Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport - Bergen...Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming,

Del 2

Vedlegg Tilstandsrapport

Skjoldtunet Sykehjem

Skjoldvegen 19

16.06.2014

VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE

1. Følgebrev fra Rådgiver 2. Plantegninger 3. Energimerkingsnotat og energiattest 4. Energivurdering av tekniske anlegg 5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter som har

relevans for kartleggingen - Aktsomhetsrapport - Radonmålinger Radonlab 2013

6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt - HMS-årsplan - HMS-handlingsplan

1. Følgebrev fra rådgiver

2. Plantegninger

3. Energimerking og energiattest

00 22.5.2014 Utsendt Christian Lønøy Bjarne Høstmark Bjarne Høstmark

REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

MULTICONSULT | Nesttunbrekka 99 | 5221 Nesttun | Tlf 55 62 37 00 | multiconsult.no NO 910 253 158 MVA

NOTAT

OPPDRAG 615197-3 Skjoldtunet Sykehjem DOKUMENTKODE 615197-3-RIBfy-NOT-001

EMNE Energimerking TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom OPPDRAGSLEDER Bjarne Høstmark

KONTAKTPERSON Knut Folkestad SAKSBEH Christian Lønøy

KOPI ANSVARLIG ENHET 2263 Bergen Bygningsforvaltning og Bygningsfysikk.

SAMMENDRAG

Multiconsult har beregnet energimerket til Skjoldtunet Sykehjem i henhold til gjeldende forskrift om energimerking.

Beregnet levert energi etter normalisert klima, iht. NS 3031, er 369 kWh/m2år, og bygget får energikarakter F.

Oppvarmingsbehovet dekkes av elektrisitet, noe som gir rød oppvarmingskarakter.

Det er foreslått to tiltak som vil bedre byggets energieffektivitet. Begge tiltakene har positiv netto nåverdi over levetiden, og er følgelig lønnsomme. Da forutsatt forhåndsdefinerte verdier til energipris, kalkulasjonsrente og levetid. Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader. Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet.

Investeringskostnadene med hensyn til oppgradering i denne rapporten må også sees i sammenheng med eventuelle rehabiliteringskostnader som fremkommer av tilstandsanalysen. De relevante kostnadene i en slik sammenheng er merkostnadene ved å foreta en oppgradering kontra en rehabilitering. Lønnsomhetsanalyse basert på merkostnader faller imidlertid også utenfor omfanget av dette notatet.

Tiltakene utskifting av ventilasjonsaggregater og installasjon av væske/vann-varmepumpe vil samlet kunne redusere beregnet levert energi etter normalisert klima til 207 kWh/m

2år. Dette gir energimerket gul C.

615197-3 Skjoldtunet Sykehjem multiconsult.no

Energimerking

615197-3-RIBfy-NOT-001 22. mai 2014 / Revisjon 00 Side 2 av 12

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Om bygget ......................................................................................................................................................................... 3

2 Energimerkeordningen .................................................................................................................................................... 3

3 Energimerking av Skjoldtunet Sykehjem...................................................................................................................... 4 3.1 Faktorer som påvirker energimerket ............................................................................................................................... 5

Energiforsyning ................................................................................................................................................................... 5 Varmetap ............................................................................................................................................................................. 5 Varmekapasitet ................................................................................................................................................................... 7 Solskjerming ....................................................................................................................................................................... 7 Kjøling. ................................................................................................................................................................................. 7 Ventilasjon ........................................................................................................................................................................... 7

4 Sammenligning med målt energi ................................................................................................................................... 8

5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget .................................................................................................. 9 5.1 Tiltak 1 – Utskifting av samtlige ventilasjonsaggregater ............................................................................................... 9 5.2 Tiltak 2 – Installasjon av væske/vann-varmepumpe ..................................................................................................... 9 5.3 Samlet gjennomføring av de to tiltakene ...................................................................................................................... 10 5.4 Øvrige tiltak ....................................................................................................................................................................... 10

6 Forenklet lønnsomhetsanalyse .................................................................................................................................... 11

7 Konklusjon ....................................................................................................................................................................... 12


Energimerking


1 Om bygget

Skjoldtunet Sykehjem består av tre bygninger som ble oppført i ett byggetrinn i 1998. Bygget faller

inn under bygningskategorien Sykehjem og får ett energimerke.

Samlet oppvarmet BRA er fra plantegninger beregnet til 4 838 m2 og det er til sammen seks

ventilasjonsanlegg som betjener bygget. Arealer hvor ventilasjonsaggregatene er plassert er ikke

bevisst tilført verken varme eller kjøling. Disse arealene holdes derfor utenfor i beregning av totalt

oppvarmet BRA.

2 Energimerkeordningen

Alle bygg over 1 000 m² skal til enhver tid ha gyldig energiattest. Energimerking ble fra 1. juli 2010

obligatorisk for alle som skal selge eller leie ut yrkesbygg som er over 50 m2. Gjennom

energimerkingen blir en energiattest utstedt. Energiattesten skal for yrkesbygg inneholde energimerke,

gjennomsnittlig målt energi de tre siste år og tiltaksliste. Energimerket gjenspeiler både

energikarakteren og oppvarmingskarakteren.

Yrkesbygg som består av flere bygningskategorier skal ha en attest per bygningskategori.

Energikarakteren hentes ut fra en karakterskala som går fra A (best) til G (dårligst). Karakteren er den

samlede vurderingen av byggets energiytelse og er basert på beregnet levert energi. Tabell 1 viser

gjeldende karakterskala for ulike bygningskategorier.

Tabell 1 - Gjeldende karakterskala for de ulike bygningskategoriene

Det er bygget og ikke bruken av bygget som energimerkes. Det skal derfor benyttes standardverdier

iht. NS 3031 Beregning av bygningers energiytelse. Metode og data i beregningen av forbruksposter

som er brukeravhengige. Dette omfatter standardverdier for innetemperaturer, driftstider,

internvarmetilskudd, elektrisk utstyr og varmtvann. Det skal også benyttes standardverdier for

energibehov til belysning, dersom det ikke kan dokumenteres lavere verdier gjennom egne

beregninger. Det må også benyttes minimum ventilasjonsluftmengder etter NS 3031 dersom

middelverdien av virkelige luftmengder er lavere enn disse.

Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i

hvilken grad energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsvarme og tappevann dekkes av andre

energikilder enn elektrisitet og olje, dvs. i hvor stor grad man benytter seg av ny fornybar energi.

Oppvarmingskarakteren settes ut fra beregnet andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov. Dekker

man hele energibehovet med elektrisitet får man eksempelvis rød oppvarmingskarakter. Dekkes hele

varmebehovet med fjernvarme, får man lysegrønn oppvarmingskarakter.


Energimerking


3 Energimerking av Skjoldtunet Sykehjem

For å beregne byggets energimerke er det validerte energisimuleringsprogrammet SIMIEN versjon

5.021 benyttet. SIMIEN er et dynamisk simuleringsprogram validert etter NS-EN 15265. I dette

programmet er det konstruert en modell av det aktuelle bygget. Følgende bygningsinformasjon er

nødvendig for beregningene: Arealdata for yttervegg og vinduer i byggets himmelretninger, arealdata

for gulv, tak og skillekonstruksjoner og beskrivelse av konstruksjonene med tilhørende U-verdier. I

tillegg er det nødvendig med informasjon om byggets tekniske anlegg og energiforsyning.

For Skjoldtunet Sykehjem har det foreligget målsatte plantegninger, samt noen detaljtegninger. U-

verdier for vinduer, yttervegg, yttertak og gulv på grunn er beregnet/vurdert basert på diverse

byggforskblad, byggeår, byggeskikk og befaring, inkl. enkelte oppmålinger. Øvrig nødvendig

informasjon ble registrert under befaring, som ble gjennomført 24. mars 2014.

Figur 1 - Energimerket for Skjoldtunet Sykehjem

Figur 1 er hentet fra utskrift fra SIMIEN, og viser at eiendommen får energimerket rød F. Beregnet

levert energi etter normalisert klima er 369 kWh/m2år, og bygget får energikarakteren F. Se kapittel

3.1 for nærmere forklaring av resultatet. For sykehjem er grensen 355 kWh/m2år for å oppnå

energikarakteren E.

Skjoldtunet benytter seg av elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming

(vannbåren oppvarming/varmekabler), ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Som

vist i figur 1 er andelen av netto oppvarmingsbehov som dekkes av el/olje/gass lik 100 %, noe som gir

rød oppvarmingskarakter.

ENERGIMERKE

A <= 140 kWh/m²

B <= 190 kWh/m²

C <= 240 kWh/m²

D <= 295 kWh/m²

E <= 355 kWh/m²

F <= 440 kWh/m²

G > 440 kWh/m²

>= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 %

Energikarakter

Andel fossil/el. oppvarming

F

Beregnet levert energi normalisert klima: 369 kWh/m²

Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 100.0 %


Energimerking


3.1 Faktorer som påvirker energimerket

Energiforsyning

Oppvarmingssystemets virkningsgrad tas med i beregning av levert energi til bygget. Hvis ikke annet

er oppgitt, så benyttes veiledende inndata for systemvirkningsgrader fra tillegg B i NS 3031. På

Skjoldtunet benyttes i hovedsak elektrisk oppvarming med vannbårent distribusjonssystem og ulike

varmeavgivere. Tillegg B foreskriver da en systemvirkningsgrad på 0,88 for radiatorer og 0,84 for

gulvvarme. For elektrisk oppvarming med varmekabler foreskriver tillegget en systemvirkningsgrad

på 0,88. Ved arealvekting har en total systemvirkningsgrad på 0,86 blitt beregnet for Skjoldtunet.

Tabell 2 viser inndata for energiforsyning benyttet i beregningsprogrammet.

Tabell 2 - Inndata energiforsyning SIMIEN

Varmetap

Tabell 3 gir en oversikt over verdier benyttet i energiberegningen for Skjoldtunet, sammenlignet mot

dagens energikrav (TEK10). Reduserte U-verdier og kuldebroer, samt økt tetthet, gir redusert

oppvarmingsbehov.

Tabell 3 - U-verdier, kuldebroverdi og lekkasjetall benyttet ved energimerking av eiendommen

Bygningsdel, Skjoldtunet U-verdi

[W/m²K]

Energitiltakskrav i TEK 10

[W/m²K]

Yttervegger 0,26 0,18

Tak 0,16 0,13

Gulv mot grunn 0,21 0,15

Vinduer og ytterdører 1,82 1,20

Normalisert kuldebroverdi [W/m²·K] (m² av

oppvarmet BRA)

0,12 0,06

Tetthet i omsetninger pr. time ved 50 Pa [1/h] 2,50 1,50

Inndata energiforsyningBeskrivelse Verdi

1a Direkte el. Systemvirkningsgrad: 0,86

Kjølefaktor: 2,50

Energipris: 0,80 kr/kWh

CO2-utslipp: 395 g/kWh

Andel romoppvarming: 100,0%

Andel oppv, tappevann: 100,0%

Andel varmebatteri: 100,0 %

Andel kjølebatteri: 100,0 %

Andel romkjøling: 100,0 %

Andel el, spesifikt: 100,0 %


Energimerking


U-verdier

U-verdi for vinduer er beregnet med programmet Pilkington Spectrum, mens U-verdier for dører er

hentet fra datablader fra produsenter. U-verdier for de resterende bygningsdelene er beregnet etter

NBI-blad 471.008, 471.009 og 471.010.

Bygget har originale vinduer fra byggeår. For vinduer med 2-lags ruter med ett energisparebelegg,

luftfylling, karm og ramme i tre, samt 15 mm avstandslist av aluminium, er beregnet U-verdi lik

1,7 W/m2K i rutens senterpunkt. U-verdi for karm/ramme og kuldebroverdi i randsone er henholdsvis

1,30 W/m2K og 0,08 W/mK. Total U-verdi for vinduene varierer fra 1,8 til 1,9 W/m

2K, avhengig av

vindusstørrelsen.

De fleste ytterdører har høy glassandel og er følgelig modellert som vinduer. For resterende ytterdører

er U-verdi estimert til 1,90 W/m2K.

Gjennomsnittlig U-verdi for vinduer og dører samlet er 1,82 W/m2K.

Yttervegger består av 13 mm gipsplater innvendig, dampsperre av folie, 100-150 mm bindingsverk

med mineralull, 9 mm vindsperre av GU-gips og luftet platekledning eller teglforblending som ytterste

sjikt. For yttervegg med 100 mm og 150 mm mineralull er U-verdi beregnet til henholdsvis 0,39

W/m2K og 0,28 W/m

2K. Gjennomsnittlig U-verdi for yttervegg av bindingsverk er beregnet til 0,29

W/m2K for fløy 1 og 2, 0,31 W/m

2K for fløy 3 og 4, 0,30 W/m

2K for fløy 5 og 0,35 W/m

2K for

fellesbygget.

Bygget har enkelte vegger mot kaldt loft. Veggene er antatt oppbygget av bindingsverk med 100 mm

isolasjon. U-verdi er beregnet til 0,42 W/m2K.

Kjellervegger mot terreng består av 200 mm betong og 50 mm utvendig drensplate av steinull. U-verdi

for bygningsdelen er beregnet til 0,61 W/m2K. Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,31 W/m

2K

iht. NS-EN ISO 13370.

Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttervegger samlet er 0,26 W/m2K.

Fellesbygget har et åstak som bæres av limtrebjelker. Taket består av 30 mm lydplate som innerste

sjikt, 36 mm hulrom, dampsperre av folie, 250 mm mineralull mellom åsene, vindsperre og luftet

tekning. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,16 W/m2K.

Fløyene har sperretak med 13 mm gips innvendig, dampsperre av folie, 250 mm mineralullmatter

mellom sperrene, vindsperre av 9 mm GU-gips og luftet tekning. U-verdi for bygningsdelen er

beregnet til 0,18 W/m2K.

Store deler av himlingen i fløyene grenser til uoppvarmet loft. Himling til uoppvarmet loft består

delvis av hulldekker i betong, og delvis av et isolert trebjelkelag med 200 mm mineralull. For isolert

trebjelkelag er U-verdi beregnet til 0,22 W/m2K. For hulldekker er U-verdi satt til 2,20 W/m

2K iht.

produktark for tilsvarende hulldekker. Gjennomsnittlig U-verdi for himling mot kaldt loft er beregnet

til 0,83 W/m2K. Varmetapsfaktoren for kalde loft er beregnet til 0,13 iht. NS 3031.

Gjennomsnittlig U-verdi for alle yttertak er 0,16 W/m2K.

Bygget er fundamentert på sprengstein over fjell, avrettet med pukk og grus. I kjeller er gulv på grunn

bygget opp av grovstøp, dampsperre og 80 mm påstøp med armeringsnett. Deler av gulvet er i tillegg

isolert med 100 mm EPS. Gjennomsnittlig U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 3,19 W/m2K.

Dette gir en ekvivalent U-verdi lik 0,30 W/m2K iht. NS-EN ISO 13370.

I fellesbygget er gulvet bygget opp av 50 mm grovstøp, 75 mm EPS, systemskiver av 30 mm EPS som

underlag for vannbåren oppvarming. U-verdi for bygningsdelen er beregnet til 0,30 W/m2K. Dette gir

en ekvivalent U-verdi lik 0,17 W/m2K iht. NS-EN ISO 13370.

I fløyene består gulv mot grunn av 50 mm grovstøp, 50-120 mm EPS og systemskiver av 30 mm EPS

som underlag for vannbåren oppvarming. Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er beregnet til

0,32 W/m2K. Dette gir en ekvivalent U-verdi mellom 0,18-0,19 W/m

2K for de ulike fløyene, beregnet

iht. NS-EN ISO 13370.

Gjennomsnittlig U-verdi for gulv mot grunn er 0,21 W/m2K.


Energimerking


Kuldebroer og tetthet

Bygningens tetthet kommer blant annet an på materialvalg, antall overganger og bygningens volum.

Basert på observasjoner på befaring er det grunnlag for å anta at det kan være mindre utettheter i

konstruksjonen, og da spesielt i tilknytning til vinduer og dører. Det er imidlertid en lav andel vinduer

i bygget, hvilket er positivt med tanke på tettheten til konstruksjonen. Byggets tetthet er satt til

2,50 h-1

. For å finne byggets reelle lekkasjetall kan det enten måles etter NS-EN ISO 13829 eller

beregnes etter NS-EN 15242.

Basert på tilgjengelig informasjon, samt observasjoner ved befaring av Skjoldtunet, er det benyttet

maksimalt 50 mm kuldebrobryter i fasadene. Bygget har bæresystem av betong/tre, med fasader av

isolert bindingsverk. Normalisert kuldebroverdi på 0,12 W/m2K er derfor valgt iht. NS 3031. Ønsker

man en eksakt verdi for normalisert kuldebroverdi kan dette beregnes etter NS-EN ISO 10211:2007.

Vinduer/vindusarealer

I bygninger der fasaden består av en stor andel av vinduer, eller der vinduer har dårlig U-verdi, er det

stort varmetap. Hvis energitiltakene i TEK 10 følges, er det krav til at andel vindus- og dørareal må

være lavere enn 20 % av oppvarmet BRA. Andel vindus- og dørareal for Skjoldtunet er 12,4 % og

dermed godt under energitiltakskravet i TEK 10.

Varmekapasitet

Skillekonstruksjoner tar opp og avgir varme til rommet. Materialets evne til å lagre varme kalles

varmekapasitet og avgjør hvor godt en bygning holder på varmen. Tunge konstruksjoner som betong

har større varmekapasitet enn lette konstruksjoner som for eksempel gipsplater. Innvendige vertikale

overflater er i hovedsak av gipsplater. Himling består hovedsakelig av lette himlingsplater. Overflater

på gulv er gulvbelegg eller fliser. Normalisert varmekapasitet for bygget er 109 Wh/m2K.

Solskjerming

Den beste form for solskjerming er utvendig og automatisk styrt. God solskjerming reduserer behovet

for lokal kjøling og bedrer inneklimaet på vår, sommer og høst. På Skjoldtunet benyttes enten gardiner

eller innvendige persienner som solskjerming i de fleste vinduer. Solfaktor for rutene er beregnet i

programmet Pilkington Spectrum. Verdien for denne variabelen er 0,73. Total solfaktor for vindu og

solskjerming er beregnet til 0,49 for gardiner og 0,39 for innvendige persienner. Gjennomsnittlig total

solfaktor for vindu og solskjerming for hele Skjoldtunet sykehjem er 0,48.

Kjøling.

Det er verken lokal kjøling eller ventilasjonskjøling på Skjoldtunet. I henhold til §10 i veiledningen til

energimerkeforskriften er det derfor benyttet fiktiv ventilasjonskjøling og lokal kjøling i alle soner for

å tilfredsstille HMS-krav til maksimal innetemperatur.

Ventilasjon

Skjoldtunet har totalt seks ventilasjonsanlegg som betjener bygningsmassen. Anleggene er

energivurdert av Gunnar Karlsen AS i 2014, og tabell 4 nedenfor oppsummerer de mest relevante

verdiene.

Tabell 4 - Ventilasjonsanlegg

System Luftmengde Vifteeffekt Varmegjenvinning Driftstid År

Tilluft

[m³/h]

Avtrekk

[m³/h]

Tilluft

[kW]

Avtrekk

[kW]

SFP

[kW/(m3/s)]

Type Virkningsgrad

[%]

[t/år]

36.01 2 530 2 650 1,37 1,31 3,6 Kryss/plate 65 5096 1999

36.02 2 660 2 510 1,93 1,96 5,3 Kryss/plate 60 5096 1999

36.03 4 630 4 680 2,46 2,49 3,8 Kryss/plate 59 5096 1999

36.04 4 560 4 680 1,85 2,35 3,2 Kryss/plate 57 5096 1999

36.05 4 530 4 660 2,13 2,4 3,5 Kryss/plate 55 5096 1999

36.06 14 730 15 100 7,12 7,54 3,5 Kryss/plate 66 2184 1999


Energimerking


Ved beregning av energimerke skal det benyttes årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for

aggregatenes varmegjenvinnere. Primært ønsker man å benytte verdier fra SD-anlegget, som da vil

kunne gi et eksakt estimat på virkningsgraden. Der hvor slik data ikke foreligger ønsker man

sekundært å benytte verdier fra FDV-dokumentasjon, eventuelt justert noe for alder. Hvis slike data

heller ikke foreligger vil man tertiært vurdere hvorvidt man skal benytte erfaringstall for den gitte type

gjenvinner eller hvorvidt man skal benytte målte momentanverdier som et estimat på den

årsgjennomsnittlige temperaturvirkningsgraden.

GK har i forbindelse med energivurderingen av de tekniske anleggene på Skjoldtunet målt

momentanverdier mht. temperaturvirkningsgrader for ventilasjonsaggregatene, se tabell 4. Disse

momentanverdiene for virkningsgradene er utført basert på tilluftmetoden, og benyttes i denne

rapporten som et estimat for årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad.

Ved beregning av energimerket er det i driftstid benyttet luftmengder på 14 m3/hm

2 iht. tabell B.1 i

NS 3031, da eksisterende luftmengder er mindre enn veiledende verdier i denne tabellen. Utenfor

driftstid og i helger/ferie er det benyttet minimumsverdier iht. tabell A.6 i NS 3031 på 2,0 m3/hm

2.

4 Sammenligning med målt energi

Tabell 5 nedenfor viser beregnet levert energi til bygningen med normalisert klima og standardverdier

(iht. NS 3031) for driftstider, ventilasjon og forbruksposter/internlaster som er brukeravhengige.

Tabell 5 - Totalt levert energi

Gjennomsnittlig målt energi de siste tre årene skal oppgis ved energimerking, og i energiattesten

fremstilles energibruken per energibærer. Basert på Bergen kommunes opplysninger fra 2010 til 2012

har Skjoldtunet sykehjem hatt en gjennomsnittlig energibruk på ca. 1 263 900 kWh/år (elektrisitet).

Samlet oppvarmet BRA for Skjoldtunet er 4 838 m2. Dette tilsvarer 261 kWh/m

2år.

Hovedforklaringen på avviket mellom beregnet levert energi etter normalisert klima (369 kWh/m2år)

og målte verdier (261 kWh/m2år) vurderes i hovedsak å skyldes klimaforskjeller mellom Oslo og

Bergen, samt at reelle luftmengder på Skjoldtunet er betydelig lavere enn de anbefalte luftmengdene

som er hentet fra NS 3031 Tab. B.1, og som er benyttet i denne energianalysen. Andre årsaker til

avviket er bruk av standardverdier iht. NS 3031 for driftstider og forbruksposter som er

brukeravhengige/internlaster, samt usikkerhet knyttet til arealer og U-verdier.

Levert energi til bygningen (beregnet)Energivare Levert energi Spesifikk levert energi

1a Direkte el. 1785430 kWh 369,0 kWh/m²

1b El. Varmepumpe 0 kWh 0,0 kWh/m²

1c El. solenergi 0 kWh 0,0 kWh/m²

2 Olje 0 kWh 0,0 kWh/m²

3 Gass 0 kWh 0,0 kWh/m²

4 Fjernvarme 0 kWh 0,0 kWh/m²

5 Biobrensel 0 kWh 0,0 kWh/m²

Annen energikilde 0 kWh 0,0 kWh/m²

Totalt levert energi, sum 1-6 1785430 kWh 369,0 kWh/m²


Energimerking


5 Foreslåtte tiltak for å bedre energiytelsen til bygget

Multiconsult foretok befaring for energimerking 24. mars 2014. Under befaring ble det

avdekket to mulige tiltak for å forbedre byggets energiytelse.

Det er i beregningene tatt utgangspunkt i beregnet levert energi etter normalisert klima, som er

fremkommet ved energimerking av bygget.

Energipris lik 0,80 kr/kWh eks. mva. for elektrisitet er benyttet i beregningene.

Det er benyttet kalkulasjonsrente på 3,5 %.

Tekniske levetider er listet opp i tabell 6 nedenfor.

Tabell 6 - Tekniske levetider

Anleggstype Levetid

Automatikk 10 år

Lysanlegg 15 år

Ventilasjon og varme 20 år

Bygningsmessige arbeider 30 år

5.1 Tiltak 1 – Utskifting av samtlige ventilasjonsaggregater

Samtlige seks ventilasjonsaggregater har kryss/plate-gjenvinnere med en volumvektet gjennomsnittlig

virkningsgrad på 0,61 og SFP-faktor på 3,65. Tiltaket innebærer å installere seks nye anlegg med

roterende varmegjenvinnere med virkningsgrad på 0,80 og SFP-faktor på 2,0.

Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 2 600 000 eks. mva. Det forutsettes da at det er praktisk

gjennomførbart å transportere roterende varmegjenvinnere inn i eksisterende ventilasjonsrom. Dette

har ikke blitt vurdert her, men må vurderes i forbindelse med en detaljprosjektering av tiltaket.

Isolert sett vil tiltaket kunne gi en årlig besparelse på 106 kWh/m2år, dvs. ca. 514 000 kWh/år, noe

som gir energimerke rød D.

5.2 Tiltak 2 – Installasjon av varmepumpe med borehullsløsning

Bygget benytter seg av elektrisitet for å dekke behovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og

tappevannsoppvarming. Det benyttes et vannbårent distribusjonssystem med radiatorer og gulvvarme.

Tiltaket innebærer å installere en 150 kW varmepumpe som benytter seg av eksisterende

varmedistribusjonssystem.

Grunnet størrelsen og lokasjonen til bygget velges en bergvarmepumpe med ammoniakk som

kjølemedium. Et slikt naturlig kjølemedium er dyrt i innkjøp, men gir lang levetid. Varmepumpen

henter varme fra fjellet via borehull på 80-200 m. Det må være tilstrekkelig tilsig av grunnvann i

borehullene, og en korrekt brønndimensjonering er nødvendig for å sikre en høyest mulig varmefaktor.

Varmepumpen tar grunnlasten av energibehovet til oppvarming, mens eksisterende el-kjel tar

spisslasten. Varmepumpen kan også utformes slik at den kan benyttes til en meget effektiv frikjøling

om sommeren. Dette er imidlertid ikke kostnadsberegnet her.

Tiltaket er kun et estimat basert på tilgjengelig informasjon. For å sikre en mest mulig effektiv

varmepumpe må systemet detaljprosjekteres. Det forutsettes her at varmepumpen dekker 70 % av

energibehovet til romoppvarming, ventilasjonsoppvarming og tappevannsoppvarming. En varmefaktor

for varmepumpen på 2,6 er benyttet iht. til veiledende verdier fra Tab. B.9 i NS 3031. Det reelle tallet

for en ammoniakk/vann-varmepumpe er trolig høyere.

Anslått investeringskostnad for tiltaket er kr. 2 250 000 eks. mva.

Installasjon av varmepumpen vil isolert sett kunne gi en årlig besparelse på 84,0 kWh/m2år, dvs. ca.

407 000 kWh/år, noe som gir energimerke gul D.


Energimerking


5.3 Samlet gjennomføring av de to tiltakene

Gjennomføres disse to tiltakene samlet vil dette kunne gi en årlig besparelse på 162 kWh/m2år, dvs.

ca. 784 000 kWh/år, noe som gir energimerke gul C. Samlet investeringskostnad for å gjennomføre

disse to tiltakene er kr. 4 850 000 eks. mva.

5.4 Øvrige tiltak

Termografering og tetthetsprøving

Bygningskroppen kan undersøkes ved å gjennomføre termografering og eventuelt tetthetsprøving. Det

kan da tas stikkprøver av utvalgte rom. Dette vil kunne avdekke og dokumentere luftlekkasjer,

isolasjonsavvik, kuldebroer og i noen tilfeller fuktskader. Termografering vil kunne identifisere

områder med avvik, slik at tiltak kan gjennomføres før det får utviklet seg problemer, eksempelvis

knyttet til fukt. Ved termografering kan også luftlekkasjer fra ventilasjon, varmetap fra tekniske

installasjoner, etc. avdekkes. Alle slike mangler medfører unødvendig varmetap og kan medføre dårlig

inneklima for brukerne.

Utvendig solskjerming

Ved å montere utvendig, automatisk styrt solskjerming vil man redusere kjølebehovet for bygget på

sommerstid. Selv om det ikke er kjøling på Skjoldtunet per dags dato, kan tiltaket likevel påvirke

byggets energimerke, da det ved energimerking benyttes fiktiv kjøling for å tilfredsstille HMS-krav til

maksimal innetemperatur. Tiltaket må i hovedsak vurderes som et inneklimatiltak, da det vil redusere

innetemperaturen betraktelig på de varmeste dagene.

Behovsstyring av lys

Eksisterende lyskilder styres med manuell bryter. Ved å installere bevegelsessensorer på kontorer og

fellesarealer, vil man redusere strømforbruket til belysning. Som en del av tiltaket kan det vurderes å

installere nye, mer effektive lavenergiarmaturer.


Energimerking


6 Forenklet lønnsomhetsanalyse

Den forenklede lønnsomhetsanalysen som er utført er basert på beregnet levert energi etter normalisert

klima, som er fremkommet ved energimerking av bygget. Ved å benytte reelle verdier og lokalt klima

vil man få et mer realistisk bilde på potensielle energibesparelser og dertil hørende kostnader.

Beregning med reelle verdier faller imidlertid utenfor omfanget av dette notatet.

Investeringskostnadene som er medtatt i denne rapporten innebærer oppgradering av bygg og tekniske

installasjoner. Hvis man fra disse kostnadene trekker fra nødvendige rehabiliteringskostnader vil man

ende opp med merkostnadene ved en oppgradering. Merkostnadene er de relevante kostnadene man

egentlig bør benytte i en lønnsomhetsanalyse, hvor man i utgangspunktet har et rehabiliteringsbehov.

En analyse basert på merkostnader faller imidlertid utenfor rammene til dette notatet. Dette er verdt å

ha et bevisst forhold til når man vurderer hvorvidt man skal gjennomføre oppgraderingstiltakene

skissert i dette notatet eller rehabiliteringstiltakene som er fremkommet gjennom tilstandsvurderingen

av bygget.

Netto nåverdi over aktuell levetid for de ulike tiltakene er presentert i tabell 7. Tiltak som i tabellen

har positiv netto nåverdi er vurdert som lønnsomme.

Det er i beregningene benyttet energipris (eks. mva.) på 0,80 kr/kWh eks. mva. for elektrisitet og en

kalkulasjonsrente på 3.5 %.

Investeringer er angitt eks. mva. Noen av kostnadsoverslagene er usikre. Tilbud bør derfor innhentes

for å få eksakte priser.

Tiltak 1-2 er vurdert uavhengig av hverandre. Dersom tiltakene 1-2 gjennomføres samtidig, er det ikke

nødvendigvis slik at total lønnsomhet er lik summen av de enkelte tiltakene. Tiltaket «Alle» er

imidlertid et forsøk på å vurdere den samlede lønnsomheten ved å gjennomføre de to tiltakene

samtidig.

For tiltaket «Alle» er energibesparelsen ved samtidig å gjennomføre tiltak 1-2 simulert i programmet

SIMIEN. Samlet investeringskostnad for de to tiltakene er forutsatt å være summen av enkelttiltakene.

Det er forutsatt 20 års levetid for beregningen av lønnsomheten til dette samlede tiltaket.

Tabell 7 - Netto nåverdi

Tiltak nr. Tiltak

Besparelse Energi

[kWh/år]

Investerings-kostnad

[kr]

Årlig Besparelse

[kr/år]

Nåverdi av besparelse over

levetiden [kr]

Netto Nåverdi

[kr]

Tilbake-betalingstid

[år]

Energi-sparepris [kr/kWh]

0 Dagens tilstand

1 Ventilasjonsaggregater 514 000 2 600 000 411 000 5 841 000 3 241 000 7,3 0,36

2 Varmepumpe 407 000 2 250 000 326 000 4 633 000 2 383 000 8,0 0,39

1-2 Alle 784 000 4 850 000 627 000 8 911 000 4 061 000 9,2 0,44

Begge tiltakene er vurdert som lønnsomme.

Endringer i forutsetningene som ligger til grunn for tabellen ovenfor kan imidlertid endre

lønnsomheten til tiltakene. Dette retter seg da generelt til forhold som investeringskostnader og

energipriser, og spesielt til kalkulasjonsrenten, samt det faktum at det er benyttet beregnet levert

energi med normalisert klima som utgangspunkt og ikke reelle verdier med lokalt klima.

Generelt forteller energispareprisen hvor mye det koster å spare 1 kWh. Hvis eksisterende energipris

er høyere enn energispareprisen er tiltaket lønnsomt. Energispareprisene som er beregnet i tabell 7

gjelder for elektrisitet, da dette er den eneste energivaren som benyttes på Skjoldtunet.


Energimerking


7 Konklusjon

Skjoldtunet sykehjem har et beregnet levert energibehov etter normalisert klima på

369 kWh/m2år og benytter elektrisitet for å dekke energibehovet til romoppvarming,

ventilasjonsoppvarming, samt tappevannsoppvarming. Dette medfører at bygget får

energimerket rød F. Til sammenligning vil bygg som prosjekteres etter dagens energikrav

(TEK 10), og som har energiforsyning med moderate systemvirkningsgrader, få

energikarakter C.

Det har på befaring blitt avdekket to tiltak som kan bedre byggets energiytelse, hvor begge

kan påvirke og/eller bedre energimerket. Samlet investeringskostnad for tiltakene er

4,85 MNOK. Gjennomføres disse to tiltakene vil dette kunne medføre årlige energibesparelser

på 0,78 GWh, noe som tilsvarer 0,63 MNOK/år.

Av de to tiltakene som er avdekket er begge vurdert som lønnsomme. Da basert på de

forhåndsdefinerte forutsetningene mht. kalkulasjonsrente, energipris og levetid, samt

utgangspunktet for energibesparelsene, som da er beregnet levert energi med normalisert

klima.

Gjennomføres bare tiltak 1 – Utskifting av ventilasjonsaggregater, vil dette endre

energimerket fra rød F til rød D. Gjennomføres bare tiltak 2 – installasjon av varmepumpe, vil

dette endre energimerket fra rød F til gul D.

Gjennomføres begge tiltakene vil beregnet levert energi etter normalisert klima reduseres til

207 kWh/m2år, noe som gir energimerket gul C.

Adresse Skjoldvegen 19

Postnr 5221

Sted NESTTUN

Leilighetsnr.

Gnr. 40

Bnr. 1627

Seksjonsnr.

Festenr.

Bygn. nr. 20728787

Bolignr.

Merkenr. A2014-459210

Dato 17.06.2014

Energimerket angir bygningens energistandard.Energimerket består av en energikarakter og en opp-varmingskarakter, se figuren. Energimerketsymboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmings-karakter, og bokstaven viser energikarakter.

Målt energibruk: 1 263 880 kWh pr. år

1 263 880 kWh elektrisitet 0 kWh fjernvarme

0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass

0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kWh annen energivare

Eier BERGEN KOMMUNE

Innmeldt av Multiconsult AS v/ Christian Lønøy

Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er,inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren erberegnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen.Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennom-snittlig klima. Det er bygningens energimessige standard ogikke bruken som bestemmer energikarakteren.A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at

Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor myeenergi bygningen har brukt de siste tre årene.Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt:

Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel avoppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann)som dekkes av elektrisitet, olje eller gass.Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass.Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt brukav varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme.

Om bakgrunnen for beregningene,se www.energimerking.no

Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen

bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etterbyggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C.

http://www.energimerking.no/

For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se naring.enova.noeller ring Enova svarer på tlf. 08049.

Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet

Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, • deler av bygningen ikke er i bruk,og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt • færre personer enn det som regnes som normaltenergibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet bruker bygningen, ellerreduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt • den ikke brukes hele året.dersom:

Gode energivaner

Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energi- Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer påbehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. bygningen.

Eksperten har ikke angitt tips til brukervaner

Mulige forbedringer for bygningens energistandard

Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme.beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering avanbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette bygningen eller utskifting av teknisk utstyr.er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke.

Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten

Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvaropplysninger som er gitt om bygningen. med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til kravFagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene til godt inneklima og forebygging av fuktskader og nærmere. andre byggskader.

http://naring.enova.no/

Bygningsdata som er grunnlag for energimerket

Energimerket og andre data i denne attesten Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan-er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For merda attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over informasjon om beregninger, seoppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. www.energimerking.no/beregninger

Bygningskategori: SYKEHJEM

Bygningstype: SYKEHJEMSBYGNING

Byggeår: 1998

BRA: 4838,0

Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet

SIMIEN - 5.021

For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2

Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse".ved å gå inn på www.energimerking.no, og logge Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor taseier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning fordelegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest energiattest.

http://www.energimerking.no/beregninger


Om energimerkeordningen

Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføringenergimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kanpå grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf. 08049, ellerFor informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske [email protected] for den aktuelle bygningstypenfra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet ifor energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember 2009.(www.energimerking.no/NS3031) og sist endret i januar 2012.

NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet Nærmere opplysninger om energimerkeordningentil energimerkeordningen. Spørsmål om energi- kan du finne på www.energimerking.no

http://www.energimerking.no/NS3031

http://www.energimerking.no/NS3031


Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1)Adresse: Skjoldvegen 19 Gnr: 40Postnr/Sted: 5221 NESTTUN Bnr: 1627Dato: 17.06.2014 10:53:27 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-459210 Festenr:

Bygnnr: 20728787

Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNEEnergimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christian Lønøy

Tiltak på luftbehandlingsanleggTiltak 1: Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg

Tiltak på varmeanleggTiltak 2: Varmepumpe

Generell informasjon

For beskrivelse av tiltakene se Multiconsults notat 615197-3-RIBfy-NOT-001

Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten

Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2)Adresse: Skjoldvegen 19 Gnr: 40Postnr/Sted: 5221 NESTTUN Bnr: 1627Dato: 17.06.2014 10:53:27 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A2014-459210 Festenr:

Bygnnr: 20728787

Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNEEnergimerking er utført av: Multiconsult AS v/ Christian Lønøy

Enhet InngangsverdiBygningskategori SYKEHJEMBygningskategori-Id (NVE-Id) 8Bygningstype SYKEHJEMSBYGNINGByggeår 1998Areal yttervegger 2551 m²Areal tak 2415 m²Areal gulv 2510 m²Areal vinduer, dører og glassfelt 599 m²Oppvarmet BRA 4838 m²Totalt BRA 4838 m²Oppvarmet luftvolum 13294 m³U-verdi for yttervegger 0,26 W/(m²·K)U-verdi for tak 0,16 W/(m²·K)U-verdi for gulv 0,21 W/(m²·K)U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,82 W/(m²·K)Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 12,4 %Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m²·K)Normalisert varmekapasitet 108,7 Wh/(m²·K)Lekkasjetall 2,50 1/hDato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A)Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 61 %Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. frostsikring

61 %

Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,65 kW/(m³/s)Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,26 kW/(m³/s)Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 14,0 m³/(m²·h)Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 86 %Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 117 W/m²Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 °CÅrsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 °CInstallert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 84 W/m²Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,55 kW/(l/s)

Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten

Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon 16 hDriftstid oppvarming 16 hDriftstid kjøling 24 hDriftstid lys 16 hDriftstid utstyr 16 hDriftstid varmtvann 16 hDriftstid personer 24 h

Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 8,00 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 8,00 W/m²Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 4,00 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 4,00 W/m²Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 5,10 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m²Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 3,00 W/m²Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,45Gjennomsnittlig karmfaktor 0,19Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og eventuelle bygningsutspring

0,86

Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk;Varmefordelingssystem Vannbåren oppvarming;Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordelingManuell eller automatisk solskjerming MANUELL

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitetAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av elektrisk varmesystem (er)

1,00

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmepumpe

0,00

Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av solfangeranlegg

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmsystem(er)

1,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av elektrisk varmepumpe

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av solfangeranlegg

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,86Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert oljeAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et oljebasert varmesystem

0,00


Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et oljebasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gassAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av et gassbasert varmesystem

0,000

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et gassbasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarmeAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem

0,000

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet.

0,90

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrenselAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet.

0,77

Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivareAndel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer

0,00

Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer

0,00

Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere

0,98

Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm)Dato for beregning 17.6.2014Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene.

BeregningsprogramNavn programvare SIMIENVersjon 5,021Produsent / leverandør ProgramByggerneBeskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning

EnergirådgiverFirma Multiconsult AS


Navn person Christian Lønøy

Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMSBeregnet levert energi ved normalisert klima 1785430 kWh/årBeregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima 369,0 kWh/(m²·år)Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima 948041 kWh/årBeregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima 319,4 kWh/(m²·år)Beregnet levert energi ved lokalt klima 1545314 kWh/år

Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år.Elektrisitet 1263880 kWh/årOlje 0 liter/årGass 0,0 Sm³/årFjernvarme 0 kWh/årBiobrensel 0 kg/årAnnen energivare 0 kWh/årTotalt 1263880 kWh/år

Beregnet levert energi ved normalklimaElektrisitet 1785430 kWh/årOlje 0 kWh/årGass 0 kWh/årFjernvarme 0 kWh/årBiobrensel 0 kWh/årAnnen energivare 0 kWh/årTotalt 1785430 kWh/år

Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %


4. Energivurdering av tekniske anlegg

Systemnr.: Tast inn syst.nr.

Klikk på hver overskrift for å få tilgang til arkene.

S K R I V U T S K R I V U TL I S T E R F I L T E R S K J E M A

Opplasting av energivurdering og mer informasjon via EnergiMerkeSystemet på www.energimerking.no

ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGG

Oppsummering og anbefalinger

Sjekkliste for tekniske data vedrørende ventilasjonsanlegget.

ARKET INNEHOLDER

Detaljer og data om energirådgiver og anlegg

36.01ARKOVERSIKT

Sjekkliste for fullstendighetskontroll av ventilasjonsanlegget, inkl. visuell kontroll av teknisk utstyr og lokaler.

Sjekkliste 2 - Liste over dokumentasjon

Sjekkliste 3 - Fullstendighetskontroll

Sjekkliste 4 - Funksjons- og dimensjoneringskontroll

Sjekkliste 1 - Tekniske data

Versjon 1.01

Versjon 1.01

Oppsummering av anleggets tilstandAnbefalte forbedringspunkter og punkter for videre undersøkelser

Liste over fremvist relevant dokumentasjon vedrørende ventilasjonsanleggets tilstand og operasjon.

Sjekkliste for funksjons- og dimensjoneringskontroll av hele ventilasjonssystemet, inkl. vurdering av systemoppbygging og luftvolum.

Versjon 1.01

Versjon 1.01

Versjon 1.01

Ved utskrift, trykk på "Skriv ut lister" for hvert system, men

kun én gang på "Skriv ut filterskjema".

VENT. INNHOLD Side 1


Telefon

E-post

Org.nummer

Kommune: Kommunenr.: GD 1971-2000

Bergen 1201 3531

Org.nummer

Telefonnr.:

E-post:

Systeminformasjom

Type lokale: Antall pers.: 0

Byggeår: Areal(m2):

Takhøyde (m):

14 Døgn/uke 7 Volum (m3):

5096 Uker/år 52

m3/h/m2

m3/h/m2

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kW/m3/s

kW/m3/s

%

h-1

SjekklistekontrollJA

JA

JA

JA

BØR VURDERES NEI

NEI NEI

BØR VURDERES BØR VURDERES

NEI BØR VURDERES

NEI NEI

ja NEI

NEI

Andre forbedringspunkter for anlegget

Kommentarer

Mer informasjon: www.energimerking.noHenvendelser: Enova svarer på 08049 eller www.enova.no

64,8

3,2

Energivurdering utført 17.3.2014 av Øyvind Norum.

Anlegg 36.01 har slitte spjeldmotorer på inntak og avkast, må bestyres manuelt. Anlegget styres via SD-anlegg og har FDV-dokumentasjon tilgjengelig på stedet.

Driftstider: 1/1 hast: kl. 8-22. 1/2 hast: kl. 22-8.

SFP-faktor i driftstiden

Sjekkliste 3 gjennomgått

SFP-faktor utenfor driftstiden


Energibruk vent oppvarming 20 026

Spes. vent. energi totalt #DIV/0!

Spes. vifteenergi #DIV/0!

Energibruk vent. totalt

Energibruk viftedrift 17 923

37 949

System nr.

-

Bergen Kommune

Sykehjem

Skjoldvegen 19

Spjeld på avkast Isolere kanaler

Installere energimåler vifte Varmepumpe som henter varme fra ventilasjonsluft


Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget

3,6

Årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad varmegjenvinner

Behovstyring av ventilasjon

Varmegjenvinning i ventilasjonsanlegg Innregulering av ventilasjonsanlegget

Det anbefales å installere energimålere på vifter og varmebatteri.

Luftskifte (i og / utenfor driftstid)

Fullstendighetskontroll


Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg

Dokumentasjon

Sommernattkjøling

Tekniske data

Funksjon - dimensjon

Anbefalte forbedringspunkter for videre undersøkelser:

SIGNATUR/DATO/STEMPEL FRA ENERGIRÅDGIVER

Ingen tiltak identifisert for anleggetTiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF

SD-anlegg / EOSBytte vifter til kammervifter

Skifte filter tilluft og avtrekk Installere energimåler varmebatteri (kjølebatteri)

Systemet betjener

Anleggsadresse

Spesifikk luftmengde utenfor driftstid

Driftstider

Spes.vent oppvarming

Verdier beregnes av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene.

Anleggseier

Spesifikk luftmengde i driftstid

Årlig driftstid

Oppsummering av ventilasjonsanleggets tilstand

Fløy 1

Kommentarer

Kontaktperson

1998-99

Jørn Fjeldstad

Bygningsnr. / Seksjonsnr.:

1999

Timer

Hordaland


Gateadresse, postnr, poststedWallemslien 18, Pb. 4 Ytre Laksevåg, 5848

Bergen

[email protected]/[email protected]

Timer/døgn

[email protected]

Gnr.: / Bruksnr.:

Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til §n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden.

Energirådgivers navn

Firma

40/1627

Energirådgiver og kompetanseerklæring

Hilde Berland/Øyvind Norum

GK NORGE AS

Anleggsinformasjon

952 391 992

Installasjonsår

36.01

95125411/47460268

90846081

Fylke:

Klikk her og tast innkommunenummeret

OPPSUMMERING OG ANBEFALINGERHOVEDFANE

SJEKKLISTE 1: Tekniske data for ventilasjonsanlegget System nr.

V

Avlest - Beregnet - Målt - Nominell

Type ventilasjonsanlegg

Luftmengde tilluft i driftstid m³/h målt

Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h målt

Luftmengde tilluft utenfor drift m³/h Beregnet

Luftmengde avtrekk utenfor drift m³/h Beregnet

Angi om anlegget har flere trinnshastighet (typ. 1/2 & 1/1 kapasitet)

Totaltrykkheving vifte tilluft 485 Pa måltStatisktrykk

Totaltrykkheving vifte avtrekk 452 Pa måltStatisktrykk

Turtall tilluftsvifteSkivevifte

Turtallmotor

Turtallvifte

100 1400 2100 O/min Målt

Turtall avtrekksvifteSkivevifte

Turtallmotor

Turtallvifte

100 1400 1960 O/min Målt

Direktedrevne vifterTurtall

avtr.vifteO/min

Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 2,4 2,4 2,3 0,84 1,37 kW MåltStemplet

kW1,5

max I:3,5A

Vifteeffekt avtrekk i driftstid 2,3 2,2 2,2 0,84 1,31 kW MåltStemplet

kW1,5

max I:3,5A

Vifteeffekt tilluft utenfor driftstid 1,0 1,0 1,0 cos 0,59 kW BeregnetStemplet

kW1,5

max I:3,5A

Vifteeffekt avtrekk utenfor drifts.. 1,0 1,0 1,0 cos 0,59 kW BeregnetStemplet

kW1,5

max I:3,5A

Filter tilluft type/kvalitet Avlest

Start trykkfall / målt trykkfall 35 Pa målt

Flter avtrekk type/kvalitet Avlest

Start trykkfall / målt trykkfall 38 Pa målt

Set-punkt tilluft 22 0C Avlest

Romtemperatur vinter 0C

DUTv (Dim. utetemp. vinter) -14,1 0C

Årsmiddeltemperatur 6,0 0C

Utemperaturkorrigering

Annet prinsipp temp. regulering

Varmebatteri, type / brensel

Varmebatteri vann, effekt totalt 11 kW

Gr.1/kW

Gr.2/kW

Gr.3/kW

Gr.4/kW

Gr.5/kW

Sum kW

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0

Kjølebatteri, effekt kW

Gjenvinner type

Virkningsgrad gjenvinnerTemp tilluft

Temp avtr.

Temp ute

ved hjelp av temp. etter gjenv. %

Virkningsgrad gjenvinnerTemp avtr.

Temp avk.

Temp ute

ved hjelp av avkasttemp. 23,6 12,2 3 % Målt


65 %

Andre komponenter (vesentlig for energibruk)


Prosjektertverdi:11kw

2 stk:446/390/370

Ingen kjøling.

Hi-Flo XLT7

Starttrykk nytt filter

Utregning

Utregning

Hi-Flo XLT7

Turtall til.vifte

Turtall vifte er tilnærmet lik turtall på motor!

Skive motor

140

Vannbårent batteri - El-kjel

Skriv inn resultat

Ja / nei:

Kryss / plate gjenvinner

Utregning

Gjenvinningsgr

Gjenvinningsgr

65

Skriv inn resultat


Kommentarer

Ikke relevant.

Varmebatteri El, effekt totalt

Feltmålt momentanverdi

Tilluftstemp.før varmebatt:12,7°C.

2 stk:446/390/370


Mangel / kommentar

150

Skive motor

Ballansert CAV (konst. luftmengde)

Verdi / status

2 528

Hel og halv hastighet

1 325 Ikke målt under halv hastighet.

Beregning


36.01

Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anleggSpenning 400

2 650

1 264 Ikke målt under halv hastighet.

Hel hastighet. Prosjektert:2600m3/h

Hel hastighet. Prosjektert:2600m3/h

SJEKKLISTE 1 - TEKNISK

HOVEDFANE

SJEKKLISTE 2: Liste over dokumentasjon System nr. 36.01

Hvis anlegget består av flere kjeler benyttes ett skjema pr. anlegg

Forevist År for siste dok. Mangel/kommentar

Spesifisert liste over tekniske installasjoner JA1999

FDV-dokument på stedet.

Underlag fra forrige kontroll, inklusive kontrollskjema NEIIkke fremvist.

Energistatistikk, (angi fra når, hvilke tekniske anlegg og målefrekvens)

NEI

Finnes utstyr for energimåling/timetellere over år til vent.anlegg

NEI

Oversikt over energimålere, plassering, måleverdier, historiske data vs. beregnede

NEI

Tegninger som viser innen- og utendørs lokalisering av de tekniske anleggene

JA1999

Anleggsbeskrivelse JA1999

FDV

Hovedluftmengder, tilluft og avtrekk JA1999

FDV

Områdedekning for hvert system JA1999

FDV

Innreguleringsprotokoll (med angivelse av referanse -og indeks- strenger og ventiler)

JA1999

Kalibreringsbevis/sertifikat for måleinstrumenter JA2014

Oversikt over driftstider ja 8-22 1/1-hast. 22-8 1/2 hast.

Temperaturregulering, type og prinsipp JA1999

FDV

Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer

NEI

Ikke fremvist.

Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget

ja

Måleprotokoll for tetthetsprøving av kanalnettet og av aggregatet NEI

Kommentarer/meldinger




Prosjektert av GK Norge AS

Fullstendig dokumentasjon.

SJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON

HOVEDFANE

VENT.-SJEKK 2 (DOKUMENT) Side 4

Sjekkliste 3 Fullstendighetskontroll

Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg Avlest - Beregnet -

Målt - Nominell Mangel/kommentar

System nr.

Type

Fabrikat / serienr. PM-luft, RA-04

Styring/temperatur-regulering

Kontroll av lampetest i automatikk-tavleIngenting å bemerke.

Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releerIngenting å bemerke.

Vurdering av renhold i teknisk rom og tavleIngenting å bemerke.

Visuell kontroll

Visuell kontroll med hensyn på skader, mangler i aggregater og komponenter i teknisk rom.

Slitte spjeldmotorer for inntak og avkast. Må manuelt dreies i gang.

Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregater og komponenter i teknisk rom.

Ingenting å bemerke.

Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr


Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter





36.01

OK


Verdi/status

OK

OK

OK

OK

OK

OK

SJEKKLISTE 3 - FULLSTENDIGHETSKONTROLL

HOVEDFANE

VENT.-SJEKK 3( FULLST.K) Side 5

SJEKKLISTE 4: Funksjons- og dimensjoneringskontroll av ventilasjonsanlegg

36.01

Hvis anlegget består av flere anlegg benyttes ett skjema pr. anlegg

Mangel/kommentar

Styring/temperatur-regulering - generelt

Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov.

Slitte spjeldmotorer for inntak og avkast.

Kontroll motorvernutslag

Urfunksjon sjekkes

Sjekk at frosttermostat slår ut

Sjekk at pressostater slår ut

Funksjon - Heve temperatur: Kjøleanlegg stopper - Varmegjenvinnere øker turtall - Shuntventil/ el. eff.kobler reagerer - Omluftsspjeld åpner - Friskluftspjeld lukker - Avkastspjeld lukker

ikke kjølebatt.

Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om trinnkobler ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Sirkulasjonspumpe går - Shuntventil regulerer - El.eff. kobler går til 0 - Magnetventil stenger

Slitte spjeldmotorer for inntak og avkast.

Funksjon - Sirkulasjonspumpe stopper: Vifte stopper - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Avtrekksvifte stopper - Lampe for sirkulasjonspumpe lyser - Sjekke filtervaktutslag

Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten?

Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk?

Kan kanalene renholdes?

Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft?F7 filtre.

Er det brukt energieffektive vifter? Reimdrevne vifter.

Kan viftehastigheten reguleres etter behov?Hel og halv hastighet.

Måling av hovedluftmengder

Målemetode: Type instrument(er)

Spesifikasjon av måleusikkerhet

Total tilluftsmengde: Prosjektert 2600 m3/h

Total tilluftsmengde: Målt 2528 m3/h

Total avtrekksluftmengde: Prosjektert 2600 m3/h

Total avtrekksluftmengde: Målt 2650 m3/h

Virker systeminndeling, antall aggregater og vifter hensiktsmessig?

Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?Ingen kjøling.

Er innregulering av ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering)

1999

Tilfredsstillende løsninger for frostsikring (felles for ventilasjons- og kjøleanlegg)

Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk

Kommentar


OK

JA

OK

OK

Spjeld motorer på inntak og avtrekk slitt, må maunelt dreies i gang.

ja

ja

nei


OK

OK

OK

OK

ja

OK

NEI

10 %

SwemaAir 3000

ja

ja

ja


System nr.

ok

Verdi/status

SJEKKLISTE 4 - FUNKSJONS- OG DIMENSJONERINGSKONTROLLHOVEDFANE

VENT.-SJEKK 4 (FUNK-DIM) Side 6








ARKET INNEHOLDER


36.02ARKOVERSIKT






Versjon 1.01

Versjon 1.01




Versjon 1.01

Versjon 1.01

Versjon 1.01





Telefon

E-post

Org.nummer


Bergen 1201 3531

Org.nummer

Telefonnr.:

E-post:

Systeminformasjom



Takhøyde (m):


5096 Uker/år 52

m3/h/m2

m3/h/m2

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kW/m3/s

kW/m3/s

%

h-1


JA

JA

JA

BØR VURDERES NEI

NEI JA


NEI BØR VURDERES

NEI NEI

BØR VURDERES NEI

NEI


Kommentarer


Høy SFP. Relativt høyt trykk over viftene, og stor effekt.

59,5

5,1 Høy SFP. Relativt høyt trykk over viftene, og stor effekt.


Anlegg 36.02 har slitte spjeldmotorer på inntak og avtrekk. FDV dokumentasjon på stedet.

Driftstider:8-22 1/1, 22-8 1/2.










50 831

System nr.

-

Bergen Kommune

Sykehjem

Skjoldvegen 19





5,3




Det anbefales å installere energimålere på vifter og varmebatteri.





Dokumentasjon

Sommernattkjøling

Tekniske data







Systemet betjener

Anleggsadresse


Driftstider



Anleggseier


Årlig driftstid


Fløy 2

Kommentarer

Kontaktperson

1998-99

Jørn Fjeldstad


1999

Timer

Hordaland



Bergen


Timer/døgn

[email protected]

Gnr.: / Bruksnr.:



Firma

40/1627



GK NORGE AS

Anleggsinformasjon

952 391 992

Installasjonsår

36.02

95125411/47460268

90846081

Fylke:




V








Totaltrykkheving vifte tilluft 508 Pa MåltStatisktrykk

Totaltrykkheving vifte avtrekk 814 Pa MåltStatisktrykk


Turtallmotor

Turtallvifte

100 1400 2100 O/min


Turtallmotor

Turtallvifte

100 1400 1960 O/min


avtr.vifteO/min

Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 3,3 3,3 3,3 0,84 1,93 kW måltStemplet

kW1,5

max I:3,5A

Vifteeffekt avtrekk i driftstid 3,4 3,3 3,3 0,84 1,96 kW måltStemplet

kW1,5

max I:3,5A


kW1,5

max I:3,5A


kW1,5

max I:3,5A

Filter tilluft type/kvalitet

Start trykkfall / målt trykkfall 68 Pa Målt

Flter avtrekk type/kvalitet


Set-punkt tilluft 21,9 0C Avlest




Utemperaturkorrigering ja



Varmebatteri vann, effekt totalt 11 kW

Gr.1/kW

Gr.2/kW

Gr.3/kW

Gr.4/kW

Gr.5/kW

Sum kW

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


Gjenvinner type


Temp avtr.

Temp ute



Temp avk.

Temp ute

ved hjelp av avkasttemp. 23,7 13,5 4,2 % Målt


60 %



prosjektert:11kW

2 stk 446/390/370

Ingen kjøling.

xlt 7, nytt sept.2013


Utregning

Utregning

xlt 6, nytt sept 2013

Turtall til.vifte


Skive motor

140


Skriv inn resultat

Ja / nei:


Utregning

Gjenvinningsgr

Gjenvinningsgr

60

Skriv inn resultat


Kommentarer

Ikke relevant.


sirk.pumpe.vb


Temp. tilluft før vb: 11,4 °C

2 stk 446/390/370


Mangel / kommentar

150

Skive motor


Verdi / status

2 659


1 255 Ikke målt ved halv hastighet.

Beregning


36.02


2 510


Hel hastighet. Prosjektert: 2600

Hel hastighet. Prosjektert: 2600


HOVEDFANE





FDV dokumentasjon på stedet



NEI


NEI


NEI


JA1999

FDV


FDV


FDV


FDV


JA1999


Oversikt over driftstider JA1999


FDV


NEI

Ikke fremvist.


NEI






Fullstendig dokumentasjon


HOVEDFANE





System nr.

Type






Visuell kontroll


Spjeld på inntak og avkast er slitte.










36.02

ok


Verdi/status

OK

OK

KONTROLLERT

OK

OK

OK


HOVEDFANE



36.02


Mangel/kommentar



slitte spjeld motorer på inntak, avtrekk.


Urfunksjon sjekkes









Er det montert filter for filtrering av all inntaksluft?F/ filtre.


Kan viftehastigheten reguleres etter behov?Kun hel og halv hastighet.









Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?Ingen kjøling.


1999


Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikkSD-anlegg.

Kommentar


OK

JA

OK

OK

fdv dokumentasjon. Sd-anlegg

NEI

nei


OK

OK

OK

OK

ja

OK

NEI

10 %

SwemaAir 3000

NEI

ja

ja


System nr.

ok

Verdi/status










ARKET INNEHOLDER


36.03ARKOVERSIKT






Versjon 1.01

Versjon 1.01




Versjon 1.01

Versjon 1.01

Versjon 1.01





Telefon

E-post

Org.nummer


Bergen 1201 3531

Org.nummer

Telefonnr.:

E-post:

Systeminformasjom



Takhøyde (m):


5096 Uker/år 52

m3/h/m2

m3/h/m2

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kW/m3/s

kW/m3/s

%

h-1


JA

JA

JA

BØR VURDERES NEI

NEI NEI


NEI BØR VURDERES

NEI NEI

BØR VURDERES NEI

NEI


Kommentarer


59,4

3,6

Energivurderingen er utført 27.03.2014 av Øyvind Norum.

Installering av energimålere på vifter og varmebatteri vil kunne sikre mer energieffektiv drift.

Anlegg 36.03 har slitte spjeld på inntak og avkast. Anlegget er styrt via SD-anlegg.

Driftstider: 1/1: kl. 8-22 1/2: kl. 22-8










75 982

System nr.

-

Bergen Kommune

Sykehjem

Skjoldvegen 19





3,8




36.03 er utstyrt med reimdrevne vifter og kryssveksler. Muligheten for utsifting av disse komponentene bør vurderes.





Dokumentasjon

Sommernattkjøling

Tekniske data







Systemet betjener

Anleggsadresse


Driftstider



Anleggseier


Årlig driftstid


Fløy 3

Kommentarer

Kontaktperson

1998-99

Jørn Fjeldstad


1999

Timer

Hordaland



Bergen


Timer/døgn

[email protected]

Gnr.: / Bruksnr.:



Firma

40/1627



GK NORGE AS

Anleggsinformasjon

952 391 992

Installasjonsår

36.03

95125411/47460268

90846081

Fylke:




V











Turtallmotor

Turtallvifte

125 1430 1716 O/min Målt


Turtallmotor

Turtallvifte

125 1430 1716 O/min Målt


avtr.vifteO/min


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A












Varmebatteri vann, effekt totalt 19 kW Nominell

Gr.1/kW

Gr.2/kW

Gr.3/kW

Gr.4/kW

Gr.5/kW

Sum kW

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


Gjenvinner type


Temp avtr.

Temp ute



Temp avk.

Temp ute

ved hjelp av avkasttemp. 23,6 13,5 4 % Målt


59 %



Prosjektert:19kW. tiltemp før vb:12,9°C, etter vb: 21,5°C setpkt:21,5°C.

2 stk:571/510/520

Ingen kjøling.

Nytt.sept 2013

hi-Flo XLT7


Utregning

Utregning

Nytt.sept 2013

hi-Flo XLT7

Turtall til.vifte


Skive motor

150


Skriv inn resultat

Ja / nei:


Utekompensert tilluft

Utregning

Gjenvinningsgr

Gjenvinningsgr

59

Skriv inn resultat


Kommentarer

Ikke relevant.


sirk.pumpe vb


Temp. tilluft før vb:12,9°C

2 stk:571/510/520


Mangel / kommentar

150

Skive motor


Verdi / status

4 631


2 339

Reimdrevne vifter.

Ikke målt ved halv hastighet.

Beregning


36.03


4 678


Hel hastighet. Prosjektert:4500



HOVEDFANE





FDV



NEI


NEI


NEI


JA


FDV


FDV


FDV


JA1999


Oversikt over driftstider JA



NEI

Ikke fremvist.


NEI





ENERGIVURDERING AV VENTILASJONSANLEGGSJEKKLISTE 2 - DOKUMENTASJON

HOVEDFANE





System nr.

Type

Fabrikat / serienr.PM-Luft, RA-

06





Visuell kontroll


Spjeld for inntak og avkast er slitte.










36.03

ok


Verdi/status

OK

OK

ok

OK

OK

OK


HOVEDFANE



36.03


Mangel/kommentar



spjeld inntak og avtrekk slitt.


Urfunksjon sjekkes




Ikke kjølebatteri.


spjeld inntak og avtrekk slitt.
















Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?Ikke kjøleanlegg.


1999



Kommentar


OK

OK

OK

OK

FDV dokumentasjon på stedet.

NEI

ja

NEI


OK

FUNGERER

OK

OK

JA

OK

NEI

FÅR IKKE KONTROLLERT

10 %

SwemaAir 3000

JA

JA

ja


System nr.

ok

Verdi/status








Versjon 1.01

Versjon 1.01

Versjon 1.01


Versjon 1.01

Versjon 1.01






ARKET INNEHOLDER


36.04ARKOVERSIKT









Telefon

E-post

Org.nummer


Bergen 1201 3531

Org.nummer

Telefonnr.:

E-post:

Systeminformasjom



Takhøyde (m):


5096 Uker/år 52

m3/h/m2

m3/h/m2

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kW/m3/s

kW/m3/s

%

h-1


JA

JA

JA

BØR VURDERES NEI

NEI NEI

JA BØR VURDERES

NEI BØR VURDERES

NEI NEI

BØR VURDERES NEI

NEI


Kommentarer




Bergen


Timer/døgn

[email protected]

Gnr.: / Bruksnr.:



Firma

40/1627



GK NORGE AS

Anleggsinformasjon

952 391 992

Installasjonsår

36.04

95125411/47460268

90846081

Fylke:

Systemet betjener

Anleggsadresse


Driftstider



Anleggseier


Årlig driftstid


Fløy 4

Kommentarer

Kontaktperson

1998-99

Jørn Fjeldstad


1999

Timer

Hordaland

Utskifting av de reimdrevne viftene til dirketedrevne vifter bør vurderes, samt muligheten for utskifting av kryssveksleren til en gjenvinner med bedre virkningsgrad.





Dokumentasjon

Sommernattkjøling

Tekniske data







System nr.

-

Bergen Kommune

Sykehjem

Skjoldvegen 19





3,2









73 234

56,7

3,1


Egne energimålere for vifter og varmebatteri vil kunne gi en mer energieffektivdrift.

Anlegg 36.04 har slitte spjeldmotorer på både inntak og avkast. Anlegget er styrt via SD-anlegg.

Driftstider: 1/1 hastighet: kl. 8-22 1/2 hastighet: kl. 22-8.








V











Turtallmotor

Turtallvifte

125 1430 1716 O/min Målt


Turtallmotor

Turtallvifte

125 1430 1716 O/min Målt


avtr.vifteO/min


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A













Gr.1/kW

Gr.2/kW

Gr.3/kW

Gr.4/kW

Gr.5/kW

Sum kW

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


Gjenvinner type


Temp avtr.

Temp ute



Temp avk.

Temp ute

ved hjelp av avkasttemp. 23,7 14 3,7 % Målt


57 %



4 681





36.04


Mangel / kommentar

150

Skive motor


Verdi / status

4 560


2 340

Reimdrevne vifter.


Beregning

2 stk:571/510/520



Kommentarer

Ikke relevant.

Temp.tilluft før vb:13,7°C


slitt spjeldmotor inntak og avtrekk

sirk.pump vb.


Skriv inn resultat

Ja / nei:


Utekompensert tilluft

Utregning

Gjenvinningsgr

Gjenvinningsgr

57

Skriv inn resultat


Turtall til.vifte


Skive motor

150

prosjektert:19kW

2 stk:571/510/520

Ingen kjøling.

set.pkt:22

Nytt: 08.2013


Utregning

Utregning

Nytt: 08.2013


HOVEDFANE





FDV



NEI


NEI


NEI


JA


FDV


FDV


FDV


JA1999


Oversikt over driftstider JA SD-anlegg


FDV


NEI

Ikke fremvist.


NEI






FDV dokumentert.


HOVEDFANE





System nr.

Type






Visuell kontroll


Slitte spjeldmotorer på både inntak og avkast.










Verdi/status

KONTROLLERT

KONTROLLERT

ok

KONTROLLERT

KONTROLLERT

KONTROLLERT


36.04

ok


HOVEDFANE



36.04


Mangel/kommentar



slitte spjeldmotorer


Urfunksjon sjekkes




Ikke kjølebatteri.


slitte spjeldmotorer
















Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?Ikke kjøling.


1999



Kommentar



System nr.

OK

Verdi/status


OK

FUNGERER

OK

OK

JA

OK

NEI


10 %

SwemaAir 3000

JA

JA

ja

OK

OK

OK

OK

NEI

JA

NEI








Versjon 1.01

Versjon 1.01

Versjon 1.01


Versjon 1.01

Versjon 1.01






ARKET INNEHOLDER


36.05ARKOVERSIKT









Telefon

E-post

Org.nummer


Bergen 1201 3531

Org.nummer

Telefonnr.:

E-post:

Systeminformasjom



Takhøyde (m):


5096 Uker/år 52

m3/h/m2

m3/h/m2

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kW/m3/s

kW/m3/s

%

h-1


JA

JA

JA

BØR VURDERES NEI

NEI NEI

JA BØR VURDERES

NEI BØR VURDERES

NEI NEI

BØR VURDERES NEI

NEI


Kommentarer




Bergen


Timer/døgn

[email protected]

Gnr.: / Bruksnr.:



Firma

40/1627



GK NORGE AS

Anleggsinformasjon

952 391 992

Installasjonsår

36.05

95125411/47460268

90846081

Fylke:

Systemet betjener

Anleggsadresse


Driftstider



Anleggseier


Årlig driftstid


Fløy 5

Kommentarer

Kontaktperson

1998-99

Jørn Fjeldstad


1999

Timer

Hordaland

Det anbefales å utskifte de reimdrevne viftene med direktedrevne vifter. Kryssveksleren bør vurderes å skifte til fordel for en gjenvinner med bedre virkningsgrad.





Dokumentasjon

Sommernattkjøling

Tekniske data







System nr.

-

Bergen Kommune

Sykehjem

Skjoldvegen 19





3,5









76 619

55,4

3,4


Det anbefales også å installere energimålere for viftene og varmebatteriet for en mer energieffektiv drift.

Anlegg 36.05 har slitte lagre på avtrekksvifte og motor.

Driftstider: 1/1 hastighet: kl. 8-22 1/2 hastighet: kl. 22-8.








V



Luftmengde tilluft i driftstid m³/h Målt

Luftmengde avtrekk i driftstid m³/h Målt







Turtallmotor

Turtallvifte

125 1430 1716 O/min Målt


Turtallmotor

Turtallvifte

125 1430 1716 O/min Målt


avtr.vifteO/min


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A


kW2,5

max I:5,5A





Set-punkt tilluft 22 0C Avlest








Gr.1/kW

Gr.2/kW

Gr.3/kW

Gr.4/kW

Gr.5/kW

Sum kW

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


Gjenvinner type


Temp avtr.

Temp ute



Temp avk.

Temp ute

ved hjelp av avkasttemp. 24,3 14,4 3,3 % Målt


55 %



4 664





36.05


Mangel / kommentar

150

Skive motor


Verdi / status

4 526


2 332

Reimdrevne vifter.


Beregning

2 stk:571/510/520



Kommentarer

Ikke relevant.


Slitte lagre på avtr.motor og vifte.

FDV mappe på bygg.

sirk.pump vb


Tilluftstemp. før vb:15.1°C.

Skriv inn resultat

Ja / nei:


Utregning

Gjenvinningsgr

Gjenvinningsgr

55

Skriv inn resultat


Turtall til.vifte


Skive motor

150

prosjektert:19kW

2 stk:571/510/520

Ingen kjøling.

nytt:08.2013

XLT 7


Utregning

Utregning

nytt:08.2013

XLT 7


HOVEDFANE




Spesifisert liste over tekniske installasjoner ja1999

FDV



NEI


NEI


NEI


JA


FDV


FDV


FDV


JA1999


Oversikt over driftstider JA SD-anlegg

Temperaturregulering, type og prinsipp NEI1999


NEI

Ikke fremvist.


NEI






HOVEDFANE





System nr.

Type

Fabrikat / serienr. PM-luft. RA-06





Visuell kontroll


Slitte lagre på avtrekksvifte og motor.










Verdi/status

OK

OK

ok

OK

OK

OK


36.05

ok


HOVEDFANE



36.05


Mangel/kommentar




Urfunksjon sjekkes




Ikke kjølebatteri.

















Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?Ikke kjølebatteri.


1999



Kommentar



System nr.

OK

Verdi/status


OK

FUNGERER

OK

OK

JA

OK

NEI


10 %

SwemaAir 3000

JA

JA

ja

OK

OK

OK

OK

ja

JA

NEI








Versjon 1.01

Versjon 1.01

Versjon 1.01


Versjon 1.01

Versjon 1.01






ARKET INNEHOLDER


36.06ARKOVERSIKT









Telefon

E-post

Org.nummer


Bergen 1201 3531

Org.nummer

Telefonnr.:

E-post:

Systeminformasjom



Takhøyde (m):


2184 Uker/år 52

m3/h/m2

m3/h/m2

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kWh/år

kWh/m2*år

kW/m3/s

kW/m3/s

%

h-1


JA

JA

JA

BØR VURDERES NEI

NEI NEI

NEI BØR VURDERES

NEI BØR VURDERES

NEI NEI


NEI


Kommentarer




Bergen


Timer/døgn

[email protected]

Gnr.: / Bruksnr.:



Firma

40/1627



GK NORGE AS

Anleggsinformasjon

952 391 992

Installasjonsår

36.06

95125411/47460268

90846081

Fylke:

Systemet betjener

Anleggsadresse


Driftstider



Anleggseier


Årlig driftstid


Fellesbygg

Kommentarer

Kontaktperson

1998-99

Jørn Fjeldstad


1999

Timer

Hordaland

Mulighet for å skifte kryssveksleren med en gjenvinner med høyere varmegjenvinningsgrad, bør vurderes.





Dokumentasjon

Sommernattkjøling

Tekniske data







System nr.

-

Bergen Kommune

Sykehjem

Skjoldvegen 19





3,5









168 782

65,9

3,5


Det anbefales å installere energimålere på vifter og varmebatteri fo en mer energieffektiv drift.

Driftstid: kl.9-15 1/1 hast., kl15-9 1/2 hast.

FDV mappe på bygg.








V











Turtallmotor

Turtallvifte

O/min


Turtallmotor

Turtallvifte

O/min

Direktedrevne vifter 1450Turtall

avtr.vifte1450 O/min

Vifteeffekt tilluft i driftstid (mål Amp) 10,2 10,2 10,2 cos 7,12 kW AvlestStemplet

kW7,5

Avlest frekvensomformer

Vifteeffekt avtrekk i driftstid 10,8 10,8 10,8 cos 7,54 kW AvlestStemplet

kW7,5

Avlest frekvensomformer


kW7,5


kW7,5





Set-punkt tilluft 21 0C








Gr.1/kW

Gr.2/kW

Gr.3/kW

Gr.4/kW

Gr.5/kW

Sum kW

0,0 0,0 0,0 0,0 0,0


Gjenvinner type


Temp avtr.

Temp ute



Temp avk.

Temp ute

ved hjelp av avkasttemp. 23,8 12,8 4,6 %


66 %



15 096





36.06


Mangel / kommentar

Skive motor


Verdi / status

14 731

Frekvensstyrt vifte


Beregning

4 stk.592/592/640



Kommentarer

Ikke relevant.

Tilluftstemp. før vb.:14,7°C


defekt styrepanel på AV frekvensomformer.

sirk.pumpe vb


Skriv inn resultat

Ja / nei:


Utregning

Gjenvinningsgr

Gjenvinningsgr

66

Skriv inn resultat


Turtall til.vifte


Skive motor

Avlest frekvensomformer:1197rpm,10.2A

Avlest frekvensomformer:1270rpm,10.8A

stemplet direktedrevne:1450RPM, max I:15,3A, cos 0,83

stemplet direktedrevne:1450RPM, max I:15,3A,cos 0,83

prosjektert:63kW,1,53l/s

4 stk.592/592/640

Ingen kjøling.

nytt sept.2013


Utregning

Utregning

nytt sept.2013


HOVEDFANE





FDV



NEI


NEI


NEI


JA


FDV


FDV


FDV


JA1999


Oversikt over driftstider JA


FDV


NEI

Ikke fremvist.


NEI






HOVEDFANE





System nr.

Type

Fabrikat / serienr.PM-luft GA

020





Visuell kontroll


Defekt styrepanel på AV frekvensomformer










Verdi/status

KONTROLLERT

OK

ok

KONTROLLERT

KONTROLLERT

OK


36.06

ok


HOVEDFANE



36.06


Mangel/kommentar




Urfunksjon sjekkes




Ikke kjølebatteri.







Er det brukt energieffektive vifter? Direktedrevne vifter.

Kan viftehastigheten reguleres etter behov?Frekvensstyrte.









Kjøleanleggets systemoppbygging - virker det hensiktsmessig?Ikke kjøling


1999


Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk

Kommentar



System nr.

OK

Verdi/status


OK

FUNGERER

OK

OK

JA

OK

NEI


10 %

SwemaAir 3000

JA

JA

JA

OK

OK

OK

OK

JA

OK

JA



5. Andre målinger og dokumentasjon/rapporter

�

��

��

�� !� ��"��

��

�

��

�

6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt

Documents

Del 2 Vedlegg Tilstandsrapport - Bergen...Oppvarmingskarakteren baserer seg på en femdelt skala fra rødt til grønt som gir informasjon om i hvilken grad energibehovet til romoppvarming,