EUs FREMTIDIGE REGIONALPOLITIKK Konsekvenser for Norge

Statssekretær Anders Eira 15.4.2004

2

Hvordan påvirkes regionalpolitikken av EU og EØS-avtalen

• Gjennom EUs regionalpolitikk (Strukturfondene) og mulighetene for norsk deltakelse

• Gjennom det regionalpolitiske statsstøtteregelverket

• Gjennom regelverket for offentlig innkjøp• Gjennom ulike sektorregelverk (for eksempel

skipsbyggingsdirektiv m.v.)• Gjennom implementering av ulike direktiv som

også har regionalpolitiske konsekvenser (for eksempel ulike miljødirektiv, vannressursforvaltning, sikkerhet til sjøs m.v)

3

Regionalpolitisk statsstøtte

• Eksisterende regelverk gjelder til 31.12.2006• Utkast til nytt regelverk skal foreligge innen kort tid• Viktig for Norge at det nye regelverket ivaretar

utfordringer knyttet til lange avstander, spredt bosetting, vanskelig topografi (fjell, øyer, fjorder m.v)

• Regjeringen vil arbeide for at det nye regelverket gir mulighet for fleksibilitet, for eksempel å kunne differensiere automatisk virkende ordninger

• Fortsatt mulighet for transportstøtte• Viktig å ha en aktiv holdning både politisk og

administrativt mot EU-Kommisjonen, Regionkomiteen, samt paraplyorganisasjoner som CPMR, Euromontana m.v.

4

Norwegian Ministry of Local Government and Regional Development

5

6

Norwegian Ministry of Local Government and Regional Development

7

8

Norwegian Ministry of Local Government and Regional Development

9

Norwegian Ministry of Local Government and Regional Development

10

Norwegian Ministry of Local Government and Regional Development

Nordic accessibility: NUTS 5

11

Norwegian Ministry of Local Government and Regional Development

Review Report: Accessibility and migration

12

EU-budsjett 2000-2006 og finansielle perspektiver 2007-2013 (2004-priser)

• 2000-2006: 108,5 milliarder euro pr .år , hvorav 37 milliarder euro til strukturfondene (EU 25)

• 2007-2013: Kommisjonen foreslår 146,4 milliarder euro pr. år, hvorav 48 milliarder euro til strukturfondene (EU 25).336 milliarder til strukturfondene for hele perioden

Det hersker betydelig uenighet mellommedlemslandene. Nettobidragsytere som Sverige,Tyskland m.v. ønsker å redusere budsjettforslaget til1 % av BNP, mens Kommisjonens forslag er 1,22 %

13

EU Budsjett 2000-2006EU Budsjett 2000-2006

42.4%42.4%

30.3%30.3%

3.1%3.1% 8.3%8.3%

Structural Funds Structural Funds and Cohesion Fundand Cohesion Fund

Agricultural PolicyAgricultural Policy

Enlargement Enlargement Pre-accessionPre-accession

Average Annual Expenditure: 100.4 billion EUROAverage Annual Expenditure: 100.4 billion EURO

Internal Internal Policy 6%Policy 6%

14

15

Categories of expenditure in Structural Funds Categories of expenditure in Structural Funds

Context

Other2%

Human resources23%

Productive environment

34%Infrastructure

41%

4,3 Breakdown of Structural Fund allocation in Objective 1 regions: all Member States, 2000-2006

Source: DG REGIO

For 2007-2013 + strengthening administrative capacity For 2007-2013 + strengthening administrative capacity

16

Betydningen av utvidelsen av EU

• Befolkningen i Unionen øker fra 380 til 454 millioner (EU 25)

• De nye medlemsstatene bringer inn mer dynamisk vekst (4 % pr år mot 2,5 % i EU 15)

• BNP pr hode faller med 12,5 % (EU 25) • Befolkningen i mål 1 (konvergens) øker fra 84 til

123 millioner innbyggere• Forskjellen i BNP mellom regionene fordobles: gjennomsnittlig BNP i mål 1 er 69 % av EUs gj.snitt

– i de nye medlemslandene er gjennomsnittet 46 %

17

18

EUs nye grunnlov – art. III-116

• I forslaget til ny grunnlov som nå ser ut til å kunne bli vedtatt i juni, er følgende formulering inne i teksten (fritt oversatt) som ny artikkel III-116:

For å fremme en generell harmonisk utvikling, skalUnionen utvikle og iverksette tiltak som styrker denøkonomiske, sosiale og territorielle samhørighet.Spesielt skal Unionen ha som mål å redusere ulikheter i utviklingsnivå mellom ulike regioner, herunder demest tilbakeliggende områder. I arbeidet med åfremme dette målet, skal det vies spesielloppmerksomhet til bygdene og til områder som liderav alvorlig og permanente naturlige eller demografiskehandicaps som de nordligste områder med meget lavbefolkningstetthet, og noen øyer, grenseregioner ogfjellregioner.

19

Forslag til ny regionalpolitikk 2007-2013

• Den nye regionalpolitikken bygger i stor grad oppunder Lisboa – og Gøteborg – prosessene, dvs. økt konkurransekraft og bærekraftig utvikling

• Både de finansielle perspektivene og den nye regionalpolitikken skal være en integrert del av Lisboa – strategien, dvs. det blir understreket at regionalpolitikken skal være selve ”navet” i å realisere Lisboa-målene gjennom nasjonale og regionale program

• Mer målrettet bruk av virkemidlene• Dvs. konsentrasjon av virkemidlene og betydelig

satsing på innovasjon og den nye kunnskapsøkonomien. I tillegg vil miljø og ”risk prevention” være et viktig satsingsområde

20

Formål med den nye regionalpolitikken

• Øke offentlige og private investeringer i mottagerregionene

• Bidra til økt BNP (konvergens)• Skape nye jobber• Bidra til å styrke den regionale og lokale

medbestemmelse og legitimitet som næringsutvikler

• Finansiell stabilitet og forutsigbarhet over 7 år

21

Tre målområder (prioriteringer)

I. KONVERGENS ( tidligere mål 1 )• Regioner med mindre enn 75% BNP målt i

kjøpekraft av EUs gjennomsnitt• Regioner påvirket av den statistiske effekt av

utvidelsen av EU: mindre enn 75% av EU 15, men mer enn 75% av EU 25. Disse regionene utfases i løpet av 7 års-perioden

• Spesielle program for de oversjøiske områdene (Kanariøyene m.v.)

• 78% av strukturfondsbudsjettet til dette målområdet (konsentrasjon)

22

Tre målområder ( prioriteringer )

II. Regional konkurransekraft og sysselsetting (tidligere mål 2 og mål 3 )

1. Det første elementet: regional konkurransekraft

• Innovasjon og det nye kunnskapssamfunnet• Tilgjengelighet og tjenester i allmenn interesse• Miljø og ”risk prevention”• Bypolitikk

23

Tre målområder ( prioriteringer )

2. Det andre elementet: sysselsetting

• Tilpasning av arbeidskraften til arbeidsmarkedet (livslang læring)

• Jobbskaping• Gjøre arbeidsmarkedet tilgjengelig for alle, også de

mest utsatte gruppene

24

Tre målområder ( prioriteringer )

III. Territorielt samarbeid ( tidligere Interreg )• Foreslås som eget målområde (tidl. fellesskapsinitiativ)• Understrekes at dette er et virkemiddel som gir ”real

added value” til Unionen• Budsjettet foreslås tredoblet i forhold til inneværende

periode ( 4% av strukturfondene – ca. 13,5 milliarder euro )

• Grenseregionalt samarbeid videreføres (Interreg III A). Det foreslås at også maritime grenser skal inkluderes

• Transnasjonalt samarbeid (Interreg III B) Medlemsstatene skal vurdere geografien i nye transnasj. Samarb.omr.

• Interregionalt samarbeid (Interreg III C) – regionalt samarbeid mellom regioner i hele Europa – foreslås integrert i de to første målområdene (konvergens og konkurransekraft) og ikke under territorielt samarbeid.

25

Samarbeidet med ikke-medlemsland. Nye nabolandsinstrumenter• Grenseregionalt samarbeid mot Russland, Hvite-

Russland, Ukraina, Moldova, Balkan, Nord-Afrika m.v

• Interreg Østersjøen og Interreg Nord, hvor Norge deltar, kan bli slike nabolandsprogram

• Egne budsjetter i tillegg til Interreg• Målet er å fremme økonomisk og sosial utvikling i

grenseområdene• Skal ivareta både utenrikspolitiske og

regionalpolitiske formål• Arbeide sammen om felles utfordringer innen miljø,

helse, økonomisk utvikling, organisert kriminalitet• Sikre effektive og sikre grenser• Fremme lokalt folk til folk samarbeid

26

Utfordringer / konsekvenser for Norge

• Interreg vil fortsatt være det viktigste finansieringsinstrumentet for Nordlig Dimensjon

• Det må foretas en selvstendig vurdering av den norske nytten av deltakelse i internasjonalt regionalt samarbeid gjennom Interreg

• Den norske deltakelsen må ikke minst ses i sammenheng med det norske bidraget til EØS-finansieringsordningene (2 milliarder hvert år). Kan norsk næringsliv og norske regioner gjennom deltakelse i Interreg også nyttiggjøre seg de norske EØS-midlene?

• Men: mottakerstyring på disse midlene

27

Utfordringer / konsekvenser for Norge

• De nye nabolandsprogrammene er av betydelig interesse for Norge. Her må det arbeides for å sikre at Norge skal kunne delta på likeverdig basis som medlemslandene.

• En stor utfordring?• Lav befolkningstetthet ikke spesielt nevnt som kriterium

verken i målområdet konvergens eller konkurransekraft. Her vil selvsagt Finland og Sverige aktivt søke å påvirke sluttresultatet. Norge må drive samme aktive påvirkning ift. medlemslandene og i de ulike paraplyorganisasjonene som fylkeskommunene deltar i

• Det regionle ansvaret for næringsutvikling og samarbeid over landegrensene styrkes gjennom forslaget fra Kommisjonen. Samtidig integreres også Lisboa-prosessen og Gøteborg- prosessen i langt sterkere grad i målene for regionalpolitikken. Dette vil også være en utfordring i Norge

28