Følg oss på Facebook!

Aktualitet

• PISA (2009) viste også at 10% av elevene går ut av

grunnskolen uten funksjonell leseferdighet

• Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker • Ca. 15% av elevene i grunnskolen har lesevansker

som hindrer dem i læringsprosessen

• 30% av elevene i den videregående skolen avslutter

skolegangen uten å fullføre

• Kun 4% av de som jobber i arbeidsmarkedet i dag har

fått jobb uten utdanning

Internasjonal trendInternasjonal trend

««RemediationRemediation»:»: Dersom en elevs leseferdighet er mer enn et par årstrinn under forventet lesealder, iverksettes tiltak for å avhjelpe vanskene.

««EarlyEarly interventionintervention»: »: Fokus på at tidlige tiltak har bedre ««EarlyEarly interventionintervention»: »: Fokus på at tidlige tiltak har bedre effekt enn tiltak iverksatt senere i skolen.

««PreventionPrevention»»: Ved god tilrettelegging og riktig leseopplæring kan en i noen tilfeller forhindre at lesevansker utvikles, mens en i andre tilfeller kan redusere omfanget av vanskene betydelig.

Hvordan?Hvordan?

• En rekke internasjonale forskningsrapporter

har pekt på at det finnes noen faktorer som

synes å være spesielt viktige i møte med synes å være spesielt viktige i møte med

elever med lesevansker (Gersten et al. 2008; Slavin et

al., 2010)

Noen viktig betingelserNoen viktig betingelser

1.1. LærerenLæreren er den enkeltfaktor som har størst

betydning for enkeltelevers fremgang i lesing,

blant annet gjennom:

- lærerens faglige kompetanse (Foorman & Al - lærerens faglige kompetanse (Foorman & Al

Otaiba, 2009)

- relasjonen mellom lærer og elev (Høien,

1999; Shaywitz, 2003)

2. Ved å tilby intensiv,intensiv, systematisk og systematisk og

individuelt tilpasset opplæringindividuelt tilpasset opplæring

– flere ganger i uken

– over en kortere periode (f.eks. 3 mnd.)

med fokus på utvalgte delferdigheter – med fokus på utvalgte delferdigheter

(Gersten et al., 2008)

3. Og ved å la tilpasningen bygge på en nøyaktig en nøyaktig

ogog detaljert teoribasert detaljert teoribasert kartlegging av de kartlegging av de

delprosessene som leseprosessen bygger pådelprosessene som leseprosessen bygger på

(Fletcher-Janzen & Reynolds, 2003; Pennington, 2009)

LogosLogos

• Er et teoribasert verktøyet for nøyaktig

identifisering av årsakenårsaken til lesevansker i det

enkelte tilfelle

• Basert på Logos kan en derfor iverksette • Basert på Logos kan en derfor iverksette

individuelt tilpassede tiltak for å styrke

utvalgte delferdigheter

• Etter en kort, intensiv periode kan en reteste

elever for å vurdere fremgangen og evaluere

metodene

Logos tjener to formålLogos tjener to formål

1) Diagnostisk test: Logos anvendes i sin helhet for å stille en sikker og presis diagnose med hensyn til dysleksi.

2) Logos danner grunnlag for tiltak som hjelper! Med utgangspunkt i Logos kan en tilpasse opplæringen individuelt. Testen benyttes da noen ganger i sin helhet, andre ganger gjør en et utvalg blant deltestene.

LOGOS inneholder testoppgaver som dekker et

bredt spekter av delferdigheter:

• leseforståelse

• leseflyt

• lytteforståelse

• begrepsforståelse

• avkodingsferdighet

• samt en rekke delprosesser bak avkodingen

• Testen inneholder tretre oppgavesett og kan benyttes for elever på trinnene 2. – 10. og på voksne.

• Testen er standardisert – det vil si at vi har testet flere hundre elever på hvert trinn for å finne forventet skåringsnivå på de ulike finne forventet skåringsnivå på de ulike deltestene.

• I tillegg inneholder Logos en lang rekke forslag til effektive pedagogiske tiltak.

Ved hjelp av Logos kan en arbeide målrettet

med elever med lesevansker allerede fra trinn

1 og 2.

HVA ER LESING?HVA ER LESING?

LOGOS bygger på en utbredt og anerkjent oppfatning av lesing som bestående av

hovedsaklig to komponenter: hovedsaklig to komponenter:

avkoding og forståelse

Gough & Tunmer’s

”Simple ”Simple ViewView ofof ReadingReading”:”:

avkoding x forståelse = lesing

Refererer til evnen til å omkode

bokstavtegn til tilhørende

bokstavlyder. Måles oftest som

evnen til å lese riktig.

Referer til generell evne til å

forstå tekst. Blir gjerne estimert

på bakgrunn av lytteforståelsen.

Høien-Tengesdal & Høien’s

”The Reading ”The Reading EfficiencyEfficiency Model”:Model”:

effektiv avkodning x forståelse = effektiv lesing

(Journal of Learning Disabilities, 2012)

Automatisert ortografisk lesing

Leseflyt

God leseforst.

Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter:

Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet

Kognitiv prosess: Syntaktiske og

semantiske prosesser

Ferdighet: God leseflyt

Kognitiv prosess: Strategisk

lesing. Ferdigheter: Forst.strat.

PÅ SPORET

Logografisk lesing

Fonologisk lesing

Kontrollert ortografisk lesing

Kognitiv prosess: Visuell prosessering

Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller

ved kontekstuelle holdepunkt.

Kognitiv prosess: Fonologisk lesing

Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk

bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.

Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter:

Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap,

ortografisk bevissthet

Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

Automatisert ortografisk lesing

Leseflyt

God leseforst.

Ord-for-ord lesing

Nøyaktig ordlesing,

svekket leseforst,

ikke optimal prosodi

Mangler leseflyt

Nøyaktig ordavkoding,

dårlig prosodi, svekket

leseforståelse

Ikke strategisk lesing

God ordavkoding,

god leseforståelse, god

prosodi, ikke optimal lesef

Kognitiv prosess: Automatisering Ferdigheter:

Hurtig aktivering av ordets ortografiske identitet

Kognitiv prosess: Syntaktiske og

semantiske prosesser

Ferdighet: God leseflyt

Kognitiv prosess: Strategisk

lesing. Ferdigheter: Forst.strat.

PÅ SPORET AV SPORET

Logografisk lesing

Fonologisk lesing

Kontrollert ortografisk lesingAlfabetisk lesing

Leser seint, lydrett,

dårlig leseforståelse

ikke optimal prosodi

Ikke-alfabetisk

lesing Svært dårlig

ordavkoding og

leseforståelse

Kognitiv prosess: Visuell prosessering

Ferdigheter: Gjenkjenne ord ut fra visuelle særtrekk ved ordet og/eller

ved kontekstuelle holdepunkt.

Kognitiv prosess: Fonologisk lesing

Ferdigheter: Tilegnelse av det alfabetiske prinsipp. Fonemisk

bevissthet. Grafem-fonem-omkoding. Fonologisk syntese.

Kognitiv prosess: Ortografisk prosessering Ferdigheter:

Automatisert fonologisk avkoding, ortografisk kunnskap,

ortografisk bevissthet

Bygger på Sternberg og Spear-Swerling’s Off track-modell

Høien og Lundberg’s ordavkodingsmodellHøien og Lundberg’s ordavkodingsmodell

• Høien og Lundberg har utviklet en

ordavkodingsmodell.

• Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved • Modellen illustrerer de to hovedstrategiene ved avkoding av ord, med tilhørende prosesser.

Visuell analyse (VA)Visuell analyse (VA)

• Ordavkodingen bygger på sansematerialet fra sanseprosesen

BokstavgjenkjenningBokstavgjenkjenning

• God avkoding forutsetter hurtig og korrekt

bokstavgjenkjenning

SegmentinndelingSegmentinndeling

• Segmentinndelingsprosessen deler bokstavrekken inn i

ortografiske enheter, bokstaver, sammensatte grafem og/eller

stavelser

Fonologisk omkodingFonologisk omkoding• Omkoding av grafem (enkle og komplekse) til

korresponderende fonem

KTMKTM• Bestemmer hvor mange lydsegmenter en kan lagre og

bearbeid i synteseprosessenbearbeid i synteseprosessen

Fonologisk synteseFonologisk syntese• Binder sammen ”lydene” til en lydpakke som leseren kan

gjenkjenne som et ord

• Skjer mer eller mindre parallelt med fonologisk omkoding

Fonologisk gjenkjenningFonologisk gjenkjenning

• Gjenkjenner ”lydpakken”

Fonologisk ordgjenkallingFonologisk ordgjenkalling

• Gjenkaller den fonologiske identiteten til ordet• Gjenkaller den fonologiske identiteten til ordet

Semantisk aktiveringSemantisk aktivering

• Får tilgang til ordets betydning

Ortografisk ordgjenkjenningOrtografisk ordgjenkjenning

• Ortografisk bevissthet

• fokusere høyfrekvente mønstre i ord i lesingen, i stedet for

fonologisk omkoding av enkeltbokstaver

ArtikulasjonsprosessenArtikulasjonsprosessen

• Logos bygger på denne ordavkodingsmodellen og mange av de skisserte prosessene kartlegges i Logos.

PROSESSERkartlagt i

LOGOS

12. Visuell analyse

6. Bokstavlesing

7. Grafem-fonem-omkoding

10. Fonologisk KTM

8. Fonologisk syntese

11. Å skille mellom ord og homofone nonord

1. Leseforståelse

(15. Begrepsforståelse)

14. Hurtig benevnelse av kjente objekt

Presentasjon av LogosPresentasjon av Logos

dy l s is es

DYSLEKSIDYSLEKSI

Det finnes mange årsaker til lesevansker:

– Mangelfull opplæringMangelfull opplæring

– Evner

– Emosjonelle vansker

– Fysiologiske hindringer

–– DysleksiDysleksi

• Hvordan dysleksidysleksi er blitt definert, har variert

gjennom tidene:

– Diskrepansdefinisjon

– Eksklusjonskriterier– Eksklusjonskriterier

– Definisjon som forklarer årsak

”Vedvarende forstyrrelse i kodingen av skriftspråket, forårsaket av en svikt på det fonologiske området”det fonologiske området”

(Høien og Lundberg, 2001)

International Dyslexia Association og National Institute of Child Health and Development:

Dyslexia is a specific learning disability that is neurobiological in origin. It is characterized by difficulties with accurate and/or fluent word recognition and by poor spelling and decoding abilities. These difficulties typically result from a deficit in the phonological component of deficit in the phonological component of language that is often unexpected in relation to other cognitive abilities and the provision of effective classroom instruction. Secondary consequences may include problems in reading comprehension and reduced reading experience that impede growth of vocabulary and background knowledge.

1. 1. NevrobiologiskNevrobiologisk opprinnelse:opprinnelse:

• Genetisk svikt, trolig forårsaket av en feil i kromosom

6 og/eller 15 (Olson, 2001)

• Noen forskere finner imidlertid også avvik i • Noen forskere finner imidlertid også avvik i

kromosomene 1, 2, 3, og 18

(Snowling, 2008; Grigorenko, 1997.)

Arv:

Internasjonale studier har vist at dersom et barn i skolen blir diagnostisert som dyslektiker, er det ca. 40% sjanse for at også dyslektiker, er det ca. 40% sjanse for at også søsken har dysleksi og 30-50% sannsynlighet for at enten mor eller far er dyslektikere (Schaywitz, 2003).

VIKTIG: en antar at en arver de genetiske VIKTIG: en antar at en arver de genetiske

disposisjonene, men at miljøfaktorer er med og disposisjonene, men at miljøfaktorer er med og

bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg bestemmer i hvilken grad disposisjonene vil gi seg

utslag i manifest dysleksi.utslag i manifest dysleksi.(Vellutino & Scanlon, 2001)

2. Skyldes en fonologisk svikt2. Skyldes en fonologisk svikt

• Omfattende forsking viser at dysleksi er

forårsaket av en fonologisk svikt

• De fonologiske vanskene gir problem med

oppgaver som fokuserer på ”lydsiden” ved ord

(eks. rim, klappe stavelser)

Språkutvikling ut førskolealder

- Er det en sammenheng mellom den generelle språkutviklingen og dysleksi?

(Muter & Snowling et al, 2007, Snowling et at, 2007)(Muter & Snowling et al, 2007, Snowling et at, 2007)

To ulike oppfatninger:

1) ja, og begge er relatert til samme underliggende vanske (Shaywitz, 2003; Bryant et al, 1990; Goswami & Bryant, 1990; Lundberg et al, 1988; Snowling et al, 2007)1990; Lundberg et al, 1988; Snowling et al, 2007)

2) nei, de representerer to ulike typer vansker med hver sin årsak, men har en viss grad av komorbiditet(Scarborough, 2001; Fey et al, 1995)

I skolen vil denne fonologiske svikten gi følgende

vansker:

�Dårlig utviklet fonemisk bevissthet

�Vansker med bokstavlæringen

�Det betyr vansker med å lese ved hjelp av

lydmetoden

�Disse barna blir dermed ofte stående på det

fonologisk-alfabetiske stadiet i leseutviklingen

�Lesingen er preget av hyppige feillesinger og lavt �Lesingen er preget av hyppige feillesinger og lavt

lesetempo

•• Tilleggsvansker:Tilleggsvansker:

– Vansker med å sette ord på tanker og ideer

– Uklar og lite distinkt tale

– Forveksling av ord som ligger nær hverandre fonologisk

– Vansker med å uttale fonologisk kompliserte ord (for – Vansker med å uttale fonologisk kompliserte ord (for

eksempel ”repsentant”, ”anesti”)

– Vansker med å hente frem navnet på kjente gjenstander

3. Vansker med korrekt og/eller hurtig 3. Vansker med korrekt og/eller hurtig

ordgjenkjenning:ordgjenkjenning:

�Mange feil

�Lang tidsbruk

�Gjetting

4. Dårlig rettskrivingsferdighet:4. Dårlig rettskrivingsferdighet:

�Skriver fonologisk (dvs. lydrett)

�Enkel/dobbel konsonant

� NB! Selv om lesevanskene kan overvinnes, vil rettskrivingsvanskene

ofte vare ved!

5. Dårlig leseflyt (ved lesing av tekst)5. Dårlig leseflyt (ved lesing av tekst)

�Lang tid

�Hyppige feillesinger

�Mange gjentakelser og selvrettinger

�Feil intonasjon�Feil intonasjon

�Feil trykklegging

�Få naturlige pauser

6. Sekundære vansker med lytteforståelse og 6. Sekundære vansker med lytteforståelse og vokabularvokabular

• ”Matteus-effekten”, Stanovich

• Dårlig leseferdighet gjør at en unngår

lesing i størst mulig grad. Dette gir en lesing i størst mulig grad. Dette gir en

lite leseerfaring og mangelfull vekst i

ordforrådet.

• Dette blir mer fremtredende jo eldre

elevene blir

- vurdering av rapporter

• Normalfordeling og skeive kurver

Logos fordelingLogos fordeling

Prosentil 6

Operasjonalisering av Operasjonalisering av

dysleksidefinisjonendysleksidefinisjonen

I Logos har Høien (2010) gjort en

operasjonalisering av dysleksidefinisjonen.

Det vil si at kriteriene som må være til stede

for at en skal kunne konkludere med dysleksi,

er konkretisert.

Operasjonaliseringen er gjengitt både i

håndboken til Logos og i indikatorskjemaet

som følger testen.

I indikatorskjemaet skilles det mellom:

1. Syv hovedindikatorer på dysleksi

2. Ti tilleggsvansker som bidrar til å styre

antagelsen om at det er dysleksi

1. Hovedindikatorer:

Store vansker med leseflyten (deltest 1)

Store vansker med ordidentifikasjon (deltest 3)

Store vansker med fonologisk lesing (deltest 4)

Store vansker med ortografisk lesing (deltest 5)Store vansker med ortografisk lesing (deltest 5)

Store vansker med rettskrivingen (deltest 15 eller 18)

Normal lytteforståelse (deltest 2)*

Lesevanskene er vedvarende på tross av adekvat

opplæring eller resistente mot tiltak**

Deltestene 1-5 skal skåres etter følgende kriterier:– Deltest 1: Eleven har store vansker dersom

han/hun skårer under prosentil 15 (WCPR)

– Deltest 2: Eleven har normal lytteforståelse

dersom han/hun skårer over prosentil 30dersom han/hun skårer over prosentil 30

– Deltestene 3, 4 og 5: Eleven skårer under prosentil

15 på enten effektivitetsskåren, prosentilen for

prosent korrekte svar eller prosentilen for tidsbruk

(R2)

2. Tilleggsvansker som kan bidra til å styrke antagelsen om dysleksi:– Dårlig leseforståelse (under prosentil 15)

– Vansker med grafem-fonem-omkodingen (EP*

under 15)

– Vansker med fonemsyntesen (EP under 15)– Vansker med fonemsyntesen (EP under 15)

– Vansker med fonemanalysen (EP under 15)

– Dårlig fonemisk bevissthet (EP under 15)

– Dårlig f-KTM (EP under 15)

– Vansker med hurtig benevnelse (prosentil under

15)

Andre forhold som styrker mistanken om dysleksi:

– Vanskene går igjen i familien

– Eleven hadde store vansker med bokstavlæringen

– Eleven har hatt forsinket språkutvikling

– Eleven har vansker med å uttale kompliserte ord

(Mitsubishi, representant, rododendron, initiativ)(Mitsubishi, representant, rododendron, initiativ)

– Eleven viser vansker med automatisering av annen

kunnskap (som multiplikasjonstabellen,

fremmedord, engelske gloser osv.), på tross av

ellers god læringsevne og forståelse

• Dersom en person innfrir hovedkriteriene i

indikatorskjemaet, kan en konkludere med

dysleksi.

- rapporter

Ved vurdering av rapporter

1. Se først på profil rapport: dann noen

hypoteser

2. Bruk detaljert rapport i kartleggingsarbeidet

3. Gå nøye gjennom hver deltest og vurder 3. Gå nøye gjennom hver deltest og vurder

resultatet opp mot gjennomsnittet.

Kategoriser vanskene i henhold til

alvorlighetsgrad (jmf. Logos håndbok)

• Sammenhold resultatene på følgende

deltester:

– Leseforståelse, lytteforståelse og begrepsforståelse: disse kan samlet si noe om

elevens generelle språkforståelse

– Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og – Ordidentifikasjon, Fonologisk lesing og Ortografisk lesing: Gi en samlet vurdering av

elevens hovedstrategi og hans mestring av denne,

underbygg vurderingen med å vise til

resultater/funn i de enkelte deltester. Si også noe

om hans mestring av den strategien som ikke er

hans førstevalg

– Fonemsyntese og fonemanalyse (oppgavesett 6-10, fonemisk bevissthet): disse to forteller deg

noe om elevens fonologiske bevissthet.

Sammenhold gjerne resultatet med Fonologisk

lesing

– Å velge mellom ord og homofont nonord og ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om ortografisk lesing: disse to forteller deg noe om

elevens ortografiske bevissthet, og om forskjellen

mellom gjenkjenning og gjenkalling.

– Manuell og muntlig reaksjonstid: Disse to

deltestene forteller deg noe om elevens generelle

reaksjonstid eller såkalt ”kognitive stil”.

Konklusjon

• Til slutt i rapporten skal resultatene

sammenfattes og du må konkludere med

hensyn til om lesevanskene synes å være av

mer generell karakter eller om det er dysleksimer generell karakter eller om det er dysleksi

• Bruk indikatorskjema og retningslinjene for skåringen av dette!!!

Tiltak

• Skisser hva eleven bør jobbe videre med

• Hvilke delferdigheter må styrkes?

• Hvilken ordavkodingsstrategi skal benyttes og

styrkes?styrkes?

• Hvordan skal en jobbe for å styrke disse

ferdigheten?

• Bruk forslag til tiltak i Logos!

Sertifiseringsrapport

• I sertifiseringsrapporten må en benytte en elev som er testet med oppgavesett 3-5 eller 6-10 + voksne (ikke oppgavesettet for trinn 2)

• Sertifiseringsrapporten skal sendes til • Sertifiseringsrapporten skal sendes til Logometrica innen 5 mnd.

• Informasjon om hva som skal sendes inn, hva rapporten skal inneholde osv. finner du på www.logometrica.com

under Våre kurs – Kursdokumenter

(Mal til sertifiseringsrapport, Forside til rapport, Eksempel på en godkjent rapport)

Innsending

Dokumentene sendes samlet til:

Logometrica AS, Logometrica AS,

Pb. 29, Pb. 29, Pb. 29, Pb. 29,

4349 Bryne4349 Bryne

Merkes: SertifiseringsrapportSertifiseringsrapport