Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv

  • View
    2.072

  • Download
    4

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv

Text of Farvel til papiret? (TOBIAS 1/2006) Oslo byarkiv

  • 1. TOBIAS Tidsskrift for arkiv og oslohistorie 1-2006 Oslo byarkiv Far vel til papiret?
  • 2. TOBIAS 1/2006 Dette nummeret:TOBIAS Papiret har vrt brer av vr skriftelige kollektive hukommelse i rhundrer og forbruket av papir bare ker. I dette nummeret av Tobias hyller vi papiret, samtidig som vi peker p noen av problemene med hyt papirforbruk, som Tidsskrift for arkiv og oslohistorie ressursslsing, ineektivitet og plassproblemer. Samtidig lagrer vi stadig mer informasjon i elektronisk form: Kan historien skrives om hundre r nr papiret er erstattet av elektroniske medier?Oslo byarkiv INNHOLDBesksadresse: Maridalsveien 3Postadresse: Kultur- og idrettsetaten (KIE), 4 PAPIRFLOM I EN DIGITAL TIDByarkivet, Pb 1453 Vika, 0116 OsloTelefon: 02 180 Morten BrtenTelefaks: 23 46 03 01E-post: postmottak@kie.oslo.kommune.no 8 SNORKINGEN I BAKGRUNNEN: FRA LEIRTAVLE TIL SKJERMInternett: www.byarkivet.oslo.kommune.no Jon BingLesesal 14 PAPIRETS HISTORIE: PAPIRPRODUKSJON I KRISTIANIAmandag-fredag 9-15torsdag 12-18 Anne Marit NorakerRedaksjon 25 ARKIVER TRENGER HUSBrd Alsvik (redaktr) Morten BrtenAnne Marit Noraker (layout)Morten BrtenTorgrim Hegdal 28 EN RULL MED HISTORIEGro Rde Gro RdeAnette Walmann 31 PAPIRKONSERVERING I OSLO KOMMUNE Gry Landro 34 BYARKIVETS KURSTILBUD 35 BYSTYRET FOR 100 R SIDEN: I ELEKTRISITETENS BARNDOM Brd AlsvikISSN 0804-2454Opplag: 170015. rgangTrykk: Grimshei trykkeri AS 2
  • 3. TOBIAS 1/2006Lenge leve papiret?Arkiv er en av Oslo kommunes viktigste tronisk. Oslo byarkiv skal ikke bare nye formater og nye arkivmedier. Helekunnskapskilder. Byarkivet har i dag forvalte denne kulturarven e er at den veien inn i evigheten. Mon tro hva det17000 hyllemeter bevaringsverdige ar- er avlevert. Vi skal gjennom rdgivning vil koste? Kanskje mer enn vi er klarkiver i sine magasiner. Sist r ble over og tilsyn aktivt flge skapelsesprosessen over. Eller, kanskje vil Jon Bing f re i atfem hundre nye hyllemeter avlevert fra og de forutsetninger som m vre p fremtidens lagringsteknikker vil gi andrekommunens virksomheter. En brkdel plass hos arkivskaper. Som et minimum og bedre lsninger enn den som liggerav denne dokumentasjonen bevares i m vi fordre systemer med egnede nrmest: migrere rutinemessig datadag p elektroniske medier. Det er alts funksjoner for langtidsbevaring. Det er fra en generasjons brere til den neste?fortsa papiret som er brer av den likevel ikke nok: Uten gode kjreregler Les hans tankevekkende artikkel i de einformasjonen som skal tas med inn i og hy bevissthet hos dem som skaper nummeret av Tobias.fremtiden. arkiv, kommer vi ikke langt. Det vi med sikkerhet vet i dag, er Papiret har sin styrke og svakhet. Bde papiret og de elektroniske at det er ressurskrevende etablere ogPapir som lagringsmedium skal minst arkivmedier fordrer tilsyn og pleie. vedlikeholde et godt elektronisk arkiv-oppfylle internasjonal standard for Elektroniske arkiv m pleies i en grad depot. Sikre lagringsforhold, utstyr ogpermanent papir (ISO 9706). Greier vi som mange ikke er klar over. Nr kompetanse er helt ndvendige tiltakdere er hindre vann, fukt, varme, grsdagens blekk ersta es av elektro- som dagens arkivinstitusjoner er av-brann, forurensning, tyveri og hrverk magnetiske impulser, og nuller og e all hengige av etablere. Den kompetansei delegge materialet, kan det origi- brennes inn i en lm p en cd-plate, som ligger i skjringspunktet mellomnale papirdokumentet hentes frem til utse es det for trusler i tillegg til de informasjonsteknologi og arkiv er srligde som besker oss om tre, re og fem trusler som papiret utse es for: Elektro- viktig utvikle og beholde.hundre r. magnetiske impulser svekkes over tid, Men fortsa skal vi ogs forholde Vi arbeider i et evighetsperspektiv. og brenningsunderlaget i en cd-plate oss til papiret som lagringsmedium.Det er viktig tenke p nr det dokument brytes sakte ned. Elektroniske arkiver Ordning, gjennning, bevaring, formid-du holder i hnden er unikt: det nnes m derfor jevnlig konverteres over p ling, tilgjengeliggjring og p lengrebare det ene originale eksemplaret. sikt konservering, vil vre utfordringer Elektroniske medier kommer til papiret gir enhver arkivinstitusjon. Ogersta e papiret som langtidslagrings- mengden papirarkiv som fortsa skalmedium. I henhold til Arkivinstruks avleveres vil stille krav til kommunensfor Oslo kommune skal byarkivaren magasinkapasitet.godkjenne arkivlsninger som medfrerat elektronisk arkivering ersta er papir-baserte arkiver. Oslo kommune er n iferd med ta de frste skri mot dennesituasjonen. Byrdslederens avdelinghar gjennomfrt et pilotprosjekt sominnebrer at papiret skal ersta es avelektroniske medier. Bydel Grnerlkkaog Plan- og bygningsetaten str for tur. byarkivar Tore Somdal-modt Selve kulturarven skapes n elek- 3
  • 4. TOBIAS 1/2006 MODERNE TIDER: Innfringen av elektronisk saksbehandling de siste rene har hatt som ml eektivisere oentlig forvaltning og gjre slutt p det skalte "papirdiktaturet". Det papirlse kontor skulle bidra til verne miljet og redde regnskogen. Papirets tid var denitivt forbi. Likevel viser all statistikk at papirforbruket har kt i Norge de siste rene, srlig innen oentlig forvaltning. Papirom i en digital tidTEKST: Morten BrtenVi lever i et informasjonssamfunn. Vi Papirparadokset 2001 til 2004! De e skjedde paralleltproduserer, sender og lagrer mer infor- med at elektronisk saksbehandlingmasjon i dag enn noen gang tidligere. I Helt siden papiret gradvis erstattet ble mer utbredt i kommunen. De e erflge Arkivhndboken av Ivar Fonnes pergamentet p 1500-tallet har papiret nok et svrt hyt prosen all som ikkeer det produsert mer arkivmateriale de vrt det rdende medium for lagring ndvendigvis er representativ for allesiste femti rene enn i alle tidligere tider av informasjon i Norge. I flge FAO, kommuner, men mange har opplevdtil sammen! Bruk av informasjon- og som er FNs organisasjon for ernring kning i papirforbruk samtidig medkommunikasjonsteknologi (IKT) har og landbruk, har forbruket av trykke- innfring av elektroniske verkty i saks-vrt og er en sentral drivkra i denne og skrivepapir i Norge kt fra 159 000 behandlingen.utviklingen. tonn i 1980 til 373 000 tonn i 1997, og Nrings- og handelsdepartementet Siden sekstitallet har oentlig sektor til hele 409 000 tonn i 2004! De e utgjr har funnet ut at nesten sy i prosent avta i bruk stadig ere elektroniske sys- en vekst p nrmere 260 prosent p 24 brukerne av saksbehandlingssystemettemer som st e til registreringsarbeid r. I or brukte hver nordmann nesten (eSak) o e eller svrt o e printer ut do-og saksbehandling. I Oslo kommune tok ni i kg trykke- og skrivepapir hver. Nr kumenter p skriveren. En kommentarman i irene i bruk store og komplekse land som for eksempel Kina, som i 2004 fra en av brukerne antas vre noksfagsystemer innenfor sosialtjeneste og hadde et forbruk p e kilo pr person, representativ: Det er trolig grunnleggendebarnevern, og e er hvert ogs arkiv- kommer opp p den vestlige verdens feil si at det medfrer redusert papirforbruk.systemer basert p Noark-standarden. niv, vil de e bli en global ressurs- og Neppe noen miljgevinst, snarere tvert imot.Elektronisk tekstbehandlin