En svunnen tid

  • View
    213

  • Download
    1

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Edie Burchill og hennes mor har aldri sttt hverandre nr. Da et bortkommet brev ankommer femti r for sent, begynner Edie mistenke at moren har en hemmelighet som kan forklare hvorfor. Returadressen p brevet lyder Milderhurst slott, Kent - og nettopp her begynner Edie utforskningen av morens fortid.

Transcript

  • Tidligere bker av Kate Morton

    Tilbake til Riverton

    Den glemte hagen

  • En svunnen tid

    Kate Morton

  • Originalens tittel: The Distant Hours

    Kate Morton, 2010

    Utgitt etter avtale med Ia Atterholm Agency

    Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011

    Oversetter: Elisabet W. Middelthon

    Repro: RenessanseMedia

    Ombrekking: Type-it

    Satt med: 10,4/13,3 pkt. Minion

    Trykk og innbinding: GGP Media GmbH, Tyskland

    ISBN 978-82-516-3626-1

    ISBN 978-82-525-7736-5 (Bokklubben)

    Det m ikke kopieres fra denne bok i strid med ndsverkloven

    eller avtaler om kopiering inngtt med KOPINOR. Kopiering i

    strid med norsk lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar

    og inndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.schibstedforlag.no

    Sitatet fra William Shakespeares Vintereventyret, akt V, scene 3 er oversatt av

    Andr Bjerke

  • Til Kim Wilkins,

    som oppmuntret meg til begynne,

    og David Patterson,

    som var med meg til siste punktum

  • Innhold

    Prolog

    9

    DEL I

    15

    DEL II

    192

    DEL III

    297

    DEL IV

    423

    DEL V

    575

  • Hysj Hrer du ham?Trrne hrer. De er de frste som vet at han kommer.Hr! Trrne i den dype, mrke skogen skjelver, og lvet rasler

    som tynne flak av hamret slv; gjennom tretoppene sniker denslu vinden seg og hvisker at snart begynner det.Trrne vet det, for de er gamle og har sett alt fr.

    Det er ingen mne.Det er ingen mne nr Muddermannen kommer. Natten har

    tatt p seg et par vakre skinnhansker og spredt et svart laken utover landet. Det er en list, en forkledning, et svndyssende knep,slik at alt under slumrer stt.Mrke, men ikke bare det for det er sjatteringer og nyanser

    og strukturer i alle ting. Se: de grove, ulne skogklyngene, mar-kene som ligner et lappeteppe, den blanke, mrkebrune vollgra-ven. Og likevel. Med mindre du er svrt uheldig, vil du ikke halagtmerke til at noe beveger seg der det ikke skulle. Du har virke-lig hell med deg. For det er ingen som ser Muddermannen stigeopp og kan fortelle om det.Der ser du? Den glinsende, svarte vollgraven, den gjrmete

    vollgraven ligger ikke blank lenger. En boble kommer til syne derp det bredeste, en voksende boble, sm, skjelvende krusninger,en antydningMen du s bort! Og det var klokt av deg. Slike syn er ikke

    9

  • for snne som deg. I stedet vender vi oppmerksomheten motborgen, for i den retningen er det ogs noe som beveger seg.Hyt oppe i trnet.Flg med, s fr du se.En smpike slr sengeteppet til side.Hun ble lagt for flere timer siden. I rommet ved siden av snor-

    ker barnepiken lett og drmmer om spe og liljer og store glassmed varm, nysilt melk. Men noe har vekket piken. Hun setter segforsiktig opp, smyger seg over det rene, hvite lakenet og setterfttene som to bleke, smale firkanter ved siden av hverandre ptregulvet.Det er ingen mne se p ingen mne som lyser opp, men

    likevel blir hun trukket mot vinduet. Det stiplete glasset er kaldt;hun kan kjenne nattefrosten glitre i luften der hun klyver oppp bokhyllen og setter seg over barnebkene som hun tidligereelsket. N er de uinteressante, ofre for hennes hastverk med vokse opp og dra bort. Hun pakker nattkjolen om de bleke benaog hviler haken i skket der det ene kneet mter det andre.Verden er der ute, menneskene gr omkring der som meka-

    niske dukker.En dag om ikke lenge vil hun se den selv, for dette slottet kan

    ha lser p alle drene og gitter foran vinduene, men det er for holde det andre ute, og ikke for holde henne inne.Det andre.Hun har hrt fortellinger om ham. Han er en fortelling. En

    legende fra gamle dager, gitteret og lsene er levninger fra en tidda menneskene trodde p slikt. Rykter ommonstre som l p luri vollgraven for rve vakre, unge piker. En mann som det varbegtt en urett mot for lenge siden, som om og om igjen skerhevn for tapet han led.Men smpiken som ville ha rynket pannen ved hre seg

    selv beskrevet slik bryr seg ikke lenger om monstre og eventyr

    10

  • hun ble fortalt som barn. Hun er utlmodig, hun er moderne ogvoksen og lengter etter unnslippe. Dette vinduet, dette slottet,er ikke lenger nok, men for tiden er det alt hun har, og derforstirrer hun mismodig ut gjennom vinduet.Der ute, langt borte i dalen mellom bakkene, faller landsbyen

    i slumrende svn. I det fjerne signaliserer et grtt tog kveldenssiste ankomst: Et ensomt rop som ikke blir besvart, og stasjons-betjenten med skyggelue snubler ut for gi signalet. I skogenlike ved ser en snikskytter gjennom gevrsiktet og lengter hjemtil sengen, og i utkanten av landsbyen, i et hus med flassendemaling, skriker et nyfdt barn.Fullstendig vanlige hendelser i en verden der alt virker fornuf-

    tig. Der tingene er synlige nr de er der, savnet nr de ikke er der.En verden helt forskjellig fra den piken har vknet og befinnerseg i.For nedenfor, nrmere enn piken har tenkt p se, er det noe

    som skjer.

    Vollgraven har begynt puste. Fastklemt dypt, dypt nede i gjr-men slr den begravde mannens hjerte tungt. En lav lyd, nestensom den klagende vinden, men ikke helt, stiger opp fra dypet ogsvever utlmodig p overflaten. Piken hrer den; det vil si, hunfler det, for slottets grunnmur er tuftet p mudderet, og klagentrenger inn gjennom steinene, opp gjennom murene, den eneetasjen etter den andre, umerkelig gjennom bokhyllen som hunsitter p. En eventyrbok hun en gang elsket, faller p gulvet, ogpiken i trnet gisper.Muddermannen pner et ye. Skarpt, plutselig, skuer frem og

    tilbake. Tenker han ogs da p familien han har mistet? Denvakre, lille konen og de to lubne, melkehvite ungene han forlot,eller gr tankene lenger tilbake, til guttedagene, da han lp sam-menmed broren over store, lyse sletter? Eller tenker han kanskje

    11

  • p den andre kvinnen, hun som elsket ham fr han dde? Hunsom smigret og var oppmerksom og nektet bli avvist; hun somkostet Muddermannen alt

    Noe forandrer seg. Piken merker det og skjelver. Hun pres-ser hnden mot det islagte vinduet, og det blir et stjerneformetavtrykk p den duggete flaten. Trolldomstimen er her, selv omhun ikke vet at den heter det. Det er ingen igjen som kan hjelpehenne n. Toget er gtt, snikskytteren ligger ved siden av konensin, og til ogmed barnet sover etter ha oppgitt fortelle verdenalt det vet. I slottet er piken i vinduet den eneste som er vken;barnepiken har sluttet snorke, og pusten hennes er s lett n atdet nesten ser ut som om hun er frosset til is. Fuglene i skogenved slottet er ogs tause; hodene er stukket inn under skjelvendevinger, og ynene er lukket til smale, gr streker mot det de vetkommer.Piken er den eneste, ogmannen som vkner i mudderet. Hjer-

    tet hans slr fortere n, for hans tid er kommet, og den vil ikkevare lenge. Han vrir hndleddene, anklene og kaster seg ut avmudderleiet.Lukk ynene. Vr s snill, se vekk idet han bryter overfla-

    ten, idet han kravler ut av vollgraven, idet han str p densvarte, vasstrukne bredden, hever armene og puster inn. Huskerhvordan det er puste, elske, kjenne smerte.Se i stedet p uvrsskyene. Selv i mrket kan du se dem

    komme. En buldring av sinte, tettpakkede skyer som ruller ogslss, helt til de er rett over trnet. Er det Muddermannen somforrsaker stormen, eller er det stormen som forrsakerMudder-mannen? Ingen vet.I sitt jomfrubur byer piken hodet da de frste, motvillige dr-

    pene plasker mot ruten og mter hnden hennes. Dagen harvrt fin, ikke for varm, aftenen var kjlig. Ikke tale om regn til

    12

  • natten. Neste morgen kommer folk til bli overrasket over denvte jorden, de vil kl seg i hodet og smile til hverandre, og de vilsi: I all verden! Tenk at vi sov gjennom det hele!Men se! Hva er det? En skapning, det er noe som klatrer opp-

    over trnveggen. Skikkelsen klatrer fort og effektivt. Det virkerhelt utrolig. For ingen mann kan da klare en slik bragd?Han kommer frem til pikens vindu. De str ansikt til ansikt.

    Hun ser ham gjennom stripene i vinduet, gjennom regnet somn strmmer ned: et muddermonster. Hun pner munnen for skrike, for rope p hjelp, men akkurat i det yeblikk endrer altseg.Han forandrer seg foran ynene hennes. Hun ser gjennom

    lagene med mudder, gjennom generasjoner med mrke ograseri og sorg, til detmenneskelige ansiktet under. En ungmannsansikt. Et glemt ansikt. Et ansikt med en slik lengsel og fortvilelseog skjnnhet; og uten tenke seg om strekker hun hnden ut for pne vinduet. For slippe ham inn fra regnet.

    Raymond BlytheDen sanne fortellingen om Muddermannen

    Prolog

  • Del i

  • Et bortkommet brev finner frem

    1992

    Det begynte med et brev. Et brev som hadde vrt borte lenge, som

    l og ventet et halvt rhundre i en glemt postsekk p det mrke lof-

    tet i et helt alminnelig hus i Bermondsey. Jeg tenker av og til p den

    glemte postsekken, p de hundrevis av kjrlighetsbrev, kolonial-

    regninger, fdselsdagskort, brev fra barn til foreldrene sine, som l

    der svulmende og sukkende mens de neglisjerte beskjedene hvis-

    ket i mrket. Brev som ventet, ventet p at noen skulle skjnne at

    de var der. For du vet det sies at et brev alltid vil ske sin leser; at

    fr eller senere, om du liker det eller ikke, har ord en egen evne til

    komme frem i lyset, til la hemmelighetene bli kjent.

    Unnskyld meg, jeg romantiserer en vane jeg fikk de rene jeg

    tilbrakte med lese romaner fra attenhundretallet med lomme-

    lykt nr foreldrene mine trodde jeg sov. Det jeg mener si, er at

    det er rart tenke p at dersom Arthur Tyrell hadde vrt litt mer

    ansvarlig, hvis han ikke hadde drukket den siste romtoddyen den

    julaftenen i 1941 og gtt hjem og falt dddrukken i svn i stedet

    for gjre ferdig postrunden sin; hvis sekken ikke var blitt