eåri.HARSTAD KOMMUNE

• I •

I I11111 1111

Innhnld

1. Beskrivende del 17

1.1 Innledning 17

1.2 Planarbeidet 19

1.2.1 Bakgrunn 191.2.2 Formål og mål 191.2.3 Arbeidsgruppe og prosess 19

1.3 Noen definisjoner 20

1.4 Lovverk og nasjonale mål 21

1.4.1 Kommunehelsetjenesteloven 21

1.4.2 Forskrift om miljørettet helsevern 21

1.4.3 Plan- og bygningsloven 22

1.4.5 Ny lov om folkehelse fra 2012 22

1.4.6 "Ulykker i Norge"; En nasjonal strategi 2009-2014 22

1.4.7 Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan 2009-2013 23

2. Harstad kommune - trygt lokalsamfunn 23

2.1 Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet 232.3 Samfunns — og folkehelseplanlegging 242.4 Kommuneplanen 242.5 Skaderegistrering i Harstad kommune 24

3. Harstad kommunes interne og eksterne samarbeidspartnere 24

3.1 Planforum 253.2 Barnas representant 253.3 Organiseringen av Trygge Lokalsamfunn Harstad 253.4 Frivillighetssentralen 253.5 Politiet 25

4. Forebyggende arbeid i Harstad kommune 27

4.1 Barnetråkk 274.2 Ta tilbake skoleveien 274.3 Brøyting/strøing av gang- og sykkelveier 274.4 Helsestasjon og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom 274.5 Forebyggende helsetjenester for eldre 284.6 Frivillighetssentralen 28

5. Tiltak i planperioden 29

5.1. Beskrivelse av tiltakene 305.1.1 Organisering av Trygge lokalsamfunn 305.1.2 Informasjonsformidling om Harstad som Trygt lokalsamfunn 305.1.3 Redusere fallulykker blant eldre (mellom 78-85 år) hjemmeboende og i institusjon 305.1.4 Brannsikkerhet hos eldre hjemmeboende 315.1.5 Forbedringer av avvikssystemet 315.1.6 Rapporteringsplikt for avvik for private barnehager og skoler 315.1.7 Tilrettelegging for gående og syklende 325.1.8 Oppfølging av iverksatte tiltak 325.1.9 Evaluering av handlingsplanen 32

16

I. Beskrivende del

1.1 Innledning

Handlingsplanen er blitt utarbeidet som et ledd i gjennomføringen av det

fylkeskommunale utviklingsprosjektet "Troms fylke trygt og tilgjengelig". Harstad

kommune har sammen med øvrige kommuner i Sør-Troms stilt seg til disposisjon

som utprøvingskommuner og har i den forbindelse fått del av et særskilt

kompetanseprogram og inngått i et nettverk sammen med de andre kommunene.

Målsettingen med deltakelsen har vært å lage en første kommunal handlingsplan

for å stimulere og styrke arbeidet med skadeforebygging, sikkerhet og universell

utforming.

Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 1989 arbeidet med

ulykkesforebygging på internasjonalt nivå. Safe Community er benevningen på

organisasjonens internasjonale skadeforebyggende program. Harstad ble som

første norske kommune utnevnt til et "Safe Community"/Trygt lokalsamfunn i

1994. I 2003 ble kommunen regodkjent, og det skal nå i 2011 søkes om

regodkjenning for andre gang som første kommune i Norge. De fem siste

årsrapportene ligger som grunnlag for regodkjenningen. Det er 6

kvalitetsindikatorer som skal oppfylles for å få og beholde status som Trygt

lokalsamfunn. Foreliggende plan skal dokumentere at Harstad kommune fortsatt

oppfyller disse kravene.

Ulykker som fører til personskader er en stor utfordring for folkehelsen. Spesielt

for ulykker med personskader er at det tar mange unge liv. Død som følge av

ulykke er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Omkring 1800

mennesker dør hvert år som følge av ulykker, og omkring en halv million må til

legebehandling.

Mulighetene for å forebygge ulykker er gode men krever planlegging og

tilrettelegging. Effekten av skadeforebyggende tiltak kan komme meget raskt i

motsetning til resultater i mye annet av forebyggende arbeid. Evaluering av

ulykkesforbyggende tiltak kan foretas etter 3 til 5 år. Forebygging av ulykker er

derfor et område hvor det er lett å synliggjøre at forebygging nytter. Forebygging

av for eksempel hjerte-kar, - og kreftsykdommer har en tidshorisont på 20-40 år

når det gjelder evaluering. Det er store gevinster å høste med bedre

skadeforebygging, både samfunnsøkonomisk og i sparte lidelser og liv.

17

Tilqiengelighet er et nøkkelord i planleggingen av det fysiske miljø. Små og store

hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. Tilgjengelighet

handler i stor grad om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske

verdier, om å kunne delta i samfunnslivet og å mestre et selvstendig liv.

Universell utforming av det fysiske miljø innebærer en likeverdig form for

tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke

bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med

barn i barnevogn og eldre.

I kommuneplan for Harstad kommune 2009-2025 er det vedtatt at universell

utforming skal innføres som grunnlegende prinsipp for all utvikling. Det er vedtatt

at det skal utarbeides en egen handlingsplan for universell utforming. Universell

utforming/tilgjengelighet vil derfor ikke bli behandlet i denne handlingsplanen.

18

1.2 Planarbeidet

1.2.1 BakgrunnAvtalen mellom Norsafety AS og Harstad kommune vedrørende samarbeidsavtale

og oppnevning av prosjektgruppe i forbindelse med "Troms fylke - trygt og

tilgjengelig" ble godkjent i Formannskapet 15.05.2009. (Sak PS 09/60)

Det ble nedsatt en prosjektgruppe i januar 2010.

1.2.2 Formål og målFormålet med denne planen er å skape en bevissthet og handlingsmuligheter i

kommunens arbeid med å skape et trygt lokalsamfunn for alle. Planforslagene er

forankret i flere lovverk som blir nærmere beskrevet senere i planen.

Dersom Harstad kommune skal opprettholde sin status som et Trygt

lokalsamfunn er utfordringen å oppfylle WHO sine 6 kvalitetsindikatorer:

1. En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell

gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn

2. Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle

aldre, miljøer og situasjoner

3. Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og

programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper

4. Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader

5. Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av

forandringer

6. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge

lokalsamfunn

1.2.3 Arbeidsgruppe og prosessArbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Prosjektansvarlig Lill Klæboe

(HELSE), Solveig Rostøl Bakken (HELSE og barnas representant), Dagrun Storflor

(HELSE) Liv Kristiansen (Eldrerådet), Elin Holte Utnes (DRU), Vigdis Motrøen

(Frivillighetssentralen), Ingeborg Skjervum (HELSE, Forebyggende eldre), Kirsten

Evjen (Politiker), Jan-Inge Lakså (ABY) og Trygve Jakobsen (ØKO) med

kompetansestøtte fra Oddvar Bremseth (Politiet), Siw Schultz Gabrielsen (ØKO)

og Thomas Mandelid (ØKO).

Gruppen har holdt 10 møter siden den ble konstituert. Flere fra arbeidsgruppen

har deltatt på de seks kompetansesamlingene som har vært avviklet i prosjektet i

perioden februar-september 2010.

19

1.3 Noen definisjonerEn ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, karakterisert av en

plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke

kan føre til skade på menneske, miljø og materiell. En ulykke er uavhengig av

menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader regnes derfor ikke som

ulykkesskader.

Risiko uttrykker den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø

eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og

konsekvenser av disse uønskede hendelser.

En skade er det konkrete og påvisbare resultat av en ulykke, ytre vold eller

selvutført handling med hensikt å skade. Det kan være tilfeldigheter som avgjør

om en uønsket eller tilsiktet hendelse får store eller små konsekvenser for

menneske, miljø eller materiell. Skaden er en konsekvens av ulykken eller

hendelsen, enten den er tilfeldig, utilsiktet eller bevisst.

En ulykkesskade er en ikke villet hendelse der en hurtigvirkende kraft eller annen

påvirkning gir skade på materiell eller kropp.

En personskade er:

• En akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen som mekanisk energi, varme,

elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som

overstiger den menneskelige organismens toleransenivå

• Et plutselig fravær av nødvendig oksygen eller varme som for eksempel ved

drukning eller forfrysning

Dersom det er tilløp til en uønsket hendelse som kunne medført skade med

ubetydelige endringer i omstendighetene rundt hendelsen, omtales denne ofte

som en nestenulykke. Nestenulykker og ulykker med materiellskader gir

kunnskap som kan være meget viktig i arbeidet for å forebygge personskader.

Personskader blir ofte inndelt og kategorisert med utgangspunkt i følgende

variabler:

Skadested og tid

-

Kjønn og alder

Kontaktårsak (ulykke, selvpåført, vold m.v.)

Skademekanisme (fall, støt, kutt, forbrenning m.v.)

Alvorlighetsgrad (fra ubetydelig til dødelig)

Skadeforebygging dreier seg om å redusere risikoen for personskader. Det kan

for eksempel gjøres gjennom trafikkopplæring i skolen, ved å fysisk skille

20

kjørende fra myke trafikkanter eller ved hjemmebesøk blant eldre for

tilrettelegging av boligforhold med hensyn til sikkerhet.

Sikkerhetsfremmende arbeid dreier seg om arbeid med hele miljøer og grupper

og ikke bare en innretning mot individuell risikoatferd og målrettede tiltak for

reduksjon av risiko for personskader.

1.4 Lowerk og nasjonale målUlykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge og det er i særlig

grad barn, unge og eldre som rammes. Ulykker i Norge har i de senere år krevd

rundt 1 800 menneskeliv hvert år og nærmere 500 000 har hatt behov for

medisinsk behandling som følge av ulykker. Transportøkonomisk Institutt har

beregnet at hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker koster det norske samfunnet

167 mrd. kroner per år. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker og

fritidsulykker og fall er den vanligste ulykkestype. Arbeidsulykker utgjør relativt

sett en liten andel av ulykkesskadene.

En rekke lover, forskrifter, handlingsplaner og strategier omhandler forhold som

virker inn på ulykkesforebygging. Noen av disse er:

1.4.1 KommunehelsetjenestelovenSkade- og ulykkesforebyggende arbeidet er blant annet forankret i

Kommunehelsetjenesteloven: "kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha en

oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på

denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i

kommunen".

1.4.2 Forskrift om miljørettet helsevernForskriftens formål er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold,

å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske,

fysiske og sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen.

Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen

mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved

å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven

og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk".

21

1.4.3 Plan- og bygningsloven

Planlegging etter Plan- og bygningsloven: "fremme befolkningens helse og

motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet". Videre

skal planleggingen legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode

bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet".

1.4.5 Ny lov om folkehelse fra 2012

Lov om folkehelse slår fast at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende.

Formålsparagrafen sier følgende:

"Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer

folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at

kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og

samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet."

Kommunens ansvar angis slik: "Kommunen skal medvirke til at helsemessige

hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og

virksomheter. Medvirkningen skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser og

samarbeid med andre sektorer, herunder planlegging".

Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges

folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan- og styringssystemer.

1.4.6 "Ulykker i Norge"; En nasjonal strategi 2009-2014

I oktober 2009 ble det lagt fram en tverrsektoriell nasjonal strategi for

forebygging av ulykker som medfører personskader for perioden 2009-2014.

Planen har to hovedmål:

1. Tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og

innenfor aktuelle sektorer

2. Det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres

For å nå disse målene vil det arbeides for å utvikle et nasjonalt system som sikrer

kunnskap om ulike typer ulykker som medfører personskader. Det lokale og

regionale skadeforebyggende arbeidet skal styrkes gjennom at det legges til rette

for at kommuner og regioner arbeider systematisk, målrettet og helhetlig med

skade- og ulykkesforebygging på tvers av fag og sektorer.

Samarbeidet om skade og ulykkesforebygging mellom frivillige organisasjoner,

næringsliv og det offentlige skal styrkes. Innsatsen skal økes for å forebygge

ulykker i hjemmet, på fritiden, i barnehage/skole og høyskole/universitet. Frem

mot 2014 skal det være etablert en velfungerende nasjonal organisering av det

22

skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, som ivaretar både fremdrift og

samordning.

1.4.7 Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan2009-2013Det er et mål om økt tilgjengelighet i samfunnet. Man skal sikre at mennesker

med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljø, transport,

informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for

eller tilbys allmennheten.

Et viktig prinsipp er at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og

anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette sikres

gjennom effektiv oppfølging av lovverkene som regulerer nyanskaffelser og

bygginger. Videre vil det være viktig at vi prioriterer hvilke bygningskategorier,

anlegg og uteområder som oppgraderes til kravene for universell utforming.

Plikten til universell utforming gjelder både offentlige og private virksomheter

rettet mot allmennheten. Derfor vil brudd på plikten medføre rettslige

konsekvenser. I tillegg til rettslige virkemidler vil man sikre universell utforming

gjennom aktuelle godkjennings- og tilskuddsordninger.

2. Harstad kommune - trygt lokalsamfunnHarstad kommunes oppgave er å ta hensyn til nasjonale føringer og utøve

lovverket. Harstad kommunes visjon er "attraktiv hele livet", som gir det beste

utgangspunkt for å ivareta Harstad kommunes innbyggere i alle aldersgrupper.

Forebygging av hendelser og ulykker er viktig for Harstad kommune som et trygt

lokalsamfunn.

2.1 Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighetKommunene er tillagt et betydelig ansvar i både planleggingen og tjenesteytingen

for å ivareta ulike hensyn knyttet til folkehelse. Inntil videre er det i første rekke

kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og diskriminerings- og

tilgjengeligloven som regulerer kommunens ansvar når det gjelder

skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet.

23

2.3 Samfunns - og folkehelseplanleggingKommunene har fått en stadig større betydning for folks velferd og levekår etter

hvert som det lokale og regionale nivå er blitt tillagt et stadig større ansvar for

produksjon av velferdstjenester, for fysisk planlegging og tilrettelegging og for

oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet. Det er i

kommunene ulykkene skjer, uansett hvem det rammer og årsaksforhold - og det

er i kommunene mye av det sikkerhetsfremmende arbeid må foregå.

2.4 KommuneplanenKommuneplanen for Harstad kommune 2009-2025, samfunnsdelen, ble vedtatt

27.8.2009. I utarbeidelsen av planen ble det lagt stor vekt på medvirkning. Det

ble tatt i bruk verktøy anerkjent i planleggingsprosesser, hvor medvirkning fra

deltagere i miljøer også utenfor kommunen sto sentralt. Trygge lokalsamfunn

som konsept ble vedtatt å bruke i forhold til nasjonale mål og føringer. Det ble

vedtatt at kommunen skal søke regodkjenning, og aktivt arbeide med

indikatorene.

2.5 Skaderegistrering i Harstad kommuneUlykkesfeltet er innsatsområdet som gir hurtige resultater etter at tiltak settes i

verk. Det egner seg derfor meget godt til å være et pilotområde for kommuner

som ønsker å vise at det er mulig å få hurtige (og ofte billigere) resultater i

innsatsen av folkehelsearbeidet.

I Harstad registreres personskader, ulykker, vold og selvpåførte skader ved

Harstad sykehus, tannskader ved tannhelsetjenesten og skader/ulykker som skjer

i kommunal virksomhet i Harstad kommunes eget avvikssystem. Registreringene

gir en oversikt over omfanget og brukes som utgangspunkt for tiltak.

3. Harstad kommunes interne ogeksternesamarbeidspartnereI arbeidet mot trygt lokalsamfunn er det en forutsetning at man lykkes i arbeidet

med tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og eksternt med aktuelle

samarbeidsparter. I denne sammenheng velges det å beskrive som eksempler:

24

3.1 PlanforumDriftsenhet areal og byggesak (ABY) har opprettet Planforum som skal gi en

tverrfaglig, samlet og helhetlig forståelse av plansaker i prosess. Deltakerne i

planforum er tverrfaglig sammensatt internt i kommunen og eksterne aktører blir

invitert ved behov.

3.2 Barnas representantI Harstad kommune ivaretas barn og unges interesser i planleggingen ved at det

er valgt en person til å ivareta dette ansvaret som er direkte hjemlet i plan- og

bygningsloven. Denne personen skal være et talerør i den kommunale

planhverdagen og ha fokus på bl a trafikksikkerhet og ulykkesforebygging.

Vedkommende er til stede når planutvalget avholder sine møter.

3.3 Organiseringen av Trygge Lokalsamfunn HarstadTrygge lokalsamfunn ledes av en styringsgruppe: ordfører, rådmannen og

representanter for Høgskolen i Harstad, UNN Harstad, Statens vegvesen og

Politiet.

"Forebyggende Forum", med målgruppe barn og unge 0-23 år, er et forum med

følgende sammensetning: kommunale enhetsledere, sjefhelsesøster, PPD, BUP

og politi.

"Helsefremmende - og Skadeforebyggende Forum", med målgruppe 0-100 år, er

politisk ledet med følgende sammensetning: Harstad kommune, UNN Harstad,

HIH, Midtre Hålogaland Politidistrikt, Statens Vegvesen, NAV, viktige aktører fra

næringslivet og frivillige organisasjoner.

3.4 FrivillighetssentralenFrivillighetssentralen i Harstad eies og drives av Harstad Røde Kors, med

økonomisk støtte fra Harstad kommune og Kulturdepartementet.

Frivillighetssentralen har et medansvar for flere viktige sikkerhetsfremmende

aktiviteter i samarbeid med Harstad kommune.

3.5 PolitietHarstad kommune og Hålogaland Politidistrikt har samarbeidet i flere

forebyggende prosjekter. Spesielt nevnes samarbeidet med fokus mot ungdom,

helgevold og rus.

25

4. Forebyggende arbeid i Harstad kommuneTrygge lokalsamfunn Harstad har i de senere år medvirket i mange forebyggende

prosjekter, for eksempel i forhold til brann, drukning, vold, selvpåført skade og

trafikksikkerhet. Her er noen eksempler på forebyggende aktiviteter:

4.1 BarnetråkkBarnetråkk er registrering av eksisterende snarveiene blant 5. klassetrinn i

skolen. Barnetråkkregistreringer gir direkte kunnskap om hvordan barn og unge

bruker nærmiljøet. Hvor beveger de seg daglig og hvilke steder unngår de. Disse

opplysningene legges inn i kartbasen og ivaretas i reguleringsprosesser.

4.2 Ta tilbake skoleveienTverrfaglig samarbeid mellom folkehelsekoordinator, helsesøstre og barneskoler

for å motivere skolebarn til å gå til skolen. Helseeffekten er bla bedre helse,

bedre konsentrasjon på skolen og økt trafikksikkerhet da færre elever blir kjørt til

skolen. Prosjektet har vært prøvd ut ved noen skoler i Harstad og tas opp igjen

ved skolestart august 2011.

4.3 Brøyting/strøing av gang- og sykkelveierBrøyting av gang- og sykkelveier til skolene prioriteres. Dette for å forebygge

uhell og motivere skoleelevene til å gå til skolen med mål om bedre helse. Dette

skjer imidlertid innenfor gjeldende budsjett, dvs, ikke optimalt.

4.4 Helsestasjon og skolehelsetjenesten, helsestasjon forungdomTjenesten er hjemlet i Lov om kommunehelsetjenesten. Helsestasjons- og

skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige helsefremmende forebyggende

arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år og deres familier, ved

å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten

skal bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til

kommunenes oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på

helsen til målgruppen.

27

I forhold til forebygging av ulykker og skader har dette vært et fokusområde i

flere år og har medført nedgang i antall brannskadeulykker hos barn. Informasjon

og veiledning om ulykkesforebygging er beskrevet i prosedyrer for de ulike

konsultasjoner på helsestasjonen i aldersgruppen 0 - 5 år. Det er utarbeidet egne

brosjyrer og illustrasjoner om hjemmeulykker til bruk ved informasjon til

fremmedspråklige foreldre.

4.5 Forebyggende helsetjenester for eldreForebyggende tjenester for eldre har bl.a. fokus på forebygging av ulykker, fysisk

aktivitet og kosthold.

Harstad kommune har helsestasjon for eldre.

Målsetningen er bedre livskvalitet i alderdommen ved å forebygge, utsette,

begrense eller avhjelpe fysisk og psykisk funksjonshemming, uønsket isolasjon og

inaktivitet.

Aktivitetssentrene har ulike aktiviteter: Kaf, fotpleie, frisør, snekkerverksted,

trim og dans, utstyrsbutikk, turgrupper og kulturelle arrangement.

Aktivitetssentrene har mange som arbeider frivillig.

Husmor/husmortjenesten er etablert i alle omsorgsboligene. Her er fokus rettet

mot Trygghet, Trivsel og Tjenester.

Hjelpemiddeltjensten kontrollerer trygghetsalarmer og røykvarslere blant eldre

hjemmeboende.

4.6 FrivillighetssentralenFrivillighetssentralen har følgende aktiviteter: Demensforening, Slagforening,

samarbeid med aktivitetssenterene i Harstad kommune, NAF veteranklubb,

møteplass for kvinner, internasjonal kaf& multicultura, ledsagertjeneste,

aktiviteter julaften, kafé på Bergseng bo og servicesenter, flyktningeguider,

natteravn, leksehjelp, utleie av bilstoler og sikkerhetsnett og utkjøring av sand til

eldre.

Utkjøring av sand til eldre er et samarbeidsprosjekt, som startet opp i 2000, med

Arbeidslaget i Harstad kommune. Det ble ikke registrert bruddskader blant de

som fikk tilkjørt sand i følge en undersøkelse i 2006. I 2010 ble det kjørt ut sand

til 368 eldre personer.

28

5. Tiltak i planperioden

Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i trygge lokalsamfunns organisering,skaderegistrering av ulykker og hendelser og kommunens avvikssystem somgrunnlag for valg av tiltak.I planperiodens første år (2011) skal følgende tiltak igangsettes:

1

2

3

Tiltak

Vurdere organiseringenav Tr e LokalsamfunnInformasjonsformidling

Redusere fallulykker blanteldre mellom 75-85 år isykehjem og hosh'emmeboende

4 Redusere brannrisikoblant eldreh'emmeboende

5 Forbedre Harstadkommunes avvikss stem

6 Utrede rapporteringspliktfor avvik til kommunenfor private- barnehagero skoler

7 Tilrettelegge for gåendeog syklende

8 OpPfølging av iverksattetiltak

9 Evaluering

Start Frist Ansvar KostnaderRådmann Innenfor budsjettVed 01.10.1

vedtak 1Ved Fortløpevedtak ndeVed 08.11.1vedtak 1

Ved 08.11.1vedtak 1

Ved 01.01.1vedtak 2Ved 01.06.1vedtak 1

Ved Fristvedtak ved

vedtakVed 01.10.1vedtak 1Ved 01.10.1vedtak 1

HELSE/ØKO Innenfor budsjett

HELSE Innenfor budsjett

HELSE Innenfor budsjett

ØKO Innenfor budsjett

HELSE/ØKO Innenfor budsjett

ABY/DRU/Barnasre resentantHELSE/RådmannHELSE/Rådman

Sum tiltak:

29

_ _ i • _

. aczni Ivel3e av lliLaKelle

5.1.1 Organisering av Trygge lokalsamfunn

En optimal organisering/administrering av styringsgruppen, forebyggende forum

og helsefremmende og skadeforebyggende forum, for en effektiv ledelse av

arbeidet trygt lokalsamfunn.

Tiltak:

Leder for styringsgruppen, leder for forebyggende forum, leder for

helsefremmende og skadeforebyggende forum og leder for arbeidsgruppen TTT

må sammen komme frem til en organisering som vil være effektiv for det videre

arbeidet med skadeforebygging.

Ansvar for pkt.5.1.8, iverksetting av tiltak og pkt. 5.1.9, evaluering må plasseres

i dette arbeidet.

Ansvar:

Rådmannen

5.1.2 Informasjonsformidling om Harstad som Trygt lokalsamfunn

Målgruppe 1:

De som kjenner til Trygt lokalsamfunns arbeid og som er ute etter

faktaopplysninger

Målgruppe 2:

De som ikke kjenner til Trygge lokalsamfunns arbeid

Tiltak:

Profilering på Harstads kommunes hjemmeside og løpende "nyhetsformidling"

etter en planlagt informasjonsstrategi.

Hjemmesiden bør utformes slik at den er tilgjengelig for alle.

Logoen til Trygge lokalsamfunn burde stå på alle kommunens nettsider i

forbindelse med kontaktinformasjon.

Ansvar:

Helsehuset i samarbeid med økonomi- og utviklingsenheten

v/informasjonsrådgiver.

5.1.3 Redusere fallulykker blant eldre ( mellom 78-85 år)hjemmeboende og i institusjonMai

Å redusere fallulykker i hjemmet og på institusjon blant eldre mellom 78 og 85 år

Tiltak:

30

Opprette en prosjektgruppe som skal kartlegge fallulykker blant eldre mellom 78-

85 år både i sykehjem og hjemmeboende

Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for tiltak

Ansvarlig:

Helsehuset, Forebyggende tjenester for eldre

5.1.4 Brannsikkerhet hos eldre hjemmeboende

Økt brannsikkerhet for hjemmeboende eldre

Tiltak:

Opprette en prosjektgruppe som skal kartlegge brannrisiko blant hjemmeboende

eldre.

Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for bedring av brannsikkerheten blant

eldre

Ansvarlig:

Helsehuset, Forebyggende tjenester for eldre

5.1.5 Forbedringer av avvikssystemetMål:

Ulykker, skader, forulemping og trusler når det gjelder ansatte og

tjenestemottakere blir ikke registrert eller registrert ulikt i enhetene. Utfordringen

er å oppnå ensidig registreringspraksis i enhetene.

Tiltak:

Sentralstyrt opplæring av ledere og ansatte i avviksregistrering.

Ansvarlig:

Økonomi- og utviklingsenheten v/Kvalitetsrådgiver og Personal- og

organisasjonsenheten v/HMS-rådgiver.

5.1.6 Rapporteringsplikt for avvik for private barnehager og skoler

Må'l:

Kommunen har i dag ingen oversikt over skader i private barnehager og skoler.

Kommunen har tilsynsansvar for barnehager, hjemlet i opplæringsloven og

forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Det er krav til

barnehager og skoler om å ha internkontrollsystem som innebærer

hendelsregistrering/avviksregistrering.

Tiltak:

31

Utrede rapporteringsplikt for avvik til kommunen for private barnehager og

private skoler. Utrede mulighet for tilknytning til kommunens avvikssytem

inkludert kostnader.

Ansvarlig:

Økonomi- og utviklingsenheten v/Kvalitetsrådgiver, Barnehagefaglig rådgiver og

Helsehuset v/avdelingsleder miljørettet helsevern.

5.1.7 Tilrettelegging for gående og syklende

Oppfylle mål og krav i følgende vedtatte dokumenter:

• Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel av 29.04.2010 pkt 1.8

• Trafikksikkerhetsplanen for Harstad kommune — kap 4, målsettinger

• Energi- og klimaplan 2010 — 2013, kap 7.1, Arealplanlegging og utbygging

Tiltak:

I de tilfeller det kreves nytt planvedtak før nye tiltak realiseres, har Harstad

kommune som utgangspunkt at planen må omfatte både nytt og eksisterende

veisystem. Dette for å sikre at nye utbygginger er sikret fortau/gang- og

sykkelvei fra eksisterende nett.

Ansvarlig:

Areal- og byggesaksseksjonen i planprosessen, i samarbeid med drift- og

utbyggingstjenesten, Helsehuset og Barnas representant.

5.1.8 Oppfølging av iverksatte tiltakAnsvar for oppfølging av iverksatte tiltak må plasseres i forbindelse med ny

organisering av Trygge lokalsamfunn. Handlingsplanens tiltak vil ha høy prioritet.

Ansvarlig:

Helsehuset og Rådmann

5.1.9 Evaluering av handlingsplanenHandlingsplanen vil ha en virketid på 4 år med årlig evaluering.

Ansvarlig: Helsehuset og Rådmann

32