Fagrapport Kulturarv€¦ · gjort funn fra flere og til dels overlappende bosetning- og aktivitetsområder, fra helt tilbake til eldre steinalder, og fra bronsealder, jernalder og

E39 Mandal øst – Mandal by

Detaljregulering Greipsland - Ime

E39 Greipsland - Ime

Fagrapport Kulturarv

Prosjekt E39 Mandal øst – Mandal by

28.01 20

Oppdragsnr: 80100404

Oppdragsnavn: E39 Mandal øst – Mandal by

Tittel Fagrapport Kulturarv

Filnavn rap_200_Fagrapport Kulturarv

Revisjonsoversikt

Rev. Dato Revisjon gjelder Utarbeid

et av

Egen-

kontroll

Sidemanns-

kontroll

Tverrfaglig

kontroll

Godkjent

av

1 25.11.19 Første utkast NOREK

K

X NOANBI 29.11.19 NOANBI

2 22.01.20 Revidert i

henhold til

tunnel-lengde

ca. 740 m

NOREK

K

X NOANBI 28.01.20 TOMO

E39 Mandal øst – Mandal by Detaljregulering Mandal øst- Greipsland

Side 3 av 21

FORORD

E39 strekningen Mandal øst – Mandal by er del av hovedveiforbindelsen mellom Kristiansand og

Stavanger. Nye Veier har ansvaret for strekningen fra Vige i Kristiansand til Ålgård i Rogaland.

Mandal øst – Mandal by skal etter planen åpnes høsten 2021.

Prosjektet består til sammen av:

• Ca. 7 kilometer ny firefelts E39 fra Døle bru til øst for Mandalselva (omtalt som

Mandalskrysset)

• Ca. 5,5 kilometer tofelts tilførselsvei fra Mandalskrysset sørover til Ime (Mandal by) og

nordover til Lindland.

• I tillegg er det regulert ca. 3,5 kilometer med ny gang- og sykkelvei langs fylkesvei 455 fra

Vik til Lindland.

Prosjektet er delt i to.

Detaljregulering for tilførselsveien fra Greipsland til Ime er andre del av E39 Mandal øst - Mandal

by.

Første del omfatter E39 fra Døle bru til Mandalskrysset, samt tilførselsveien mellom

Mandalskrysset og Greipsland og gang-/sykkelveien fra Vik til Lindland.  Reguleringsplanen ble

vedtatt 5. september 2019.

Det reguleres ca. 500 meter gang- og sykkelvei fra Greipsland til Vik på nytt i detaljregulering for

tilførselsvei Greipsland - Ime. For relevante tema henvises det til fagrapporter som gjelder

detaljregulering for E39 Mandal øst – Greipsland


Side 4 av 21

1 DAGENS SITUASJON

Planområdet består i dag av mer eller mindre åpne kulturlandskap vendt vestover mot

Mandalselva, adskilt av større og mindre skogbevokste heier. Kulturlandskapet i planområdet er i

hovedsak et jordbrukslandskap, hvor landbruket gjennom lang tid har påvirket utformingen av

landskapet. Planområdet karakteriseres av blandet, spredt bebyggelse, hvorav en rekke gårdstun

med eldre bygninger har kulturhistorisk verdi. Spesielt våningshuset på Sandnes er verdt å merke

seg, fordi det kan være Mandals eldste hus. Den er årringsdatert tilbake til 1648, men kan ha deler

som stammer fra 1500-tallet.

I daldragene nord og sør for Langåsen er det gjort en rekke fornminnefunn. Sporene stammer fra

ulike tidsepoker, som forteller om områdets attraktivitet og ulike levemåter gjennom tidene. Her er

gjort funn fra flere og til dels overlappende bosetning- og aktivitetsområder, fra helt tilbake til eldre

steinalder, og fra bronsealder, jernalder og vikingtid/middelalder. Alle spor fra før 1537 er

automatisk fredet etter kulturminnelovens § 4.

Det er også gjort funn av automatisk fredete kulturminner på gården Vik. I dette området er det

påvist bosetningsspor fra bronsealder og jernalder på innmarken på gården.

På Langåsen ligger det en rekke spor av et militært anlegg fra andre verdenskrig.


Side 5 av 21

Figur 1 Kartutsnitt fra Askeladden. Riksantikvaren.

På kartutsnittet over vises automatisk fredete lokaliteter som rune-R, og SEFRAK-registrerte

bygninger med trekant. Gul trekant betyr bygning fra tidsrommet 1850 til 1900, mens rød trekant

betyr bygning eldre enn 1850. Den langstrakte øst/vest-gående lokaliteten på Langåsen er

krigsminnet fra andre verdenskrig.

Nullsituasjonen omfatter en eksisterende plan for utvikling av et nytt boligområde på Sandnesheia.

Rekkefølgekrav i planen innebærer at den ikke kan starte opp før byggingen av ny E39 gjennom

området er fullført.


Side 6 av 21

Kulturminnedelplan for Mandal, vedtatt 15.06.2017

Det er utarbeidet en kulturminneplan for Mandal kommune. Målsettingen med arbeidet er «å styrke

Mandals særpreg slik at identiteten/DNA til Mandal blir tydeligere og i enda større grad kan gi

beboere og tilreisende unike opplevelser av Mandals egenart og miljø».

Kulturminneplanen omtaler planområdet i liten grad, og er mest relevant der den tar for seg

våningshuset på Sandnes, som omtales som Mandals sannsynligvis eldste hus.

Kulturminneplanen nevner også tre eksisterende hensynssoner bevaring kulturmiljø i

kommuneplanen i nærheten av planområdet. Disse er Ime/Jåbek klyngetun, Ime rekketun, og

Berge rekketun. Alle tre ligger utenfor planområdet, og kommer ikke i konflikt med denne planen.

Arkeologiske registreringer 2017

I forbindelse med kommunedelplan for E39 Døle bru - Livold ble omfattende arkeologiske

registreringer utført av fylkeskonservatoren i Vest-Agder fylkeskommune, i tidsrommet mars til

august 2017. Disse registreringene avdekket fire automatisk fredete kulturminner innenfor

planområdet del 2 av E39 Mandal Øst – Mandal by. Disse ble registrert med Askeladden ID

230260, 230292, 230301 og 170377, og vil omtales videre i denne rapporten.

Tiltakshaver har oppfylt krav om arkeologiske registreringer i henhold til Kulturminnelovens § 9. I

møte med Fylkeskonservator, Riksantikvaren og tiltakshaver 13. juni 2019 ble det avklart at

samtlige automatisk fredete kulturminnelokaliteter som blir berørt av tiltaket i anleggs-/driftsfase

skal dispenseres i henhold til lovverk, og graves ut i sin helhet. Dette gjelder de fire lokalitetene

nevnt over, som alle ligger i Kanten området mellom Langåsen og Sandnesheia.


Side 7 av 21

2 BESKRIVELSE AV VERDIER

Av analytiske årsaker er planområdet i denne rapporten delt inn i tre delområder. Fagutreder har

skjelet til metodikken i Statens vegvesens håndbok V712 (kap. 6). Dette for å sikre en systematisk,

enhetlig og faglig analyse av tiltakets virkninger på registrerte kulturverdier. Verdiene og

virkningene innenfor hvert delområde er beskrevet og vurdert for seg.

Delområde 1 er sør for Langåsen, inkludert Langåsen med krigsminnet. Delområde 2 er Kanten-

området mellom Langåsen og Sandnesheia. Delområde 3 omfatter Sandnesheia, samt

gårdsmiljøene Sandnes og Vik og området nord i planområdet.

Planområdet strekker seg gjennom et område med en forholdsvis rik forekomst av fornminner, fra

et vidt spekter av ulike tidsperioder. Fornminner fra både eldre og yngre steinalder, bronsealder, og

jernalder forekommer flere steder i og ved planområdet. Bosetningsaktiviteten i bronsealder ser

her ut til å ha vært spesielt stor.

I tillegg er det registrert tre gårdsmiljø som delvis blir liggende innenfor planområdet. Nedre Ime,

Sandnes og Vik.


Side 8 av 21

Figur 2 Registreringskart som viser registrerte kulturminner og kulturmiljø.


Side 9 av 21

2.1 Delområde 1 – Ime sør for Langåsen

Figur 3 Kartutsnitt fra Askeladden, delområde 1. Kilde: Riksantikvaren

2.1.1 Automatisk fredete kulturminner

Flere steder er det oppdaget fornminnespor like sør for Langåsen. Av disse er to lokaliteter

automatisk fredet, mens flere øvrige funnsteder for løsfunn er ikke fredet. Under refereres de ved

ID i Riksantikvarens database Askeladden.

- Lokalitet Langåsfoten Ime (ID 230260). Automatisk fredet bosetning- og aktivitetsområde

som omfatter 5 kokegroper og 3 ildsted. Datert fra steinalder til eldre bronsealder.

- Lokalitet Marnarkrysset (ID 229821). Automatisk fredet bosetning- og aktivitetsområde med

dateringer til jernalder. Til tross for automatisk fredning anses lokaliteten å være ferdig

undersøkt. Lokaliteten befinner seg utenfor planområdet, og vil ikke bli berørt av planen.

Tre lokaliteter (ID 170373, 170374 og 170375) sør for Langåsen er ikke fredet. Nedre Ime (ID

170375) er et stort aktivitetsområde, men hvor det kun har blitt registrert spredte løsfunn som

antas å være omrotet i pløyelaget av åkeren. De ikke-fredete lokalitetene anses å være ferdig

undersøkt, og det knyttes ingen vilkår til fjerning.

2.1.2 Gårdsmiljøet Nedre Ime

Ime (Gnr. 40) er en stor gård som strekker seg med store åkre på begge sider langs Langåsen. Den

eldste gårdsbebyggelsen på Ime ligger utenfor planområdet, i klyngetunet ved Tregdeveien og i

rekketunet under Langåsen like øst for planen. Disse vil ikke bli berørt av tiltaket.

Sørvest på Ime, like øst for Plantasjen, er det registrert fem SEFRAK-bygg, på gårds- og

bruksnumrene 40/4, 40/598 og 40/28. Av disse er to bygninger SEFRAK-registrert som mulig eldre

enn 1850, mens tre bygg er registrert innenfor siste halvdel av 1800-tallet. Ingen av bygningene er

eldre enn 1800. Tunområdet, med bygninger fordelt på tre tun inntil hverandre, er alminnelig vanlig

i Mandalsområdet, og anses å ha lokal betydning (Jf. figur 2).


Side 10 av 21

På flere av bygningene har det skjedd bygningsmessige endringer. Bygningenes kontekst har blitt

forringet ved tidligere utbygging av vei og næringsarealer, og tilsvarende nedbygging av

kulturlandskapet i nærheten. Verdien på gårdsmiljøet er derfor begrenset, men de er sårbare for

ytterligere skade på omgivelsene.

Ingen av de 5 SEFRAK-registrerte bygningene er innenfor planområdet, men de vil likevel bli

indirekte påvirket av konsekvensene av planen.

2.1.3 Krigsminnet Langåsen

Hele den vestlige delen av Langåsen er registrert som et krigsminne/forsvarsverk, med 27

enkeltminner innenfor lokaliteten. Dagens anlegg består av flere tyske kanonstillinger og

maskingeværstillinger, bunkerser, skyttergraver, en brakkeruin og et veianlegg.

Anlegget er ikke fredet, og innehar heller ikke noe formelt vern. I Mandal kommunes

kulturminneplan fra 2017 listes det opp seks krigsminnemiljøer som kommunen regnet som

spesielt interessante, men krigsminnene på Langåsen er ikke blant disse. Krigsminnelokaliteten

vurderes derfor å ha begrenset lokal/regional betydning, og noe/middels kulturhistorisk verdi.

Figur 4 Enkeltminner innenfor krigsminnelokaliteten på Langåsen, ID 111097. Kilde: Riksantikvaren

2.1.4 Verdivurdering av delområde 1

Delområde 1 har lang brukskontinuitet, ikke så mye kunnskapsverdi fordi de fleste lokaliteter er

ødelagt, men har fremdeles opplevelses- og bruksverdi knyttet til gårdsmiljøet og krigsminnet på

Langåsen. Det er også forutsatt i Reguleringsplan for Marnarkrysset at de vernede bygningene på

gnr. 40/28 (rød SEFRAK) datert før 1850, skal rives.

Samlet vurdering er at delområdet har middels verdi.


Side 11 av 21

2.2 Delområde 2 – Kanten-Myrane



Området mellom Langåsen og Sandnesheia er ualminnelig rikt på fornminner. Området består av

en stor dyrket flate, omgitt av skjermende knauser og bergrygger mot vest, i det mer småkuperte

området som kalles Kanten. Landskapet må ha vært attraktivt for bosetning i lange tider, for under

Vest-Agder fylkeskommunes undersøkelser i planområdet i 2017 ble det her registrert fire større

lokaliteter. Dateringer fra lokalitetene strekker seg fra eldre og yngre steinalder, bronsealder og

jernalder.

- Kanten 1 (ID 230301). Automatisk fredet bosetning- og aktivitetsområde som dekker et

stort område. Lokaliteten omfatter et stort antall strukturer, deriblant kokegroper, ildsteder

og gravminner. Dateringer fra eldre og yngre steinalder, bronsealder og

jernalder/middelalder.

- Kanten 2 (ID 230292). Automatisk fredet bosetning- og aktivitetsområde som omfatter

kokegroper, ildsteder og gravminner. Dateringer fra bronsealder og jernalder/middelalder.

- Ime Myrane (ID 170377). Automatisk fredet bosetning- og aktivitetsområde, med en rekke

ildsteder med hovedsakelig steinalder-datering.

- Jakobhola (ID 170420). Automatisk fredet funnsted for blant annet tre økser fra steinalder.

I tillegg til de automatisk fredete lokalitetene, er det registrert flere ikke-fredete og uavklarte

kulturminnelokaliteter i og like ved planområdet. Flere små registrerte kulturminner omfattes

dessuten i sin helhet av de større lokalitetene nevnt ovenfor. Det knytter seg ingen vilkår til fjerning

av andre lokaliteter enn de nevnte fire. Lokalitetene har regional/nasjonal betydning, og høy

kunnskapsverdi.


Side 12 av 21

2.2.2 Kulturlandskapet på Kanten – Myrane

De flate partiene mellom kupert terreng på Kanten – Myrane er i hovedsak benyttet til grasdyrking.

I tillegg er en del av området i dag et granplantefelt. Bebyggelsen i området begrenser seg til

området nærmest elven i vest. Her er det tre SEFRAK-registrerte våningshus som er datert eldre

enn 1850, like utenfor planområdet.


Delområde 2 har svært stor kunnskapsverdi, knyttet til de arkeologiske funnene i området, som

strekker seg over en lang tidsperiode. Også kulturlandskapet har noe verdi.

Samlet vurdering er at delområde 2 har stor verdi.


Side 13 av 21

2.3 Delområde 3 – Sandnes-Vik



Også i Vik er det funnet fornminner og bosetningsspor, her fra bronsealder og jernalder. To

lokaliteter er beliggende like inntil planområdet, på nordsiden av Marnarveien.

- Vik (ID 139673). Automatisk fredet aktivitetsområde som omfatter stolpehull, grøfter og

ulike nedgravninger, mulige gravminner. Bronsealder – jernalder.

- Vik (ID 139674). Automatisk fredet aktivitetsområde med stolpehull og/eller ukjente

nedgravninger. Bronsealder – jernalder.


Side 14 av 21

2.3.2 Gårdsmiljøene Sandnes og Vik

Vik (Gnr. 48). På gården Vik ved Mandalselva er det et SEFRAK-registrert våningshus fra siste del

av 1700-tallet. Denne ligger innenfor planområdet. Huset har trolig blitt bygget om i senere tid, men

vurderes å ha middels til stor kulturhistorisk verdi. For oversikt over avgrensning av kulturmiljø jf.

figur 2.

Sandnes (Gnr. 47). Gården Sandnes omfatter det som kan være Mandal kommunes eldste hus, i

Holumsveien 135. Den er årringsdatert tilbake til 1648, men kan ha deler som er enda eldre.

Kulturminnelovens § 4 sier at bygninger som er eldre enn 1650 er automatisk fredet. Huset på

Sandnes er i Riksantikvarens database registrert med uavklart vernestatus, men bør likevel

behandles som et fredet bygg. Også stabburet på gården regnes for å være svært gammelt, og er

årringsdatert til 1718. Gårdstunet på Sandnes er i tillegg registrert som arkeologisk lokalitet med

uavklart vernestatus. Gårdsmiljøet på Sandnes vurderes å ha arkitekturhistorisk verdi, og

regional/nasjonal kulturhistorisk betydning.

Figur 7 Det SEFRAK-registrerte våningshuset i

Vik.

Kilde: Google Maps (mars 2010).

Figur 8 Våningshuset på Sandnes, trolig

Mandals eldste hus. Kilde: Kulturminneplan

for Mandal

På Koppermyra er det registrert et SEFRAK-bygg som er eldre enn 1850. Denne bygningen finnes

ikke lengre, og de husene som står på Koppermyra i dag er av betydelig nyere dato. Her er bevart

et mindre kulturlandskapsområde.


Delområde 3 har betydelig kunnskapsverdi, knyttet særlig til de arkeologiske lokalitetene og

våningshuset på Sandnes. De verdifulle gårdsbyggene har videre både bruksverdi og

opplevelsesverdi.

Samlet vurdering av er at delområde 3 har middels til stor verdi.


Side 15 av 21

3 VIRKNINGER AV TILTAKET

Tiltaket omfatter bygging av ny rundkjøring sør for Langåsen, og skjæring gjennom Langåsen og

videre i tunnel under Sandnesheia. Tunnelen har nordre utløp øst for Sandnes, ved Koppermyra.

Derfra går veien videre i dagen, og fortsetter øst for Vik videre til Greipsland. Planen utgjør et stort

inngrep for området, som vil få konsekvenser for ulike kulturmiljø, særlig i forbindelse med fjerning

av kulturminner, veiskjæringer og fyllinger, samt riggområder i anleggsfase.

3.1 Delområde 1 Ime sør for Langåsen

Den største virkningen av tiltaket for delområde 1 vil bli en dyp skjæring gjennom Langåsen, som

delvis ødelegger krigsminnemiljøet der. I tillegg vil det deponeres masser sør for Langåsen i

områdene rundt rundkjøringen, som vil øke høydeforskjellen mellom dette og områdene sør og

vest for planområdet.

Figur 9 Modellen (22.01.2020) viser hvor det blir rundkjøring og høye skjæringer i Langåsen.

Gårdsmiljøet Nedre Ime vil påvirkes fysisk i anleggsfasen, ved at en skal ha adkomstvei tett på

bygningene på gnr. 40/598. Miljøet vil også få nærføring av tiltaket i driftsfase. Videre innebærer

tiltaket at det blir lagt deponimasser nedenfor Langåsen i sør, hvor grunnen vil heves og matjorden

deretter tilbakeføres. Dette vil føre til at det blir en større høydeforskjell mellom kulturmiljøet på Ime

og den dyrkede marken som hører til. Dette vil bidra til å forringe kulturlandskapet og gårdsmiljøet

på Nedre Ime betraktelig. Nedre Ime vil opphøre som kulturmiljø, da gjeldende tiltak og

naboplanen i vest, Marnarkrysset (Cowi) medfører at de mest verdifulle bygningene i miljøet (gnr.

40/28) forutsettes revet, samt at miljøet sin kontekst blir forringet i både anleggsfase og driftsfase.

Tiltaket innebærer en dyp skjæring gjennom Langåsen, noe som fører til at krigsminnelokaliteten

på Langåsen (ID 111097) vil bli delvis ødelagt. Flere enkeltminner innenfor lokaliteten vil bli fjernet.

Enkeltminne 15 og 16, to skytestillinger, skal dokumenteres før fjerning. Deler av et veianlegg vil

også bli delvis fjernet. Videre innebærer tiltaket også risiko for at flere enkeltminner i nordvestre del


Side 16 av 21

av lokaliteten kan bli skadet i forbindelse med anleggsgjennomføring. Dette er særlig aktuelt i

forbindelse med enkeltminne 2, 3 og 10, som er to bunkerser og en skyttergrav.

Flere av enkeltminnene på krigsminnelokaliteten Langåsen vil forbli fysisk uberørt av tiltaket, men

endringen av landskapet vil likevel bryte sammenhengen og helheten, og forringe kulturmiljøets

lesbarhet og kontekst. Den største konsentrasjonen av enkeltminner på vestre del av Langåsen

vernes med hensynssone H570_2 for å forhindre skade i anleggsfasen.

De automatisk fredete kulturminnene med ID 229821 og 230260 vil ikke bli berørt av planen.

Lokalitets-ID 229821 ligger i sin helhet utenfor planområdet og vil ikke bli berørt av tiltaket. ID

230260 ilegges båndleggingssone H730, for å forhindre skade i anleggsfasen.

Delområde 1 vurderes å bli forringet av tiltaket.

3.2 Delområde 2 Kanten-Myrane

For delområde 2 innebærer tiltaket en veifylling gjennom Kanten-området. Dette vil bidra til å

forringe det eksisterende kulturlandskapet, og betyr videre at fire automatisk fredete lokaliteter vil

måtte dispenseres og fjernes.

Figur 10 Modell (22.01.2020) for planen i delområde 2, Kanten-Myrane. Deponiområde i rødt.

Fire automatisk fredete kulturminner som inneholder bosetningsspor fra steinalder til jernalder vil

bli dispensert og fjernet: ID 170377, 170420, 230292 og 230301. Selv om plantiltaket kun vil

berøre deler av disse kulturminnelokalitetene, vil alle lokalitetene dispenseres og graves ut i sin

helhet. Dette gjøres etter samhandling med Riksantikvaren, som mener at det ikke vil være

hensiktsmessig å bevare deler av kulturminnelokalitetene ettersom det ville vært vanskelig å sikre

disse i driftsfase når det gjelder skade/skjøtsel. Fullstendig dispensasjon vil også gi økt

handlingsrom for prosjektet i anleggsfasen.


Side 17 av 21

For delområde 2 innebærer tiltaket store endringer i et etablert kulturlandskap. Kanten-området

består i dag av en dyrket flate avbrutt av knauser og bergrygger, og tiltaket vil bety at det må

anlegges veifyllinger i de lavereliggende områdene mellom knausene, noe som bidrar til forringelse

av landskapet. Det er også planlagt et stort deponiområde sørvest for tunnelpåhugget.

Delområde 2 vurderes å bli sterkt forringet av tiltaket.

3.3 Delområde 3 Sandnes-Vik

Tunnelen gjennom Sandnesheia har nordre utløp nord for Koppermyra. Dette innebærer at

kulturlandskapet på Koppermyra forringes. Virkningen er likevel noe begrenset på grunn av de

endringene i landskapet som uansett vil følge av Sandnesheia-planen.

Figur 11 Tunnelen gjennom Sandnesheia har utløp øst for Sandnes gård. Utsnitt fra modellen (22.01.2020).


Side 18 av 21

De automatisk fredete kulturminnene på Vik, ID 139673 og 139674, ligger tett på og delvis innenfor

planens anleggsområde. Areal for definert kulturmiljø er avsatt til #91_4 (midlertidig

anleggsområde) med tilhørende bestemmelser for hensyn til kulturminner og -miljø.

Verken lokalitetene eller gårdsmiljøet på Vik er omfattet av tiltaket i driftsfase.

Også deler av kulturmiljøet på Sandnes som inngår i planområdet er regulert med #91_4 med

tilhørende bestemmelser for hensyn til kulturminner og -miljø.

Forutsatt at det ikke blir gjort endringer på eksisterende gårdsveier på Vik og Sandnes, er

virkningen i anleggs- og driftsfase vurdert til noe forringet.

Delområde 3 vurderes å bli noe forringet av tiltaket.

4 SAMMENSTILLING AV TILTAK MED 0-ALTERNATIV

Tabellen under gir en kort oversikt over delområdenes verdi og tiltakets virkninger på delområdene,

som beskrevet i kapittel 2 og 3.

Tabell 1 Samlet verdi og virkning av tiltaket

Kulturmiljø Verdi Virkning

Delområde 1

Ime sør for Langåsen

Middels Noe forringet.

Delområde 2

Kanten – Myrane

Stor Sterkt forringet.

Delområde 3

Sandnes – Vik

Middels/stor Noe forringet.

Samlet Middels/stor Forringet

5 LØSNINGER I REGULERINGSPLANEN

Dispensasjon for automatisk fredete kulturminner

I forbindelse med reguleringsplanarbeidet er det oppfylt krav om arkeologiske registreringer

innenfor planområdet, hvor det er gjort funn av en rekke automatisk fredete kulturminner. Til

sammen vil fire automatisk fredete kulturminner som berøres av plantiltaket i anleggs- og

driftsfase, måtte dispenseres og graves ut i sin helhet. Dette gjelder Askeladden ID 170377,

170420, 230292 og 230301.


Side 19 av 21

Det automatisk fredete kulturminnet Marnarkrysset med ID 229821 befinner seg utenfor

planområdet, og vil ikke bli berørt av tiltaket.

Nyere tids kulturminner

Plantiltaket medfører at deler av krigsminnelokaliteten på Langåsen vil bli ødelagt. Flere

enkeltminner vil måtte fjernes. Planbestemmelsene setter krav om kartlegging/dokumentasjon av

enkelt minne 15 og 16 før fjerning. Videre har planforslaget en hensynssone H570 bevaring

kulturmiljø for lokalitetens vestre del over kote 30, som dekker et område hvor flere av

enkeltminnene innenfor lokaliteten er konsentrert. Under vises oversikt over de løsningene som er

lagt for kulturminner og -miljø i planen.

Tabell 2 Regulerte løsninger for kulturminner og -miljø i planen.

Vik gnr. 48/1, 2, 4, 201/3 Regulert til #91 med tilhørende bestemmelser for hensyn til

kulturminner og -miljø.

Sandnes gnr. 47/2, 7

Regulert til #91 med tilhørende bestemmelser for hensyn til

kulturminner og -miljø.

Jåbek gnr. 37/3.

Det automatisk fredete kulturminnet ID 230260 vernes ved

båndleggingssone H730.

Langåsen/ Kanten gnr. 40/11 Enkeltminne 2, 3 og 10 for krigsminnelokaliteten (ID

111097). Regulert til #12 Anleggsvei. Det skal gjøre

sikkerhetsvurderinger for gjennomføring i anleggsfasen.

Langåsen gnr. 40/11, 67 Krigsminner på vestre toppen av Langåsen er avsatt til

hensynssone bevaring (H570).


Side 20 av 21

6 SAMMENDRAG

Planområdet består i dag av mer eller mindre åpne kulturlandskap mot Mandalselva, adskilt av større

og mindre skogbevokste heier. Området karakteriseres av blandet, spredt bebyggelse, hvorav en

rekke gårdstun med eldre bygninger utmerker seg.

Planområdet strekker seg gjennom et område med en forholdsvis rik forekomst av fornminner, fra et

vidt spekter av ulike tidsperioder. Både yngre steinalder, bronsealder, og jernalder forekommer på

Nedre Ime. Bosetningsaktiviteten i bronsealder ser her ut til å ha vært spesielt stor. Også i Vik har

man funnet bosetningsspor fra både bronsealder og jernalder. På Langåsen ligger det videre en

rekke spor av et militært anlegg fra andre verdenskrig.

Dispensasjon for automatisk fredete kulturminner

I forbindelse med reguleringsplanarbeidet er det oppfylt krav om arkeologiske registreringer innenfor

planområdet, hvor det er gjort funn av en rekke automatisk fredete kulturminner. Til sammen vil

fire automatisk fredete kulturminner som berøres av plantiltaket i anleggs- og driftsfase, måtte

dispenseres og graves ut i sin helhet. Dette gjelder Askeladden ID 170377, 170420, 230292 og

230301.

Det automatisk fredete kulturminnet Marnarkrysset (ID 229821) befinner seg utenfor planområdet,

og vil ikke bli berørt av tiltaket.

Virkninger

Tiltakets skjæringer og fyllinger medfører inngrep i det overordnede kulturlandskapet.

Tiltaket innebærer en dyp skjæring gjennom Langåsen, som medfører at deler av

krigsminnelokaliteten på Langåsen vil bli ødelagt. Planbestemmelsene inneholder rekkefølgekrav

om kartlegging/dokumentasjon av to av enkeltminnene som blir ødelagt i forkant av fjerning. Det er

avsatt et areal for hensynssone bevaring kulturmiljø på den vestre toppen på Langåsen, der det er

stor tetthet av krigsminner. Deler av lokaliteten vil forbli fysisk uberørt av planen, men endringen av

landskapet vil forringe kulturmiljøets lesbarhet og kontekst.

De automatisk fredete kulturminnene ID 129673, 139674 og 230260 vil ikke bli berørt av tiltaket.

Kulturminnet med ID 230260 ilegges båndleggingssone for å forhindre at det blir berørt i

anleggsfasen. De to andre blir liggende delvis innenfor midlertidig anleggsområde, og ivaretas under

#91_4 med tilhørende bestemmelser.

Gårdsmiljøene i Sandnes og Vik vil bli berørt i anleggsfasen, ved at en skal benytte gårdsveier i

tunene som anleggsveier. Virkningene av dette er vurdert til å være små. Miljøene er regulert med

bestemmelsesområder anleggsområde #91_4. Gårdsmiljøet Nedre Ime vil påvirkes fysisk i

anleggsfasen, ved at en skal ha adkomstvei tett på bygningene. Miljøet vil også få nærføring av

tiltaket i driftsfase.

Tiltaket innebærer at det blir lagt deponimasser nedenfor Langåsen i sør hvor grunnen vil heves og

matjorden deretter tilbakeføres. Dette vil føre til at det blir en større høydeforskjell mellom

kulturmiljøet på Ime og den dyrkede marken som hører til. Dette vil bidra til å forringe

kulturlandskapet og gårdsmiljøet på Nedre Ime.


Side 21 av 21

KILDER

- Askeladden.ra.no (Riksantikvarens database)

- Norgeibilder.no (Kartverkets database over historiske ortofoto)

- Rune A Fredriksen 2017: Arkeologiske registreringer: E39 Døle bru – Mandalselva – Ime.

Rapport fra arkeologisk befaring/registrering, Vest-Agder fylkeskommune.

- Kommunedelplan for kulturminner i Mandal kommune. Vedtatt 15.06.2017.

Documents

Fagrapport Kulturarv€¦ · gjort funn fra flere og til dels overlappende bosetning- og aktivitetsområder, fra helt tilbake til eldre steinalder, og fra bronsealder, jernalder og