Erfaringer fra økodrift i Trøndelag

Erfaringer fra økodrift i Trøndelag

Trond Petter RistadNamdal Forsø[email protected] 47 01 93 40

mailto:[email protected]

mailto:[email protected]

Erfaringer fra Trøndelag

• Hvem legger om?– Melkeprodusenten

• Ca.140 GFRmelk i N-Trøndelag i 07 og 08• Legger 30-40% om??

– De med god ressurstilgang• Areal – mulighet til vekstskifte/tåler en avlingsnedgang• Utmarksressurser/beitearel• Gjødsel

– De som driver godt fra før og har interesse for agronomi

– Stor interesse blant samdrifterErfaringer fra økodrift i Trøndelag

Sømna 29/1 2009

Erfaringer fra Trøndelag

• Argumenter for omlegging– ØKONOMI– Markedsutviklingen– Miljøaspektet– Naboeffekten– Faglige utfordringer/faglig interesse

Erfaringer fra økofrift i Trøndelag Nesna 30/9 2008

Tilbake til skolebenken?

Erfaringer fra økodrift i Trøndelag Sømna 29/1 2009

Erfaringer fra Trøndelag• Hva med de som har lagt om?

– ”Ingen” går tilbake til konvensjonell drift!• Gårdbrukeren lykkes med omlegginga!

– Intensivering av drifta• Melkekvotene har økt fort på kort tid• Stor rift om leiejord i store deler av Trøndelag

• Utfordringer framover– Hvordan utnytte ressursene (areal, gjødsel, fjøsplass) på

gården best mulig!!– Produsere eget kraftfôr– Arealtilgang


Behov for de gode eksemplene!

• Å bestemme seg for omlegging tar ofte litt tid!• Ikke nok å diskutere og få informasjon ved

kjøkkenbordet; og det er bra!• Behov for bekreftelse fra yrkesbrødre/søstre• Må ut å sjå med sjølsyn!• Lokale ”klynger”

– Eksempel Namdalseid


Utfordringer I

• Felles for husdyrproduksjonene– Arealtilgang!!

• I de aktive jorbruksdistrriktene er er stor rift om jorda• Høye jordleiepriser• Graset/grovfôret taper i forhold til korn• Stor forskjell på AK-tilskudd korn –grovfôr

• Regelverksutfordringer– Særlig knyttet til husdyrrom og luftekrav


Utfordringer II

• Melk– 70-80 talls fjøsa er for smale,

for liten plass til ungdyr– ”Voksesemerter”– Diekrav, særlig i båsfjøs– Beitekrav vs Melkerobot

• Sau– Gjødselhåndtering– Få til gode vår og høstbeiter– Arealkrav pr vinterfora sau på

1,5 m2

– Kopplam

• Kjøttfe– Arealkrav i fjøs– Luftekrav– Økonomi kjøtt vs melk

• Korn– Rotugras– vekstskifte

• Grønnsaker– Markedsadgang– Vekstskifte


FIASKO ELLER SUKSESS?


Erfaringsutveksling


Naboeffekten og samarbeid!


Omlegging til økologisk drift


Samarbeid om vekstskifte• Også kornprodusenten må lykkes• Stort behov for vekstskifte på økologiske korngårder

•Kornprodusenten trenger kortvarig kløverrik eng i sitt vekstskifte, m.t.p. ugrasbekjempelse og næringstilførsel

•Grasprodusenten trenger ettårige vekster i sitt vekstskifte for ugrasbekjempelse, bedring av jordstruktur osv.

• Utnytt dette! – samarbeid!

Vekstskifteplanlegging• Ressursgrunnlaget på gården/vekstskiftet skal være

tilpasset den enkelte gård• Tilgjengelig areal• Forventa/potensiell avling• Dyretall

• Prioritet nr 1: Få kløveren til å fungere!• Tilslag i gjenlegget• Varighet i engåra

• Vekstskifter som fungerer…• 5-6 årig omløp• Ugras/kløver som målestokk for pløying• Korn/grønnfor m/gjenlegg – Eng 3/4 år – Åpen åker -

Korn/grønnfor m/gjenlegg Erfaringer fra økodrift i Trøndelag

Sømna 29/1 2009

Nitrogenfiksering – kløverens betydning


Gjødsel og næringstilgang

• På økologiske bruk er husdyrgjødselmengden begrenset – Ca. 1- 2,5 tonn blandet storfegjødsel per daa og år til

disposisjon (ca. 3,5 – 8 kg tot N/daa)– Svært viktig å prioritere gjødsla etter behov– Eldre eng får mer gjødsel enn nyere eng, da denne normalt

har mindre kløver og lavere innhold av lettløselig kalium i jorda enn den yngste enga.

– Næringskravet i gjenleggsåret er ikke så stort som i engårene på grunn av mindre avling


Blir det avling?- avgjørende for økonomien

• Jordtype og hvordan jorda er i hevd• Jordstruktur, drenering, pH, næringsinnhold i jorda,

nitrogenfiksering

• Årsvariasjoner gir større utslag• Færre tiltak tilgjengelig når det går galt

• Gjødselhåndtering – Spredetidspunkt, vanntilsetning

• Prioritere gjødsla etter behov• Bonden må tenke mer langsiktig

• Med denne situasjonen i år, hva skjer om 3 år?

• Bondens interesse, erfaring og kunnskap kan bety mer


Avlingsnivå i økologisk drift

• Jord med dårlig struktur (drenering, pakking) og myrjord gir størst avlingsreduksjon

• Djup myr uegnet ?!• Sandjord og myrjord kan variere veldig fra år til år

– Litt variert jord på gården trenger ikke å være en ulempe• God kulturjord = 10-20 % avlingsreduksjon på eng?

• Brukereffekten har uansett størst betydning!!!• Kjennskap til egen jord!


Ugras eller urter?• Frøugras

– OBS! Pass på gjenlegget– Gjenleggsmetode/tidspunkt

• Løvetann og Hundekjeks– Kantugras– Sier mye om hvor gammel enga di er

• Høymole– Dårlig næringsverdi– Nitrogenelskende– God jordarbeiding– Vekstskifte– Luking kan gi god betaling– Kjenn biologien– Mindre problem med årene…??


Hva med det dyre kraftfôret?

• Det økologiske kraftfôret blir dyrt framover• Økt interesse for valsing/egenmaling• Økt interesse for krossing

– 300 kr i økologisk korntilskudd– Billig kraftfôr?

• Arbeidskrevende med dagens eksisterende utstyr• Tungvint utfôring i mekaniserte fjøs

• Tilbud i Trøndelag:– Gårdbrukeren dyrker havre/erter, bygg, hvete osv– Selger til lokal mølle til kornpris m/økomerpris– Prisnedskriving– Gårdbrukeren kjøper tilbake sitt korn ferdig pelletert tilsatt mineraler

til ca. 2,70/kgErfaringer fra økodrift i Trøndelag

Sømna 29/1 2009

Takk for meg!


Documents

Erfaringer fra økodrift i Trøndelag