Click here to load reader

Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skoler og barnehager

  • View
    59

  • Download
    8

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skoler og barnehager. Oppsummering av hovedfunn fra delrapport 03.09.2007. Om innlegget. Mål med prosjektet ”Målestokk” for evalueringen Evalueringsmodell og metode Evalueringens to trinn Beskrivelser ”Kloke grep”. - PowerPoint PPT Presentation

Text of Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skoler og barnehager

  • Evaluering av lokale forhandlinger for pedagogisk personale i skoler og barnehager Oppsummering av hovedfunn fra delrapport 03.09.2007

  • Om innleggetMl med prosjektetMlestokk for evalueringenEvalueringsmodell og metodeEvalueringens to trinnBeskrivelserKloke grep

  • Ml med prosjektetKartlegge prosesser mellom de lokale parter forut for og under forhandlingene, og finne ut rsaker til ulike utfall Avdekke de viktigste kriterier for lykkes, slik at framtidige lokale forhandlinger kan forbedresF mer kunnskap om hva slags holdninger og prosesser som kjennetegner lokale forhandlinger der disse foregr p en mte partene lokalt oppfatter som ryddige og skikkelige

  • Mlestokk for evalueringenHovedtariffavtalens bestemmelser AGENDAs vurderinger av ml og rammer for en lokal lnnspolitikk

  • EvalueringsmodellForankringForberedelseEvalueringGjennomfring

    Lnnspolitisk planSentrale fringerLokale fringerNedfelte kriterier for lnns- fastsettelse?Lnnspol. Drftinger i trd med HTA?Drfting av kriterier for lnns-fastsettelseValg av prioriterte grupper?Skolering?

    Gjennomfring i samsvar med enighet?Involvering av ledere?Samarbeids klima?Tids- og ressursbrukOpplevelse av likeverdighet?Resultat

    Brudd? Enighet?Tilfredshet med resultat?Kriterier for lnnsfastsett-else fulgt?konomisk uttelling og innretning p tillegg?Konsekvenser for arbeids- milj?Er evaluering foretatt lokalt?P hvilken mte?Viktigste lrdom fra begge parter Viktigste rsaker til tilfredshetKan lrdom vre av verdi for flere?

  • Evalueringsoppdragets to trinnTrinn 1: Et dypdykk i 14 kommuner og 4 fylkeskommunerHva er kjennetegnene p forhandlinger som begge parter finner vellykkede?Trinn 2: En bred sprreunderskelse i alle landets kommuner og fylkeskommunerHva er omfanget av gode og mindre gode erfaringer; kloke og mindre kloke grep?

  • Evalueringsoppdragets tre niverFringer fra KS og Utdanningsforbundet sentraltAktiviteter p rdmannsniv i kommunene og fra Utdanningsforbundet sentralt i kommuneneAktiviteter p det enkelte tjenestested

  • Presisering av oppdragetAGENDA skal ikke evaluere hvorvidt lokale forhandlinger er hensiktsmessig eller ikkeAGENDA skal ikke evaluere hvorvidt det er hensiktsmessig bruke individuelle dyktighetskriterier eller andre typer kriterierI trinn 1 av underskelsen gr vi ikke systematisk gjennom forskjellene mellom forhandlingene i 2004 og 2006. Det kommer sterkere inn i trinn 2. I trinn 1 av underskelsen gr vi heller ikke systematisk inn p forskjeller og likheter mellom kommuner og fylkeskommuner. Ogs det kommer sterkere inn i trinn 2.

  • Kriterier for valg av kommuner/ fylkeskommuner til trinn 1 Store kommuner/fylkeskommuner vs. smBrudd vs. ikke bruddGeografisk spredning

  • Hvilke kommuner/ fylkeskommuner er valgt?KommunerTroms (*)Sandnes (*)HamarMlselvKlepp (*)SigdalTrondheimLund Trysil (*)Midtre Gauldal (*)vre EikermotVolda (*)Lier

    FylkeskommunerTromsSr Trndelag (*)Rogaland (*)Hedmark

  • Nrmere om trinn 1: Gjennomgangen i den enkelte kommune/fylkeskommuneDokumentstudierLnnspolitiske planerSentrale og lokale fringerReferater fra forhandlingerM.vIntervjuerAktrer p sentralt niv i kommunene/fylkeskommuneneAktrer p tjenestedsniv i kommunene/fylkeskommuneneSeparate intervjuer for henholdsvis arbeidstaker- og arbeidsgiversidenSeparate intervjuer for henholdsvis skole og barnehage

  • Kort om trinn 2 En elektronisk basert sprreunderskelse til to representanter for forhandlingsutvalgene i alle landets kommuner og fylkeskommunerEn elektronisk basert sprreunderskelse til rektorer, barnehagestyrere og lokale tillitsvalgte i et utvalg kommuner og fylkeskommuner

  • 1Forankring - BeskrivelseLnnspolitiske planerDe fleste kommuner har eller planlegger et slikt dokumentProsessen rundt utformingen av planene varierer Graden av konkretisering varierer mye. I de fleste kommuner etterlyser Utdanningsforbundet tydeligere operasjonaliseringer av lnnspolitikkenBetydelige variasjoner med hensyn til hvor frende slike planer virker for forhandlingeneAlle har ambisjoner om vise sammenhengen mellom lnnspolitisk plan og ml for tjenesteutvikling. Stor enighet om at det fortsatt er et stykke igjenDet politiske nivet er relativt lite involvert i lnnspolitikken

  • 1Forankring Beskrivelse (forts.)Kriterier for lnnsfastsettelseNoen kommuner bruker kriteriene fra lnnspolitisk plan relativt direkte i forhandlingeneAndre har en lsere kopling mellom plan og kriterierDiskusjonen er srlig knyttet til operasjonaliseringen av dyktighetskriteriene, men ogs andreDet varierer hvorvidt kriteriene er utformet og operasjonalisert gjennom et partssammensatt arbeid, eller ensidig utarbeidet av kommunen.Fringer og rammer De sentrale fringene gikk i hovedsak p prinsipperUtdanningsforbundets prioritering av pedagogiske ledere var godt kjent og bredt akseptertF om noen eksplisitte fringer p arbeidsgiversiden

  • 1Forankring Beskrivelse (forts.)Skolering og kompetanseI hovedsak i partenes egen regiGodt skolerte forhandlingsdelegasjonerForankring av lnnspolitikken i en systematisk og kontinuerlig tenkning omkring arbeidsgiverpolitikkStor variasjon i hvor godt lnnspolitikken er forankret i en helhetlig arbeidsgiverpolitikk; lite tydelig forankring i forhold til kommunal tjenesteutviklingLokale ledere synes st relativt perifert i forhold til lokale forhandlinger, men det er store variasjoner Avklaring av prosess og handlingsromMangler ofte tydelig avklaring av rollefordelingen mellom lokalt og sentralt niv i kommunenLite eksplisitte diskusjoner av hva som er tema/ikke tema for forhandlingene

  • 1Forankring Kloke grepPositive erfaringer med at lederne i sektoren involveres aktivt. En fordel kunne skolePositive erfaringer med at alle forbund i kapittel 4 forhandler samtidigPositive erfaringer med ha flere lnnspolitiske drftingsmter i lpet av retPositive erfaringer med bli enige om statistikk og bakgrunnsmateriale i god tid

  • 2Forberedende mter - Beskrivelse Har ulik karakterRene informasjonsmter med praktiske opplysningerDrftingsmter, hvor partenes posisjoner refereresMter som er mer preget av forhandlinger, hvor profil fastleggesBruk av kriterierVedtatte kriterier blir i noen grad spisset og konkretisert i denne fasen, men generelt synes begge parter forsiktige med konkretisereDet gjres forsk p vise sammenhenger mellom lnnspolitikk og overordnet arbeidsgiverpolitikk

  • 2Forberedende mter - Beskrivelse (forts.)Hvilke kriterier ble brukt?KompetanseFunksjon (ansvar og kompleksitet)Markedsposisjon (rekruttere og beholde)SeniortilleggYtelse/prestasjon Organiseringen av forhandlingene/forhandlingsdelegasjoneneGjennomgende ett, sentralt forhandlingsutvalgSjelden at politikerne deltarRdmennene deltar ofte selv i mindre kommunerInvolveringen av lokale ledere varierer mye, og skaper ogs strid flere steder

  • 2Forberedende mter - Beskrivelse (forts.)GrunnlagsmaterialeAv varierende kvalitet og fullstendighet, men mange steder braF eksplisitte diskusjoner av hva man trengerArbeidet starter ofte sent; skaper tidspressPottens strrelse og fordelingen av denDe fleste steder er pottens strrelse en regneoperasjonMen det er eksempler p at dette skaper stridPro rata ikke et eksplisitte tema, men alle skjeler til det

  • 2Forberedende mter - Kloke grepPositive erfaringer med vre tydelige p det forberedende mtet:KriterierFramdriftsplanStrrelse p pottenLnnsoversikterFringerAnsvars- og rollefordeling. Viktig avklare hvorvidt, nr og hvordan rektorer og barnehagestyrere skal trekkes innKonsistens, kontinuitet og tydelighet bidrar positivt

  • 3Gjennomfring - BeskrivelseTo hovedalternativerArbeidsgiver forhandler seg ferdig med ett og ett forbundArbeidsgiver forhandler parallelt med alle forbund under hele forhandlingeneForhandlingsprosessenAlle organisasjoner fr kopi av arbeidsgivers frste samlede tilbudAntall forhandlingsrunder varierer gjerne fra 1 til 3-4En del diskusjon om strrelsen p frste tilbud. Ligger gjerne p 50 70 % av potten, men det er ogs eksempler p lavere andel i frste rundeTidsbruk Varierer veldig fra 1 24 dagerPartene gir uttrykk for at forhandlingene tar mye tidUtdanningsforbundet synes i noen kommuner at tiden fra frste tilbud til frste forhandlingsmte er noe knapp

  • 3Gjennomfring Beskrivelse (forts.)Involvering av lokale ledd p arbeidsgiversidenNoen steder involveres rektorer og barnehagestyrere aktivt i utformingen av arbeidsgivers tilbudNoen steder konsulteres de i selve forhandlingsprosessenNoen steder foregr det en form for drftinger mellom lokale ledere og lokale tillitsvalgte, som innspill til de sentrale forhandlingeneDet er ogs et eksempel p at grupper av rektorer forhandler direkteDet er ogs eksempler p at denne gruppen overhode ikke er involvert i forhandlingeneVarierende nske om/vilje til engasjere seg i individuelle vurderinger fra rektorer og barnehagestyrere

  • 3Gjennomfring Beskrivelse (forts.)Involvering av lokale ledd p arbeidstakersidenDe aller fleste steder synes de lokale tillitsvalgte vre aktivt involvert i utformingen av kravUtstrakt kontakt mellom lokale tillitsvalgte og forhandlingsdelegasjonen underveisBegrunnelser, forklaringer og prioriteringerArbeidstakersiden synes gjennomgende at det gis for lite begrunnelserProblemene oppstr srlig nr man nrmer seg individuelle tillegg (dyktighetstillegg), men ikke bare knyttet til disseVil en tydeligere begrunnelse gjre det lettere kommunisere arbeidsgiverpolitikken?Arbeidsgiversiden synes ofte at Utdanningsforbundet kan spisse sine krav tidligere i forhandlingene

  • 3Gjennomfring Beskrivelse (forts.)Teknisk gjennomfringElektroniske forhandlingsmoduler mye brukt for registrere kravNoen steder sliter man med holde oversikt over konsekvensene av tilbud underveis Forhandlingsklima og likeverdighetGjennomge

Search related