Det mørke nettet

Øyvind Strømmen

Det mørke nettet

© CAPPELEN DAMM AS 2011

ISBN 978-82-02-37027-5

1. utgave, 1. opplag 2011

Omslagsdesign: Jesper EgemarSats: Type-it AS, Trondheim

Trykk og innbinding: ScandBook AB, Falun 2011

Satt i 10,5/13,5 pkt. Stempel Garamond og trykt på80 g Norbook Cream 1,6.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovensbestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er

enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i denutstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor,

interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

Innhold

Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Innledning: Utsikten fra Belgia . . . . . . . . . . . . . . . .

Den ensomme ulvens flokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den tredje bølgen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Nettradikalerne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Eurabialitteraturen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Det norske islamhatet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den største trusselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Banaliseringen av høyreekstremismen. . . . . . . . . . .

Etterord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

9

15

34

61

78

102

120

151

165

168

172

Forord

Denne boken viser i betydelig grad til bloggposter og in-ternettsider som kilder. Det er gjort forsøk på å ta varepå originalkildene slik de fremstod i skrivende stund viaverktøyet Webcitation. Dette er dessverre ikke tekniskmulig for alle kildene, og derfor er det sannsynlig atalle bakgrunnsmaterialet i fremtiden ikke lenger vil væreumiddelbart tilgjengelig.

I boken omtales både høyreekstremisme og høyreradi-kalisme. Disse uttrykkene brukes iblant om hverandre,og kan også sies å høre hjemme i sekkebetegnelsen ytrehøyre. Det er imidlertid sentrale forskjeller mellom dem.Selv om de høyreradikale partiene svært ofte gir uttrykkfor autoritære politiske standpunkter, inkludert de somkan oppfattes som direkte anti-demokratiske, fungererde innenfor en demokratisk kontekst. De høyreekstremegruppene er som regel – men ikke uten unntak – uten-omparlamentariske, de er oftere åpent anti-demokratiske,oftere åpent revolusjonære og de har høyere uttalt akseptfor voldsbruk.1

En annen utfordring er at begge ordene kan tolkes somnoe misvisende. Vanligvis benyttes ordene «høyre» og«venstre» for å beskrive forskjeller i økonomisk politikk.Her kan noen partier og grupper som vanligvis omtales

7

som høyreradikale eller høyreekstreme, lett plasseres tilvenstre. Dette gjelder for eksempel for britiske BritishNational Party.2

I boken omtales også et konkret utslag av det moderneytre høyre, nemlig kontrajihadismen. Dette er en sterktanti-islamsk ideologisk bevegelse som i hovedsak sprin-ger ut fra amerikanske og europeiske internettmiljøer. Itillegg til de anti-islamske standpunktene preges bevegel-sen av konspirasjonteorier knyttet til en påstått islami-sering eller arabisering av Europa, av anti-marxisme, avanti-feminisme og av motstand mot multikulturalismen.Tar man utgangspunkt i skillelinjene over, er kontrajihad-ismen imidlertid å finne i både høyreradikale og høyre-ekstreme miljøer.

For ytterligere lesning rundt ulike former for høyre-ekstremisme og høyreradikalisme kan du besøke forfat-terens blogg på oyvindstrommen.be.

Jeg vil rette en takk til min kone for hennes tålmodighetmens jeg gjennom flere år har gjort research på høyreeks-tremisme, og nå mens jeg har arbeidet med boken. Sam-tidig retter jeg en takk til de mange som har bistått i re-searcharbeidet, til medarbeiderne på forlaget, til de somhar lest gjennom manus og til de mange som utretteligargumenterer imot høyreekstreme ideer på nettforum ogdebattsider. De feil og mangler boken måtte ha er mineegne – dere fortjener ros.

Ø.S.

Innledning: Utsikten fra Belgia

For noen år siden bodde jeg i Belgia, i den vesle byenMechelen, som ligger mellom Antwerpen og Brussel. Inabolaget lå det to marokkanske kafeer og fem marok-kanske dagligvarebutikker. Den lokale kiosken ble dre-vet av en pakistaner, og innen gangavstand kunne jeg ogsåfinne en kebabsjappe drevet av to skjeggete menn meden nederlandsk språkføring som ikke akkurat var flamsk;de snakket klingende hollandsk. Nede i gaten lå en tyr-kisk dagligvarehandel, og litt lenger unna et bakeri somsatset på belgisk-marokkanske spesialiteter.

Underlig nok hadde de marokkanske innvandrernesom drev bakeriet oppdaget noe en god del belgiere frem-deles strever med. De hadde funnet ut at den belgiskeidentiteten er noe mer enn bare å være valloner eller flam-lending. Unggutten jeg handlet søte marokkanske kakerhos – dryppende av honning – var vanskelig å forstå. Hansnakket den lokale dialekten så bredt at min nederlandskrett og slett ikke var god nok.

«Mechelen er den første islamistiske enklaven i Flan-dern», leste jeg i en kommentar på nettet publisert i feb-ruar 2005.1 Bakgrunnen var planer om en ny moské ibyen. En lokal høyreekstrem gruppe kalt Vlaamse Jon-

9

geren Mechelen (Flamsk Ungdom Mechelen) kritiserteMechelens daværende byråd for byutvikling – den grønnepolitikeren Jowan Lamon – for å være «uutholdeligdum».2 Samme måned klaget Vlaams Belang – et flamskhøyreradikalt parti – over at folketallet i byen hadde gåttopp, fordi det var «mest på grunn av […] de høye fød-selstallene blant innvandrerne». Og igjen dukket ordetenklave opp. Jeg bodde i en by som var «på god vei til åbli en innvandrerenklave».3

Kort fortalt befant jeg meg midt i det fryktede Eura-bia, midt i det islamiserte Europa. Hvis en av forfatternebak den såkalte eurabialitteraturen hadde omtalt nabo-laget mitt, hadde de neppe nevnt den brune puben tversover gaten, «Kapelleke» – det lille kapell. De hadde sann-synligvis heller ikke tatt med frityrsjappen ved siden av,noe av det mest belgiske og flamske man kan tenke seg.Kinarestauranten lenger oppe i gaten hadde trolig hellerikke passet inn i bildet.

Historien jeg skal fortelle, er en annen historie enn denom Eurabia. Den tiden jeg bodde i Mechelen, registrertejeg nemlig aldri noen islamistiske grupper, selv om de sik-kert fantes. Det var ingen som plaget meg eller min konefor å være kufr (ikke-troende). Nabolaget var hyggelig,og det var også ganske fredelig, selv om det av og til kunnevære litt bråk etter fotballkamper med det lokale storlagetKV Mechelen, stadionet lå bare et par steinkast unna. For-tellingene om Eurabia som jeg etterhvert skulle bli godtkjent med, hadde rett og slett ikke rot i den mechelskevirkeligheten, og stemte heller ikke spesielt godt overensmed de faktiske problemene i nabolag som AntwerpensBorgerhout og Brussels Molenbeek. Langt mer foruro-ligende var det at nesten hver femte stemmeberettigede ibyen stemte på Vlaams Belang, et parti som også sørget

10

for å putte valgkampreklame gjennom vår postluke. Dajeg kom hjem fra arbeidet en dag, lå den der. Jeg lurte påhva dette var for noe. Én ting stod klart for meg: selv omVlaams Belang kanskje er det lokale tilsvaret – et høyre-orientert populistisk parti – var det ikke det samme somFremskrittspartiet.

Jeg begynte å grave. Jo dypere jeg gravde, jo mer sjok-kert og skremt ble jeg. Partiet, som fikk nesten 20 pro-sent av stemmene i byen min, hadde åpenbare fascistiskerøtter. Hvis man lette, ville man finne direkte koblingertil jødehat, holocaustrevisjonisme, mer åpenlyst fascis-tiske bevegelser og til profilerte nynazister. Og min egenhjemby? En dag kjøpte jeg med meg en av landets størstefranskspråklige aviser på vei til arbeidet. I den ble Me-chelen omtalt som «i hjertet av den flamske rasismen».På nettet var det ikke vanskelig å finne bekreftelser.

Gravearbeidet mitt avslørte også noe annet. Allerede inoen år hadde jeg vært aktiv i det gryende norske blogg-miljøet, og jeg hadde støtt på sterkt islamkritiske blog-gere, både i Norge og ikke minst internasjonalt. Til minforbløffelse oppdaget jeg at en del av disse bloggerne– som var monomant opptatt av islam og muslimer somproblem – hadde relativt tette bånd med Vlaams Belangog lignende partier i andre europeiske land.4 Litteraturenbloggerne anbefalte meg leste jeg, og i den ble jeg møttav konspirasjonsteorier som lignet på den historiske anti-semittismens. Kontaktpunktene til serbisk nasjonalisme,til den franske nyfascistiske nouvelle droite5-bevegelsenog til nyfascistiske grupper var tydelige.

Det var det mørke nettet jeg hadde oppdaget, og detvar særlig tre ting som bekymret meg: Den første vardenne tenkningens voldspotensial. Konspirasjonsteori-ene og hatet rettet mot både innvandrere – og da særlig

11

muslimer – og myndigheter – og da særlig venstresiden– var foruroligende. Den andre var at dette voldspoten-sialet – denne terrortrusselen – i stor grad ble oversett,både fra denne typen høyreekstremisme og fra andre ogeldre varianter. Det jeg fikk med meg fra gamlelandet vianettaviser og fjernsyn tydet på at norske politikere ikkevar oppdaterte. Norske medier virket stort sett å væreuinteresserte. Den tredje bekymringen var hvordan dettetankegodset – eller i hvert fall bruddstykker av det – be-veget seg innover mot politisk mainstream, også i Norge,både til Fremskrittspartiet og til andre norske partier.

Sent i 2007 ga den belgiske utenriksministeren KarelDe Gucht ut boken Pluche – over de banalisering vanextreemrechts6. Et par år senere kom jeg over boken i enbrukthandel i Belgia. Før jeg kom meg hjem til Norge,hadde jeg lest boken fra perm til perm. Den traff en nerve.Etter å ha gjennomgått bunkevis med litteratur om høy-reekstremisme og høyreradikalisme (også skrevet av høy-reekstremister og høyreradikalere), er De Guchts frem-deles den eneste jeg har lest som ikke egentlig handler omdenne politiske orienteringen. Boken er i stedet et ram-salt angrep på mediene og hans egne politiske kampfel-ler, på demokrater uten selvtillit, på en offentlig opinionsom lar grensene for hva som er akseptabelt bli uklare ogpå den måten inviterer ekstremhøyre til å sette seg ned ien myk plysjstol. Slik blir den ekstreme høyresiden bådebanalisert og uskyldiggjort.

«Angsten for å støte flamlenderen går lydløst over tilintellektuell kapitulasjon», skriver De Gucht, og adva-rer mot at liberale partier i Flandern og Nederland ikkebare har mistet parlamentsseter, men også sin egen selv-bevissthet. Dette er også min anklage.

I kommentarfelt og diskusjonsfora på nettsidene til

12

store medier som VG, Dagbladet og Aftenposten har detrent over av hatske innlegg rettet mot muslimer. HegnarOnlines nettforum er enda verre, det har langt på vei værten sydende pøl av hat mot både innvandrere, regjeringenog den politiske venstresiden. En del av innleggene harvært av en karakter som gjør at ingen avisredaktør villefinne på å sette dem på trykk i papirutgaven. I juli 2010ble det for eksempel publisert en påstand av en bruker pånettforumet om at statsminister Jens Stoltenberg var «enmye større landssviker enn Quisling». Bare to av delta-gerne i den påfølgende debatten kritiserte påstanden. Enav dem spurte om en begrunnelse. Den andre mente atStoltenberg ikke kunne være landssviker, fordi han «ikkeer norsk, men jøde», og følgelig kjente «ingen lojalitet tilnordmenn» og bare betraktet det som «god sosialisme»om «nordmenn må oppgi sitt paradis for at andre skal fådet bedre».

Først da var det noen som virkelig reagerte: «Der komjødehateren og ødela nok en tråd. Som vanlig er klagesendt til admin.» Administratorene på Hegnars nettstedgjorde imidlertid ingenting, og debatten fortsatte i detopprinnelige sporet. En av disse kommentarene lød slik:«Utøyet på Utøya er opplært til å hylle landssvik.»7

Holdninger og handlinger er ikke det samme, men deter grenseløst naivt å tro at en slik retorikk ikke har enpris. Og her når vi et paradoks. Etter terrorangrepeneden 22. juli sa statsminister Stoltenberg at vårt svar børvære «mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet.Men aldri naivitet». I etterkant ble den første delen, rettsom det var, sitert av høyreekstreme, høyreradikale ogav folk som lener seg i den retningen, som en slags pro-test mot søkelyset de er blitt gjenstand for. At dette blant

13

annet har avslørt Demokratene-politikere (nå utmeldte)med drapsfantasier rettet mot sentrale norske politikere,synes å være uvesentlig.

Stoltenbergs andre setning siteres slående nok sjeld-nere. Denne boken er et forsøk på å utfordre naivitetenvi har vist overfor høyreekstremistene.

Den ensomme ulvens flokk

På hvilket tidspunkt desinformasjonen […] har pågått sålenge og så intenst at [de norske] myndighetene ikke lengerer å anse som lovlige og legitime, og at væpnet motstand ogopprør blir en rett, for ikke å si en plikt, vil i siste instansvære opp til den enkelte å avgjøre i forhold til sin egen sam-vittighet. De som måtte si, og mene, at nå er begeret fullt måselvsagt regne med å bli dømt, av illegitime domstoler etterillegitime lover, slik de over 20 norske motstandsfolkene somble henrettet etter Majavatn ble dømt, av illegitime domsto-ler og etter illegitime lover. Historien har imidlertid gitt demen annen dom.

Bloggen Anti-Jihad Norge, 18. juli 20111

Det er et stort drawback når det gjelder episoden på Utøyaog det er at Gra Harem Brunstland ikke var der da Breivikkom. Fyfan så avsindig herlig det hadde vært å fått avlivetden feite, egoistiske arbeiderpartirotta!

Anonym kommentar på debatt.sol.no, 6. oktober 2011

Det er den 22. juli 2011. Klokken er 15.25.22, og en bombegår av i Oslo sentrum. Seksten sekunder senere registre-res de seismiske signalene på det geofysiske forsknings-instituttet NORSARs målestasjon i Hedmark.

Omtrent samtidig kommer en Twitter-melding fra den

15

kjente, norske bloggeren Gunnar Tjomlid: «Holy crap.Eksploderte nettopp Oslo?».2 Det er nok en av de førstereaksjonene på terrorangrepet i sosiale medier. Utover et-termiddagen og kvelden skulle det komme mange flere.Sjokkerte. Overraskede. Sørgende. Noen av dem var ogsåganske illustrerende.

I et villastrøk på en annen kant av byen sitter en an-nen norsk blogger – kanskje den aller mest kjente norskebloggeren internasjonalt – hjemme i sin egen leilighet.Han heter Peder Nøstvold Jensen, men går ikke under detnavnet. På Internett kaller han seg Fjordman, og han eren sentral skikkelse i et internasjonalt bloggnettverk medforgreninger i mange land; et bloggmiljø som er nærmestmonomant opptatt av islam som trussel. Jensen hører denkraftige eksplosjonen, men tror det må være et lynned-slag. Tanken på en terroraksjon slår ham ikke. Men ny-heten blir raskt kjent. Fjordman setter seg ved datama-skinen og dekker begivenhetene fra Oslo og Utøya livefor den kanskje mest betydelige bloggen i dette nettver-ket, amerikanske Gates of Vienna.3

I sin første bloggpost om Oslo-bomben – litt før klok-ken 18 – skriver Gates of Viennas Baron Bodissey (etpseudonym for amerikaneren Edward S. May): «Dersomdette er et terrorangrep, og det er det svært sannsynlig atdet er, så er det også noe som aldri før har skjedd i norskog skandinavisk historie utenom krigstid. Selv den mus-limske selvmordsbomberen i Stockholm i fjor gjorde ikkeså mye materiell skade, og han drepte bare seg selv».4

De skulle få rett. Men ikke på den måten de så forseg. Like etter klokken 18 tikker den første kommenta-ren på nettstedet inn: «De burde takke dem for all denkulturelle berikelsen.» Få minutter senere skriver blogge-ren Trencherbone følgende kommentar: «Europa er in-

16

fisert av giftig, parasittisk utøy.» Han legger en koblingtil en liste over islamistiske terroraksjoner. Trencherbonehar for øvrig selv en dedikert anti-islamsk hatblogg, fullav karikaturtegninger av Muhammed, av en helt annentype enn de relativt uskyldige som ble trykket i den dan-ske avisen Jyllands-Posten i september 2005. Oppford-ringen fra Trencherbone er at islam må ødelegges,5 menpå en ikke-voldelig måte. Denne ikke-volden består i atall muslimsk innvandring skal stanses, at islam ikke skalanerkjennes som religion, at muslimer skal ses på som«fiendtlige fremmede» og at ikke-muslimer skal boikottevirksomheter som drives av muslimer.

Etterhvert publiseres et innslag fra norsk fjernsyn påbloggen. I dette intervjuer en reporter øyenvitner i Oslo.De som intervjues er ikke blonde og blåøyde. Ganskeraskt reagerer en av kommentatorene på veggen: «Jegvisste ikke at nordmenn ser ut som arabere.» Fjordmansvarer: «I Oslo gjør de det. Arabere, kurdere, pakistanere,somaliere, hva som helst. Alt mulig er greit så lenge devoldtar de innfødte og ødelegger landet, hvilket er hva degjør.»

I selve bloggposten på Gates of Vienna siteres Fjord-man:6

Husk på at den venstreorienterte regjeringen til JensStoltenberg som nettopp ble bombet er den mest dhim-mifiserte [og] ettergivende av alle vestlige regjeringer,i den grad det er menneskelig mulig. For en stund si-den ønsket de til og med åpenlyst å støtte Hamas øko-nomisk. Den mest suicidale og feige regjeringen i etland uten kolonihistorie ble nettopp angrepet. Hvor-dan kan man forklare det som et svar på vestlig «ag-gresjon»?

17

Det er en interessant kommentar. Ordet dhimmi er hen-tet fra islamsk lære, der det – særlig i historisk sammen-heng – ble benyttet om en ikke-muslim som bodde i etområde med muslimsk styre, og som da gjerne ble regnetsom annenrangs borger. Hos de såkalte kontrajihadistiskebloggerne – navnet dette miljøet gir seg selv er en refe-ranse til deres angivelige arbeid mot islamsk hellig krig– er dhimmi et kodeord, deres egen variant av nynazis-tenes «sionistisk okkupasjonsregjering» eller ZOG.7 DetFjordman faktisk sier her er at statsminister Stoltenbergegentlig er en slags islamsk undersått, en vasall.

En annen kommentator etterlyser massedeportasjon avmuslimer, en «kulturell rengjøring». En tredje oppford-rer til å ta en Leopard-panservogn med på besøk til mullaKrekar8 på Grønland i Oslo, mens en fjerde forteller athun nesten gråter av glede, fordi nordmenn nå vil «våkne»og ikke lenger la landet sitt bli ødelagt av muslimer. Så be-gynner rapportene fra Utøya å komme, også opplysnin-gen om at gjerningsmannen har nordisk utseende. Fleremener det må være en konvertitt til islam. Få uttrykkerskepsis. En person som ser ut til å forstå norsk, legger uten kobling til en rapport fra et møte på Utøya som hand-let om kampen mot fremmedfrykt og islamofobi, og lu-rer på om «denne opplevelsen kan endre verdensbildettil noen av de unge som er heldige nok til å overleve».En annen slår fast at angrepet på ungdomsleiren er «etkvalmende eksempel på hvor ond og satanisk den islam-ske kulten faktisk er».

Gates of Vienna er ikke det eneste stedet der kommen-tarer som disse dukker opp. På bloggen til amerikanskePamela Geller, også hun del av samme internettmiljø, erkommentarene i tilsvarende stil.9 Én snakker om «pissli-mer», en annen sier at norske myndigheter er «antisemit-

18

ter», «ettergivende for islam» og «quislinger». Han me-ner at statsminister Stoltenberg har «nazistiske idealer»,og skjeller ham ut fordi det er blitt rapportert at han eri sikkerhet. Én skriver om en «morderisk ’nordisk’ klut-hodekonvertitt». En annen kommenterer sarkastisk atdet sikkert er en hvit person fra middelklassen som stårbak.

En norsk blogger skriver:

Jeg, og mange andre nordmenn, har forventet dettelenge. Det var aldri et spørsmål OM vi ville bli angre-pet, men et spørsmål om NÅR. Og det skjedde idag,fredag ettermiddag, merkelig nok samtidig som denmuslimske ettermiddagsbønnen. Ikke noe annet enn etrart sammentreff. Det er jeg sikker på.10

Hun fortsetter med å si at «vår såkalte ’elite’» snart vil siat islam ikke er problemet:

Jeg må fortelle dere dette: Den norske regjeringen eren gjeng med skitne quislinger.

Bloggerens egne sider forsvant fra nettet noen dager se-nere, men er fremdeles mulig å finne igjen i en av de mørkekrokene i Googles store serveranlegg. Dermed kan manbla seg tilbake gjennom side etter side med enøyd islam-kritikk fra «en norsk jente som er grundig lei av multi-kulturalisme, dekonstrueringen av Norge og Vesten, ogikke minst den vedvarende kampen som føres mot vårsivilisasjon og vår frihet». Vi kan lese at sosialantropo-logen og samfunnsdebattanten Thomas Hylland Eriksener en fare for rikets sikkerhet, og vi kan se en tirade moten Aftenposten-kommentator:

19

Dersom du er av den oppfatningen at muslimer sommener de er herrefolket heller burde flytte til et mus-limsk land, der slike holdninger er fullt ut aksep-tert og deles av maktpersonene i landet, er du min-dreverdig i øynene til Inger Anne Olsen, og henneslike.

Dette vitner om den utrolig arrogante holdningen depå venstresiden har ovenfor vanlige mennesker, hvorhøyt hevet de selv mener de er, og hvor mye de ergrerseg over at folk er begynt å tale dem midt imot. Huntilhører eliten som står og heier på multikulturen, mener ikke villig til å delta i den selv. Hun er blant de somsier at «islam er en del av Norge, islam er kommet forå bli». For å gjenta dette nok en gang: Nordmenn, ogalle andre europeere, ble aldri spurt om de ønsket is-lam og muslimer til Europa. Eliten gadd aldri å spørreoss hva vi mente. Og nå oppfører de seg som om detteikke kan gjøres noe med. Jo, det kan fortsatt det, menda må virkelig harde grep tas.11

Tilbake til den 22. juli, og til facebookveggen til Frem-skrittsparti-politiker Per Willy Amundsen. Amundsenuttrykker at det er en mørk dag for Norge: «La oss håpedet ikke er mange drepte.»

I løpet av kort tid kommer flere kommentarer. Num-mer to i rekken er skrevet av Torgeir Bjelland, tidligerefylkesleder for det ytterliggående partiet Norgespatrio-tene samt for et annet kortvarig høyreradikalt parti, Na-sjonaldemokratene:12 «Eller i det minste håpe at de drepteer innvandringsvennlige sosialister.» Tre personer tryk-ker «liker». En annen skriver: «Naive sosialister sin skylddette, som har tatt inn ALL mulig dritt som kan krypeog gå, huff.» Og klokken 17.22 – bare to minutter etter

20

at skytingen på Utøya har startet, og fem minutter førpolitiet får melding om den – skriver en kvinne:

Det snakkes om terrorhandling. Det kan vel like gjernevære grupper i den norske etniske befolkning som stårbak dette. Grupperinger som har sett seg lei av over-kjøringen av det norske folk, som foregår med denneregjeringen. Demokratiet har denne regjeringen gangpå gang vist folket at ikke gjelder, der de har turt frem iren diktatorstil overfor den norske etniske befolkning.Det er trist at uskyldige har gått med. Stoltenberg oghans klan, ser jeg derimot ikke som uskyldige i dettetilfellet. Uansett hvem som står bak, så er dette resul-tat av Stoltenbergs politikk!13

Lenger nede på veggen fortsetter hun:

Det er nok mange som sitter med tanker som Torgeiridag. Jeg tror svært mange skulle ønske at en av de todøde var statsministeren selv. Det er trist om uskyldigehar mistet livet.

Noen dager senere forsvinner kvinnen – som tidligere harvært styremedlem og skoleringsansvarlig i et av Frem-skrittspartiets lokallag – fra Facebook. Bjellands profilblir også borte, men gjenoppstår snart under et annetnavn. Amundsen stenger sin facebookside. Og det blirklart at terroristen ikke er en radikal islamist og jihadist,men en ung norsk mann av middelklassebakgrunn, inspi-rert av kontrajihadistene selv. Kommentarfeltene stilner.En stund.

Hvorfor fortelle om dette? Fordi det viser oss at An-ders Behring Breivik, uavhengig av hvor ensom han var

21

om sine handlinger, ikke var ensom i sine holdninger.Den ensomme ulven kommer fra en flokk. Men har hanen ideologi? Flere har trukket det i tvil, og pekt på atBreivik ikke bare viser til sterkt høyreorienterte tenkere,men også til for eksempel Mao og Ulrike Meinhof i sittsåkalte manifest.14 Det er nominelt sett riktig. Det så-kalte manifestet – egentlig er det i stor grad et klipp-og-lim-dokument fra andre kilder15 – nevner riktignok Maonoen få ganger, både i en kritikk mot den kommunis-tiske teoretikeren Karl Marx og i en mer positiv forstand,som et eksempel på en politiker som ledet en «nasjonalrenessanse». Den tyske venstreekstreme terroristen Ul-rike Meinhof nevnes utelukkende i forbindelse med pro-duksjon av bomben, forveksles med sin mørkerøde ter-rorkollega Andreas Baader, omtales som «han» og som enav «sovjeternes terrorprostituerte og lojale dhimmihorerfor den islamske ummaen».16

Den somaliskfødte, nederlandske islamkritikerenAyaan Hirsi Ali er nevnt noen ganger i forskjellige es-says skrevet av Fjordman og inkludert av Breivik i det så-kalte manifestet. Også den velkjente britiske statsminis-ter Winston Churchill og den sosialliberale filosofen Millnevnes i tekster Breivik har inkludert, men ikke spesieltsom ideologiske inspirasjonskilder. Det er bare én gruppeskribenter som fremheves som nettopp det, og det er demBreivik omtaler som «School of Vienna» – Wien-skolen.Én skribent står hos Breivik i en positiv særstilling, ogdet er Fjordman. I det såkalte manifestet er 38 av essay-ene hans inkludert i sin helhet, og det utgjør en betyde-lig del av det samlede dokumentet.

Hva er denne Wien-skolen? Selve uttrykket kan se uttil å være Breiviks egen oppfinnelse, all den tid den mestkjente av de faglige Wien-skolene som finnes, er den som

22

også kalles «Den østerrikske skolen» innen økonomi.17

I en av delene av det såkalte manifestet Breivik tilsyne-latende har skrevet selv, omtaler han tankeretningen som«en blanding av ulike konservative og tradisjonalistiskeretninger»,18 som en kontrast til den «marxistiske Frank-furt-skolen»19 og som sterkt anti-islamsk:

Skolens navn er hentet fra det tilhengerne ser på somdet viktigste slaget i europeisk historie, slaget ved Wieni 1683, der den islamske erobringen av Vest-Europa bleforhindret av Den hellige Liga, ledet av Jan III Sobieski.Denne konservative skolen er mest kjent for sine prin-sipper mot doktriner, snarere enn for sine prinsippereller alternative politikk/plattform som vil løse mangeav Europas nåværende problemer.

Det er en variant av nasjonalisme som ofte kalles«Europas nye høyre», selv om doktrinene varierer frade moderate til de mer ekstreme. Mange moderate til-hengere av skolen vil ikke anerkjenne de mer radikaledoktrinene.20

Selv om sitatet viser Breiviks besettelse av historiske slag,forteller det oss imidlertid ikke så mye om denne tenk-ningen. Mer interessant blir det når han fremhever føl-gende kjennetegn: pro-nasjonalisme og pro-europeisme,samt støtte til «kristen identitet», kulturkonservatisme,monokultur, patriarki og Israel, og – videre – motstandmot marxisme, globalisme, multikulturalisme, jihad, is-lam og islamisering, feminisme, pasifisme og EU. Brei-vik hevder videre at tenkningen er anti-fascistisk, anti-nazistisk, anti-rasistisk og anti-totalitær.21

Deretter peker Breivik på tenkerne og nettstedene hananser som sentrale. De tre tenkerne han trekker frem er

23

Fjordman, den egyptiskfødte, jødiske islamkritikeren BatYe’or og den profilerte anti-islamske, amerikanske for-fatteren og skribenten Robert Spencer. De tre nettstedeneer amerikanske Gates of Vienna, den belgiske engelsk-språklige nettavisen Brussels Journal og til sist bloggenThe Green Arrow, som støttet det britiske høyreekstremepartiet British National Party (BNP), og som ikke len-ger eksisterer.22 23

Det disse skribentene og nettsidene har til felles, erikke Wien-skolen, men sin tilhørighet til et internasjo-nalt bloggmiljø som omtaler seg selv som counterjihadists,på norsk altså som kontrajihadister eller motjihadister.Breivik omtaler Fjordman som «sannsynligvis den mesttalentfulle essayskribenten på europeisk høyreside»24 ogskriver at han «virkelig føler en forbindelse til» Fjord-mans essays.25 For å forstå Breiviks ideologi må vi altsåsette oss inn i kontrajihadistenes ideologi. Dermed er detnødvendig å se nærmere på Fjordmans tekster.

La oss først gå inn på selve begrepet «ensom ulv» iterrorismesammenheng.

Det kan være verdt å nevne at det har røtter i ameri-kansk høyreekstremisme, og da som strategi. En av detenkerne som stod bak, var Alex Curtis, som støttet envoldelig revolusjon for å kaste de «jødisk-okkuperte»amerikanske myndighetene, for i stedet å få en «rase-sentrert» stat bygget opp rundt ideen om «ren, hvit bak-grunn».26

Curtis begynte sin karriere i det amerikanske høyre-ekstreme miljøet allerede som syttenåring, i 1993, da hanblant annet sendte brev til foreldre for å advare dem om atbarna deres hadde venner som ikke var hvite. Han sendteogså trusselbrev til to lokalaviser og kom med drapstrus-ler mot en lokal politimann. Dessuten ble han dømt for to

24

innbrudd på den lokale skolen, men slapp fengselsstraff.Til tross for at Curtis var student og bodde hjemme hossin far, hadde han store visjoner. Han så for seg en to-delt bevegelse, der den offentlige delen skulle spre pro-paganda, mens ensomme ulver skulle sørge for voldeligeangrep mot myndigheter og andre mål. Slik skulle en ra-serevolusjon igangsettes. Selv betraktet Curtis seg somsåmannen og mente at de ensomme ulvene skulle stå forinnhøstingen. I dagboken sin, som senere ble funnet avpolitiet, stod det å lese:

Jeg vil gjøre det til mitt mål i livet å rense jorden forde uønskede ikke-ariske elementene, på hvilken somhelst måte som er nødvendig og mulig.27

På nettsiden sin publiserte han et slags poengsystem tilensomme ulver, et poengsystem som ga skår til poten-sielle drapsmenn avhengig av hvor viktige ofrene deresvar. Målet var å gjøre det mulig for leserne å «på en intel-ligent måte vurdere hvor effektive foreslåtte angrep motfienden vil være». Parallellen til Breivik, som over fleresider i det såkalte manifestet legger ut om medaljer og ut-merkelser som skal tildeles terrorister som følger i hansfotspor, er påfallende. Breivik ser for seg utmerkelsersom «Honourable Crusader» og «Lord of War», der sist-nevnte skal gis «kandidater som med hell har bygget ogbenyttet masseødeleggelsesvåpen og dermed drept minst10 forrædere i kategori A, B eller C».28

Etterhvert ble Curtis redaktør for sitt eget tidsskrift,Nationalist Observer, og opprettet kontakt med en rekkeledende skikkelser i det høyreekstreme miljøet i USA.Mot slutten av 1990-tallet hadde han bygget seg opp etry som en knallhard og kompromissløs høyreekstrem

25

ideolog. Selv om det er uklart om han faktisk inspirerteandre til å utføre terrorisme eller politisk motivert vold,finnes det sterke indikasjoner på det. Brødrene Matthewog Tyler Williams skal ha vært i kontakt med Curtis, ogble fire måneder senere arrestert, mistenkt for brannstif-telser mot tre synagoger i Sacramento og for drapet pået homofilt par i Redding. Til slutt ble imidlertid Cur-tis arrestert – ironisk nok ikke alene, men sammen medtre andre – blant annet for å ha spraymalt antisemittiskesymboler og slagord på to synagoger og for å ha plasserten håndgranat i gaveinnpakning foran huset til en ord-fører med latinamerikansk bakgrunn. Arrestasjonen ut-løste en kampanje der tilhengerne hans opprettet et «for-svarsfond» for ham, og mer prominente høyreekstremesom Matt Hale i den antisemittiske og rasistiske religiøsesekten World Church of the Creator29, Richard Butler iAryan Nations og Rocky Suhaida i det amerikanske na-zipartiet uttalte seg støttende til Curtis. Denne støttenfordampet da Curtis sa seg skyldig etter tiltalen og dess-uten gikk med på å gi en unnskyldning til ofrene for hat-kriminaliteten sin, både offentlig og privat.

Dette fikk enkelte i det høyreekstreme miljøet til åtvile på om ensom ulv-strategien egentlig var en god idé.Den høyreekstreme tenkeren Tom Metzger var uenig:han mente at Curtis kanskje ikke hadde blitt arrestert ogdømt, dersom han faktisk hadde fulgt strategien, nem-lig å operere på egen hånd. «Jeg beklager at Alex Cur-tis har satt seg selv ut av spill så tidlig», skrev Metzger,«den ensomme ulvens storhetstid har ikke engang star-tet.»30

Som grunnlegger av gruppen White Aryan Resistance,og en gang i tiden også som kandidat til representanteneshus for Demokratene, har Metzger i en årrekke forfek-

26

tet ensom ulv-strategien. I en udatert artikkel – trolig fra1990-tallet – skriver han:

Eksister og kjemp som ensomme ulver eller i en litencelle, og du vil vare lenger og kunne yte mer. Jeg haraldri sagt at det ikke kan komme en tid der alle de småcellene og ensomme ulvene utvikles til en høyst struk-turert, men uten tvil militant organisasjon med stål-harde ledere. Dette er ikke tiden, og den vil ikke kommei forutsigbar fremtid. Ingen nåværende leder, inkludertmeg selv, vil være ledende i den fasen. Vi skal bare leggepå plass grunnlaget. Forhåpentligvis vil det vi gjør ogsier nå gjøre en fremtidig seier mulig. Husk at de somkom før deg regner med deg og at de som kommeretter deg er avhengige av deg. Tenk hvitt, handle hvitt,vær hvit!31

Selv om Breiviks høyreekstremisme er en annen type ennCurtis’ og Metzgers, er parallellene fremdeles åpenbare. Isitt såkalte manifest skriver Breivik blant annet om nød-vendigheten av terroristceller, også soloceller, i «den euro-peiske borgerkrigen». Han skildrer også «den utdaterte,tradisjonelle og sårbare hierarkiske militære cellemodel-len».32

Med andre ord: Breivik var etter alt å dømme alene omå utføre terrorangrepene. Riktignok forsøker han å setteseg selv inn i en organisatorisk sammenheng med en på-stått gruppe «tempelriddere», men dette gir inntrykk avå være like mye preget av diktning som Curtis’ fantasierom seg selv som såmannen for en raserevolusjon. Å væreen ensom ulv var imidlertid en bevisst strategi både forBreivik og Curtis, en strategi for å unngå å bli avslørt.For Breivik lyktes det, dessverre.

27

Gjør det ham også til en ensom ulv i terrorforsknin-gens forstand? Her er det nyttig å dra paralleller til denganske omfattende forskningen som eksisterer på islamis-tisk terror. I en artikkel forsøker terrorismeforskeren ogskribenten Raffaelo Pantucci å tegne opp en typologi forulike terrorister. Her skiller han mellom fire typer somangriper på egen hånd, og han kaller dem loner, lone wolf,lone wolf pack og lone attackers.33

På norsk kan disse kategoriene raskt sammenfattes slik:einstøinger er alene i både tenkning og handling, og haringen kontakt med andre ekstremister. Ensomme ulver erensomme i å utføre terrorangrepene og er gjerne selvra-dikaliserte, men har kontakt med ekstremister. Ensommeulveflokker består av en gruppe ensom ulv-terroristersom har gått gjennom en selvradikaliseringsprosess sam-men. Den sistnevnte kategorien, ensomme angripere, be-står av enkeltterrorister som handler på egen hånd, mensom samtidig har «klare kommando- og kontrollinjer»til aktive ekstremister. I Pantuccis diskusjon vil det dreieseg om Al Qaida eller tilknyttede grupper. De ensommeangriperne er ikke alene om noe annet enn det avslut-tende terrorangrepet. Et eksempel på en slik angriper erRichard Reid, som deltok i ekstreme nettverk i Brusselog Paris. Han ble kjent som den såkalte skobomberen,da han ble utstyrt med en bombe i skoene av medlem-mer i Al Qaida-nettverket. Heldigvis lyktes han ikke i åaktivere bomben på flyet fra Paris til Miami.

Breivik forsøker også å skrive seg inn i en ensomangriper-kontekst gjennom referansene til tempelridder-gruppen Pauperes commilitones Christi Templique So-lomonici (PCCTS)34, som annetsteds i det såkalte ma-nifestet omtales som «fiksjon»35. Hvis en slik gruppefaktisk skulle eksistere, og ikke være en ren konstruk-

28

sjon fra Breiviks side, er det meningsløst å regne hamsom en ensom ulv, på samme måte som Pantucci vi-ser at det er meningsløst å omtale Reid slik, «de er fak-tisk ganske enkelt enmannsceller, sendt ut av terrorgrup-per».36

Kategorien loner – einstøing – er en kategori flere i dennorske debatten har forsøkt å plassere Breivik i. Dettekan være en terrorist som bruker ekstrem ideologi som etslags skalkeskjul, en unnskyldning for terrorismen, mender terrorismen ikke egentlig er ideologisk motivert. Detkan også være en terrorist som utelukkende er ideologiskpåvirket av ekstremister, men som ikke har noen formfor faktisk kontakt med disse.

Et eksempel er Nicholas Roddis, en ung, hvit brite, somble arrestert etter å ha dukket opp på jobb i arabiske klærog med det han hevdet var ammunisjon og landminer.Etter arrestasjonen fant politiet en oppskrift på spreng-stoffet TATP hjemme hos ham, samt flere av ingredien-sene. Han hadde også en samling ekstreme, islamistiskevideoer og en plakat av terroristen Abu Musab al-Zar-qawi hengende på veggen. Roddis innrømmet å ha værtansvarlig for en falsk bombe som ble etterlatt på en bussi Rotherham. Bomben var laget av to sukkerposer, noenledninger og en vekkerklokke kjøpt på Ebay, men førtenaturlig nok til frykt i byen. Mens Roddis var dypt fasci-nert av islamsk ekstremisme, så han ikke ut til å hatt noenform for kontakt med verken aktive terrorister eller eks-tremister. Det er ikke engang klart om han faktisk haddekonvertert til islam.37

I Roddis-saken vil det neppe være unaturlig å foku-sere sterkt på psykologiske og emosjonelle faktorer. Detsamme kan man kanskje si om (Andrew) Isa Ibrahim, enung konvertitt til islam, som ble arrestert etter at politiet

29

fikk tips fra andre i det muslimske miljøet i hjembyenBristol. Da politiet gjennomsøkte huset hans, fant de eks-plosivet HMTD, en bombevest, en detonator og notaterom og videobilder av det tiltenkte målet, et lokalt kjø-pesenter. Ibrahim hadde også funnet inspirasjon på net-tet, fra den radikale, fengslede predikanten Abu Hamza.Samtidig ser det ut til at Ibrahim hadde problemer på fa-miliefronten og med stoffmisbruk.38

Mens man vanskelig kan utelukke psykologiske ogemosjonelle faktorer i forhold til Breivik, er det en vik-tig forskjell mellom ham og loner-terrorister. I motset-ning til dem hadde han omfattende kontakt med andreekstremister. Dermed havner han i kategorien Pantucciomtaler som lone wolf – ensom ulv. I denne kontekstener det terrorister som utfører handlingene sine alene oguten fysisk hjelp utenfra, men som likevel viser seg å hakontakt med andre, aktive ekstremister. Pantucci skriverom Al Qaida-inspirerte ensomme ulver:

Fra et ideologisk perspektiv er det ingen tvil om at in-divider i denne undergruppen er overbevist av argu-mentasjon i det alqaidaistiske narrativet, selv om per-sonlige årsaker også kan være en forklaring på hvorforde er mottagelige for dette. Med andre ord kan de væremennesker med problemer som søker trøst i ekstremideologi – en ideologi som i stor grad fremdeles er selv-lært, men som også ser ut til å ha blitt styrket gjennomnettbasert kontakt med ekstremister.39

Så langt det er kjent, og på tross av det han selv hevder, harikke Breivik hatt kontakt med terrorgrupper. Likevel harhan beviselig hatt kontakt med andre høyreekstreme pånett, blant annet gjennom facebookprofilen «Sigurd Jor-

30

salfare».40 Han deltok også på nettforaet til den britiskehøyreekstreme gruppen English Defence League (EDL),samt på en rekke andre nettbaserte fora.41 Ikke minstdeltok han også fysisk på tilstelninger i EDL-regi,42 ogdet er overveiende sannsynlig at han har snakket direktemed en rekke medlemmer av organisasjonen.43 Hvilkenbetydning har dette? Det er i det minste liten tvil om atEDL – og den norske avleggeren med det unorske navnetNorwegian Defence League (NDL) – har en ideologi somlangt på vei tilsvarer Breiviks. Det er også heller lite tvilom at EDL har vært involvert i voldsepisoder, og organi-sasjonen har blitt knyttet til trusler – inklusive drapstrus-ler – mot journalister.44 Voldsromantikk og -fantasier erpå ingen måte uvanlig å finne hos medlemmer av EDL, ogdet går hele veien til topps i organisasjonen. Alan Lake,en av bakmennene i organisasjonen, skrev for eksempeldet følgende i mai 2010:

I løpet av 20 til 30 år vil Storbritannia begynne å frag-menteres i islamske enklaver og ikke-islamske områderrundt dem. Det er på tide at vi avgjør hvem som ikkeskal tillates inn i de ikke-islamske områdene. Disse erfolkene vi vil tvinge inn i de islamske enklavene (ogsom vi vil avrette om de sniker seg ut).45

Blant dem Lake mener at bør avrettes, er landets statsmi-nister David Cameron, visestatsminister Nick Clegg ogerkebiskop i Canterbury, Rowan Williams. Etter terror-angrepene i Oslo og på Utøya fulgte Lake på nytt opp itekst:

I en lang tirade publisert på nettet [beskriver] Breivikangivelig at han utførte angrepet for å protestere mot

31

hvordan islam tar over store deler av Europa. Gjen-nom å angripe de venstreorienterte politikerne som hargjort dette mulig, har politikken deres faktisk slått til-bake på dem selv – selv om jeg er sikker på at det ikkevil bli fremstilt slik.46

Da TV2-nyhetene i etterkant av den 22. juli avslørte Hå-var Kranes drapsfantasier rettet mot konkrete regjerings-medlemmer, var det altså en del av et mønster: «Det haddefaktisk vært en glede å knele ham, bøyd hodet fremover,lagt Glocken i nakkegropen og trukket av.»47

Krane var ikke bare ordførerkandidat for Demokra-tene i Kristiansund, han er også tidligere leder av EDLsnorske avlegger NDL, og han har vært aktiv i organisa-sjonen Stopp Islamiseringen av Norge (SIAN).48 IfølgeDagbladet var en av de sentrale lederne i SIAN ogsåvenn med Breivik på Facebook, og de to hadde hyp-pig kontakt. Vedkommende har senere slettet kontoensin.49

Konklusjonen er åpenbar: Anders Behring Breivik er– tross en del særegenheter – ikke en ideologisk einstø-ing.

Han representerer en strømning som de siste årene harvokst frem på Internett, det kontrajihadistiske miljøet.Dette er et miljø som også har avleggere og kontaktpunk-ter utenfor nettet, som EDL og ulike grupper underlagtStopp Islamiseringen av Europa, nettverket SIAN deltari. Det som skiller ham fra andre er verken voldsroman-tikken eller -fantasiene, men omfanget av den faktiskevoldsbruken. I den grad det er riktig å omtale Breiviksom en ensom ulv, er han med andre ord en ensom ulvsom kom fra en flokk. Det er helt enkelt ikke mulig å se

32

bort fra den kontakten han beviselig har hatt med andreekstremister, både på nettet og i møter.

I likhet med andre høyreekstreme ideologier har ogsåkontrajihadismen et innebygget voldspotensial. Dette eren flokk det kan komme flere ulver fra.