Digitale  lære-­‐  og  hjelpemidler  Hva, hvordan og hvorfor?

Einar Landmark Pedagog og rådgiver Bredtvet kompetansesenter

En jungel

Ukjente ord- og begreper Vet fra før Ønsker å lære mer

om Lært

Antall personer med lese- og skrivevansker: § Dysleksi

3 – 5 % (Høien og Lundberg)

§ Lese- og skrivevansker

10 – 20% → 2/3 - samfunnet (Ut fra undersøkelser som PIRLS, PISA, IALS og All)

Øving vs kompensering

§ Mattheuseffekten (Stanovich 1986)

Gapet øker med

alderen

Elever med og uten lese- og skrivevansker

Å kunne lese

Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne regne

Å kunne bruke digitale verktøy Utdanningsdepartementet, Stm.30 (2003-2004): Kultur for læring

Må utnytte det de er sterke på

Facebook

123spill

Twitter

Youtube

Hva er lesing?

Lesing = avkoding X forståelse (Gough and Tunmer 1986)

Kompenserende innfallsvinkler til mangelfull leseferdighet?

Lesing = avkoding X forståelse (Gough and Tunmer 1986)

Talesyntese Lydbøker Innskanning av tekst

Tilpassede tekster Tankekartprogram - førforståelse oppslagsverk

Syntetisk tale kan gjøre all tekst tilgjengelig § Forutsatt at den

befinner seg på PC-en

Politiet: - Kan ha ranet for 10 millioner

DAISY-bøker

•  Profesjonelt innleste lydbøker i DAISY-format

•  Innholdsfortegnelse vises på skjermen, men ikke i fulltekst (ennå).

•  Enkle navigeringsmuligheter, som å gå fra side til side, setning til setning o.l.

•  Lærerens ansvar å bestille fra Huseby kompetansesenter/www.skolelydbok.no

Avspillingsprogrammet Amis er gratis og lastes ned fra www.skolelydbok.no. Dolphin EasyReader Express følger med lydbøkene.

Jeg σιττερ ϑεγ σαττ

ϑεγ ηαρ συττετ

Π∑ βλψαντεν κϖελδ εττερ κϖελδ

ϑεγ σλιτερ

ϕεγ σλετ

ϕεγ ηαρ σλυττετ

⊕ τρο ϕεγ φ∑ρ νοε τελ

Andre muligheter til tekster som er vanskelig å lese?

Lesehjelpemidler – skanning og C-pen Bruk av flatskanner – for produksjon av elektronisk tekst for lesing med syntetisk tale

Lagring og organisering

Aktive læringsstrategier

Del skjermen, trekk overskriftene over til et notatark og les inn eller skriv stikkord.

Elever med språk-, lese- og/eller skrivevansker § Har spesielt bruk for læringsstrategier (må

tilegne seg fagstoffet ved første gangs gjennomlesing)

§ Bruk av IKT kan motivere og gjøre at de ikke ytterligere forsinkes/ faller ut

§ Manglende ord- og begrepsforståelse ligger gjerne til grunn for en senere lese- og skrivevanske

Nettressurser og programmer: Synonymordbok OneNote Community Clips Googles translate/nettsteder/kart/docs/blogg Nettordbøker som Lexin, Wikipedia, Kvasir Junior og Store Norske Leksikon

Elektroniske oppslagsverk I-finger, (Clue) og Ordnett

Forståelseshjelpemidler og andre juveler i læringsarbeidet:

Hva er skriving?

Skriving = innkoding X budskapsformidling (Hagtvet 1996)

Kompenserende innfallsvinkler til en mangelfull skriveferdighet?

Skriving = innkoding X budskapsformidling (Hagtvet 1996)

Tekstbehandler Skrivestøttende verktøy

Sammensatte tekster

Eller

Eller…

Tekst før og etter:

LingDys, CD-ORD, TextPilot, Skrivestøtte, Voxit Budgie Pro og Word

- 49 elever med språk-, lese- og/eller skrivevanske - snittalder 14 år - Skriver omtrent 2/3 feil - Stavekontrollene er relativt like og retter omtrent 2/3 av disse feilene igjen. -  I dette utvalget hadde LingDys potensial i seg til å korrigere tilnærmet alle skrivevariantene til elever med store skrivevansker.

Skriver hvordan: Normalelever Elever med store lese- og skrivevansker

Mengde feil 1/3 2/3

Feil i begynnelsen Lite , kun irregulære stavemåter

Mye, men kun irregulære stavemåter

Riktig skrevet ord, men brukt i feil sammenheng

1/4 1/4

Forbedring over tid Stor Liten/ingen

Får hjelp av Word 1/3 1/3

Får ytterligere hjelp av stavekontroll

1/3

Får hjelp av syntetisk tale

1/3

Oversikt over ord i testen, med den mest vanlige feiltypen fra normalutvalget og elever med store lese- og skrivevansker:

Åtte elevers bruk av utvidete stavekontroller og prediksjonsverktøy §  Skriving med gradert støtte ut fra hvor eleven er i

lese/skriveutviklingen (lydstøtte/ordbok/oppslagsvindu)

§  Prosessorientert fremgangsmåte §  Retting av ord umiddelbart og i etterkant

§  Bruk av talesyntesen som verktøy til skriving for å lytte seg fram til tegnsetting, kontekstavhengige ord, utelatte ord og ortografiske feil

Fra tankekart

til tekstproduksjon

tekstretting bearbeiding samarbeid

til presentasjon og vurdering

Prosessorientert fremgangsmåte:

Sammensatte tekster

§  Vektlagt i Kunnskapsløftet §  Kombinerer bilde, lyd og skrift §  Velegnet for data §  Elever med lese- og skrivevansker er ofte visuelt sterke §  Bildehistorier og film kan egne seg for elever slik at de

kan få dokumentert sin kunnskap §  Vanskelig å vurdere kvalitet §  Oppøver ikke nødvendigvis en manglende lese- og

skriveferdighet §  Tidkrevende

Photostory fra Bredtvet

Ukjente ord- og begreper Vet fra før Ønsker å lære mer

om Lært

Programmer Beskrivelse Ressurser

Voxit Budgit Pro Syntetisk tale. Gjør om skrift til tale.

Nettadresse voxit.se talesyntese.no

I-finger Ordbøker for synonymer, fremmedord, og språk.

Nettadresse ifinger.com

Ordnett Ordbøker for synonymer, fremmedord, og språk.

Nettadresse Ordnett.no

CD-ORD Lese- og skriveverktøy med opplesing av tekst og stavehjelp

Nettadresse Mikrov.no/cd-ord

Programmer og ressurser Programmene kan lastes ned gratis i 30 dager for utprøving. Amis, for å lese Daisybøker, kan lastes ned gratis fra skolelydbok.no.

LingDys (LingRight)

Skrivestøtteprogram for dyslektikere

Nettadresse lingit.no (samt gratis talesyntese)

TextPilot Skrivestøtteprogram for dyslektikere

Nettadresse http://www.textpilot.no/

Inspiration Tankekartprogram, skriveverktøy og presentasjonsprogram

Nettadresse inspiration-norge.no/page2.html

Photo Story3 Et gratisprogram

Presentasjonsprogram Lage historier med bilder

Nettadresse http://www.microsoft.com/windowsxp/using/digitalphotography/photostory/default.mspx

Referanser: Ekstrøm, Hedda, Frank Hansen, Einar Landmark, Ragna B. Langlo og Turid Utgård (2008): Tast Lurt – Praktisk og pedagogisk bruk av MS-Word. Statped skriftserie nr 64 Hagvet, Bente Eriksen (1996): Skrivelyst og språklig bevissthet. I Wold, Astrid Heen (red) (1996): Skriftspråkutvikling – Om hvordan barn lærer å lese og skrive. Cappelen Akademiske Forlag. ITU monitor (2009): Skolens digitale tilstand

Jensen, Bernt Saabye, Å. Brandt og Erik Arendal (2009): Stor effekt av pc-læsning til voksne i læsevanskeligheter. Skolepsykologi

nr. 3 2009. S. 49 – 56

Juul, Holger og Julie Kock Clausen (2009): Unge ordblinde skriver løs med it. Prosjektrapport. Dansk Videnscenter for Ordblindhed,

oktober 2009.

Kunnskapsdepartementet (2006 – 2007): Og ingen sto igjen. Stortingsmelding 16 Landmark, Einar og Tone Finne: IKT – et tiltak for dem med språk-, lese- og skrivevansker. Skolepsykologi nr. 5, 2007

Lundberg, Ingvar (2009): God skriveutvikling – kartlegging og undervisning. Cappelen akademiske forlag. Mossige, Margrunn, Astrid Skaathun og Marianne Røskeland (2007): Fleire vegar mot mål. Lese- og skrivevansker i videregående skole. Cappelen. Oslo Santa, Carol M. (1996): Lære å lære. Prosjekt Criss. Stiftelsen Dysleksiforskning.

Trageton, Arne (2003): Å skrive seg til lesing. Universitetsforlaget. Oslo

Tønnesen, F. E. Bru, E. & Hervang, E. (red) (2008). Lesevansker og livsvansker. Stavanger : Hertervig Akademisk, Stiftelsen

psykiatrisk opplysning.