntrykkene med andre FO-medlemmer.

Samarbeidsprosjektet om Sør-Sudan er forankret i FO Hedmark og FO Akershus. De har valgt to ambassadører hver som en pilot for å vurdere et mer langsiktig samarbeid fra og med 2015.

De nyutnevnte ambassadørene reiste til Sør-Sudan i januar 2015. I løpet av den uken turen varte besøkte de noen av partnerne og kvinneprosjektene som støttes gjennom samarbeidsavtalen.

Underveis blogget ambassadørene ivrig om sine opplevelser. Etter turen skal de fortsette å blogge og holde foredrag i og utenfor sine fylker for å skape engasjement også i resten av organisasjonen. Med på turen var også Solfrid Rød, redaktør i Fontene. Hun har skrevet flere artikler i bladet og på nettstedet etter reisen. Utdrag fra noen av disse artiklene er brukt i denne rapporten.

1. Hvorfor er du ambassadør?

2. Hva gjorde sterkest inntrykk under besøket i Sør-Sudan?

3. Hva synes du er den viktigste oppgaven for en ambassadør?

Ambassadørene har ordet: SYNNE BARDING FO Akershus

HALVOR R. HOLØYEN FO Hedmark

1. Det er en unik og spennende mulighet til å oppleve et totalt annerledes land og kultur. Mulighet til å se resultatet av FOs støtte med egne øyne, og hvilke utfordringer folk har. Få førstehånds-kunnskap om hva de selv mener er behovene, og hva som skal til for å bedre forholdene.

2. Å møte enkeltmenneskene, å bli fortalt historiene, se pågangsmotet og åpen-heten deres. At de var villige til å slippe oss så tett på sine liv, på godt og vondt.

3. Å kartlegge bistandsbehovene og folks egne tanker om løsninger og veien videre. Formidle dette hjem og jobbe for at bistand kommer til de prosjektene som best kan utnytte dem. Skape opp-merksomhet og engasjement basert på et balansert bilde av Sør-Sudan og kvinners situasjon.

AMBASSADØRENE

1. Meldte min interesse da det ble sendt informasjon til oss tillitsvalgte i fylket. Jeg er internasjonalt engasjert generelt og for Norsk Folkehjelps arbeid spesielt. Mener at jeg har noe å bidra med.

2. Møtene med vanlige folk på lands-bygda. Det var sterkt å få en innsikt i deres svært vanskelige hverdag. De store utfordringene landet står overfor når det gjelder størrelse, infrastruktur, helse, utdanning og det etniske mangfoldet gjorde også inntrykk.

3. Å fremme prosjektet internt i FO og skape engasjement for denne typen internasjonalt solidaritetsarbeid. Ved ulike anledninger også gjøre dette i andre fora, for eksempel i hjem-kommunen eller i Norsk Folkehjelp- sammenheng.

Fellesorganisasjonen – Statusrapport 2015 7

ELLEN ANNE MARIT UTSI FO Akershus

KAI SMEBY FO Hedmark

1. Jeg hadde lyst til å reise ut allerede i studietiden. Dessverre var det ikke mulig. Da representantskapet i Akershus fikk spørsmål fra sentralt om noen fra fylket hadde lyst til å reise og engasjere seg for kvinnene i Sør-Sudan, tok det ikke lang tid før jeg meldte min interesse.

2. Jeg er aller mest preget av opplevelsen av at jeg som kvinne verken blir hørt eller anerkjent. Jeg fikk selv oppleve hvordan folk overså spørsmålene mine og foretrakk å se på mennene i gruppa mens de snakket til meg. På markedet i Torit opplevde jeg at en mann beordret

meg til å gi penger til han, fordi jeg var kvinne. De lokale kvinnene fortalte at de ofte blir sett på som «bad women» og jeg fikk selv kjenne på den følelsen.

3. Jeg syns det er viktigst at man får formidlet inntrykkene og opplevelsene som jeg har hatt. Jeg ønsker at flest mulig FO-ere skal vite om utfordringene som kvinnene i Sør-Sudan møter i hverdagen.

1. Jeg meldte meg som ambassadør fordi jeg er opptatt av internasjonal solidaritet. En slik reise er en «once in a lifetime experience».

2. Sterkest inntrykk gjorde møtene med kvinnene som står imot tradisjoner og en kvinnefiendtlig kultur. De kjemper mot nesten et helt samfunn der menn bestemmer. Vi så også at det er kvinnene og ikke mannen som må brødfø familien, ofte med ti eller flere barn, og de legger stor innsats i å få det til. Svært gripende å få oppleve dette.

3. Den viktigste oppgaven for meg som ambassadør er å skape mer engasje-ment gjennom å ta med opplevelsene og inntrykkene tilbake til FO og andre som er interessert. Også viktig å kunne bidra til at FO går inn langsiktig i dette solidaritetsprosjektet med Folkehjelpa.

Halvor Ravn Holøyen, FO Hedmark:Fantastic showIn Abara close to Magwi town we were met with an impressive troupe of young local dancers who put on a fantastic show before we went to visit the women’s cooperative there, which produce soap, cooking oil and shea butter from lulu/shea nuts.

The guts and stamina of the women we met in South Sudan is impressive and admirable, whether they are farmers or businesswoman.

Synne Barding, FO Akershus:Tanker fra ToritEt av COSWYOs prosjekter tilrettelegger for at kvinner kan samarbeide for å forsørge familiene sine. Via mikronlån og opplæring får kvinnene mulighet til å starte små butikker og salgsboder, dyrke grønnsaker eller lage murstein.

Møtet med dem gjorde intrykk, både historiene, engasjementet, målbevisst-heten og stoltheten. Utfordringene er mange og kan virke uoverkommelige, men de har en tydelig tro på sakte men sikker forbedring.

Noen utfordringer var vi klar over på forhånd, som manglende skolegang, rettigheter for barn og kvinner, analfa-betisme og fattigdom. En stor branne av

en skotte ga oss en brå innføring i noe mer uventet under et prosjektbesøk: Idet vi gikk ut av bilene våre, mens barn svermet rundt oss kom han med en advarsel. Stien fram til åkeren var trygg nok. Men det var viktig at vi holdt oss i midten av den; området rundt er fremdeles fullt av miner.

Kai Smeby, FO Hedmark:En plass i hjertet mittKvinnene vi besøkte i Torit står imot tradisjon og kultur. Når de forteller om grusomhetene som gjøres mot kvinner i Sør-Sudan i dag får jeg vondt i magen. Kvinner blir steinet til døde, drept med kniv, og kjøpt for kveg. Tenkt at dette skjer i dag!

Men kvinnene vi møter gjør en forskjell. De bevisstgjør samfunnet om uretten og redder kvinner som skal drepes. Uten støtte fra Norsk Folkehjelp ville de ikke klart det. Partneren COSWYO som FO støtter ønsker at flere skal involvere seg og støtte arbeidet. Da vil det gå raskere å endre samfunnet mener de.

Etter litt over to dager har folket her fått en stor plass i hjertet mitt. Jeg føler meg utrolig privelegert for at jeg har fått lov til å være med, og er glad for at FO støtter Norsk Folkehjelp i dette arbeidet.

Ellen Anne Marit Utsi, FO Akershus:Girl child compensationAlle Norsk Folkehjelps partnere snakker om girl child compensation. Jenter blir brukt som erstatning i drapssaker. Morderens familie må gi en jente i erstatning til drapsofferets familie. En tradisjon jeg ikke hadde hørt om før.

Dersom morderen ikke har en datter å gi bort, blir jenta hentet fra nærmeste familie. Tradisjonen er nedfelt i det som kalles customary law. Denne kommer i tillegg til de formelle lovene og omhandler som oftest forhold som ikke er nevnt der. Hvert lokalsamfunn har sin egen chief og det er opp til dem å håndhevene lovene.

Det er så vanskelig å forestille seg hvordan det er å være jente og kvinne her, og risikere å bli gitt bort dersom noen i slekten begår drap.

Hvordan skal man få endret på slik praksis? Ingen fortjener et liv med undertrykking. Jeg er vant til å bli verdsatt for mitt engasjement. At min mening betyr noe. At jeg kan bidra til løsninger. Her føler jeg meg som en bråkmaker. Som en som barevil kvitte seg med lokale tradisjoner.

Jeg mener at det går an å finne en balansegang mellom bevaring av tradisjoner og utvikling av samfunnet.

Innleggene er forkortet og redigert.

Utdrag fra bloggene

– Jeg er fascinert og rå-imponert over hva de får til og ikke minst at de har guts til å kjempe slik de gjør, sier Synne Barding, ambassadør fra FO Akershus.

– Det er sterkt å se på nært hold hvor langt det er å gå både for samfunn og individ, og samtidig imponerende hva kvinnene får til med få ressurser og under politisk ustabilitet, sier Halvor Ravn Hol-øyen, ambassadør fra FO Hedmark.

Synne Barding liker innretningen på prosjektene, at de sikrer kvinner økonomisk samtidig som de styrker seg selv og inngår i et fellesskap. For henne er et engasjement for kvinnene i Sør-Sudan en naturlig forlengelse av FOs virksomhet hjemme.

– Det ligger i faget vårt å hjelpe og styrke andre. Rettferdighet, likeverd og etikk er viktig for meg. På en måte er dette en annen spinn på det jeg driver med til daglig, sier Barding, som er vernepleier.

Mer enn en fagforeningDet er helt logisk at FO går inn i et slikt samarbeid, mener også Ellen Anne Marit Utsi, ambassadør fra FO Akershus.

– Det er nettopp det vi jobber for hjemme, å bedre velferden for alle. Her er det jo ingen velferd. Det er grunnen til at jeg er medlem i FO, at det er mer enn en ren fagforening, sier hun.

Halvor Ravn Holøyen påpeker at Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens solidari-tetsorganisasjon og at ethvert bidrag utløser midler fra Norad, slik at FOs lille skjerv igjen genererer ressurser.

– Det sørsudanske folket, særlig kvinn-ene, har tatt en bit av hjertet mitt. Det var veldig sterkt for meg å møte dem, sier Kai Smeby.

Fellesorganisasjonen – Statusrapport 20158

VIL DU ENGASJERE DEG?

Kontakt FO:Rune Soma rune.soma@fo.no mobil 909 90 103Kontakt Norsk Folkehjelp: Are Stranden are.stranden@folkehjelp.no mobil 911 33 226

Mer informasjon om samar beidet og Sør-Sudan:www.fo.no og www.folkehjelp.no

Følg Norsk Folkehjelp på facebook.com/folkehjelp

Få besøk av en ambassadør og lær mer!De fire FO-medlemmene som fikk muligheten til å besøke Sør-Sudan brenner etter å dele sine opplevelser med andre medlemmer over hele landet. Vil dere høre mer om turen og om prosjektene FO støtter –invitér en ambassadør!

De fire FO-ambassadørene Kai Smeby, Synne Barding, Halvor R. Holøyen og Ellen Utsi fikk sterke historier og mange spennende opplevelser i løpet av besøket i Sør-Sudan. Nå vil de dele historiene og opplevelsene med andre FO-medlemmer og håper mange tar kontakt.

www.folkehjelp.no

FO Rasismefri soneI 2012 erklærte Fellesorganisasjonen seg som rasisme-fri sone. Med det forpliktet forbundet seg til å jobbe målrettet og systematisk med å hindre diskriminering og fremme likestilling. Forbundet deltar i LOs forum for inkludering i arbeidslivet. Norsk Folkehjelp tilbyr en rekke kurs og aktivitetstilbud for ledere og tillitsvalgte på området.