Fange opp – følge opp!

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Fange opp – følge opp!. 22. januar 2012. Mitt utgangspunkt. «Gode skoler er gode for alle elever». Disposisjon. Litt om Utdanningsdirektoratet Utfordringer i norsk skole generelt, og noen viktige tiltak for å møte dem Læring og fellesskap og oppfølgingen til nå. - PowerPoint PPT Presentation

Text of Fange opp – følge opp!

Byrkratskolen

Fange opp flge opp!

22. januar 20121Mitt utgangspunktGode skoler er gode for alle elever2DisposisjonLitt om UtdanningsdirektoratetUtfordringer i norsk skole generelt, og noen viktige tiltak for mte demLring og fellesskap og oppflgingen til nP den bakgrunn kommer jeg til legge opp mitt innlegg slik:Frst litt om min organisasjonS noe om generell status og utfordringer for norsk skoleS gr jeg over til snakke om Lring og fellesskap og de problemstillinger jeg antar dere vil vre mest opptatt av.3Litt om Utdanningsdirektoratet

(I gamle dager: Forsksrdet,Grunnskolerdet, Rdet for videregendeopplring, Rdet for fagopplring. Senere Nasjonalt lremiddelsenter, Eksamenssekretariatet, Lringssenteret)

Vi er et redskap for gi alle barn og unge en sterk start!BUtdanningsdirektoratet ble opprettet i 2004

5

Ml med etableringen

Resultater og kvalitetsutvikling viktigere Ansvarliggjring av og sttte til skoleeierneBedre og tydeligere informasjon til beslutningstakere

forhistorien6

Vi utver statlig myndighet vedtilsyn og andre juridiske ogkonomiske virkemidler

Vi analyserer og vurderer tilstandenog utviklingen i Skole-Norge, ogforeslr tiltak

Vi bidrar til utvikle, sttte, veiledeog pvirke utdanningssektorengjennom verkty, tjenester,informasjon og andre tiltak

Fullsortimentsdirektorat7Fra 2012: Barnehagene ogs til UdirStyrke den statlige kapasiteten for styring av og kvalitetsutvikling i barnehagesektoren

Mer helhetlig satsing p oppvekst og utdanning

Styrke sammenheng mellom barnehage og opplring og skape synergier for hele utdanningslpet 8Utdanningsdirektoratet skalPunkt 1: bidra til sikre at den nasjonale utdanningspolitikken iverksettes og gjennomfres, slik at barn, unge og voksne i hele landet kan f en likeverdig og tilpasset opplring i et inkluderende fellesskapPunkt 2: bidra til at den nasjonale utdanningspolitikken videreutvikles.

KDSEKTORUDIRUDIRTildelingsbrev og andre styringssignalerImplementering av nasjonal politikk. Bruk av virkemidler.Samle og registrere informasjon om tilstanden i sektorVidereformidle informasjon om tilstand i sektorPunkt 2Punkt 19Utfordringer og tiltakNoen hovedutfordringerLringsutbyttet er for lavt i gjennomsnittLringsutbyttet er ikke hensiktsmessig fordeltLringsmiljet er ikke godt nokManglende evne til implementering av reformer og tiltak11Evaluering av KunnskapslftetRamme for forskningen: 60 millionerTotalt 10 ulike evalueringsprosjekterProsjektene avsluttes vren 201235 rapporter er publisert til n, alle ligger p: http://www.udir.no/Tilstand/Evaluering-av-Kunnskapsloftet/korte oppsummeringerkommentarartikler

Frste ledd i statusrapporteringen

Delprosjektene

Analyse av reformens forutsetninger (PFI)Forvaltningsnivenes og institusjonenes rolle i reformimplementeringen (NIFU + ILS)Sammenhengen mellom undervisning og lring (Nordlandsforskning)Implementering av lreplanverket samisk (Nordlandsforskning)Kunnskapslftet et lft for fag og yrkesopplringen? (Sintef/NTNU)Evaluering av prosjekt til fordypning - mellom skole og arbeidsliv (Fafo)Struktur, gjennomfring og kompetanseoppnelse (NIFU)Sosiale forskjeller og lringsutbytte (Nova)Evaluering av kompetanseutviklingsstrategien 2005-2008 (Fafo)Gjennomgang av spesialundervisningen (NIFU + HiHe)

12Funn i 2010Skolene har i kende grad tatt ansvar for implementere reformen Skoleeiere har en oppfatning av reformen som gjenspeiler sentrale intensjoner i styringsdokumenteneBevissthet om grunnleggende ferdigheter har ktSkolene etterlyser fortsatt klare strategiske styringssignaler fra nasjonalt og kommunalt nivFortsatt et bilde av en reform som er preget av spenninger mellom politisk styring og profesjonsstyring, mellom sentralisering og desentralisering

Reduksjon av sosiale forskjeller i lringsutbytte?

For tidlig se tydelige spor av endringer s langt, men forskjellene ker noe utover i skolelpet Foreldrenes utdanningsniv betyr mye for elevenes skoleprestasjoner reproduksjon av sosiale ulikheterGode skoler er gode for alle elever

SpesialundervisningKlar kning i spesialundervisningen str i motstrid til forventningene knyttet til tilpasset opplringStore forskjeller mellom skoler i andel elever som fr spesialundervisningStor bruk av assistenterF spor av tidlig innsats fortsatt mest spesialundervisning p hyere klassetrinn Grunnskolen svikter bedre tilpasset opplring i grunnskolen ville gitt bedre grunnlag for vgo

Thomas Nordahl

Utvikling i spesialundervisning16OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education

Denne OECD-rapporten er ogs en kilde til kunnskap om status p et viktig omrde, evaluering og vurdering. Skal raskt presentere noen funn herfra, samt vr store satsing, Vurdering for lring.17Positive tilbakemeldinger til NorgeSterk politisk vilje til prioritere evaluerings- og vurderingssprsml i skolesektorenBetydelig utvikling siden 2004 - et mangfold av verkty og initiativ som sttter den desentraliserte skolesektoren i arbeidet med vurdering og kvalitetsutvikling (bl. a. innfring av NKVS)P vei mot en god balanseAnsvarliggjring ForbedringsarbeidNasjonal satsing p vurdering for lring (2010-2014)Overordnet mlsetting: videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har lring som mlMlgrupper:Skoleeiere, skoler, voksenopplringssentre, lrebedrifter, lrere og instruktrer fra alle landets fylkerS langt deltar alle fylkeskommunale skoleeiere, 113 kommunale skoleeiere og 34 private skoleeiereSatsingen handler om underveisvurdering og arbeidet organiseres som lrende nettverk

19For understreke at underveisvurdering har lring som ml, brukes begrepet vurdering for lring i denne satsingen.

Lringsmilj20

Mobbing i norsk skole

Elevunderskelsen viser stabile tall for de siste 5 rene.

I snitt blir 7,3 % av elevene i grunnskolen mobbet 2-3 ganger i mneden eller mer.Det er da korrigert for userise svar (8,5% ellers).Mellom 8 og 9% av skolene greier vre mobbefrie i ett r.Kun 4 promille har greid det 3 r p rad.

Dette er indikasjoner som tyder p at skolene har for svak eller varierende klasseledelse og at en ikke har en sterk nok systemisk og systematisk tilnrming i arbeidet mot mobbing.

Ukorrigerte tall viser en stabilitet p mellom 8 og 8,6% (Analyse av elevunderskelsen 2011, s. 49)

21Implementeringsutfordringen22UtfordringenDet er ikke ressurser, vilje eller kunnskap om hva som virker som mangler, det er evne til iverksetting og gjennomfringLsningen er klare gjennomfringsstrategier og prioritering av noen hovedomrder som kommuniseres tydelig

Meld. St. 22 Motivasjon mestring - muligheterUtforming av en gjennomfringsstrategi i samarbeid med relevante aktrerTydelige prioriteringer og fokus: valgfrihet for elevene, bedre klasseledelse, bedre opplring i regning og lesing24Lring og felleskapMeld. St. 18 (20102011) Lring og fellesskap

Tidlig innsats og gode lringsmiljer for barn, unge og voksne med srlige behov

Tre strategier:Fange opp flge oppMlrettet kompetanse styrket lringsutbytteSamarbeid og samordning bedre gj.fring

Dokumenterte utfordringerTidlig nok innsats Samordning statlig innsatsTverretatlig samarbeidKompetanse p kommunalt nivLik tilgang til tjenesterEr utfordringene srskilt innenfor det spesialpedagogiske feltet?

Dokumenterte utfordringer p opplringsfeltet genereltManglende tidlig innsatsFrafall i vgsSamordning statlige virkemidlerSamordning p tvers av etater

Kompetanse p alle niv Manglende implementering

Hva med spes.ped-feltet?Mange av de samme utfordringene: Hva kan vi lre av generell skoleutvikling?

Hva m til i tillegg?

Oppflging Meld.St.18Samordning statlige virkemidler

Tverretatlig samarbeid

Omstilling av Statped: Organisatorisk endring regionaliseringEndring i arbeidsmter flerfaglighet

Oppflging av Meld. St. 18Status:Prosjektorganisering: Statped 2013Ny direktr tilsattUdir har ftt flere oppdrag i oppflgingen i sitt tildelingsbrev for 2012

Ml 1Ml 2Ml 3Statped er en tydelig og tilgjengelig tjenesteyter av spesialpedagogisk sttte til kommuner og fylkeskommuner.

Statped gir tjenester p bde individ- og systemniv, og alle kommuner og fylkeskommuner fr likeverdig tilgang til Statpeds tjenesterStatped har spisskompetanse innenfor spesialpedagogiske fagomrder og bidrar aktivt til kunnskaps- og kompetansespredning p disse omrdeneStatped har en strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) og er en samarbeidspart for universiteter og hyskolerMeld St.18 Ml for StatpedForts oppflging Meld.st.18Styrking av det kommunale nivetSystematisk Punktinnsatser (der behovet er strst)Bedre mlinger/kunnskapsgrunnlagStatped skal spisses til de gruppene lokalmiljene ikke har god nok kompetanse pStatped - et fleksibelt systemLikeverdige tjenesterOppdrag fra KD til Udir :Oppflging av Meld.st.18Omstilling i 2 faser over 5 r

Fange opp flge oppMlrettet kompetanse-styrket utbytteSamarbeid og samordning- bedre gjennomfringMot Statped 2013Ett Statped i fire regionerStatped srst, stor. Flge opp.34Dagens 12 sentre driftes paralleltFra 11 til 1 virksomhetHva skjer nr?35Andre viktige avklaringerFagomrdet SLV skal videreutvikles og viderefresSkolen for dvblinde p Skdalen viderefres, og Statped skal ke innsatsen p veiledning og sttte til dvblindeAndre viktige avklaringer, forts.Innfres egen lovbestemmelse i opplringsloven om opplring av elever med behov for alternativ og supplerende kommunikasjonUdir skal ke oppmerksomheten om opplringstilbudet til elever med generelle lrevansker og utviklingshemninger gjennom programmet Vi sprenger grenserVi kjenner utfordringene Vi har tiltakeneHvordan skal vi lykkes?

Sammenheng mellom tiltakSamordning av aktrerImplementering!Hva mener dere?Rd til Udir om oppflging av Lring og fellesskap?Rd til Udir hva gjelder bruk