PowerPoint-presentasjon

Erfaringer med flerfamiliegruppesom metodeGitte Ravn ergoterapispesialist, Psykiatrisk rehabiliteringspoliklinikk, Asker DPSMia Iversenklinisk spesialist i psykiatrisk sykepleie, Lrings -og mestringssenteret1ErfaringsgrunnlagTo flerfamiliegrupper i perioden 2009 til n.Mlgruppe; ungdom med psykoselidelse og sammensatt problematikkIkke akutt fase

Gruppe I

5 ungdommer 20 - 30 r 8 prrende- Schizofrenilidelse

Gruppe II

5 ungdommer 20 25 r 10 prrende Schizoaffektiv/paranoid schizofreniV2Hva trekker ungdommene frem som positivt?

34.Det er positivt at vi sttter hverandre i gruppa1.Det er lrerikt hre andres syn p problemene, og andres innspill til for bedring

2.Vi snakker mer pent og lettere hjemme n, fordi vi forstr mer og er blitt bedre kjent3.Jeg fr mer energi av vre i gruppen enn snakke med min behandler

47.Gruppen har hjulpet meg til ta tak i problemer6.Jeg reflekterer mer over problemer som dukker opp5.Jeg har blitt kjent med andre

5Nr vi spr de prrende etter ca et r svarer de blant annet:

6En far sier:- Gruppen er meningsfull og gir en god sttte. Vi har en slags skjebnefellesskap og det letter noe p belastningen. Vi er ikke alene, men har noen prate med om det samme. Det fles godt oppleve de andres engasjement .

Prrende fortsattGruppen er med p f tingene til g rundt. Det er lettere ta opp de forskjellige utfordringer i forhold til sykdom hjemme ogs.

Gruppen er et nettverk en familie

Det virker meningsfullt vre i gruppen. Den er en god sttte.

Flere eksempler

8

Energi9Hvor lang tid er hensiktsmessig ?

10Ting tar tid !!Tar tid bli tryggTar tid f metoden integrertTar tid tilegne seg ny kunnskapTar tid utvikle/endre kommunikasjon

11RdVr tro mot manualen

12

Smprat 15 minRunden 20 minVelge problem 5min Problemlsning 45 min Smprat 5 min

Manual for gruppemter13Deltakerne sier om strukturen:Det er trygt at ting skjer p samme mte hver gang. Ungdom

Gruppen er en god ramme vre i. PrrendeMetodenPedagogiskIvaretakendeMestringsfokusert Gir velse i kommunisere p en hensiktsmessig mteProblemlsningen gir et verkty

15Problemlsning

16Eksempel p problemlsning

Hva skal til for at jeg skal oppleve mindre stress frem til operasjonsdato?

Hva skal jeg gjre hvis jeg ikke fr ungdomsleiligheten fr jeg m vre ute av min bolig?

Hvordan kan jeg presentere meg selv p min nye hospiteringsplass?

17 Hvordan f til en akseptabel dgnrytme med 10 timers svn? Hvordan unng bli for sliten slik at ikke varseltegn skal utvikle seg?

Hvordan unng at jeg bruker for mye penger nr jeg er i en hypoman fase?

Hvordan f til smprat i lunsjpausen p jobben?

18Problemlsningsmal 1. NSKE OM BEDRE MESTRING - HVA ER PROBLEMET Beskriv et nske om forandring; Hva/hvordan er problemet ta utgangspunkt i noe som er vanskelig. _________________________________________________________________________________________________________________________________________________________________ 2. Fr opp mulige LSNINGSFORSLAG, maks tte (8) - uten diskutere dem _______________________ ____________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ _______________________ 3. Drft lsningsforslagene - finn fordeler og ulemper; (sett pluss og minus foran forslagene ovenfor eller skriv ut fordeler og ulemper) 4. Pasient og familie velger den beste lsningen: (Kombinasjon av flere forslag) _______________________________ 5. Lag en plan for sette lsningsforslaget ut i livet: For overvinne problemet - hva trengs - hvem gjr hva trinn 1_________________ trinn 4_______________ trinn 2_________________ trinn 5_______________ trinn 3_________________ trinn 6_______________ 6. G igjennom lsningsforslaget for vurdere om problemet ble lst. Hva er forandret siden sist? Juster planen ut ifra erfaringer med problemlsningen ALL ENDRING MOT MLET GODSKRIVES PROBLEMLSNINGSMAL19Hvordan oppleves problemlsningsmetoden?Jeg fr nye ideer. Ungdom

Det er ikke alltid forslagene i problemlsning var like relevante, men det var positivt f snakket rundt temaet og vre i prosessen. Prrende

20Hvor kommer energien fra?Brainstorm skaper energi EngasjementGjenkjennelse Empati - opplevelse av gi og f

Jeg fr mer energi av delta i gruppe enn i behandlings-samtaler

21Hva kreves av oss som gruppeledere for f et godt resultat?Vekt p rekruttering og gruppesammensetningHolde seg til strukturenHolde en rd trd hos den enkelte ungdom/familie i runden

22Hva kreves av oss som gruppelederePsykoedukasjon knyttet til hverdagen

Jeg har lrt ta en ting av gangen.

Jeg snakker mye med min mor og sster. Vi har blitt bedre kjent - Vi forstr mer. Vi snakker mer pent og lettere n.

23Opplevd bedring og kt mestringDeltakerne sier klart at de opplever bedringVi ser utviklingen underveis i prosessenkt funksjon bedre kommunikasjon mestring av symptomer

Jeg bruker fortsatt problemlsningsmetoden nr jeg str ovenfor noe som er vanskelig. Det har blitt en del av meg. En ungdom ca. et r etter at gruppen var avsluttet24 Takk for oppmerksomheten.God helg!

25

Kontaktinformasjon

GruppeledereGitte RavnErgoterapispesialistPsykiatrisk rehabiliteringspoliklinikkVestre Viken HFTlf: 48028 243 / 67 5020 00Email: gitte.ravn@vestreviken.no

Mia Iversen Klinisk spesialist i psykiatrisk sykepleieLrings -og mestringssenteret Vestre Viken HFTlf: 66 75 16 57/911 89 766Email:Mia.iversen@vestreviken.no

referanserFjell A, Bloch Thorsen GR. Psykoedukativ behandling ved psykose. Familierelasjoner en viktig ressurs. I: Opjordsmoen S, Vaglum P, Block Thorsen GR, red. Oss imellom: Om relasjonenes betydning. (Stavanger: Hertevig forlag, 2005: 168177.

McFarlane WR. Multifamily groups in the treatment of severe psychiatric disorders. New York: Guilford Press, 2002.

Rund BR, Moe L, Sollien T, Fjell A, Borchgrevink T, Hallert M, Nss PO. The Psychosis Project: outcome and cost-effectiveness of a psychoeducational treatment programme for schizophrenic adolescens. Acta Psychiatrica Scandinavica 1994; 89: 21118.26