Læringsdagene i Vest-FinnmarkAlta, 6.-7. oktober 2014

Evaluering Tiltak Tilpasset opplæring Mestringsmål Response to intervention Mentale verktøyer Mediering (fag og verktøyer)

Når vi evaluerer om et tiltak har en forventet effekt må vi samtidig evaluere tiltakets kvalitet vdr. innhold, rammer og gjennomføring.

1. Rammer og organisering2. Planlegging, gjennomføring og evaluering3. Innhold i tiltaket4. Relasjonen mellom lærer og elev

Om vi gjør de riktige tingene –

på riktig måte!

Alle elever skal ha like muligheter til å utvikle sine evner og talenter (St.meld. nr. 31).

… en bred forståelse av elevenes læringsutbytte:

Kulturelle uttrykksformer Samhandling og problem- og konflikthåndtering Personlig utvikling og identitet Kritisk tenkning og deltakelse i demokratiske prosesser Læringsstrategier - for å kunne organisere sin egen læring Reflektere over ervervet kunnskap – ny anvendelse

- i tillegg til De grunnleggende ferdigheter: muntlig

og skriftlig, lese og regne og bruke digitale verktøy

Kompetansemålene i fagene

Skolens ledelse skal fremme et godt læringsmiljø for alle med mulighet til mestring og trivsel.

Tidlig innsats Forsterket innsats i de første årene (ressurser

gitt til kommunene som kompensasjon for plikt til å gi forsterket opplæring)

Ta raskt fatt i problemer uansett når de oppstår Retten til spesialundervisning (oppl.lov

§5.2) Tilpasset opplæring krever: samordning av allmennopplæring og

spesialundervis-ning (organisering, kompetanse og innhold) for å kunne bli vellykket

Evalueringer av spesialundervisningen i Norge har vært negativ – uten at kvaliteten på omstendighetene rundt den har vært vurdert.

Det er ukvalifisert!

Sammenheng ml fleksibel praksis og effekt Godt kjennskap til spesialpedagogikk Kvalifisert, løpende intern evaluering Godt teamsamarbeid Når det er effekt skyldes det bruk av

fleksible og individuelle strategier som evalueres.

Beste effektvurderinger i forhold til elever med spesifikke læringsvansker

Tilpassing av mål kan bli til elevdifferensiering fra årstrinn 1. Enkelt å administrere Kan sementere forskjeller mellom barn Kan bety uheldig senkning av krav til innsats Sosial sammenlikning kan bli et problem for motivasjon

Tilpassing av tiltak kan bety at vi bevarer relasjonen til trinnets mål lengst mulig. Krever solid faglig innsikt (til mediering og prosessanalyse) Krever samarbeid med spesialpedagog Krever tids- og tempodifferensiering i tillegg (fleksibiliet) Krever temposkift i intensitet (variasjon)

Forventninger?

DE STORE SKRITTS VEI:Undervisningsmål – læringsmål

DE SMÅ SKRITTS VEI:Mestringsmål – teoretisk forankret – de små skrittene som en kan definere ut ifra kunnskap om utvikling på gjeldende område. Kan derfor formuleres i forveien og velges i forhold til elevens utviklingstrinn.

Å utforske tale- og skriftspråk (1.-2. trinn) Talespråklig bevissthet -å kunne huske 2-3 regler utenat -å kunne rime på egen hånd -å kunne klappe ord i stavelser -å kunne vite, hva en setning, et ord, en stavelse og en lyd

er. -å kunne uttale ord langsomt med en kontrollert

artikulasjon -å kunne finne frem til første lyd i ord -å kunne finne frem til siste lyd i ord -å kunne si lydene i to og tre lyds ord -å kunne sette lyder sammen til to og tre lyds ord -å kunne forstå at ord i talespråket skal passe lydmessig

med bokstaver i ord i skriftspråket

Skriftspråklig bevissthet -å kunne etterligne skrift -å kunne skrive noen bokstaver som skal representere et innhold -å kunne skrive sitt eget navn -å kunne skrive andres navn -å kunne skrive ord ’som lydskrift’ (ufullstendig lydanalyse)

Fortelle -å kunne fortelle gåter og små vitser -å kunne fortelle om en opplevelse til andre slik de forstår uten at de selv har vært

med -å kunne omsette en opplevd eller diktet historie til en tegneserie -å kunne diktere små setninger som passer til noe barnet har tegnet -å kunne delta aktivt med andre om å lage en historie som læreren skriver ned -å kunne være bevisst om fortellestruktur (begynnelse, handling, avslutning)

Lesing = A x F (+M)

(Allard, Rudqvist & Sundblad, 2003)

Skrift-språks-begrep

Fonem-bevissthet Aktiviteter

med fono-logisklesing

Leseflyt

Ordforråd Språkforståelse

Leser som er i rute

Jørgen Frost ISP, Universitetet i Oslo

Nytt fokus for individuell oppfølgning (tilpassing)

1. Fra individ- til samspillsorientering2. De små skritts vei (tilpassing av tiltak)3. Fokusere på elevens ’respons på tiltaket’4. Utviklingen må overvåkes (validering)5. Anvendelse av interne evalueringsformer

med aktiv elevdeltakelse (prosess)

Hva går galt? Tar læreren ansvaret Beslutningsprosessen vedr. enkeltvettak

endres. Fokus flyttes. Allmenne undervisning optimaliseres Intensivering presiseres Standpunkt og læringshastighet Samarbeid mellom allmenn og

spesialundervisning blir naturlig og nødvendig

Nivå 3 Tier 3

Nivå 2 Tier 2

Nivå 1 Tier 1 pm: progress monitoring

bm: bench-mark

Klassen

Tiltak 1

Tiltak 2

1. Pretest: 53% under klassens gjennomsnitt (ord/min)

2. Fase B: Mer støtte i daglige oppgaver. Lærer skriver logg hver dag.

3. Fase C: Lærerstøtte på hold (4/25m) med klassekamerat. Utv. under kamer.

4. Fase D: Int. lesekurs (4/25m). Utv. Over klassens utv.

Prosessorienterte arbeidsmåter – prosess – produkt

Mediering Aktørperspektivet Strategier Metakognisjon Evalueringsmåten

Jørgen Frost ISP

Prosess fremfor produkt Eleven i prosessen Mediering/Samspill Kontrollfunksjoner (HMF)

Lærer er en del av barnets sosiale kontekst Samtidig med konkret faglig kunnskap

må lærer tenke i utvikling av redskaper for høyere mentale funksjoner.

Det kan foregå samtidig under medieringen

Faglig kunnskap + redskaper for HMF

Barns spontane læringsatferd er i høy grad formet av barnets sosial-historiske kontekst

Det gjelder motivasjon for å lære og det gjelder læringsatferden i seg selv

Resultatet av læringen er avhengig av samspillet mellom barnet og omgivelsene.

Læring som medfører forandring gir barnet kulturelle verktøyer – som kan styrke utvikling av høyere mentale funksjoner.

Evne til å planlegge, regulere og styre egen atferd og læring, dvs: Oppmerksomhetskontroll (sel. oppm.,

vedvarende oppmerksomhet og inhibisjonskontroll)

Målsetting (Igangsetting, planl., problemløsing og strategisk kontroll)

Kognitiv fleksibilitet: (arb. minne, oppm. skifte, selvmonitoring og –regulering)

Egenledelseshjulet viser funksjonene som deler av en integrert helhet. Barnets egenledelsesatferd vil være et produkt av enkeltdelene og samspillet mellom disse

Meta-kognisjon

En svak elev: …»culturally deprived individual with reduced capacity to modify his intellectual structures in response to sources of stimulation» (Feuerstein, 1980)

Loss of Mediated learning experience (MLE)

Mediering er en kvalitet ved samspillet mellom en som lærer og en som støtter.

Modellering (mediasjonssvikt – grunnleggende forståelse)

Imitasjon

Samhandling

(konstruksjons- Gradert støtte svikt - utførelsen)

Mestring

Jørgen Frost ISP

Jørgen Frost

1. Forklare hvorfor denne oppgave er viktig for elevens videre utvikling.2. Følge elevens hensikter opp ved å bygge videre på det eleven gjør3. Gi gradert støtte – reflektere høyt om det sammen med eleven 4. Gi ros og oppmuntring i forhold til noe eleven konkret gjør

Jørgen Frost Bredtvet kompetansesenter

5. Utfordre eleven ved å få eleven til å bruke

det som er lært i nye sammenhenger.6. Fokusere på arbeidsmåter og prosess7. Gi relevant omsorg. Blanding av innlevelse og utfordring.8. Synliggjøre utvikling. Påpeke konkrete forandringer. Før-nå.

Helhet – del – dvs

Innhold – form – dvs

Kontekst – ord - dvs

Ordkunnskap – avkoding – fasittkunnskap

Strategier på mange nivåer DVS: Metaforståelse av hva det er som

det arbeides med til enhver tid – ikke bare trening

Det uformelle aspektet Overgang mellom barnehage og skole Lesing – en språkprosess Forebygging – språklig arbeid

Miljøfaktorer Medieringsforhold Virkning

positiv modell identifikasjon

Lesing i tilgang til gjøre Barnetshjemmet skrevet språk erfaringer leseutvikling

eksponering interaksjonfor skriftspråk

Lytteforståelse Vokabular og begreper Situasjonsuavhengig språk Språklig bevissthet Jeg-forankret skriving Arbeidsmåter individuelt og sammen

med andre HMF verktøyer

Jørgen Frost

Meningskapende bearbeiding (tolkning) av skriftspråklige symboler som utføres med en bestemt hensikt i en gitt sammenheng……..

Det medfører følgende 3 fokusområder: Å skape mening innhold

Å bearbeide (tolke) form

Å anvende bruk

Jørgen Frost

Å kunne skape…. Aktørrolle Læringssyn

Å kunne skape mening…. Språkmestring

Vokabular Beherske språk i bruk Kunne fungere dialogisk med en tekst

Jørgen Frost

Symboltolkningen må læres og automatiseres – og knyttes til meningsskapende prosesser

Lytte Lese

Kommunikere Kommunikere

Tale Skrive

form

Jørgen Frost

Sjangrer og situasjoner lesemåter riktig språk til riktig tid

Mange formål Å oppleve Å skaffe sig kunnskap Å argumentere presist Å reflektere Å konsentrere Å fastholde

Å kunne være utholdende i sitt arbeid Å kunne kontroll ere egen impulsivitet Å kunne lytte med innlevelse og forståelse Å kunne tenke fleksibelt Å kunne tenke om sin egen tenkning (metakognisjon) Å kunne jobbe med stor nøyaktighet Å kunne stille spørsmål og problematisere Å kunne overføre sin kunnskap til nye situasjoner Å kunne tenke og kommunisere med klarhet og presisjon Å kunne samle inntrykk gjennom alle sanser Å kunne skape, fantasere og turde gå nye veier Å kunne reagere på utfordringer med undren og respekt Å kunne føle mot til å ta en sjanse – og ta ansvar for utfallet. Å kunne finne humoren i ting. Å kunne tenke selvstendig – i samspill med andre Å kunne være åpen for fortsatt læring

Jørgen Frost

Bryant et al, 1989 Hagtvet, 1988 Lundberg et al,

1988 Olaussen, 1989

Regler sanglek3.3 ys

Høyt-lesing

Rim4.7 ys

Språk-leker

Fonemer5.7 ys

Tidlig skri- ving

Lesing 1.kl

Lytteleker Rim & regler Rytme og stavelser Setning og ord Forlydsanalyse Ta lyd bort > nytt ord (bord < ord) Fonemanalyse

Jeg – orientering Med allsidig blikk på språk – uten å miste

hovedfokus! Gjennomføres som lek – på barnas præmisser – i

korte forløp Samtaler om språk – hele dagen i alle naturlige

sammenhenger Målet er evne til viljesstyrt oppmerksomhet på

språket – og ferdighet i håndtering av deler av språket: Form/innhold. Setning, ord, stavelse og lyd – gjerne knyttet til skriftspråk også

Fra språk til skriving og lesing

Barnehage 1. kl 2. klLytteleker ForlydsanalyseRim og regler Setning og ordStavelser Fonemanalyse HøytlesingVokabularSamtale om språkLekeskriving Eksp. skriving Skriving(Tegning) Bokstavlek Lesing

Jørgen Frost ISP

Jørgen Frost

Jørgen Frost

Jørgen Frost

GRUPPEPRØVEN

Tegne og skrive – preLytteforståelse 1 og 2RimForlydsanalyseFonemantall 1 og 2Sammensatte ordBokstavkunnskapBokstavskrivingOrdskriving 1, 2 og 3Tegne og skrive – post

SPRÅK og BOKSTAV (individuell)

Tegne og skriveHandlingsforløpSammensatte ord og ordforståelseRimForlydsanalyse, fonem-subtraksjon – nytt ordFonemsyntese – analyseFormell bokstavkomp.Funksjonell bokstavkomp.Bokstavskriving

Jørgen Frost ISP, Universitetet i Oslo

Ordlesing - 2.-4. trinn

2 3 3 4

Bokstavkunnskap er resultatet av en innsikt som har med forholdet mellom talt og skrevet språk å gjøre.

Når innsikten er til stede lærer barnet bokstaver av seg selv.

Derfor er formell bokstavtrening ikke nødvendigvis en god idé.

Jørgen Frost ISP, UiO

Intensivt Tidsavgrenset Individuelt tilrettelagt

Arbeidsfaser som avspeiler et prinsipielt læringsløp:

Endring av selvoppfatning Endring av strategier Endring av

standpunkt

Forarbeid

FASE 1

Intro

1 – 2 uker

FASE 2

Arbeids-måter ogstrategier2 – 3 uker

FASE 3

Internali-sering

2 – 3 uker

FASE 4

Automati-sering og flyt

2 - 3 uker

Etterarbeid

A. 10 ukers kurs 4 x 2 timer B. Tilbake i 10 uker i klassen C. 5 ukers kurs 4 x 2 timer D. Tilbake i klassen

E. Tilpasset program

Jørgen Frost ISP

Grupper: 1 og 2 på hver skole

10 ukers kurs

Tilbake i klassen

5 ukers kurs

Jørgen Frost ISP

•4 manns-grupper: 8 leksjoner pr. uke / 120 leksjoner•1 lærer pr gruppe •2 grupper pr. skole pr. år med samme lærer•Netverk og veiledning

Jørgen Frost

8-år gamle elever med en lese- og stavekompetanse under den 20. persentil vil profittere signifikant bedre av å arbeide i små grupper, hvor de følger et individuelt treningsprogram (EMMA) i forhold til en matchet gruppe som følger tradisjonelle spesialped. opplegg på skolene i samme omfang.

Gutter i eksperimentgruppen vil profittere minst like

mye som jentene.

Jørgen Frost

Sammensatt av flere innbyrdes sammenhengende komponenter

fast metodisk progresjon (sandwich-modell)

Krever nøye individuell planlegging Systematisk avbalansering av tekstlesing

og arbeid med ord og setninger Bygger på teori om meta-språklig

utvikling Legger vekt på overføring av kunnskap fra

en aktivitet til en annen.

Jørgen Frost

Epi

Meta

Mastery EFFEKT!

Lesing av tekst på > 90 nivå Samordning og automatisering

POSTTEST

Lesing av tekst på 80 % nivåPRETEST

Ny analytisk innsiktTRENING