1

do m. (mus.) [tɔ dɔ]

do m.n. (klosett, wc) έ [ɔ vss] # ή [tɔ apɔΧɔritiriɔ] # (klosett,

tørrklosett, latrine) ό [ɔ apɔpatɔs] / gå på do ώ[apɔpatɔ] #

ύ [afɔðvɔ] # (gå på toalettet) άέ [paɔ stin dɔalta] # (gå

for å gjøre sitt fornødne) άήά [paɔ ja sɔmatiki mu anaŋgi] #

(dagl.) έ [çzɔ] # (voksne: ha avføring, barnespr.: bæsje) άά [kanɔ kaka]

/ jeg må (fort) på do έήά [mu rçt sɔmatiki anaŋgi]

dobbel adj. ό [ðiplɔs] # (om dør som er hengslet på begge sider og åpnes på midten)

ί ό[ðifilɔs (pɔrta)] # (doblet, dobbelt så stor/høy/lang) ά

[ðiplasiɔs] # (duplikat-, i to eksemplarer) ό [ðiplɔtipɔs] # ύ [is

ðiplun] # (todelt, dual) ό [ðiaðikɔs] # (bot.: som er ordnet i par, parvis)

έάύ [ðiattaǥmnɔs ana zvji] # ό [zvǥarɔtɔs] /

det dobbelte ά [tɔ ðiplasiɔ] : han tilbød meg det dobbelte (for det/den)

όά [mu prɔsfr ta ðiplasia] : hva er det dobbelte av ti?

ίάέ[piɔ in tɔ ðiplasiɔ tu ðka] / dobbel betydning ήί [i ðipli simasia] / dobbel bokføring (dobbelt bokholderi) ή

ήώί [i ðipli tirisi lɔjistikɔn vivliɔn] # ί

[i ðiplɔǥrafia] / dobbel pris ήή [i ðipli timi] / dobbelt statsborgerskap

ήό [i ðipli ipikɔɔtita] / dobbelt så mye (så mye til) άό [alɔ

tɔsɔ] # όέό[ðjɔ fɔrs tɔsɔ] / dobbelt så stor ά [ðiplasiɔs] /

en dobbel whisky όΐ [ðiplɔ uiski] / et dobbelt klesskap (klesskap med to

dører) ί ό [ðifilɔz ðulapa] / i dobbel betydning (i dobbbel forstand) ήί [m ðipli simasia] / jeg betalte det dobbelte/dobbelt så mye

ήά [plirɔsa ta ðiplasia] / jeg er dobbelt så gammel som deg έ

ίόόέ [Χɔ ta ðiplasia Χrɔnia apɔ sna] / jeg kjøpte dobbelt

så mange όά[aǥɔrasa ta ðiplasia] / jeg veier dobbelt så mye

som deg έό άόέ [Χɔ tɔ ðiplɔ varɔs apɔ sna] / lønna mi er

doblet i år όίάέ [i misɔz mu in ðiplasiɔs ftɔs] /

telle dobbelt ώά [mtrɔ ðipla] : etter 60 teller hvert år dobbelt når det

gjelder pensjon άάόάάύ [mta ta

ksinda ka Χrɔnɔz mtrai ðipla ja ti sindaksi]

dobbeltarbeid n. ήί [i ðipli rǥasia]

dobbeltbunnet adj. (dobbeltbunna) ί [ðipatɔs] / en dobbeltbunnet koffert ί ί [ðipati valitsa]

dobbeltdekker m. (toetasjes buss) ίώί[tɔ ðipatɔ/ðiɔrɔfɔ

lɔfɔriɔ]

dobbeltfinnet adj. (bot.: om blader) ί [ðiptrɔs]

dobbeltgjenger m. ί [ɔ sɔsias] / han er dobbeltgjengeren min ίί

[in ɔ sɔsiaz mu]

dobbelthet f.m. (falskhet, troløshet) ό [i ðɔljɔtita] # (dualitet) ό [ɔ

ðiizmɔs]

dobbeltknappet adj. (dobbeltspent) ό [stavrɔtɔs] / en dobbeltknappet jakke

2

όά [stavrɔtɔ sakaki]

dobbeltliv n. (dobbelttilværelse) ήή [i ðipli zɔï] / leve et dobbeltliv (føre en

dobbelttilværelse) άήή [kanɔ ðipli zɔï]

dobbelt-LP m. όάίή [ɔ ðiplɔz mǥalɔz ðiskɔz musikis]

dobbeltløpet adj. ί [ðikanɔs] / dobbeltløpet (hagl)gevær ίό [tɔ

ðikanɔ (ɔplɔ)] / dobbeltløpet rifle ίέ [ðikanu tufki]

dobbeltmester m. όή [ɔ ðiplɔs prɔtalitis] # έ

ή [ðjɔ fɔrs prɔtalitis] : dobbeltmester i bryting έ

ή ά [ðjɔ fɔrs prɔtalitis stim bali]

dobbeltmoral m. (to sett normer (for mål og vekt)) έά [ðjɔ mtra k

ðjɔ stama] / ha/bruke dobbeltmoral ώ έά

[Χrisimɔpiɔ ðjɔ mtra k ðjɔ stama]

dobbeltmyntfot m. ό [ɔ ðimtalizmɔs] / med dobbeltmyntfot

(bimetallisk) ό [ðimtalikɔs]

dobbeltnavn n. ώ [tɔ ðiɔnimɔ]

dobbeltnatur m. ήό [i ðipli prɔsɔpikɔtita] : med dobbeltnatur ή [ðifiis]

dobbeltparkering f.m. όά [tɔ ðiplɔ parkarizma]

dobbeltrom n. (dobbeltværelse) όά [tɔ ðiplɔ ðɔmatiɔ] # (rom med to

senger, tomannsrom)ίάtɔ ðiklinɔ (ðɔmatiɔ)]

dobbeltseng f.m. όά [tɔ ðiplɔ krvati]

dobbeltsjekke v. (kryssjekke) ά [ðiplɔtskarɔ]

dobbeltsidig adj. (tosidig) ί [ðiplvrɔs]

dobbeltsone- ό [ðizɔnikɔs] # ί [ðizɔnɔs]

dobbeltspill n. όί [tɔ ðiplɔ pΧniði] # (bedrageri, hykleri) ί

[i ðiprɔsɔpia] # ά [i bambsia] / drive et dobbeltdspill (med/overfor

noen) (føre noen bak lyset, lure noen) ίόίά [pzɔ ðiplɔ

pΧniði (s kapjɔn)] # (forråde noen (i samslpill med motstanderen)) ί

άίί [prɔðinɔ kapjɔn (s simpǥnia m tɔn

andipalɔ)] # (oppføre seg forrædersk) έέ [frnɔm bambsika]

dobbeltstjerne f.m. (astron.) ύή [ɔ ðiplus astir] # όά [tɔ ðiplɔ

astrɔ]

dobbeltstrek m. (dobbeltlinje) ήή [i ðipli ǥrami]

dobbeltsyn n. (med. diplopi) ί [i ðiplɔpia]

dobbelttilværelse m. (dobbeltliv) ήή [i ðipli zɔï] / føre en dobbelttilværelse

(leve et dobbeltliv) άήή [kanɔ ðipli zɔï]

dobbeltvindu n. όά [tɔ ðiplɔ parairɔ]

dobbeltværelse n. (dobbeltrom) όά [tɔ ðiplɔ ðɔmatiɔ] # (rom med to

senger)ίάtɔ ðiklinɔ (ðɔmatiɔ)]

doble v. (fordoble) ά [ðiplasiazɔ] # (i bridge) ά [kɔndrarɔ] / doble

inntekta si άόό [ðiplasiazɔ tɔ isɔðima mu]

dobling f.m. (fordobling, stor/kraftig økning) ό [ɔ ðiplasiazmɔs]

3

doctor theologiae m. (akademisk tittel) άί [ɔ ðiðaktɔras ɔlɔjias]

dog adv. (lell) ό [ɔmɔs]

doge m. (i Venezia) ό [ɔ ðɔjis]

dogg n. (dugg) ά [i ðrɔsia] # ό[i ðrɔsɔs] # ό [ɔ aΧnɔs] /

graset var vått av morgendogg όήήόϊήά [i Χlɔï itan

iǥri apɔ tin prɔïni ðrɔsia]

doggdråpe m. ί [i ðrɔsɔstaliða] # pl. άά [stalz ðrɔsias]

dogge v. (dugge, dekke med dogg) ύό [kaliptɔ m ðrɔsɔ] # (dampe, ose, bli

dogget) ί[aΧnizɔ] # ώύ [ɔlɔnɔ m aΧnus] # ώ

[ambɔnɔ] / bilvinduene dogget άήό [ta

dzamja tu aftɔkinitu mas ɔlɔsan] / speilet dogget έά [ɔ karftis

ambɔs] / vindusrutene dogget/var våte av doggάήέ [ta

dzamia itan aΧnizmna]

dogget adj. (doggvåt) έ [aΧnizmnɔs] # (doggvåt, fuktig, overf. doggfrisk)

έ[ðrɔsɔluzmnɔs] # (tåket, disig, uklar) ό [ɔlɔs] / brillene

mine dogger bestandig ώώά [ɔlɔnun sinΧɔs ta jalja

mu] / doggete vinduer άέύ [dzamja skpazmna m

aΧnus] # έά [aΧnizmna dzamia] # (doggete vindusruter fordi en

har pustet på dem) άάόέ [dzamia ɔla apɔ tis anapnɔs]

dogmatiker m. ό [ɔ/i ðɔǥmatikɔs]

dogmatikk m. ή [i ðɔǥmatiki]

dogmatisk adj. (påståelig) ό [ðɔǥmatikɔs] / dogmatisk bedømmelse

ήί [i ðɔǥmatiki krisi] / være dogmatisk (uttale seg firkantet/

unyansert/med store ord) ί [ðɔǥmatizɔ]

dogmatisme m. ό [ɔ ðɔǥmatizmɔs]

dogme n. (trosretning, kirkesamfunn, menighet) ό [tɔ ðɔǥma] # (aksiom,

grunnsetning, læresetning, prinsipp, maksime) ί[tɔ aksiɔma] # (lære,

læresetning, doktrine) ί [i ðiðaskalia] / kirkens dogmer ό

ί [ta ðɔǥmata tis klisias]

dokk f.m. (båthavn, havnebasseng) ήώ [i ðksamni pliɔn] # [tɔ

dɔk] # (brygge, kai, havn) ά [i apɔvara] # (om skip:) gå i dokk ί

ή [bnɔ s ðksamni] / ta/sette et skip i dokk (dokksette et skip) ά

ίή [vazɔ pliɔ s ðksamni]

dokkavgift f. (havneavgift) (pl. på gresk) έή [ta tli ðksamnis] dokke f.m. (dukke, garndokke, utstillingsdokke, stilig jente) ύ [i kukla] / dokker i

nasjonaldrakt (eller i e. sl. soldatuniform ) ύέέύ

[kuklz m niks stɔls (vzɔnas)] / hun var pyntet som ei dokke (= dollet opp) til

selskapet/festen ήέύά[itan dimni saŋ gukla ja tim

parti] / småjenter leker med dokker ίύ [ta kɔritsia pzun m kukls]

dokkerom n. όά [tɔ kuklistikɔ ðɔmatiɔ]

dokkestue f.m. (dokkehus) ό [tɔ kuklɔspitɔ]

dokketeater n. έ [tɔ kuklɔatrɔ] # (skyggeteater el. figur i skyggeteater)

4

ό [ɔ karaŋgjɔzis]

dokking f.m. (romfart: fysisk sammenkobling av romfartøyer i bane, «møte i verdensrommet»)

ύά [i randvu stɔ ðiastima]

doksologi m. (lovprisning, lovsang) ί [i ðɔksɔlɔjia]

doktor m. (medisiner, lege) ό [ɔ/i jatrɔs] # ό [ɔ ðɔktɔras] #

(akademisk tittel) ό [ɔ ðɔktɔras] # ά [ɔ ðiðaktɔras] / dr.

philos. (doctor philosophiae) άί [ɔ ðiðaktɔras filɔsɔfias]

doktor- ό [ðiðaktɔrikɔs]

doktorat m. (doktorgrad) ί [i ðiðaktɔria]

doktoravhandling f.m. (dissertasjon) ήή [i ðiðaktɔriki ðiatrivi]

doktorgrad m. (doktorat) ί [i ðiðaktɔria]

doktrine m. (grunnsetning, læresetning, prinsipp) ί [tɔ aksiɔma] #

ί[i ðiðaskalia] / Monroedoktrinen όό [tɔ ðɔǥma

mɔnrɔ] / Trumandoktrinen όύ [tɔ ðɔǥma truman]

dokument n. έ [tɔ ŋǥrafɔ] # ί[Χarti] # έ [tɔ

dɔkumndɔ] # (jur.) ά [i praksi] / dokumenter (akter, arkiv, arkivmapper)

έ [ta ŋǥrafa] # ί [tɔ arçiɔ] / dyrebare/verdifulle dokumenter

ύέ [ta pɔlitima ŋǥrafa] / ekte/falske dokumenter ή

άέ [ǥnisia/plasta ŋǥrafa] / framleggelse av underbyggende

dokumenter/skriftlig bevismateriale ήάώά

[prɔsaǥɔji/katasi apɔðiktikɔn ŋǥrafɔn] / hemmelige/offentlige dokumenter

άόέ [mistika/ðimɔsia ŋǥrafa] / utarbeide/sette opp et

dokument άέέ [sindasɔ na ŋǥrafɔ]

dokumentar m. (film) έtɔ dɔkimandr]

dokumentarisk adj. (dokumenterende, undebyggende) ό [apɔðiktikɔs] /

dokumentarisk bevis ά έ [apɔðiktika ŋǥrafa]

dokumentasjon m. (bevisføring) ί [i tkmiriɔsi] # (skriftlig bevis/bekreftelse)

ήέ [ipɔstiriksi m ŋǥrafa] # (oppdatering, informering,

informasjon) έ [i nimrɔsi] / svak dokumentasjon ή

ί [pniΧri tkmiriɔsi] / vitenskapelig dokumentasjon ή

έ [pistimɔniki nimrɔsi]

dokumentere v. (underbygge) ώ [tkmiriɔnɔ] # ά [dɔkumntarɔ]

# (bevise, bekrefte) ί[apɔðiΧnɔ] / dokumentere sin identitet ί

όά [apɔðiΧnɔ tin taftɔtita mu]

dokumentert adj. (saklig, virkelig) έ [tkmiriɔmnɔs]

dokumentfalsk m. (falskneri, falsum, etterligning) ί [i plastɔǥrafia] #

ά [i plastɔǥrafisi] / begå/utføre dokumentfalsk ά

ί [ðiapratɔ plastɔǥrafia]

dokumentmappe f.m. (dagl. stresskoffert) ύ [ɔ Χartɔfilakas] # ά [i saka]

dokumentskrin n. (parlament.) όά [ɔ ðiplɔmatikɔs faklɔs]

dolk m. (kniv) ά [i kama] # (stilett) έ [tɔ stiltɔ] # ά [ɔ sujas]

5

# ί [tɔ ŋçiriðjɔ] # (kort sverd, daggert) ί [tɔ ksifiðjɔ]

dolke v. ώ[maçrɔnɔ] / dolke noen i ryggen ώώά

ώ [maçrɔnɔ/Χtipɔ kapjɔn pisɔplata] # έάόί [ti frnɔ s kapjɔn apɔ pisɔ] # (overf. gå bak ryggen på noen, løpe motstanderens/fiendens

ærend) ίάίί [prɔðinɔ kapjɔn (s

simbǥnia m tɔn andipalɔ)] : de dolket han i ryggen ίώ

[tɔn maçrɔsan pisɔplata]

dolkestøt n. (knivstikk) ά [i maçria] / (også overf..) et dolkestøt i ryggen

άώ [mja maçria pisɔplata]

dolking f.m. (knivstikking) ί [tɔ maçrɔma]

dollar m. ά [tɔ ðɔlariɔ] / den meget sterke dollaren ύά

[tɔ pandɔðinamɔ ðɔlariɔ]

dollarverdi m. (dollarkurs) ίά [i aksia tu ðɔlariu]

dolomitt m. (mineral.) ί [ɔ ðɔlɔmitis] dom m. (jur. domsavsigelse, rettsavgjørelse) ήό[i (kata)ðikastiki

apɔfasi] # ί [i krisi] / avsi dom (i en straffesak) έί

[apaŋglɔ kataðiki] # ά[kataðikazɔ] / betinget dom ή

ή [i pini m anastɔli] : få en betinget dom άή

[kataðikazɔm m anastɔli] / dommen gikk i hans disfavør/favør όή

ήϊή'ό [i apɔfasi itan ðizmni/vnɔiki jaftɔn] / en endelig dom (en irreversibel, ugjenkallelig dom) έήό [mja

ankliti ðikastiki apɔfasi] # en rettferdig dom ί [ðikɔkrasia] / felle

el. kunngjøre en dom (i en sivilsak) έό [apaŋglɔ apɔfasi] / før dere feller noen dom over meg… ά [prin m katadikast] /

omstøting av en dom (underkjennelse av en dom) ίά [i anrsi

apɔfasɔs] / utsettelse med fullbyrdelse av dom ή έή

ό[i anastɔli ktlsiz ðikastikis apɔfasis] / velgernes dom ί

έ [i krisi tɔn klɔjɔn]

domene n. (fagområde, kompetanse, ansvarsområde, jurisdiksjon) ό[i

armɔðiɔtita]

domfellelse m. (fellende dom, straff) ί [i kataðiki] / det var fem frifinnelser og

to domfellelser ίέώί [iΧam pnd aɔɔsis k

ðjɔ katðiks] / domfellelsen av han kom som en overraskelse (det at han ble dømt skyldig kom som en overraskelse) ίέέ [i kataðiki tu

apɔtls kpliksi]

domfelt m. (straffange) ά [ɔ kataðikɔs]

dominans m. (suverenitet, herredømme) ί [i kiriarçia] # (makt, inflytelse,

dominerende rolle) ή [i pivɔli] # (overlegenhet, selvhevdelse, diktatorisk

myndighet) ό [i aftarçikɔtita] # (overherredømme, hegemoni)

ί [i ijmɔnia] # (overvekt, overmakt) ί [i katisçisi] /

fascismens dominans ήύ [i pivɔli tu fasizmu]

dominant m. (mus.) ό [i ðspɔzusa]

dominere v. ό [ðspɔzɔ] # ύ [katisçiɔ] # (være framherskende, være i

6

forgrunnen, være i flertall) ώ [kiriarΧɔ] # (være i overvekt, triumfere over)

ύ [iprisçiɔ] # (regjere, ha herredømme, kontrollere, være sjefen) ά

[ksusiazɔ] # (undertrykke, tyrannisere) ύ [kataðinastvɔ] # (være

framtredende, råde, ha overtaket på, herske over) ώ[pikratɔ] # (herske over,

beherske, være bestemmende for) ώ [kiriarΧɔ] # ύ [kavalikvɔ] #

(terrorisere, herse med, herje med) ί[apɔprnɔ] / de sterke dominerer

vanligvis de svake ίήύάύ [i isçiri

sinɔs pikratun panɔ stus aðinatus] # ίήύ

ύύ [i isçiri sinɔs kavalikvun/kiriarΧun stus aðinatus] #

ίή ύά[i isçiri siniɔs katisçiun dɔn aðinatɔn]

/ han blir (fullstendig) dominert av broren/kona ίάόί

ύ ί[in katɔ apɔ tin kiriarçia tu aðrfu tu/tiz jinkas tu] / hans geni dominerte musikken i et århundre ΐέή

ί έώ[i iðiɔfiia tu ðspɔssti musiki pi nan ɔna] / laget vårt dominerte gjennom hele kampen άά'όάώ

[i ɔmaða mas kiriarçis sɔli ti ðiarkia tu aǥɔna]

dominerende adj. (suveren) ό [kiriarçikɔs] # ό [kiriarΧɔs] #

(despotisk, herskesyk) ό [aftarçikɔs] # (herskende, overveldende)

ό [ksusiastikɔs] # (mest framtredende, framherskende, rådende)

έ [pikratstrɔs] # (myndig, befalende, diktatorisk) ό

[pitaktikɔs] / de dominerende karakteregenskapene έ

ά [ta pikratstra Χaraktiristika] / det dominerende trekk i hans karakter er forfengelighet ώίήί

ί [tɔ ǥnɔrizma pu kiriarçi stɔ Χaraktira tu in matɔðɔksia] / det dominerende trekk i kunsten hans (det som i første rekke kjennetegner hans kunst)

όώέ [tɔ kiriarçikɔ ǥnɔrizma tis tΧnis tu] /

dominerende krefter έά [ksusiastikz ðinamis] / en

dominerende framtreden/måte å være på όό [aftarçikɔs trɔpɔs] / han er litt for dominerende, syns du ikke? ίόί [parain aftarçikɔz ðn nɔmizis]

dominikaner m. (dominikanermunk/-nonne) ό [ɔ ðɔminikanɔs]

dominikanermunk m. όό [ɔ ðɔminikanɔz mɔnaΧɔs]

domkirke f.m. ό [i mitrɔpɔli] / vielsen fant sted i Domkirken άέ

ό [ɔ ǥamɔs jin sti mitrɔpɔli]

dommedag m. έί [i imra tis krisɔs] # (Jesu gjenkomst: dommens dag) έί [i ðftra parusia] # (verdens/jordens ende) έ

ό [i sindlia tu kɔzmu] / til dommedag (i det uendelige) ώώ

ά [ɔs tɔn ɔna tɔn apanda] # έέί [mΧri ðftras

parusias] # (til den ytterste dag) έίώ [mΧri sindlias tɔn

ɔnɔn]

dommer m. ή [ɔ/i ðikastis] # ή [ɔ kritis] # ό [ɔ kritikɔs] # (jur.: dommer/domsmann, forliksmann, meklingsmann, dommer i konkurranser)

ή [ɔ/i ðititis] # ή [ɔ kritis] # (foreldet)(jur.:) ή

7

[ɔ piðititis] # (advokat, ”Justitias tjener”) άέ [ɔ rapɔn tis miðas] / be noen være dommer (sette noen til å være dommer, be om noens

vurdering) ίάή [prnɔ kapjɔn ja kriti] / dommer i en lavere

rett (underrettsdommer, forhørsdommer) ώή [katɔtrɔz ðikastis] /

dommer i førsteinstansrett ί [ɔ prɔtɔðikis] / dommeren må ikke ta

parti for noen ήέίέό [ɔ ðititiz ðn prpi na prni tɔ mrɔs kannɔs] / dommerne (som gruppe) (retten, dommerkollegiet)

έώ [i ðikasts (sa sɔma)] # όώ [tɔ ðikastikɔ

sɔma] / dommerne på en blomsterutstilling έήέ

[i kritz mjas anɔkɔmikis ksis] / Dommernes bok (i G.T.) έ [pala ðiaiki i krits] / du kan ikke være både dommer og den dømte (du kan ikke være din

egen dommer) ίίήό [ðn bɔriz na is k

kritis k krinɔmnɔs] / en hederlig/rettskaffen dommer ί [ɔ ðikɔkritis]

/ en rettskaffen/upartisk dommer ίή [ðikɔz ðikastis] / en korrupt

dommer ώή[arjirɔnitɔz ðikastis] / en streng dommer/kritiker

όή [afstirɔs kritis] # (jur.) en streng/ubøyelig dommer ό

ή [afstirɔz ðikastis] / han anses som en lærd dommer ί

ήή[ɔrit ɔs pɔlimaiz ðikastis] / være dommer i en kamp

(dømme en kamp) άά'έώ [kanɔ tɔ ðititi snan aǥɔna]

dommerembete n. (dommers embete) ύή [tɔ liturjima tu ðikasti]

dommerfullmektig m. ί [ɔ liksiarΧɔs]

dommerkontor n. (sorenskriverkontor, folkeregister) ί [tɔ liksiarçiɔ] / de giftet seg på et dommerkontor (de giftet seg borgerlig/i tingretten) ύ

'έί [pandrftikan sna liksiarçiɔ]

dommerpanel n. (voldgiftsnemnd, domsutvalg, domsnemnd) ήί [i

pitrɔpi ðitisias]

dommerstand m. όώ [tɔ ðikastikɔ sɔma] # (domstolene, den dømmende makt) ή [ta ðikastiria]

domsavsigelse m. ό [i apɔfasi] / en vilkårlig domsavsigelse/avgjørelse έ

ίό[na afrti apɔfasi]

domsmyndighet f.m. (kompetanse, jurisdiksjon) ό [i armɔðjɔtita] #

ί [i ðikɔðɔsia] # ί [i ðɔsiðikia] # (domsmakt) ή

ί [Χɔ ðikastiki ksusia] / ha/bli tillagt domsmyndighet/domsmakt έ

ήί [Χɔ ðikastiki ksusia] / ha domsmyndighet over noen/noe

έίάάά [Χɔ ðikɔðɔsia panɔ s kapjɔn/kati] / han har ingen domsmyndighet på dette området έόέ

ό [ðn çi armɔðiɔtita stɔn dɔma aftɔn] / utenfor en domsstols (doms)myndighet

όόί [ktɔs tis armɔðjɔtitɔz ðikastiriu] : det ligger ikke innenfor domsmyndigheten til denne rettsinstansen (det sorterer ikke under denne domsstolen) άίύί [ðn ipajt sti

ðikɔðɔsia aftu tu ðikastiriu]

domsnemnd d.m. (voldgiftsnemnd, domsutvalg, dommerpanel) ήί [i

pitrɔpi ðitisias]

domsslutning m. ό [i apɔfasi] / foreløpig domsslutning (= interlokutorium)

8

ήό [prɔðikastiki apɔfasi]

domstol m. (rett) ή [tɔ ðikastiriɔ] # (for straffesaker) όή

[tɔ pinikɔ ðikastiriɔ] # (domstolene, rettsvesenet) ή[ta ðikastiria] /

avgjøre noe utenfor domsstolen (inngå forlik, komme til en minnelig ordning) ί

άί [rimizɔ kati ksɔðikɔs] / Den internasjonale domstolen (i Haag)

έήά [tɔ ðinz ðikastiriɔ (tis Χajis)] / domstolene (dommerstanden, den dømmende makt) ή [ta ðikastiria] / kirkelig

domstol (i middelalderen: inkvisisjon) ί [tɔ irɔðikiɔ] / nå er det opp til

domstolen å avgjøre ώ'ίή [tɔra apɔfani tɔ ðikastiriɔ]

donasjon m. (barmhjertighetsgave, almisse) ά [i ðɔra] # ύ [i

limɔsini] # (offergave, votivgave) ά [tɔ anaima] # (offergave,

hyllest) έ [tɔ afjrɔma] # (tilskudd, bidrag, bevilgning) ί [i

Χɔrijia] # (testamentarisk gave, legat) ό [tɔ klirɔðɔtima] /

donasjoner/gaver til veldedige foreninger έάί

[ðɔrs s filanrɔpika sɔmatia] / som en donasjon til hans minne έ

ή [san afirɔma sti mnimi tu]

donator m. (velynder, velgjører) έ [ɔ vrjtis] # (mannlig) ή [ɔ

ðɔritis] # (kvinnelig) ή [i ðɔritria]

Donau eur. elv ύ [ɔ ðunavis]

donere v. ί[ðɔrizɔ] # άά [kanɔ ðɔra]

dongeribukse f.m. (arbeidsbukse) όί[tɔ pandlɔni rǥasias]

donjuan m. (kvinnebedårer, casanova) ά [dɔn zuan]

donor m. (med.) (mannlig) ή [ɔ ðɔritis] # (kvinnelig) ή [i ðɔritria]

# (donor) ό [ɔ ðɔtis] / en anonym donor ώή [anɔnimɔz

ðɔritis] / en nyredonor όύ [ðɔtiz nfru]

Don Quixote ώ [dɔn kiΧɔtis]

dopapir n. (klosettpapir, toalettpapir) ίέ [tɔ Χarti tualtas]

dope v. (bedøve, forkvakle, fordreie) ί[afiɔnizɔ] # ώό

[narkɔnɔ (m narkɔtikɔ)] # ά[dɔparɔ] / dope seg (bli dopet) ώ

ά [narkɔnɔm (m narkɔtika)]

doping f.m. (neddoping, sløving, fanatisme, ”opium for folket”) ό [tɔ afjɔnizma]

# ά [tɔ dɔparizma]

doping- έ [dɔparizmnɔs] doppsko m. (hylse på en stokk etc.) άύ [i stfani bastunju]

dor m. (redsk.) ά [tɔ zumbas] # (spikerdor, syl, kjørner (redskap til å sette merke

på arbeidsstykke av metall med)) ή [tɔ tripitiri]

dorade m. (karpefisk (vanlig rett på palmesøndag): flekkpagell) ύ[i tsipura] #

ί [tɔ lirini]

dorg m. (fiskeredskap) ή [i sirti] / fiske med dorg (dorge) ύή [psarvɔ m sirti]

dorge v. ύή [psarvɔ m sirti] / dorge makrell ύά

ή [psarvɔ skumbria m sirti]

dorisk adj. ό [ðɔrikɔs] # (om byggverk: enkelt utsmykket) ״ό״ [ðɔrikɔs] /

9

dorisk stil όό [ðɔrikɔs rimɔs] / doriske stammer άύ

[ðɔrika fila]

dorme v. (falle i søvn, sovne, duppe/døse av) ά [apɔkimam] # έ

[apɔkimjm] # ύ[apɔkimjum]

dorsk adj. (lat) έ [tmblis] # ί [ðiskinitɔs] # (dvask, lat, likegyldig)

ό [nɔçlikɔs] # ά [raimɔs] # (lat, doven) ό [nɔrɔs] #

(treg, sløv, tåpelig) ώ [vlakɔðis] # (apatisk, sløv, likegyldig) ί

[asiŋginitɔs] # (i dvale, apatisk, sløv) ό [liarjikɔs] # (treg i oppfatningen,

tungnem, giddelaus) ύό [varis stɔ mialɔ] # (giddelaus, feig, om dyr:

krepert) ό [psɔfjɔs] # (helt utslitt, helt gåen) ό ύ [psɔfjɔs sti

kurasi]

dorskhet f.m. (treghet, latskap, slapphet, uvirksomhet) ά [i aðrania] # ί

[i atɔnia] # ί [i ðiskinisia] ί ό [i nɔrɔtita] #

έ [i nɔçlia] # ί [i raimia] # (dvaskhet, sløvhet(stilstand),

treghet) ά [i apɔnarkɔsi] # ύ [i apɔΧavnɔsi] #

ή [ɔ liarǥɔs]

dose f.m. ό [i ðɔsi] # (klype, dash, skvett, klatt, brukerdose (av narkotika)) έ

[i prza] # ά [tɔ skɔnaki] / en dødelig dose (med gift) ή ό

ή[ksɔnðɔtiki ðɔsi (ðilitiriu)] / for liten/svak dose (underdose) ή

ό [mikri ðɔsi] / for stor/kraftig dose (overdose) ήό [iprvɔliki ðɔsi]

/ hvor stor dose insulin pleier De å ta? ίόίί[ti ðɔsi insulinis

prnt] / i små doser έό [s mikrz ðɔsis]

doserende adj. (belærende, moraliserende, undervisende) ό [ðiðaktikɔs]

dosering f.m. (fastsetting eller oppmåling av en dose) ί [i pɔsɔlɔjia] / dosering

av medisiner ίά [i pɔsɔlɔjia farmakɔn]

dott m. (dusk, pompong) ύ [i funda] # (dott, tust, kvast) ύ [ɔ isanɔs] #

ύ [i tufa] # (ubesluttsom person, mehe) ά[ɔ/i avulɔs] # (mehe,

fjols) ά [ɔ vlakas] # έ [ɔ kutnds] / dotter (vattdotter som

lyddempere etc.) ά [ta apɔsiɔpitika]

double m. (i tennis etc.) όί [tɔ ðiplɔ pΧniði]

doven adj. (lat, dorsk) ό [nɔrɔs] # (uvirksom, uten arbeid) ό [arǥɔsΧɔlɔs]

# (emmen, smakløs, ukrydret) ά [analatɔs] # ά [anɔstɔs] # (tam,

smakløs, flau, banal) ύ [anusiɔs] # (muggen, bedervet, for gammel)

έ [ksimazmnɔs] / dovent øl άάέ

ύ [anɔsti/bajatiki/ksimazmni bira] / være doven (være uten smak, ha en flau

smak) έάί [ðn çi kamja usia] : dette ølet er dovent ή

ύέάί [afti i bira ðn çi kamja usia]

dovenpels m. (dagdriver, lathans, døgenikt, umulius, dråk) ά [ɔ akamatis] #

ό [ɔ anprɔkɔpɔs] # ό [ɔ aniprɔkɔpɔs] # (flanør,

dagdriver) ό [arǥɔsΧɔlɔs] # έ [ɔ tmblarɔs] # έ

[tmblis]

dovenskap m. ά [tɔ raΧati] # ί [i atɔnia] # ά [i tmblja]

10

dovne v. (dovne bort, bli følelsesløs) ά [muðjazɔ] / hendene mine har dovnet

bort/har sovnet έύ [ta çria mu mudjasan]

dovne seg v. (late seg, gå og dra seg) ά [tmbljazɔ]

dra v. (trekke til seg) ώ [travɔ] # ώ [lkɔ] # (trekke ned/til seg, suge)

ώ[rufɔ] # (reise) ί [pijnɔ] # (hale, slepe) έ [srnɔ] #

(folk.)ύ [surnɔ] / dra av gårde (reise, forlate stedet) ώ [anaΧɔrɔ] #

ύ [fvǥɔ] # ώ [kskinɔ] # ώ[kinɔ] : de dro av gårde ved daggry

ώίή [anaΧɔrisan/(ks)kinisan tin avji] : dra av gårde

i full fart (fare av sted som et skudd) ύί [fvǥɔ sa vɔliða] : han dro av gårde i en fart (han skyndte seg av gårde) έάά [fij viastika/

trksala] : han dro av gårde til landsbyen sin ίό [kinis ja tɔ

Χɔriɔ tu] : vi dro av gårde i grålysningen ήή [kskinisam tin

avji] / dra av gårde med noen (slepe med seg) άάά [vazɔ kapjɔn

brɔsta] : de dro av gårde med han til fengselet (de satte han i fengsel) έ

ά ή [tɔn valan brɔsta ja ti filaki] / dra av gårde med/i bil

ύ' ί [apɔmakrinɔm m taftɔkinitɔ] / dra av gårde med

(forsvinne med, stikke av med) ύ[kspastrvɔ (m) tɔn] #

ώ [ksfɔrtɔnɔm tɔn] / dra av gårde på ei reise (legge ut på ei

reise) ύί [fvǥɔ ja taksiði] / dra av gårde på sykkel/til hest

ύάή'ά[apɔmakrinɔm kavala s pɔðilatɔ/

salɔǥɔ] / dra av gårde seint ώά [kskinɔ arǥa] / dra fordel av (dra nytte

av) ύ [kmtalvɔm] / dra fingrene gjennom håret ώ

άάά [prnɔ ta ðaΧtila mu sta malja mu] : hun dro

fingrene gjennom håret hans έ άάά [prnɔ ta

ðaΧtila mu sta malja mu] / dra fra (et sted) (forlate) ή [afinɔ] / dra

hjemmefra ήί [afinɔ tɔ spiti] : jeg drar hjemmefra kl. 5 ή

ί [afinɔ tɔ spiti stis pnd] / dra fram/opp/ut (trekke/hale fram/opp/ut)

έ [anasrnɔ] # ύ[anasirɔ] # ά [anvazɔ] / dra/de drar hver sin vei/hver til sitt (gå/de går hver sin vei/hver til sitt) ύύ

όέ [travun ðiafɔrtikuz ðrɔmus ɔ kannas] / dra i felten (dra i

krigen) ύ[kstratvɔ] / dra i håndbremsa άό[travɔ tɔ

çirɔfrnɔ] / dra i tvil (reise tvil om, betvile) ώ [amfizvitɔ] : jeg drar hans

ærlighet (sanndruhet) i tvil ώή [amfizvitɔ ti filalija tu] :

dra noens vitneutsagn i tvil ώ άά[amfizvitɔ tiŋ

gatasi kapju] / dra ifra (få et forsprang) ύ [ksfvǥɔ] : den greske løperen drar nå ifra, og han spurter! ύώ'έά

[ksfvji tɔra ɔ linaz ðrɔmas k sprindari] / dra igjen (trekke igjen, lukke ved å

dra/trekke) ίώ [klinɔ travɔndas] / dra ned (reise ned) ί

[katvnɔ] : jeg skal dra ned til Piræus ύ ί [a katvɔ stɔn

pira] / dra noe έά [srnɔ kati] : han dro bordet bort i et hjørne

έέά [sir tɔ trapzi s mja ǥɔnja] / dra nytte av (ha

(stort) utbytte av, dra fordel av) ύ [kmtalvɔm] : jeg dro nytte av

11

Londonoppholdet/sykehusoppholdet mitt ύή

ίί [kmtalftika tim paramɔni mu stɔ lɔnðinɔ/stɔ nɔsɔkɔmiɔ] /

dra over til ά [ptaǥɔm s] : han dro over til Volos for et par dager

άόάέ [ptaΧtik stɔ vɔlɔ ja kanadjɔ mrs] / dra

på biltur (gjøre/ta en biltur) άή'ί [paɔ kðrɔmi m taftɔkinitɔ]

/ dra på båttur άίά[paɔ/pijnɔ varkaða] / dra på handletur

ίώ [pijnɔ ja psɔnja] # (gjøre innkjøp) άώ [kanɔ psɔnja] /

dra på tur ύί [fvǥɔ ja tɔ piknik] # (ta en tur) ά*

[kðramɔ] : dra på tur til sjøen (dra på stranda) άήά [paɔ

kðrɔmi sti alasa] / dra rundt på (veie) έ[prifrɔ] : hun drar rundt på

sine 100 kilo έόί [prifri ta katɔ tis kila] / dra til (gi en

en på trynet, slå til (en), klemme til) ί[ðinɔ mja] # ί[skambilizɔ]

# (slå, støte, hamre) ί [kɔpanizɔ] # ά [kɔpanaɔ] # ώ

[kɔpanɔ] : han dro til han (i hodet) άά [tɔŋ kɔpanis stɔ kfali] : jeg drar til deg/kommer til å dra til deg hvis du... έ

[a su tiz vrksɔ an] / dra til (dra av gårde til, sette kursen mot) ύ [fvǥɔ jia]

: han dro til Paris έί[fijja tɔ parisi] / dra til helvete! (fanden

ta deg!) ήά [pijn stɔ ðjavɔlɔ] # άϊά [ai stɔ ðjavɔlɔ]

# (dra til helvete! dra dit pepper’n gror! forsvinn!) ύ [stɔn ajiristɔ] #

άή[ai ǥamisu] # άϊύ [aï katura] # άί [aï stɔ

ðmɔna] # άά [ai sta kɔmatia] # άά [and klas r] #

(forsvinn, og kom aldri tilbake/og la meg aldri se deg her igjen!)

ί [na pas k na mi jirisis] / dra til noen (klaske/slå til noen) ώ

ά [karpazɔnɔ kapjɔn] # έέύά [katafrnɔ na

Χtipima s kapjɔn] / dra til sjøs (bli/være sjømann) ίάά

[pijnɔ/paɔ sti alasa] # ύ[taksiðvɔ] : - jeg kommer ikke til å dra ut

igjen, sa (sjø)kapteinen έίά [ð a taksiðpsɔ

pja ip ɔ kaptanjɔs] / dra (fra en jobb) uten å gi beskjed ύόά

ί[fvǥɔ (apɔ mja ðulja) aprɔiðɔpiita] / dra vestover/østover ώ

άά [travɔ ðitika/anatɔlika] : han dro vestover άά

[traviks ðitika] / gå og dra seg (dovne seg, late seg) ά [tmbljazɔ] / jeg

må dra nå (jeg må forlate dere nå) έήώ[prpi na sas afisɔ tɔra] / jeg skulle akkurat/stod på tur til å dra da/idet… ήέύό

[imun timɔz na fiǥɔ ɔtan] / kanoen ble dradd ned av strømvirvelen ό

ύί[tɔ kanɔ tɔ rufiks i ðini] / og så dro jeg til ham i ansiktet (og så ga

jeg ham en ørefik) όίό[k tɔt tɔn skambilisa s

prɔsɔpɔ] / skal vi dra nå? (hva sier dere, skal vi dra nå?) έύ [ti lt fvǥɔm]

drabant m. (satellitt) ό [ɔ ðɔrifɔrɔs]

drabantby m. όό [i pɔli ðɔrifɔrɔs] # (forstad) ά [tɔ prɔastiɔ]

drabelig adj. ί [jiǥandjɔs] drag n. (inhalering, pipedrag, sigarettdrag, sup, slurk, snufs) ά [i rufiksia] #

ά [i traviksia] / la meg også få et drag ώέ

12

ά [ðɔs mu k mna mja traviksia] / ta et drag av pipa si ώ

άύ [travɔ mja rufiksia stɔ tsimbuki mu]

drager m. (bjelke, takbjelke, taksperre, underligger) ά [tɔ ðɔkari] # ό [i

ðɔkɔs] # (bærebjelke, tverrstang, tverrtre) ύ [tɔ ziɔɔma]

dragkamp m. (tautrekking) ί [i ðilkinstiða] dragning m. (tiltrekningskraft, tilbøyelighet) έ [i lksi] # ί [i klisi] #

έ [tɔ ljitrɔ] # (drag, trekking, napping) ά [tɔ traviǥma] #

(fascinasjon, fortryllelse) ί[i ǥɔitia] / dragning mot έ[lksi prɔs] / dragningen mot sjøen/havet (sjøens tiltrekningskraft) έά [i lksi tis alasas] : jeg føler fortsatt en dragning mot havet (havet virker fortsatt fascinerende på meg) άέόίέίίά

[i alasa çi akɔma ǥɔitia ja mna/aski ǥɔitia panɔ mu] / ha eller kjenne en

dragning mot noe έίά [Χɔ klisi s kati] # ώέά

[njɔsɔ lksi ja kati] / kjenne en sterk dragning til noen (være sterkt tiltrukket av noen)

άάύύ [kapjɔs (kapja) m ǥɔitvi pɔli]

dragoman m. (guide og tolk i Orienten) ά [ɔ ðraǥumanɔs]

dragon m. (ryttersoldat, kavalerist) ό [ɔ ðraǥɔnɔs]

dragsug n. (utgående understrøm, tilbakeslag (av bølge)) ά [tɔ andimamalɔ]

drake m.ά[ɔ ðrakɔndas] #ά [ɔ ðrakɔs] # ά [tɔ ðrakɔ] #

(leketøy: papirdrake) ό [ɔ Χartatɔs] / prinsen red ut for å drepe draken

ίά'άόήώά [ɔ priŋgipas kavala

stalɔǥɔ tu pij na skɔtɔsi tɔ ðrakɔ] / sende opp en drake ύ

ό [kspɔliɔ/sikɔnɔ Χartatɔ] # (leke med drake) ώίό [ptɔ/riΧnɔ atɔ]

drake- ό [ðrakɔndiɔs]

drakeflyging f. όɔ ɔrɔptrizmɔs] # ήόi ptisi m atɔ]

drakme m. (gr. myntenhet (GDR) før euroen kom) ή [i ðraΧmi] / verd ti

drakmer ά [ðkaðraΧmɔs]

drakonisk adj. (e. gr. lovgiver Drakon: streng, hard) ό [ðrakɔndiɔs] /

drakoniske lover όό [ðrakɔndii nɔmi]

drakt f.m. ά [i fɔrsia] #(kvinnedrakt)έ[tɔ tajr] # έ[tɔ

tajr] # ά [tɔ tajraki] # ίύ[tɔ jinkia

kɔstumi/kustumi] # (antrekk, påkledning, klesdrakt, kledning, klær) ή[i

privɔli] # ά [i amfia] # ί [i amfisi] # (kostyme)

ί [i nðimasia] # (dress, sett med klær) έ [tɔ kɔmbl] / du

ser knallbra ut i den drakten/kjolen! ά'όά [kaniz bam

maftɔ tɔ tajraki] / iført seremoniell drakt έή ή

[dimnɔz m tlturjiki privɔli]

draktstoff n. (dresstoff) ύύ [tɔ ifazma ja kɔstumi/kustumi]

dram m. ά[tɔ pɔtiraki] # (tår, sup, slurk) ά [tɔ ðrami] # ά

[i ǥulja] # (snaps) [tɔ snaps] / en dram ouzo έάύ [na

ðrami uzɔ] / ta seg en dram (sl.:) ίέ [pinɔ na]

13

drama n. (skuespill, opprivende hendelse, tragedie) ά [tɔ ðrama] / et drama av

Ibsen έάΊ [na ðrama tu ipsn] / et lyrisk drama όά

[lirikɔ ðrama] / Shakespeares teater/dramatiske verker άί [tɔ

atrɔ tu skspir] / skuddet som utløste det blodige dramaet ό

άόά [tɔ pirɔvɔlizmɔs pu prɔkals tɔ matirɔ ðrama]

dramatiker m. (skuespillforfatter) ά [ɔ ðramatɔǥrafɔs] # ό

[ɔ ðramaturǥɔs] # όέ [ɔ atrikɔs siŋgrafas]

dramatisere v. (bearbeide for teateret) ώ [ðramatɔpiɔ] # ώ

[ðramaturǥɔ]

dramatisering f.m. ί [i ðramatɔpiisi]

dramatisk adj. ό [ðramatikɔs] # (sjokkerende, oppskakende, rystende)

ό[sindaraktikɔs] / dramatiske forandringer έέέ [ðramatiks/sindaraktiks alajs] / dramatiske/tragiske

hendelser άό [ðramatika jǥɔnɔta] dramaturgi m. (skriving av skuespill) ί [i ðramaturjia]

dranker m. (pimper) ή [tɔ ilastrɔ] # (dagl.) ό [ɔ bibrɔn] #

(person som drikker mye) ό [ɔ pɔtis] # (vindranker) έ [ɔ

krasɔpatras]

drap n. ό [ɔ fɔnɔs] # (mannedrap, mord) ί [i anrɔpɔktɔnia] #

(mord, pest) ό [tɔ anatikɔ] # (mord, likvidasjon, henrettelse) ά

[i anatɔsi] # (mord, overf. slit) ό [tɔ skɔtɔma] / uaktsomt drap

ίί [anrɔpɔktɔnia ks amlias] # έό [ɔ

amltitɔs fɔnɔs] : begå uaktsomt drap ώ [anrɔ] / uforsettlig/uoverlagt

drap έό [aprɔmltitɔs fɔnɔs]

draperi n. (tøy som henger i folder) ύ [i ptiΧɔsi]

draps- (mord-, morderisk) ό [anrɔpɔktɔnɔs]

drapsmann m. (alleg.) ά [ɔ ðrakɔs]

drapsmotiv n. ήό [ta latiria tu fɔnu]

drapssak f.m. όί [i ipɔsi ðɔlɔfɔnias]

drapstidspunkt n. ήό [i stiǥmi tu fɔnu] / hvor var du på

drapstidspunktet? ή ήό [pu isun di stiǥmi tu fɔnu]

dras med v. (plages av, li under, utstå) ύ [talpɔrum] # έ [ipɔfrɔ]

drasjé m. (pille trukket med beskyttendelag, brent mandel, kandisert plomme) έ [tɔ kuftɔ]

drasjere v. (dekke/trekke med et beskytende (sukker)lag) ύ[pikaliptɔ] / drasjerte piller/tabletter έ [ta kufta] drastisk adj. ό [ðrastikɔs] # ί [jnɔs] / (en) drastisk handling ήέ [ðrastiki nrjia] / drastiske virkemidler (sterke virkemidler)

ίάέ [jna/ðrastika mtra] : ytterst drastiske virkemidler

έέ [sΧata mtra] / kreve drastiske tiltak (kreve bruk av drastiske

virkemidler) άήώέ[pivalɔ ti lipsi ðrastikɔn mtrɔn] :

situasjonen krever drastiske tiltak άά ήώ

έ[i katastasi pivali ti lipsi ðrastikɔn mtrɔn]

14

dratt v.p.pf. av dra : dratt i ansiktet (utslitt) έ [tsakizmnɔs] : han var dratt i ansiktet/så utslitt ut etter ei søvnløs natt όέύό

ύ [fnɔtan tsakizmnɔs istra apɔ tɔ ksniΧti]

dreie v. (snu, vri, forandre retning) ί[jirizɔ] # έ [strfɔ] # (rotere, kretse)

έ[pristrfɔ] # (forandre retning) άύ [alazɔ katfinsi]

# (dreie mot, sette kursen (rett) mot, gå el. seile i en retning) ύ

[katfinɔmprɔs] # (med dreiebenk) ά[tɔrnarɔ] # ύ[tɔrnvɔ]

# (med dreieskive) άόίό [planɔ (kramikɔ

andikimnɔ) s trɔΧɔ] / dreie av (legge om kursen) ώ [lɔksɔðrɔmɔ] : båten kom mot oss, men dreide så av άίέό [i

varka mas plisias k pita lɔksɔðrɔmis] / dreie en bolle/stolbein άέ

έόέ [tɔrnarɔ na kiplɔ/ta pɔðja mjas karklas] / dreie et

hjul (snu på/snurre et hjul) έέό [strfɔ nan drɔΧɔ] / dreie over på

ί [jirizɔ s] # (dreie, avbøye, avlede) έ [ktrpɔ] : dreie

diskusjonen (over på noe annet) έίή [ktrpɔ ti sizitisi] : pluteslig dreide samtalen over på politikk άέύά

[ksafnika i kuvnda jiris sta pɔlitika] / dreie seg om (angå, vedkomme, være

samtaleemne) ώ [afɔrɔ] # ί [jirizɔ s] # (samle seg om, konsentrere

seg om) ί [ndɔnizɔme s] # (kretse rundt, angå) έ

[pristrfɔ s] : det dreier seg om... ό [prɔkit ja] : det kan dreie seg om ti kilometer (det er snakk om ti kilometer) ίόέέ [in

ipɔsi ðka çiliɔmtrɔn] : diskusjonen dreide seg om valgene ή

άέ [i sizitisi pristrafik stis klɔjs] : han tror verden bare

dreier seg om han ίόίέύ [nɔmizi ɔti in tɔ kndrɔ

tu simbandɔs] : hva dreier det seg om? (hva gjelder det?) ίίό [pri

tinɔs prɔkit] : hvem dreier det seg om? (hvem er det snakk om?)

ό [ja pjɔn prɔkit] : igjen dreide samtalen seg om inflasjonen (nok en gang var inflasjonen samtaleemne) ήύάό [i sizitisi

jiris pali stɔm bliɔrizmɔ] : på slutten dreide diskusjonen seg om politikk

έήίά [stɔ tlɔs i sizitisi ndɔpistik sta pɔlitika]

/ vinden dreide άάύ [ɔ anmɔs alaks katfinsi] :

vinden dreide nordlig/sørlig (= dreide over på nord/sør) έύά

ό [ɔ araz jiris s vɔria/nɔtɔ] : vinden dreide østlig (vinden dreide over på øst)

άάό [ɔ anmɔs strafik s anatɔlikɔ]

dreiebenk m. ό [ɔ tɔrnɔs] # όό [ɔ mihanikɔs tɔrnɔs]

dreiebok f.m. scenario, filmmanuskript) ά [tɔ snariɔ]

dreiebokforfatter m. ά [ɔ snariɔǥrafɔs]

dreiemoment n. (mek. vridningsmoment, torsjonsmoment) ύ [ɔ zvǥɔs]

dreier m. (maskindreier) ό [ɔ tɔrnaðɔrɔs] # ή [ɔ tɔrnftis]

dreiescene f.m. όή [i pristrfɔmni skini]

dreieskive f.m. (pottemakerhjul) όή [ɔ tɔrnɔs kramikis] # ό

ό [ɔ kramftikɔs tɔrnɔs] # όά [ɔ tɔrnɔs aŋgiɔplasti] #

ό ή[ɔ trɔΧɔs kramikis] # όό [ɔ

15

aŋgiɔplastikɔs trɔΧɔs]

dreiing f.m. (mek.) ά [tɔ tɔrnarizma] # ό [tɔ tɔrnma] #

ό [i tɔrnfsi]

dreining f.m. ή [i pristrɔfi] # ί [tɔ stripsimɔ] # ή [i

strɔfi] # (buktning, vridning, sikksakklinje) ό [ɔ liǥmɔs]

dreis m. (tak) ά [tɔ kɔlaï] / få dreis(en) på noe ίάά

[prnɔ tɔ kɔlaï mjaz ðuljas]

drektig adj. (bedekket) έ [ŋgiɔs] # έ [gastrɔmni] / ei drektig

ku/hoppe έάά [gastrɔmni jlaða/fɔraða]

drenere v. (tømme) ί [straŋgizɔ] # (tørke, tørre, tappe ut, lense) ί

[apɔstraŋgizɔ] # ύ [apɔçtvɔ] # (grøfte) ί [apɔksrnɔ] #

ί [apɔksirnɔ] / drenere bort stillestående/oppdemmet vann ύ

άά [apɔçtvɔ limnazɔnda nra] / drenere ei myr ίέ

ά [apɔksrnɔ na valtɔ] / ei grøft til å drenere bort vannet (ei drensgrøft)

άό [Χandaki ja na straŋgizi tɔ nrɔ]

drenerende adj. (tørke-, tørkende, uttørrende, dehydrerings-) ό [apɔksirandikɔs]

# (drenerings-, tørke-, filtrerings-) ό [apɔstraŋgistikɔs]

drenering f.m. (tørrlegging, tørking, grøfting) ή [i apɔksiransi] # ή

[i ksiransi] # (lensing, tømming, tapping, tørking) ά [i apɔstraŋgisi] #

ά [tɔ straŋgizma]

drenerings- (avløps-, tørke-, filtrerings-) ό [apɔstraŋgistikɔs]

dreneringsgrøft f. (avløpsrenne) άά [i tafrɔs apɔstraŋgisis]

dreneringsrør n. (avløpsrør) όί [ɔ aǥɔǥɔs apɔstraŋgisɔs]

drepe v. (myrde) ώ [skɔtɔnɔ] # ώ [anatɔnɔ] # ύ [fɔnvɔ] #

(gjøre det av med, ta knekken på, ta drepen på) ώ [apɔtljɔnɔ] # ή

[afinɔ] # ώ [trɔ(ǥ)ɔ] # (utrydde, kverke) ί [afanizɔ] # ύ

[ksbrðvɔ] # ύ [kspastrvɔ] # (ta livet av, utslette, utrydde) ώ

[ksɔndɔnɔ] # (skyte, såre, skade) ώ [varɔ] # (lamme, bedøve) ώ

[nkrɔnɔ] / bli drept ώ[skɔtɔnɔm] : han ble drept i/under krigen

ώό [skɔtɔik stɔm bɔlmɔ] : han ble skutt og drept idet han

forlot huset ήώέόί [ðɔlɔfɔniik nɔ fij apɔ tɔ spiti] : tusenvis av mennesker blir drept på veiene/omkommer i trafikken hvert år

άάώόάό[çiljaðs anrɔpi

skɔtɔnɔnd stuz ðrɔmus ka Χrɔnɔ] / de drepte han mens han sov έ

ύ [tɔn faǥan stɔn ipnɔ] drepe hverandre (bekjempe hverandre, tyne hverandre)

ά [alilɔsparazɔm] # ώ[alilɔtrɔǥɔm] / drepe

med overlegg ύάέ [fɔnvɔ anf prɔmltis] / drepe noen på

flekken ήάό[afinɔ kapjɔn stɔn dɔpɔ] / han prøvde å drepe

meg ύώ [jirps na mskɔtɔsi] / hun drepte mannen sin

όά [skɔtɔs tɔn andra tis] / prinsen red ut for å drepe draken

ίά'άόήώά [ɔ priŋgipas kavala

stalɔǥɔ tu pij na skɔtɔsi tɔ ðrakɔ]

16

drepende adj. (utmattende, slitsom, hard) ό [ksandlitikɔs] # ό

[ksunɔtikɔs] # (tilintetgjørende, dødelig, morderisk, giftig) ό

[ksɔndɔtikɔs] / drepende kritikk ή ή [ksɔndɔtiki kritiki] / en

drepende varme/hete ήέ[ksunɔtiki zsti] / et drepende/

knusende blikk ήά [ksunɔtiki matja]

drept adj./part. (myrdet) ό [skɔtɔtɔs]

dress m. ό) ύ [tɔ (anðrikɔ) kustumi/kɔstumi] # (hverdagsdress,

spaserantrekk, bukse og jakke) έά [tɔ nðima pripatu]

/ skifte dress (ta på seg an ennen dress) άύ [alazɔ kustumi]

dressere v. (trene opp, øve opp, drille (noen)) ά [jimnazɔ] # ά

[ŋgimnazɔ] # ά [drsarɔ] / dressere/trene en hest άέά

[jimnazɔ na alɔǥɔ] / dressere hunder/seler for et sirkus άάώ

έί [jimnazɔ skilja/fɔkis ja na tsirkɔ] / dresserte dyr έ

ώ [ŋgimnazmna zɔa]

dressing m. (matlaging: garnering, garnityr, tilbehør) ύ [i ǥarnitura] #

(krydder, smakstilsetning) ύ [tɔ karikvma] / tilberede en salat med

dressing ίύύά [ǥarnirɔ/karikvɔ/artizɔ mja salata] dresstoff n. ύόύ [tɔ ifazma ja (anðrikɔ) kɔstumi/kustumi]

dressør m. (dyretemmer, dyrepasser) ή [ɔ ŋgimnastis]

drev n. (tannhjul, tanndrev) ό [tɔ akrɔftrɔ] # (pinjong, tannhjul) ά

[tɔ ǥranazi]

dreven adj. (erfaren, rutinert) έ [mbirɔs] # έ [piðksiɔs] #

έ [ksaskimnɔs] # (kløktig, snarrådig) ό[ðmɔniɔs] #

(klok, smart, slu, ikke født i går) ά [aniΧtɔmatis] # έ [ksipnɔs] /

en dreven advokat όέό [ðmɔniɔz/ksipnɔz ðikiǥɔrɔs] /

en dreven forretningsmann όέί [ðmɔniɔs/ksipnɔs

ðikiǥɔrɔs/piçirimatias] / han er en dreven kortspiller/gambler ίέ

ί [in ksaskimnɔs ΧartɔpΧtis]

dribling f.m. (fotball) ί [i tripla] drift f.m. (virksomhet) ί [i liturjia] # ά [i kmtalfsi] #

(instinkt) έ [tɔ nstiktɔ] # (psykol. medfødt drivkraft) ή [i ɔrmi] / i

drift (drivende, uten styring) έ [akivrnitɔs] # ((sette) i funksjon) έ

ί [(tɔ) s liturjia] / sette ut av drift (diskvalifisere, invalidisere, gjøre

inhabil) ύ [aΧristvɔ] # έόί [tɔ ktɔz liturjia] / ute

av drift (uvirksom) ά [arǥɔs] # ό [arǥɔs] # όί [ktɔz

liturjia] # (ute av bruk, unyttig) ά [aΧristɔs]

driftekar m. (røkter, sveiser) ό [(a)jlaðɔkɔmɔs]

driftig adj. (foretaksom, geskjeftig) ό [aftarçikɔs] # (sterk, dynamisk, energisk)

ό [ðinamikɔs] # (handlekraftig, foretaksom, energisk) έ

[prɔkɔmnɔs] # ό [ɔitikɔs] / han er driftig (han er det tæl i, han har

pågangsmot) ίά [in kapatsɔs]

driftsbokholder m. (kostnadsberegner) ό [ɔ kɔstɔlɔǥɔs]

17

driftsbygninger m.pl. (uthus) άί [ta vɔïitika ktizmata]

driftskapital m. ύά [apasΧɔlumna kfala]

driftskostnader m.pl. (driftsutgifter) έάί [ta ksɔða

kmtalfsis/kinisis] # όάί [kɔstɔz/ðapanz liturjias]

driftsmidler n.pl. (produksjonsmidler) όό [ɔ kfaluçikɔs ksɔplizmɔs]

driftssikker adj. (pålitelig) ί [siǥurɔs] / en driftssikker bil έί

ί [na siǥurɔ aftɔkinitɔ]

driftsstans m. ύί [i pafsi rǥasias] # ήί [i ðiakɔpi liturjias] / driftsstans ved en fabrikk (nedleggelse av en fabrikk) ή

ίί [i ðiakɔpi liturjias rǥɔstasiu]

driftsuhell n. (motorstopp, svikt, sammenbrudd) ά [i vlavi]

driftsutgifter m.pl. (driftskostnader) έά [ta ksɔða kmtalfsis] #

όάί [kɔstɔz/ðapanz liturjias]

driftsutstyr n. (driftsmidler) ύά [ta sinrǥa tiz ðuljas] #

(utrustning, bevæpning) ό [ɔ ksɔplizmɔs]

drikk m. (drikke, drink) ό [tɔ pɔtɔ] # (svir, drikking) ό [tɔ pjɔtɔ] /

alkoholholdig drikk ώό [tɔ inɔpnvmatɔðs pɔtɔ] # ό

[tɔ pjɔtɔ] # pl. ώά [ta inɔpnvmatɔði pɔta] / kald drikk

όό[tɔ anapsiktikɔ (pɔtɔ)] / kullsyreholdig drikk ύ

ό [tɔ ariuΧɔ pɔtɔ] / te er en drikk άίό [tɔ tsai in pɔtɔ] /

varm drikk (overf. frokost) ό [tɔ rɔfima]

drikkbar adj. (drikkelig) ό [pɔsimɔs]

drikke n. (drikk, drink) ό [tɔ pɔtɔ] / mat og drikke ΐό [faï k pɔtɔ]

drikke v. ί [pinɔ] # (drikke alkohol, pimpe, supe, skjenke seg, tylle i seg)ί

[kɔpanizɔ] # ά [kɔpanaɔ] # ώ [ kɔpanɔ] # ώ [mɔ] #

(svinge begeret, få noe innabords) ύ [tɔ tsuzɔ] : (også pl.:) ύ [ta

tsuzɔ] # (om planter: suge opp, absorbere) ώ [apɔrɔfɔ] / begynne å drikke

(slå seg på flaska) ίή [jinɔm bkris] # ίό [tɔ riΧnɔ stɔ

pjɔtɔ] # ίί [arçizɔ na pinɔ] : han begynte å drikke etter at hun døde

άίύόάό [arçis na pini istra apɔ tɔ anatɔ tis] /

de begynte å drikke midt på dagen og forsatte til… άά

έέώ[arçisan na ta kɔpanan tɔ msimri k sinçisan ɔs] /

den kan godt drikkes (den egner seg som drikke/egent. til drikking) ίά

ό [in katalilɔ ja pjɔsimɔ] / drikk det! έ [pjs tɔ] / drikk opp

konjakken din! έά [tliɔs tɔ kɔnjak su] / drikk ut!

(bånnski!) ίή [straŋgist ta pɔtiria sas] / drikke av et glass

ώόέή [pinɔ apɔ na pɔtiri] / drikke for mye (få seg et glass for mye)

ί [parapinɔ] # ίέή ά [pinɔ na pɔtiri parapanɔ #

(være hard på flaska, være drikkfeldig) ίά [pinɔ iprvɔlika] / drikke

med velbehag (nyte drinken/drikken sin) ίό[pinɔ m apɔlafsi] / drikke i en slurk (tømme i ett drag, helle/slå i seg, ta/drikke (noe) på styrten) ά

18

ύ [katvazɔ mɔnɔrufi] : han drakk en halvliter øl i en slurk (han helte i seg

en halvliter øl) έύέάήύ [katvas mɔnɔrufi

na mǥalɔ pɔtiri bira] / drikke kaffe ίέ [pinɔ kaf] : de drikker kaffe

ίέ[pinuŋ gaf] / drikke mye (drikke tett, stordrikke) ά

[bkruljazɔ] # ί [parapinɔ] / drikke noe i små slurker (nippe til noe)

ίάέέ [pinɔ kati m mikrz ǥuljs] / drikke opp ί

[apɔpinɔ] # (drikke ut, drikke til siste dråpe) ίέό [pinɔ mΧri triǥɔs] #

(drikke (noe) til det er tomt) ίάώό [pinɔ kati ndlɔs/ɔlɔ] # ί

έή [straŋgizɔ na pɔtiri] : drikk opp alt! έό [pjs tɔ ɔlɔ] : drikk

opp melka di! έόά [pjs ɔlɔ ti ǥala su] / drikke på noens sunnhet

ίίά [pinɔ stin ijia kapju] / drikke sakte (nippe til) ί

[arǥɔpinɔ] / drikke sammen (med) ί [simbinɔ] / drikke seg fra sans og

samling έίόύ[pftɔ ansitɔs apɔ tɔ misi] : han

drakk seg fra sans og samling έίόύ[ps ansitɔs apɔ

tɔ misi] / drikke seg full (svire, ta seg en rangel) ώ [mɔkɔpɔ] #

ά[bɔkruljazɔ] # (folk.) ί[ta pinɔ] # (folk.: bli god og full)

ίέ [pinɔ ta kataptsama] : vi ble gode og fulle ήέ [ipjam ta kataptsama] / drikke seg ihjel ίόό

[pnɔ apɔ tɔ pjɔtɔ] : han drakk seg i hjel έ όό [pan apɔ tɔ

pjɔtɔ] / drikke som en svamp ίά [pinɔ sa sfuŋgari] # (drikke

altfor mye, skeie ut med alkohol) άάό [kanɔ kataΧrisi stɔ pɔtɔ]

/ drikke store mengder vin ί άόύ [pinɔ mǥals

pɔsɔtits krasiu] / drikke så mye en vil (drikke seg utørst) ίή [pinɔ m tim psiçi mu] / drikke tett/mye (være sid til å drikke, være hard på flaska)

[pinɔ pɔli] / drikke til (mat) ίέό [pinɔ m (na fajitɔ)] ha å drikke til maten (skylle ned maten med drikke) έέόό

[vrΧɔ na fajitɔ m pɔtɔ] # ύόό [sinɔðvɔ fajitɔ m pɔtɔ] :

hva skal vi ha å drikke til blekkspruten? (hva skal vi skylle ned blekkspruten med?)

έά [m ti a vrksɔm ta kalamarakia] : hva skal vi (ha å) drikke til hummeren? ύό [mti a

sinɔðfsum tɔn astakɔ] : hva skal vi (ha å) drikke til hummeren? ύ

ό [ti a pjum m tɔn astakɔ] / gå og kjøp noe å drikke/noen drikkevarer

(til oss) άόάύ [and aǥɔras kati na pjum] / han begynte å

drikke (han ble drikkfeldig, han slo seg på flaska) έό [tɔ riks stɔ pɔtɔ] /

han drakk seg fra sans og samling έέί [tɔ tsuks mΧris ansisias] / han drakk/helte i seg to liter vin på en halvtime άύ

άίήώ[kɔpanis ðiɔ bukalja krasi s misi ɔra] / han drikker

for mye ίύ [pini pɔli] / han er sid til å drikke! άάέ

[ta kɔpanai kala vlpɔ] / hva kan jeg gi deg å drikke? ώ [ti

na su ðɔsɔ na piis] / hva skal du ha å drikke (og du, hva skal du ha å drikke?) ό

[lɔǥu su ti a piis] : (ό er folkelig, og legger litt ekstra vekt på

pronomenet) og jeg/du/han/hun/vi/dere/ de… ό

[lɔǥu mu/su/tu/tis/mas/sas/tus] : hva skal du ha å drikke? όά [ti pɔtɔ

19

a paris] / hva skal vi ha å drikke? ύ [ti a pjum] / ikke drikk opp alt, la det være igjen en liten slurk/dråpe til meg også ίόά

ά[min dɔ pinis ɔlɔ as mu mja ǥulja] / jeg drakk en kopp kaffe ήέ

άέ [ipja na flidzani kaf] / jeg drikker ikke alkohol ί

ό [ðm binɔ inɔpnvma] / jeg skal/vil bare ha noe å drikke '

ίάό[a la na pinɔ kati mɔnɔ] / la oss drikke oss fulle! (la oss gå på

fylla/ta oss en rangel!) άί [pam na ta kɔpanisum] / la oss få

oss noe å drikke først (la oss ta en drink først) ύάώ [as pjum kati

prɔta] / la oss gå og ta oss en drink άύά [pam na pjum kati ] /

nå har du drukket igjen! 'ά [ta pins pali] / plantene drikker vann

άύό [ta fita apɔrɔfun nrɔ] / slutte å drikke (være på

vannvogna, holde seg unna alkohol) ύί [pavɔ na pinɔ] / vi to drakk ei

(hel) flaske ouzo ήέάύ [ipjam na bukali uzɔ i ðjɔ mas]

drikkebror m. (svirebror) ό [ɔ simbɔtis]

drikkefontene f.m. (offentlig, på torget etc.) όήύ [i (ðimɔsia) krini/vrisi]

drikkegilde n. ά [i krasɔkataniksi] # ό [tɔ krasɔpɔti] #

ί [tɔ mɔkɔpi]

drikkeglass n. ή [tɔ pɔtiri]

drikkelag n. (drikkegilde, rangel) ά [i krasɔkataniksi] # ό

[tɔ krasɔpɔti]

drikkelig adj. (drikkbar, drikkendes) ό [pɔsimɔs] / er vannet drikkelig? (er det

trygt å drikke vannet her?) όίό[tɔ nrɔ in pɔsimɔ]

drikkendes adj. (drikkbar, drikkelig) ό [pɔsimɔs]

drikkepenger m.pl. (driks, tips) ώ [tɔ filɔðɔrima] # (dagl.) ί [tɔ

baksisi] # ά [tɔ purbuar] / er drikkepenger iberegnet?

ό ίά[tɔ pɔsɔstɔ ipirsias prilamvant] / legge

igjen drikkepenger på/under tallerkenen ή άά [afinɔ

purbuar stɔ pjatɔ mu]

drikkeredskap n. ύώ [ɔ skvɔs pɔtɔn] # (pl.) ύώ [i skvi

pɔtɔn]

drikkevann n. όό [tɔ pɔsimɔ nrɔ]

drikkevarer f.m.pl. (drinker – gjerne alkoholholdige) ά [ta pɔ ta] / rikelig med

drikkevarer όά [bɔlika pɔta]

drikkevise f.m. όά [tɔ vakçikɔ azma]

drikkfeldig adj. : en drikkfeldig person ίί [ɔ filɔs tis inɔpɔsias] #

ή [ɔ bkris] # f. ύ [i bkru]

drikkfeldighet f.m. άό [i tasi ja pjɔtɔ] # άέ [i lafra mi] #

ί [i pɔlipɔsia]

drikking f.m. ό [tɔ pjɔma] # (alkoholkonsum) ό [tɔ pjɔsimɔ] #

ό [tɔ pjɔtɔ] / drikkinga ble hans ruin έέό

[tɔn faj/tɔn katstrps tɔ pjɔtɔ] / drikkinga har ødelagt han έό

20

[tɔn faj tɔ pjɔtɔ] / drikkinga kommer til å ødelegge han έ

ό [a tɔŋ katastrpsi tɔ pjɔtɔ] / drikkinga var hans ulykke όή

ή [tɔ pjɔtɔ itan i katastrɔfi tu] / drikkinga var årsak til skilsmissen

hans όήίί [tɔ pɔtɔ itan tia tu ðiazijiu tu]

drikkoffer n. ή [i spɔnði] / bringe drikkoffer til Zeus/til Bakkus έ

ήίά[prɔsfrɔ spɔnði stɔ ðia/stɔ vakΧɔs]

driks m. (drikkepenger, tips) ώ [tɔ filɔðɔrima] # άtɔ

purbuar] # έ [tɔ krazma] # (kuvert, servicetillegg på restaurantregning,

kuvertpris) έ [tɔ kuvr] # (dagl.) ί [tɔ baksisi] / driksen var

ubetydelig/mager ήήά [tɔ filɔðɔrimata itan pniΧra] / gi

kelneren noe i driks! (legg igjen noe til kelneren!) ήάό

[afist kati ja tɔ garsɔni] / legge igjen driks på/under tallerkenen ή

άά [afinɔ purbuar stɔ pjatɔ mu]

drill m. (bor, navar, redskap til å lage hull med) ά [tɔ tripani] # ύ [tɔ

tripanɔ]#έ[tɔ trivli] #ί [i ariða] # ί [tɔ ariði] #

(trening, øving) ά[i askisi] # ύ [tɔ jimnazma]

drill m.n. (tett, kraftig bomulls-/lintøy) ί [tɔ drili]

drillbor m.n. ά [tɔ tripani] # ύ [tɔ tripanɔ] # ί [i ariða]

drille v. (øve, oppøve, praktisere, trene, trene opp, eksersere) ώ [askɔ] # ά

[jimnazɔ] # ί [katartizɔ] # (lære opp, øve opp, drille, eksersere)

ά [kjimnazɔ] # (også: gi privatundervisning) ά[prɔjimnazɔ] #

(bore,lage hull) ί[tripanizɔ] / drille ei klasse i uttale ά

ά ά [jimnazɔ mja taksi stim brɔfɔra] / drille noen i engelsk/fysikk

ίά'άή [katartizɔ kapjɔn staŋglika/sti fisiki] /

drille noen (intenst) til eksamen/i latin άάά

άά [prɔjimnazɔ kapjɔn ndatika ja kstasis/sta latinika] / drille

rekrutter/soldater ώ/άύ /ώ[askɔ/jimnazɔ klirɔtus/

stratjɔts] / drille studenter i uttale ώέά [askɔ maits

stim brɔfɔra]

drink m. (alkoholholdig drikk) ώό [tɔ inɔpnvmatɔðs pɔtɔ] / drinkene er på huset/på meg άέίέώ [ta

pɔta ta prɔsfri tɔ maǥazi/ta prɔsfrɔ ǥɔ] / drinkene spanderer jeg ά

ώώ [ta pɔta ta krnɔ ǥɔ] / en drink i all hast (en rask en, en i det andre beinet,

(form.) et glass på fellrepet) έό [na stɔ pɔði] : ta seg en rask drink ί

έή [pinɔ na sta ǥriǥɔra] / en sterk drink όό [ðinatɔ pɔtɔ] / etter et par drinker var han seg selv igjen/kviknet han til άή

[m ðjɔ pɔtirakia sinil] / etter møtet gikk vi alle for å ta en drink ά

ίήόέό [mta ti sinðriasi traviksam ɔli ja na pɔtɔ]

hva sier du til en drink? (hva med en drink?) 'έό [ti a ljz ja

na pɔtɔ] / spandere en drink på noen άάέό [krnaɔ kapjɔn

na pɔtɔ] / ta en drink ίό [pinɔ pɔtɔ] # ίέό [prnɔ na pɔtɔ]

# (helle i seg en drink) ״ά״ό [katvazɔ pɔtɔ] : han tar seg/går ut for å

21

ta seg en drink hver lørdagskveld ίάό[ta kutsɔpini

ka savatɔvraðɔ] : ta en rask en (ta en drink i all hast) : la oss ta en rask en ύέέ [as pjum na sta zvlta]

driste seg til v. (våge, tore, risikere) ώ [apɔkɔtɔ] # ώ [apɔtɔlmɔ] #

(tillate seg å, være så fri å, ta mot til seg og…) άίά

[lamvanɔ/prnɔ tɔ arɔz na] # ώ[tɔlmɔ] / driste seg til en gjetning (våge å

gjette) ύί [ðiakinðinvɔ mja ikasia] / driste seg til å komme

med en bemerkning ώάή[apɔtɔlmɔ na kanɔ mja

paratirisi] # ύή [ðiakinðinvɔ mja paratirisi] / driste

seg til å komme med et synspunkt ώέώ[apɔtɔlmɔ na

kfrɔ mia ǥnɔmi] / han dristet seg ikke til å si noe (han våget ikke å si noe)

όί [ðn apɔkɔtis na pi tipɔta] / jeg drister meg til å foreslå...

ώί [tɔlmɔ na prɔtinɔ]

dristig adj. ό [tɔlmirɔs] # ό[tɔlmirɔtatɔs] # (dumdristig)

ά[paratɔlmɔs] # (modig, djerv, framfus) ό [riksiklfɔs] #

ό[apɔkɔtɔs] # (påtrengende) ό [fɔrtikɔs] # (uanstendig, usømmelig)

ή[aprpis] # ά [aprpɔs] # ά [asmnɔs] # (fryktløs,

uforferdet, djerv) ό [akataptɔïtɔs] # ό [atrɔmitɔs] # ά

[atrɔmɔs] # ά [afɔvɔs] # ά [apsifisiaris] # ή*

[farsis] # ύ [fpsiΧɔs] # έ [aralɔs] # ό [artɔs] #

(djerv, uforskrekket, freidig) ύ [rasis] # (risikabel, vågal) ί

[ripsɔkinðinɔs] / en dristig (kraftig krydret) fortelling όέ[tɔ

tɔlmirɔtatɔ ankðɔtɔ] / en dristig kjole άύ [aprpɔ disimɔ] / en

dristig plan άέ [tɔ paratɔlmɔ sçðiɔ] / en dristig påkledning

όύ [tɔlmirɔ ruΧɔ] / en dristig påstand ύήί

ό [mja (pɔli) tɔlmiri ikasia/ipɔsi] / et dristig foretagende (et vågestykke)

ίί[ripsɔkinðini piçirisi] # (en frekk handling, freidighet)

ό [tɔ tɔlmima] / han gjorde et dristig rømningsforsøk (forsøk på å gjenvinne friheten) έήό

' ήί[kana mja tɔlmiri apɔpira nanaktisi tin lfria tu]

dristig adv. (utfordrende, uanstendig) ά [asmna] / dristig kledd (uanstendig/

utfordrende kledd) άέ [asmna dimni]

dristighet f.m. (fryktløshet, djervhet) ί [i afɔvia] # (djervhet, dumdristighet,

uvørenhet, vågemot) ά [apsifisia] # (vågsomhet, dumdristighet)

ό [i tɔlmirɔtita] # ό [i tɔlmi] # (dagl.) ά [i

apɔkɔtja] # (freidighet, frekkhet, skamløshet) ά [i apɔrasinsi] /

dristigheten i en plan όί [i tɔlmirɔtita sçðiu]

drite v. (skite) (dagl.) έ [çzɔ] / drite seg ut (vulg.)(dumme seg ut) ύ [jliɔpium]

dritflaks m. (sl.) (kjempeflaks, griseflaks) ί [i kɔlɔfarðia]

dritt m. (skitt) ά [ta skata] # ύ [ɔ ripɔs] # έ [i lra] # (vulg.

om person) ά [ɔ skatas] # ά [i kuraða] # (skitt og elendighet, lort,

uhumskhet) ό [i vrɔma] # (sl. skitt, møkk) ά [i maka] / du/en kunne

22

ikke svømme på grunn av all dritten som fløt i vannet ύή

όόά [aðinatɔ na kɔlimbisis apɔ ti vrɔma sti alasa]

dritt- (tabuord: skit-, dritt-, fordømt, helvetes) [vrɔmɔ-] # [skatɔ-]

drittbikkje f. (skabbete hund, kjøter, neds. om person: drittsekk) ό [tɔ vrɔmɔskilɔ]

drittby m. (vulg. drittsted) ό[ɔ vrɔmɔtɔpɔs] : for en drittby dette er!

όίή ό [ti vrɔmɔtɔpɔs in afti i pɔli]

drittgutt m. (rampegutt, slyngel, ung kjeltring) ό [tɔ vrɔmɔpðɔ]

drittjente f. (nebbete jentunge, tøyte) ό [tɔ vrɔmɔkɔritsɔ]

drittjobb m. ά [i skatɔðulja]

drittkjerring f.m. (sl.)(hurpe, merr) ύ [tɔ paljɔjinkɔ] # ί [i

kakistra] # ί [i striŋgla]

drittprat m. (vulg. )(vrøvl, sludder) ύ[arlumbs] # ί [anɔisis] # έ [i kurafksala] # (slibrigheter, griseprat) ί [i

sΧrɔlɔjia] # ό [tɔ sΧrɔlɔjima] # (uanstendig språk, slibrig prat)

pl. ό [sΧrɔlɔǥa]

drittsekk m. (vulg.) ά [ɔ vlakas] # ά [ɔ malakas] # έ [ɔ

kutnds] # ό [i vrɔma] # ά [i vrɔmɔðulja] #

ά [ɔ vrɔmanrɔpɔs] # ά [tɔ tsanaki] # ά [tɔ

tsɔǥlani] # (slabbedask, slyngel) έί [Χamnɔ kɔrmi] # ί [i liǥða]

# έ [ɔ rbsks] # (neds. om person: skabbete hund, kjøter)

ό [tɔ vrɔmɔskilɔ] # ό [ɔ kaprɔskilɔ] # (som skjellsord:

kjeltring, egentl. blodhund) ά [tɔ zaǥari] # ί [i kɔlɔtripiða]

# ά [ɔ skatas] # (ærekrenkende om person: krek, dritt) ί [tɔ kaiki]

# (avskum, pøbel, jævel) ά [tɔ kaarma] # ί [ɔ lΧritis] / han er en obsternasig drittsekk (han er frekk som flatlusa) ίύ [in

rasitatɔs] / han er en stor drittsekk (han er en erkekjeltring) ίάέ [in

mǥali lra] # ίέά [in tnks ksǥanɔtɔs] / ikke snakk til

den drittsekken! ά'όά [mi milas saftɔ tɔ kaarma] / tror

du på den drittsekken? ύήί [pistvis afti ti liǥða]

drittvær n. (elendig vær) ό [ɔ vrɔmɔkrɔs] # ό [ɔ skatɔkrɔs] driv n. (kraft og framdrift, framskyndelse, påskyndelse, akselerasjon) ί [i pispfsi]

drivaksel m. ήά [ɔ kinitiriɔs aksɔnas]

drivanker n. ήά [i plɔti aŋgira] # άή [i aŋgira andimɔnis]

drivbenk m. (planteseng, frøseng; planteskole) ώ [tɔ fitɔriɔ]

drive v. ώ [ɔðiǥɔ] # (tvinge) ά [anaŋgazɔ] # ώ[ðjɔΧnɔ] # ώ

[ksɔɔ] # (presse, tvinge) ί[zɔrizɔ] # έ [pjzɔ] # (egge, tvinge,

tilskynde) ώ [parɔrmɔ] # [ipɔkinɔ] # (tilskynde) ίί

[ðinɔ kinitrɔ] # (sette i bevegelse, starte)ώ[kinɔ] # (dytte, skyve) ώ

[sprɔΧnɔ] # ώ [ɔɔ] # (presse skynde på, be inntrengende, oppfordre) ί

[ksɔrkizɔ] # (presse, forlede) ώ [parakinɔ] # (utøve) ά [kanɔ] #

ώ [askɔ] # (om forretning) έ [Χɔ] # ώ [vastɔ] # (ha, holde) ώ

23

[ðiatirɔ] # ώ [kratɔ] # (reke (i sjøen), bli ført med (av bølgene)) ύ

[parasurɔm] # (seile, fare, reise)ύ [taksiðvɔ] # έ [trΧɔ] #

(bringe) έ [frnɔ] # (daffe, slentre, stå og henge) ώ [arǥɔpɔrɔ] #

(beskjeftige seg med, drive med, holde på med, utøve) ύ[asΧɔlum] #

ώ [ðikprɔnɔ] # (administrere, lede) ύ[ðifinɔ] # (utnytte,

betjene, arbeide med) ύ [ðulvɔ] # (operere, bestyre, utnytte) ύ

[kmtalvɔm] / båten drev til havs (bølgene førte båten ut i åpent hav) ύέά' άά [ta kimata mtfran ti varka

staniΧta tis alasas] # άύ'ά [i varka mas

parasirtik staniΧta] / det var vennene hans som drev han til å stjele

ίίέ [tɔm barakinisan i fili tu na klpsi] / drevet av

patriotisme ύόί [ɔumnɔs apɔ filɔpatria] / drive ap med

noen (spille noen et puss) άίά [kanɔ astiɔ s kapjɔn] # (drive

gjøn med, erte, holde leven med) ά [pirazɔ] : de eldre guttene drev ap med

han ύάί [ta mǥalitra pðja tɔm birazan] #

ύύά[tɔm brijlusan ta mǥalitra pðja] / drive

av sted/bort (blåse bort) ύέ [fvǥɔ parasirmna] # (fjerne seg fra)

ί[ksmakrnɔ] : de to båtene drev sakte bort fra hverandre

άάάάόά [i ðjɔ varks ksmakrisan

siǥa-siǥa i mja apɔ tin ali] : skyene drev bort ύέύ

ό έ [ta sinfa fiǥan parasirmna apɔ tɔn ara] / drive dank (gå og slenge

uten å gjøre noe) ά [tmbljazɔ] # ύ [raΧatvɔ] # ώ

ύ [skɔtɔnɔ mijs] # (reke, slentre, drive omkring i gatene, være opprørsk)

ύ [tɔ rblvɔ] : hun arbeider en time om morgenen og driver dank resten av dagen ύάώίύόέ

[ðulvi kamja ɔra tɔ prɔï k raΧatvi tin ipɔlipi mra] / drive det for vidt (overdrive,

overf. tøye strikken for langt) ώί [pɔlitndɔnɔ tɔ skini] / drive det til noe (gjøre noe ut av livet sitt) έώάή

[katafrnɔ kati sti zɔi mu] : han kommer aldri til å drive det til noe (i livet)

έέίή [ðn a katafri pɔt tipɔta sti zɔï tu] # έ

ώίή [pɔt ðn a katɔrɔsi tipɔta sti zɔï tu] /

drive egen forretning (være selvstendig næringsdrivende, drive for seg selv) ύ

ό [ðulvɔ mɔnɔz mu] / drive en liten butikk/et lite hotell ώ έ

άέό ί[ðiatirɔ na maǥazaki/na mikrɔ ksnɔðɔçiɔ] : de

driver/har en liten butikk άέά [kratan na maǥazaki] / drive

en til vanvidd (gjøre en gal) ί [apɔmɔrnɔ] # ί [apɔtrlnɔ]

: barna drev meg nesten til vanvidd med bråket sitt 'ώά

έ [mapɔmɔranan ta pðja m tis fɔns tus] / drive en virksomhet (utøve et

yrke el. et håndverk) ώέά [askɔ na paŋglma] / drive et foretagende

ύί [ðifinɔ mja piçirisi] / drive et varmeanlegg (fyre)

άά [anavɔ fɔtja] # ί [kɔ] # ί[rmnɔ] / drive for

hardt (overbelaste, slite ut) ά [parakurazɔ] : ikke driv dem for hardt!

24

ά [min dus parakurazis] / drive for seg selv (drive på egen

hånd) ίύ[im aftksusiɔs] # (være selvstendig næringsdrivende, drive

egen forretning) ύό [ðulvɔ mɔnɔz mu] : jeg driver for meg selv nå

(jeg driver på egen hånd nå) ίύώ [im aftksusiɔs tɔra] / drive

for vær og vind (være i drift på havet/sjøen) ίέά[imrmɔ tɔŋ

gimatɔn] : skipet drev for vær og vind ίήέά [tɔ pliɔ

itan rmɔ tɔŋ gimatɔn] / drive forhalingspolitikk ώ [kɔlisirǥɔ] / drive garden (ta hånd om gardsdrifta) ώέή

[ðikprɔnɔ tis ipɔsis tu aǥrɔktimatɔs] / drive gjøn med (håne, gjøre narr av,

latterliggjøre, komme med spydigheter til) ώ [anajlɔ] # ώ [liðɔrɔ] #

ί [miktirizɔ] : de drev gjøn med den blinde mannen ή

ό [miktirisan dɔn diflɔ] : drive gjøn med religion ώ/ί

ί [liðɔrɔ/miktirizɔ ti riskia] / drive hotell ώώ ί

[vastɔ/kratɔ ksnɔðɔçiɔ] / drive hønseri (ha høner, drive med høner) έ

ά[trfɔ pulrika] / drive idrett ύ [alum] # (satse på idrett, gå

inn for idrett) ίό [piðiðɔm stɔn alitizmɔ] # ύ

ί [asΧɔlum/katajinɔm m ta spɔr] / drive kampanje for/mot

noen ύέίά [kstratvɔ ipr/nandiɔn kapjɔn] / drive

med (utøve) ά [kanɔ] # (være opptatt med, holde på med, beskjeftige seg med)

ύ[asΧɔlum m] # ίέ[im apasΧɔlimnɔz m]

: han driver med forskning (han holder på med forskningarbeid) ί

έέ [im apasΧɔlimnɔz m rvna] : drev du med boksing

på skolen? έίί[kans piǥmaçia stɔ sΧɔliɔ] : drive med

hagearbeid (satse på hagearbeid) ίή [katajinɔm m tiŋ gipuriki] : drive med politikk (gå inn i politikken) ύή

[asΧɔlum m tim bɔlitiki] : drive med klatring/sykling/undervannsfiske ά

ίήύά [kanɔ ɔrivasia/pɔðilatɔ/ipɔvriçɔ psarma] :

hva driver De med? (hva slags yrke har De?) ί [m ti asΧɔlist] :

hva driver han med? (hvilken bransje driver han i?) όά [ti mbɔriɔ kani]

- han driver i vinbransjen (han handler med vin) άόώ [kani

mbɔriɔ krasiɔn] / hva driver du med til daglig? άί [pɔz

vǥazis tɔ psɔmi su] : jeg driver ikke med den slags (jeg satser ikke på noe sånt)

ύέά[ðn asΧɔlummttia praǥmata] : jeg driver

litt med sying/strikking άίάέ [kanɔ liǥɔ apsimɔ/plksimɔ] /

drive noe for langt/vidt (overdrive noe) ώ ά [tɔ paratravɔ kati] :

ikke driv spøken for langt! ά' ί[min dɔ paratravas tastiɔ] /

drive noen for hardt (presse/plage noen) ώ [paratsitɔnɔ] # έύ

[pjzɔ pɔli] : ikke driv dem for hardt! (ikke press dem for hardt!) έ

ύ [min dus pjzis pɔli] : ikke driv elevene dine for hardt! ώ

έ [min paratsitɔnis tuz maits su] / drive noe hardt (gjøre noen

sliten) άάά [vǥazɔ tɔm batɔ s kapjɔn] # άά

ίά [alazɔ/vǥazɔ tim bisti s kapjɔn] / drive noen til fortvilelse

25

(være for mye for noen, være dråpen som får begeret til å flyte over) έά

όώ[frnɔ kapjɔn s apɔǥnɔsi/stɔ aprɔΧɔritɔ] # ώ

ώάί[sprɔΧnɔ kapjɔn stin aplpisia] : denne gutten har drevet alle lærerne sine til fortvilelse όί έέόό

ά[aftɔ tɔ pði çi frni s apɔǥnɔsi ɔlus tuz ðaskaluz tu] / drive

noen til vanvidd (gjøre noen gal, få noen til å miste tålmodigheten) άά

ύ[kanɔ kapjɔn baruti] # έάάύ

[frnɔ kapjɔn s katastasi alɔfrɔsinis] # άάέ[kanɔ kapjɔn ksalɔ] #

ίά[zurlnɔ kapjɔn] : de ungene kommer til å drive meg til vanvidd

άάά [a m zurlanun afta ta pðja] / drive noen til å

gjøre noe (tvinge, anspore) άώάάά[ksaŋgazɔ

kapjɔn na kanɔ kati] : hun drev han til å stjele ίέ[tɔn

ipɔkinis na klpsi] : hva var det som drev han til å fortelle slike løgner

άέέ[ti tɔn ksanaŋgasna pi ttia psmata] / drive

obstruksjon (drive forhalingspolitikk) ώ [kɔlisirǥɔ] / drive oljeleting (lete

etter olje) άέ έ [kanɔ rvna ja ptrlɔ] / drive omkring (gå

og slenge, slenge omkring) ί [kɔndɔjirizɔ] / drive omkring i gatene (reke,

slentre, drive dank) ύ [tɔ rblvɔ] / drive omkring uten

bestemmelsessted (være forvirret) ά 'έ[taΧɔ Χamna] # (være i drift på

havet) ί έ[im plaǥɔmnɔs] / drive på flukt (jage) έή

[trpɔ sfiji] : drive fienden tilbake (slå fienden på flukt) ύό

[apɔkruɔ tɔn Χrɔ] / drive rovdrift på (utnytte, utbytte) ύ

[kmtalvɔm] : drive rovdrift på en skog (hogge ut en skog) ύέ

ά [kmtalvɔmna ðasɔs] / drive seg for hardt άά

[tɔ parakanɔ sti ðulja] / drive selvreklame (reklamere for seg selv, skryte av seg selv)

ί [aftɔðiafimizɔm] / drive stort (gjøre store forretninger, drive

forretninger i stor skala) άάέ [kanɔ mǥalz ðuljs] / drive ut (jage

ut) ά [vǥazɔ] # ί [ktɔpizɔ] # (mane bort) ί [ksɔrkizɔ] :

drive en ond ånd ut av noen ί έόύόά [ksɔrkizɔ

na pɔnirɔ pnvma apɔ kapjɔn] : drive ut et spøkelse (glemme vonde minner) ί

έάό[ksɔrkizɔ na fandazma/stiçiɔ] : drive fienden ut av en

by/ei skyttergrav/fra sine stillinger άίέόόέ

άέ [vǥazɔ tɔn Χrɔ apɔ mja pɔli/na Χarakɔma/tis sis tu] :

vi drev fienden ut av byen ώό όό [ðjɔksam tɔn Χrɔ apɔ

tim bɔli] / drive varehandel (være handelsmann/ kjøpmann) ύ

[mbɔrvɔm] : faren min driver varehandel έύ [ɔ patraz

mu mbɔrvt] / drives dette kraftverket med kull eller olje? ίά

ήύάή έ[kï tɔ rǥastasiɔ paraǥɔjiz vmatɔs

ptrɔkarvunɔ i ptrlɔ] / drevet av misunnelse og maktbegjær ύό

όί [kinumnɔs apɔ fɔnɔ k arΧɔmania] / hva var det som drev

han til å fortelle meg slike løgner? άέέ [ti tɔn

anaŋgas na mu pi ttia psmata] / ikke driv arbeiderne dine for hardt! ί

26

ύά [mi zɔrizis pɔli tus rǥats su] # ά

ά [min dus parakurazis tus rǥats su] : ikke driv deg selv for hardt!

ά [min parakurazs] / maskiner drevet av elektrisitet/som går

på strøm ήύό [miΧanimata pu kinund m

ilktrizmɔ] / selskapet vårt driver tre gruver og en fabrikk ίύύίίέά[i tria maz ðulvi/kmtalvt tria

ɔriçia ki na rǥɔstasiɔ] / sjalusi drev ham (til det) ίόήή

[kinitrɔ tu itan i zilia] / skyer som driver over himmelen ύύ

έό [sinfa pu taksiðvun/trΧun stɔn uranɔ] / sulten drev han/

henne til å stjele ίώέέ [i pina tɔn/tin ksɔis/

sprɔks na klpsi] / vinden drev skyene bort/oppløste skyene έό

ύ [ɔ aras skɔrpis ta sinfa]

drivende adj. (i drift ute av kurs) έ [akivrnitɔs] / drivende våt (dryppende/

dampende av svette) : hesten var drivende våt av svette άέώ [tɔ

alɔǥɔ stas iðrɔta]

drivgarn n. (trål) ό [i anmɔtrata]

drivgarnbåt m. (tråler, fiskebåt) ό [i anmɔtrata]

drivgods n. (vrakgods, vrakrester) έ [tɔ gvrazma]

drivhus n. (veksthus) ή [tɔ rmɔkipiɔ]

drivhuseffekt m. ύί [tɔ sinðrɔmɔ rmɔkipiu] # ό

ί [tɔ fnɔmnɔ tu rmɔkipiu]

driving f.m. (reking, det å drive omkring i gatene) έ [tɔ rblma]

drivjakt f.m. (klappjakt, overf.: forfølgelse) ήά [i (kintiki) paǥana] #

ά[i paǥanja] drivkraft f.m. (primus motor, initiativtaker, pådriver) ήύ [i kinitiria ðinami]

ή[ɔ ipɔkinitis] # (krumtapp, hovedperson, sentrum, midtpunkt) ά

[ɔ aksɔnas] # (brekkstang, vektstang) ό [ɔ mɔΧlɔs] / vann er en type

drivkraft όίήύ [tɔ nrɔ in kinitiria ðinami] / være

drivkraften i noe (stå bak noe) ίήά [im ipɔkinitis s kati] :

det er han som er drivkraften i prosjektet όίάό

ήύίί [aftɔs in ɔ aksɔnas /ɔ mɔΧlɔs/i

kinitiria ðinami stin piçirisi/ tis piçirisis]

drivmine f.m. (mil.sjøfart: drivende mine) άί [i narki pifanias]

drivreim f.m. άή [ɔ imandas (miΧanis)] # άή [ɔ

imandas kinisɔs] # ήά [ɔ kinitiriɔs imandas] # ί

ή [tɔ luri kinisɔs]

drivstang f.m. (stempelstang) έ [i bjla] drivstoff n. ύ [ta kafsima]

drivverdig adj. (utnyttbar) ύ [kmtalfsimɔs] / drivverdige oljeforekomster/oljereserver ύάί [kmtalfsima kitazmata ptrlu]

drivverk n. (mekanisme, apparat) ό [ɔ miΧanizmɔs] / drivverket i ei klokke

όόύ [ɔ miΧanizmɔs nɔz rɔlɔju]

27

drodle v. (tegne kruseduller, særlig når en sitter i møte, i telefonen e.l.) άώ

έέ [sçðjazɔ/travɔ ǥrams afirimna]

dromedar m. ά [i ðrɔmaða] / kamel med en pukkel ή ύ [kamila m mja kambura]

drone m. (insekt)(overf. snylter) ή [ɔ kifinas] # ό [tɔ kifinariɔ] #

(ubemannet fly) έά [tɔ mi panðrɔmnɔ skafɔs]

έάή[i mi panðrɔmni iptamni miΧani]

dronning f.m. (også i sjakk) ί [i vasilisa] # (hist., og dame i kortspill)

ή [i rijisa] / ballets dronning ίύ [i ɔra tu Χɔru] / dronning Elisabeth ίά [i vasilisa lisavt] / dronninga av

England ίί [i vasilisa tis aŋglias] / spille dronning overfor

noen άίά [paristanɔ ti vasilisa s kapjɔn] / Venezia, Adriaterhavets dronning ίίή [i vntia i vasilisa tis aðriatikis]

dronningbie f.n. (bidronning) ίύ [i vasilisa mlisiu]

dronningmor f.m. ή* [i vasilɔmitɔr], (gen. , akk. )

droplet adj. (flekket, om hest: skimlet) άύ [jmatɔz vuls]

droppe v. (forlate, svikte)ά[parataɔ] # (slutte å snakke om) ύ [pavɔ] # (ikke

gå i/på/til, unnlate å møte opp på, skulke) ύ[apɔfɔvǥɔ] # ύό [fvǥɔ

apɔ] / droppe et tema ύώέέ [pavɔ na milɔ ja na ma] /

droppe ut (falle fra, slutte) έ [ðiarɔ] : etter påske er det mange studenter

som dropper ut άάίέίέ [mta tɔ

pasΧa pɔli spuðasts arçizun na ðiarun] / droppe ut av universitetet (kutte ut

universitetsstudiene) ήή [afinɔ tɔ panpistimiɔ] : det var sløvt av han å droppe ut av universitetet ήύήή

[itan afrɔsini na paratisi tɔ panpistimiɔ] / jeg skal droppe historietimen ύ

όάί [a fiǥɔ apɔ tɔ maima tis istɔrias] / jeg dropper

partyet hennes (jeg kommer ikke til å gå i selskapet hennes) 'ύά

ά [apɔfiǥɔ na paɔ stɔ parti tis]

drops n. (sukkertøy, karamell) έ [i karamla] / blandet drops (assorterte

godterier, konfekt) άί[anamikta ǥlikizmata]

drosje f.m. ί [tɔ taksi] # (drosje med radiokommunikasjon) ί [tɔ

raðiɔtaksi] / drosje, takk! ίώ[taksi parakalɔ] / drosje for

funksjonshemmede έίάέά[na taksi ja atɔma m

iðiks anaŋgs] / drosja kjørte sakte på utkikk etter kunder ίήά

άά[tɔ taksi pijn siǥa psaΧnɔndaz ja plats] / for å få gjort

opp (oss imellom), betaler jeg for drosja ώά

ώώί [ja na ksisɔsum ta praǥmata a plirɔsɔ ǥɔ tɔ taksi] / han er

ute for å få tak i/se etter drosje ίέήί [in ksɔ s anazitisi

taksi] / hvor får jeg tak i drosje? ί [pu a vrɔ taksi] / kan De ringe etter en drosje til meg for i morgen kl...? ίέί

ύώ [bɔrit na mu kalst taksi ja avriɔ stis...(i ɔra)] / praie ei

drosje/ringe etter drosje ώάέί [kalɔ/fɔnazɔ na taksi] / ta drosje

28

ώί [prnɔ taksi] / til jernbanestasjonen/den internasjonale flyplassen,

takk! ώόέί[parakalɔ stɔ

stamɔ tu ɔs/stɔ ðins rɔðrɔmiɔ] / tre passasjerer gikk ut av drosja

άάόί [ɔtan tris pivats apɔvivastikan apɔ tɔ taksi]

drosjeholdeplass m. άίi pjatsa ja taksi] # άίi stasi

taksi] # όί [ɔ stamɔs taksi]

drosjesjåfør m. ή [ɔ taksidzis] # f. ί [i taksidzina] # ύ [i taksidzu]

drosjetakst f.m. ά [tɔ amaksiatika]

drue f.m. ύ [tɔ stafili] # ό [i stafilɔrɔǥa] # (også: brystvorte)

ώ [i rɔǥa] / blå drue ύύ[tɔ mavrɔ stafili] / druesort med

rødlig farge ί [tɔ rɔzaki] / høste druer ώάύ[triǥɔ/

triǥaɔ (stafilja)] / sur drue ί [i aǥuriða] / tråkke druer ώ

ύό [liɔnɔ stafilja (m ta pɔðja)] / «Vredens druer» '

ύή' [ta stafilja tis ɔrjis]

druebrennevin n. (på det gr. fastlandet, tilsv. raki på Kreta) ί[tɔ tsipurɔ]

druehøsting m. (vinhøst) ύ [ɔ triǥɔs] # ό [ɔ trijitɔs]

drueklase m. ί ώ [tɔ tsambi stafiljɔn] / en drueklase έί ύ [na tsambi stafilia]

drueplukker m. (folk. navn på september) ή [ɔ trijitis]

druesukker n. (glukose) ό [i ǥlikɔzi] # ά [tɔ stafilɔzaΧarɔ]

drukken adj. (full, beruset) έ [mizmnɔs]

drukkenbolt m. (drikkfeldig person) ίί [ɔ filɔs tis inɔpɔsias] #

(fyllebøtte, vindranker) ά [i krasɔkanata] # έ [ɔ

krasɔpatras] # ή [i rufiΧtra] # (fyllik) έ [ɔ misɔs] #

ύ [ɔ mistakas] # (mannlig) ή [ɔ bkris] # (kvinnelig)

ύ [i bkru] / han er en drukkenbolt ίάά [in

mǥali krasɔkanata]

drukne v. (trans.) ί [pniǥɔ] # (intrans.) ί [pniǥɔm] # (overdøve, skjule)

ύ [kaliptɔ] # (gjøre gjennomvåt, gjennombløyte) έ[katavrΧɔ] /

drukne i detaljer ίέ [pniǥɔms lptɔmris] / drukne/

omkomme på sjøen ί [alasɔpniǥɔm] / drukne sine sorger i vin

ίύί [pniǥɔ ti lipi mu stɔ krasi] / fiskeren falt over bord og

druknet άέόάί[ɔ psaras ps apɔ ti varka k

pnijik] / han druknet kattungene έά [pniks ta ǥatakia] / han

druknet mens han (var ute og) svømte ίώύ [pnijik nɔ

kɔlimbus] / han falt over bord og druknet έόίί [ps

apɔ tɔ pliɔ k pnijik] / holde på å drukne i (være oversvømmet av/med) ί

[pniǥɔms] : han holdt på å drukne i arbeid/invitasjoner ίά

ή[pnijik sti ðulja/stis prɔsklisis] : jeg holdt på å drukne i

invitasjoner/gaver ήώέήά [i prɔsklisis/ta

ðɔra pftan vrɔçi panɔ mu] : hun holdt på å drukne i gaver έώ

[tin pniksan sta ðɔra] : vi holdt på å drukne i oppdrag/bestillinger ί

29

ί [plimirisam m paraŋglis] # ήί

[pnijikam stis paraŋglis] / lyden fra fløyten druknet i trafikkstøyen ή

άίόί [ɔ iΧɔ tu flautu pniǥɔndan stɔ

ɔrivɔ tis kiklɔfɔrias] / omtrent femti mennesker druknet όή

άί [sçðɔn pninda anrɔpi pnijikan] / stemmen hennes druknet i

flystøyen (flystøyen overdøvet stemmen hennes) όάά

ή [ɔ ɔrivɔs tu arɔplanu kalips ti fɔni tis]

druknet adj.perf.p. (kvalt) έ [pniǥmnɔs]

drukning f.m. ί [tɔ pniksimɔ] # όό [ɔ pniǥmɔs stɔ nrɔ]

drukningsulykker f.m.pl. όήά [anatɔfɔra atiçimata stɔ

banjɔ] # άά [anati stɔ banjɔ]

druser m. (person tilhørende arabisktalende syrisk blandingsfolk) ύ [ɔ ðrusɔs] dryade m. (gr. myt. skognymfe) ά [i ðriaða]

drypp n. (dråpe) ό [i staǥɔna] # ά [i stala] # ά [i

stalaǥmatja] # ί [tɔ staǥɔniðiɔ] # (drypping, pipling) ά

[tɔ stala(ǥ)ma] / i små drypp (dråpevis, overf. bit for bit, i små porsjoner) ό

ό [staǥɔna-staǥɔna]

dryppe v. (være gjennomvåt) ά[stazɔ] # (renne, være utett)έ [trΧɔ] #

(dryppe, være utett) ά [stazɔ] # (matlaging)(pensle, smøre) ί [alivɔ] #

(om vannkran) ύ[ðakrizɔ] # (la dryppe inn, gjennomsyre, innprente)

ά [nstalazɔ] / det dryppet fortsatt litt blod fra nesen hans έ

όίίόύ [staz akɔma liǥɔ ma apɔ ti miti tu] / dryppe inn

(la dryppe, overf. meddele litt etter litt, innpode) ά [stalazɔ] / dryppe kjøttet

med sin egen kraft ίέί [alivɔ kraz m tu zumi tu] /

dryppe olje i en lås άάά [stazɔ laði s mja kliðaria] /

fuktgheten drypper nedover (langs) veggen ίάά ή

ί [i iǥrasia stazi kata mikɔs tɔn diΧɔn] / krana drypper, skru den godt til!

ύύέύάί'ά [i vrisi ðakrizi/trçi (pɔli) /stazi

klis tɔ kala] / panna hans dryppet av svette (var dryppende våt) έώ

έό ώ [tɔ mtɔpɔ tu staz apɔ iðrɔta]

dryppert m. (gonoré) ό [i vlnɔria]

dryppstein m. (stalaktitt) ί [ɔ stalaktitis]

dryppsteinshule f.m. άώɔ spilja stalaktitɔn]

drypptørke v. (drypptørre) ί [straŋgizɔ] / la skjorta drypptørre(s) '

άί[as tɔ pukamisɔ na straŋgik