Embed Size (px)
DESCRIPTION
tech it news
Citation preview
ITAKTUELT
Pumper
Sjøvannspumpe i super duplex, Stureterminalen
Støv- og gaSSrenSing Pulverhåndteringvarmebehandling
vannbehandlingtrelaSttørking luftavfuktning
PumPerService
ag.nofor industri og offshore:• Dickow og Sundyne Marelli sentrifugal- pumper iht. API 610 10• Edur og Apex sentrifugalpumper • SERA doseringspumper/anlegg• Yamada luftdrevne membranpumper• Skidmonterte pumpe- og doserings- systemer iht. NORSOK• Kjøle- og bremsesystemer
22 70 77 00
Dataeksplosjon: Den verdenskjente partikkelakseleratoren LHC krever en verdig motsats på data-prosesseringssiden. Lenge så det kommende datasenteret ut til å havne i Norge. FOTO: SCANPIX
Sent tirsdag ettermiddag ble kontrak-ten underskrevet som bekrefter det TU varslet to uker tilbake (se faksi-mile): Det blir ikke noe Tier 0-data-
senter i Norge.I stedet landet det internasjonale forsknings-
instituttet på en tungt offentlig subsidiert søk-nad fra Ungarn, nærmere bestemt en eksiste-rende bygning tilknyttet fysikkforskningsin-stituttet Wigner i Budapest.
ØRSMÅ MARGINERMye er allerede blitt sagt og skrevet om nor-ske myndigheters håndtering av saken, fra den først havnet i departementale hender som en eksklusiv henvendelse fra Cern – til nå, når den prestisjefylte leveransen er ugjenkallelig tapt for norsk it-bransje.
Og for å gjøre vondt verre: Cerns norske industriattaché, Ole Petter Nordahl, kan nå røpe hvor små marginer som skilte en av de til sammen fem norske tilbyderne fra å vinne kon-kurransen.
– Når det gjaldt det tekniske, har Cern lenge foretrukket de norske prosjektene og framholdt dem som teknologisk innovative. Men også når
det gjelder pris, var flere av de norske tilbudene uhyre nærme, sier Nordahl.
OFFENTLIG SPLEISELAGAv til sammen 17 formelle tilbud, utgjorde Norge en favorittgruppe sammen med Finland (tidligere omtalt her i TU) og Ungarn.
I likhet med finnene, hadde det ungarske vin-
nerprosjektet et eksisterende Cern Tier 1-senter og fordeler av offentlig kapital: Billig lokasjon, ubetydelige nettverkskostnader grunnet ek-sisterende forskningsnettverk – og ikke minst:
Starthjelp og delt infrastruktur med ungarske myndigheter, som vil konsolidere landets stat-lige datasenterbruk gjennom selv å disponere én av de fire serverhallene som skal bygges til Cern.
NESTEN PÅ BILLIGTOPPENMangelen på et nasjonalt fiberstamnett er frem-hevet som årsaken til at Norges nettverkskost-nader i mange tilfeller var nesten 10-gangeren fra konkurrentene. Tross dette, et oljesmurt norsk lønnsnivå og langt lavere offentlig støtte, ble prisforskjellen minimal, ifølge Nordahl.
– Om man regnet kostnad over en sjuårspe-riode, var tre av de fem billigste tilbyderne nor-ske, og bare noen svært få prosent over det al-ler billigste. I en konkurranse der mange store kommersielle aktører deltok, priset altså norske aktører seg betydelig bedre enn majoriteten. Om nettverkskostnaden hadde vært noe billi-gere, ville dette trolig havnet i Norge, sier han.
LEIF HAMNES [email protected]
Industriattaché strør salt
i såret med å røpe hvor
nær Norge var å sikre seg
Cerns nye datasenter.
Datasenteret som Cern lenge ønsket lagt til Norge, kalles et «Tier 0»-senter i fagkretser. Terminologien beskriver hierarkiet i data-behandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor». Cerns nåværende Tier 0-senter ligger i Sveits. Behovet for et nytt senter har vokst med eksplosjonen av data fra spesielt LHC-eksperimentene. Det finnes til sammenligning i dag 11 så-kalte Tier 1-datasentre, i realiteten svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
HVA ER «TIER 0»?
FA
KS
IMIL
E T
U15
12
Norge var uhyre nær
Nytt toppverv for Hydro-Brandtzæg
Bygger britisk turbinfabrikk
INDUSTRI: Hydros konsernsjef Svein Richard Brandtzæg (bildet) blir nestleder i den europeiske bransje-organisasjonen European Aluminium Association (EAA). Paraplyorganisasjo-nen omfatter store deler av industrien, fra produsenter av primærmetall til halvfabrikata og resirkulering. EAA dri-ver særlig lobbyvirksomhet overfor EU. Brandtzæg ble tidligere i år styreleder for den globale aluminiumsindustrien gjennom sammenslutningen Interna-tional Aluminium Institute (IAI). KMH
INDUSTRI/ENERGI: Siemens bygger en vindturbinfabrikk i Storbritannia, etter å ha truet med å droppe planene. Den britiske regjeringen fortsetter nemlig å oppgradere landets havner, noe bran-sjen har etterlyst.
– Det positive signalet fra den britiske regjeringen betyr at vi kan gå videre med vår investeringsstrategi i vekstområder for fornybar energi, sier fornybarsjef Rene Umlauft i Siemens. Fabrikken lager 150 meter høye girløse turbiner på 6 MW, koster 700 millio-ner, er klar i 2014 og skaper opptil 700 arbeidsplasser. KMH
MILJØSERTIFISERING? DNV har kursene du trenger
Det Norske VeritasE-post: [email protected]: 67 57 71 28
For deg som ikke er helt grønn, men gjerne vil bli det DNV tilbyr kurs i Kursene holder et faglig høyt nivå
og foreleserne er seniorrevisorer med sitt daglige virke innenfor miljørelaterte tjenester.
■
■
■
Energiledelse, NS-EN 16001Miljøstyring, ISO 14001Klimaregnskap, ISO 14064
Bestill kurs på www.dnv.no/miljokurs
AKTUELT
Etter intern regjeringsdiskusjon ble det i forrige uke klart at Forny-ingsdepartementet (FAD) overtar ansvaret for saken som har enga-sjert mange TU-lesere i det siste:
Cerns ønske om å legge sitt så-kalte Tier 0-datasenter på norsk jord.
Abelia-leder Paul Cha� ey ut-trykte skepsis da han nylig deltok i en debatt om temaet på Fysisk Institutt ved UiO.
– Jeg er i utgangspunktet bekym-ret, i den forstand at FAD synes å ha en lengre vei enn Næringsde-partementet til virkemiddelappara-tet i Innovasjon Norge. Derimot er det ikke umulig at FAD her først og fremst innehar en koordinerende rolle i en diskusjon der � ere deltar, sier Cha� ey.
Flere departementer deltar Ifølge statssekretær Inger-Anne Ravlum i FAD er det nettopp det siste som er realiteten:
– Det Cern konkret har gjort, er
å skrive til sine styremedlemmer om å be medlemslandene uttrykke interesse. Og det vil vi gjøre, sier Ravlum til Teknisk Ukeblad.
Hun opplyser at FAD utreder løsninger i nært samarbeid i med Næringsdepartementet og Kunn-skapsdepartementet.
– Det jeg kan love, er at vi kom-mer til å svare Cern innen tidsfris-ten 30. november, sier statssekre-tæren.
Hun presiserer at Cern har ikke bedt om et spesi� kt støttebeløp.
– Det er aktører på ulike nivåer i prosessen som har antydet beløp. Vi har ikke mottatt noen slik doku-mentasjon fra Cern, sier Ravlum.
– Det vil koste penger Instituttleder og professor ved In-stitutt for Informatikk ved UiO, Morten Dæhlen, mener imidler-tid Regjeringen først som sist må forberede seg på at det vil føre med seg visse investeringer å huse Cern.
– Et Tier-0-senter represen-terer en betydelig fordel for det
medlemslandet som får det på sin jord – det ligger også i Cerns for-ventninger når de henvender seg på denne måten. Men staten bør se på et større bilde, der Cern bare er én brikke, ber Dæhlen.
Han mener regjeringen bør sette av anslagsvis 500 millioner kroner over en periode 4-5 år, der hoved-formålet er å gjøre Staten til en kre-vende kunde av grønne datasentre (se debattinnlegg på side 82).
En andel av disse midlene, trolig et sted mellom 50 og 100 millioner kroner, bør øremerkes den aktøren som eventuelt får tilslag hos Cern, foreslår Dæhlen.
– Det vil uansett komme behov
HÅP FOR NORSKE FJELL: Regjeringen lover å gi Cern-henvendelsen den prioriteten den fortjener. FOTO: LEFDALGRUVER.NO
Lover Cern et svar TEKST LEIF HAMNES [email protected]
IT: Kritikerne er skeptiske, men Fornyingsde-partementet (FAD) forsikrer at Cern-henven-delsen skal få en skikkelig behandling.
TU_35_010.indd 10 26.10.2010 16:03:41
Datasenteret Cern ønsker lagt til Norge, blir referert • til som et «Tier 0»-senter i fagkretser. Terminologien beskriver populært forklart hierarkiet • i databehandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor». Det fi nnes til sammenligning i dag 11 såkalte Tier • 1-datasentre, spredt ut over medlemslandene. Disse fungerer som svært sofi stikerte backupsentre for Tier 0. De nordiske landene drifter i samarbeid ett slikt Tier • 1-senter, lokalisert i København. I nivået under fi nner vi Tier 2-datasentrene, lokalisert • på de enkelte universitetsmiljøene (eksempelvis UiO). I de fl este tilfellene er det på dette nivået i «datasen-ter-hierarkiet» at dataene behandles og studeres.
HVA BETYR «TIER 0»?
MILJØSERTIFISERING? DNV har kursene du trenger
Det Norske VeritasE-post: [email protected]: 67 57 71 28
For deg som ikke er helt grønn, men gjerne vil bli det DNV tilbyr kurs i Kursene holder et faglig høyt nivå
og foreleserne er seniorrevisorer med sitt daglige virke innenfor miljørelaterte tjenester.
■
■
■
Energiledelse, NS-EN 16001Miljøstyring, ISO 14001Klimaregnskap, ISO 14064
Bestill kurs på www.dnv.no/miljokurs
Jobber du i El-anlegg?Øk og dokumenter din kompetanse med et Trainor kurs!
Trainor er Norges ledende aktør på opplæring og konsulent-tjenester innen elsikkerhet. Opplæringen foregår enten som klasseromskurs eller e-læringskurs. Flere av kursene er tilgjengelig på ulike språk, og vi kan tilpasse kurs spesielt til din bedrift. Ta kontakt for skreddersydd opplæring!
Trainor AS: +47 33 37 89 00www.trainor.no
TU nr xx_TrainorProfil_193 x 64_211010.indd 1 21.10.2010 08:37:06
Les mer på:www.tu.no/nyheter
FAKSIMILE: TU 33/10FAKSIMILE: TU 34/10FAKSIMILE: TU 33/10FAKSIMILE: TU 33/10
11 TEKNISK UKEBLAD 3510
for investeringer både når det gjelder Statens datasentre, båndbreddebeho-vet for universitetene og kapasiteten på forskningsmiljøenes lokale datasentre. Veggene nærmer seg, sier han.
Favoritt-troika Etter det Teknisk Ukeblad forstår, er det i ferd med å danne seg et «favo-rittsjikt» i Cern-kampen, bestående av Rennesøy-prosjektet og de to prosjek-tene på Rjukan.
Førstnevnte har som kjent lenge vært i fokus hos Cern. Rjukan-alter-nativet har på sin side i det siste vakt særlig stor interesse, grunnet tilgangen på � ere nærliggende vannkra� ressur-ser – noe som minsker behovet for in-vesteringer i reservekra� generatorer.
Lefdal Gruver-prosjektet (se egen sak t.h.) er per i dag mindre aktuelt for Cern på grunn av høye oppstarts-kostnader. •
Forprosjektet som har undersøkt muligheten for å bruke nedlagte deler av Lefdal gruver i Nordfjord i Sogn og Fjordane som lokale for store datasentre konkluderer med et klart «Ja».
IKT Norge mener at Norge kan drive internasjo-nal storindustri på lagrings- og servervirksomhet fra ledige fjellhaller og fabrikkbygg. Konkurranse-fortrinnet er tilgang til energi og rimelig sjøvanns-basert kjøling. Etter et lengre utredningsarbeid konkluderer man med i forprosjektet med at gru-ven har «en unik mulighet til å bli verdens største, sikreste og mest miljøvennlige datasenter».
Partnere som IBM, Hafslund, Cisco Tandberg, IKT Norge og DnB Nor står bak forprosjektet.
Gruven et utbyggbart areal på ca 120.000 kvadratmeter, og det betyr at dette er verdens største råbygg for datasenterbruk. Beliggenhet ved fjorden gir kostnadseffektiv kjøling med bruk av bedriften Local Hosts egenutviklede kjøletek-nologi. Det er rikelig tilgang til energi fra fornybare energikilder, med vann- og vindkraft, samt sterk fi berinfrastruktur.
Et springende punkt har vært kombinasjonen av gruvedrift og datasentervirksomhet i ulike deler av gruveområdet.
- Gruven er for tiden i driftshvile, men tester og analyser viser at det ikke er noen konfl ikter mel-lom utbygging av datasenter i de øvre nivåene og fortsatt olivinutvinning i nedre lag av gruven, heter det i rapporten.
– Verdens største datasenter
Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, hvor • Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og prosessere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits. I april foreslo Cern å investere mellom en halv og en • milliard kroner i den store fjellhallen på Rennesøy mot at Norge spyttet 50 til 75 millioner inn i prosjektet. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen. Cern forsøker nå igjen, men denne gang har man • henvendt seg bredere. Finland og Spania er blant landene som har kastet seg inn i kampen om å huse Cerns datasentre. Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inneholde • et element av offent l ige subsidier, hevder eksperter. Instituttet har satt svarfristen til 30. november. Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter • gikk i forrige TU ut samlet til støtte for et norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret.
TEKST ESPEN ZACHARIASSEN [email protected] DETTE ER SAKEN:
Lefdal gruver har forutsetningene for å bli ver-dens største grønne datasenter.
GRØNT LYS: Lefdal gruver viser seg å være drivverdig som internasjonalt konkurranse-dyktig datasen-ter. ILLUSTRASJON
FRA FORPROSJEKTET.
TU_35_010.indd 11 26.10.2010 16:04:04
Cerns forkjærlighet for Norge som vertsland for sitt prestisjetunge Tier 0-datasenter (se fakta) har vakt oppsikt også utenfor Norge.
«Alle gode kre� er» jobber nå under stadig sterkere tidspress for at Norge skal framstå konkurranse-dyktige når vi leverer inn vårt svar til Cern innen 30. november.
Økt oppmerksomhet har også gitt større politisk vilje både fra regjeringspartier og opposisjon til å gripe fatt i saken (se fakta).
Pengejakt på overtid Likevel henger Norges sjanser i en stadig tynnere tråd.
Det har etter det Teknisk Uke-blad kjenner til vært hektisk mø-teaktivitet de siste ukene – både direkte mellom Cern og norske datasenteraktører og mellom bran-sjen og departementsapparatet.
Ifølge � ere aktører TU har kon-taktet, står det mest sentrale pro-blemet like fullt uløst:
Å � nne penger utenfor budsjett, og ikke minst: Å bruke nærings-
rettede støttemidler uten å bryte europeisk konkurransereglement.
Bygges med EU-midler Finland seiler dermed opp som ny Cern-favoritt. Det � nske alternati-vet er ikke på samme måte belem-ret med Esa-hensyn, og framstår til sammenligning som skreddersydd for et Cern-bud.
Finnene har mange fordeler: En sentral, statlig aktør for of-• fentlig it-dri� (statsforetaket CSC) har allerede tatt investe-ringsbeslutning om å bruke det aktuelle anlegget til å slå sammen både vitenskapelige tungregne-miljøer og o� entlig datasenter-dri� i Finland innen 2012. Gode, statlige subsidieringsmu-• ligheter via CSC-styrte investe-ringer og EU-omstillingsmidler for oppstart av ny industri. Miljøvennlig strøm fra nærlig-• gende vannkra� verk og naturlig kjøling fra elvevann. Et eksisterende samarbeids-• forhold mellom CSC og Cern (bl.a. gjennom dri� av et Tier 1-senter).
Det ironiske er at «ingen» i bran-sjen ønsker den � nske statlige fore-taksmodellen overført til Norge.
Hovedproblemet er at Norge, tross alle sine naturlige fordeler, ikke har noe «inn� yttingsklart» anlegg å tilby Cern.
Problemet forsterkes av at det planlagte Cern-senteret faktisk ikke er spesielt stort. Med et anslått elforbruk på 5 MW � nnes det i dag
Slik glipper Cern-drømmen Det internasjonale forsknings-• instituttet Cern, hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell til å lagre og proses-sere sine vitenskapelige data fra atomkollisjoner i Sveits. I april forhandlet Cern eksklu-• sivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter i den store fjellhallen på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etable-ringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy. Cern forsøker nå igjen, men • denne gang har man henvendt seg bredere. Finland og Spania har kastet seg inn i kampen om å huse Cern. Også i Norge er konkurransen skjerpet, og seks lokasjoner har meldt seg. Et norsk tilbud til Cern vil i prak-• sis måtte inneholde et element av offent lige subsidier, hevder fl ere eksperter. Instituttet har satt svarfristen til 30. november. Et konsortium av aktuelle nor-• ske fjellhallprosjekter har i TU gått samlet til støtte for et norsk tilbud til Cern.
TEKST LEIF HAMNES [email protected]
DETTE ER SAKEN
FORSKNING: EU-landet Finland kan love det Norge ikke kan: Lovlig statsstøtte til oppstart av Cerns nye kjempedatasenter.
MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT
Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - e-post: [email protected] - www.tormatic.no
BES Bollmann Easy BES Bollmann H-DI modell 3.3
Fuktighetsmålere for tre og bygningsmaterialer
• Enkel, robust måler i lommeformat• Måleområde 6 - 44%• Stort, tydelig display• Integrert batteri- og funksjonstest• Meget lang levetid på batteriene
• Bankeloddføler med dybdeanviser• Isolerte eller uisolerte pigger• Måleområde 4 - 40%• Velger for ulike treslag• Modell 3.10 har måleområde 4 - 100%, samt bryter for temperaturkompensering
Vi leverer også “piggfrie” fuktighetsmålere
Last Mile Communication AS - Tlf: 66 90 79 80 - [email protected] - www.lastmile.no
Industriell Ethernet Ruter m/VPN og firewall
Redfox er en industriellEthernet switch med høy ytelse ogavansert ruterfunksjonalitet i enrobust enhet.Redfox støtter statisk ruting,VPN, rewall og standard switchfunksjonalitet.Redundant powersupply 16-60VDCTemperaturområde -40°C til +70°C
FAKSIMILE: TU 33/10
FAKS
IMIL
E: T
U 3
5/10
FAKS
IMIL
E: T
U 3
5/10
FAKSIMILE: TU 34/10
FAKSIMILE: TU 33/10FAKSIMILE: TU 33/10
FAKS
IMIL
E: T
U 3
5/10
AKTUELT kroner er forbruket pr e-handlende i Norge de siste seks måneder, med det ligger vi på topp i Skandinavia. 7778 E-HANDELSTALL 95
TU_38_006.indd 6 16.11.2010 15:20:57
datasentre på vel 20 ganger dette. For å bli store nok til å få gunstige
industrikra� avtaler, bør et norsk alternativ dermed også romme an-dre aktører slik at totalstørrelsen blir minst tre ganger det Cern alene krever. Oppstart av datasenterdri� i
en norsk � ellhall har samtidig en stor engangskostnad, og det krever kritisk kundemasse før etablering.
For Cern er regnestykket todelt: Tekniske krav er såpass særegne
at man ikke henvender seg åpent til enhver kommersiell aktør. Men Cern
vil heller ikke dekke hele etablerings-kostnaden for et nytt datasenter på egen regning.
Ikke forskningsrelevant Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår i � ere av � nansieringsmodellene som hittil er foreslått, nettopp fordi nærings-rettede subsidier er vanskelig å få til uten reaksjoner fra Esa.
Ett av innspillene har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig data-senterdri� .
Det skaper derfor, etter det TU er-farer, store utfordringer at nettopp Utdanningsdepartementet gjennom Tora Aasland såpass klart har de� -nert Cern-henvendelsen utenfor sitt ansvarsområde. •
Slik glipper Cern-drømmenRigmor Aasrud lover å framheve norske fortrinn overfor Cern. Konkurransekraf-ten i tilbudet må bransjen selv stå for. – Vi ser etter løsninger innenfor de etablerte støtteordningene, og håper selvfølgelig at noen av de norske aktørene skal kunne være aktuelle. Jeg har bedt om et møte med Cern i Sveits. Her vil jeg framheve den overordnede fordelen ved å legge senteret til Norge og si at norske myndigheter er positive, sier Aasrud (bildet) til Teknisk Ukeblad.
Hun presiserer at Cern aldri har bedt om noe konkret støttebeløp, og at FAD ikke anser det som noe formelt anbud som skal besvares innen 30. november.
– Det er ikke lagt ut detaljerte kravspesifi kasjoner, og det er heller snakk om et signal, et «letter of intent». Argumentet med å koble univer-sitetenes behov inn i dette, skjønner jeg ikke. Det må være opp til aktø-rene selv å legge fram et konkurransedyktig tilbud. Vår oppgave nå er å klargjøre muligheten for støtte, og ikke minst de reelle ringvirkningene i form av arbeidsplasser. Det fi nnes fl ere typer virkemidler vi kan bruke, noen av dem distriktspolitiske. Handlingsrommet blir slik sett påvirket av hvilket prosjekt som blir valgt, sier Aasrud.
MED ERFARING FRA 1968 - ISO 9001 SERTIFISERT
Tlf.: 33 16 50 20 - Fax: 33 16 50 45 - e-post: [email protected] - www.tormatic.no
BES Bollmann Easy BES Bollmann H-DI modell 3.3
Fuktighetsmålere for tre og bygningsmaterialer
• Enkel, robust måler i lommeformat• Måleområde 6 - 44%• Stort, tydelig display• Integrert batteri- og funksjonstest• Meget lang levetid på batteriene
• Bankeloddføler med dybdeanviser• Isolerte eller uisolerte pigger• Måleområde 4 - 40%• Velger for ulike treslag• Modell 3.10 har måleområde 4 - 100%, samt bryter for temperaturkompensering
Vi leverer også “piggfrie” fuktighetsmålere
Last Mile Communication AS - Tlf: 66 90 79 80 - [email protected] - www.lastmile.no
Industriell Ethernet Ruter m/VPN og firewall
Redfox er en industriellEthernet switch med høy ytelse ogavansert ruterfunksjonalitet i enrobust enhet.Redfox støtter statisk ruting,VPN, rewall og standard switchfunksjonalitet.Redundant powersupply 16-60VDCTemperaturområde -40°C til +70°C
NORGE-DÖDAREN: Her, på fi nske UPMs nedlagte papirfabrikk i Kajaani, rulles det i tida framover inn lass på lass med høyteknologisk datautstyr. Kajaani-anlegget ligger nå meget godt an i konkurransen om å huse Cerns krevende serverpark (innfelt). FOTO: RENFORSINRANTA.FI/WIKIMEDIA
FOT
O: E
SPEN
ZAC
HAR
IASS
EN
– Ikke et formelt anbud
prosent av nordmenn mellom 15 og 75 år e-handler i år. 27 milliarder norske
kroner antas det at de vil handle for . 95 49 prosent av den norske e-handelsbefolkningen er storfor-
brukere, dvs. personer som handler for mer enn titusen kroner pr seks måneder. ALA Kilde: DIBS e-handelsindeks
TU_38_006.indd 7 16.11.2010 15:21:13
IT
Norge dropper på e-forvaltning I en ny EU-rapport blir Norge forbikjørt av fl ere andre europeiske land på utvik-lingen av elektroniske tjenester. Norge er gode på næringslivstjenester, men er relativt sett middelmådig i å tilby innbyggertjenester. Det gjelder spesielt løsninger som setter brukerne i sen-trum. Spesielt innen e-helsetjenester til innbyggerne ligger Norge et stykke bak de ledende landene i Europa. Un-dersøkelsen Digitizing Public Services in Europe er gjort i 32 europeiske land i fjor, og er gjennomført for EU-kom-misjonen av Cap Gemini, IDC, Sogeti og DTI. EZ
Standard for backup IKT Norge har utarbeidet et sett regler som skal gjøre det enklere for bedrifter å sikre seg gode nok tjenester for sikkerhetskopiering av data over internett. Regelsettet, eller normen, har fått navnet CTRL. Hovedfokus er å defi nere et sett med hensiktsmessige minimumskrav slik at bedrifter lett kan fi nne rett tjeneste i et marked som kan være uoversiktlig, og dessverre med tjenester tilgjengelig som ikke dekker et nødvendig minimum av sikkerhet, skriver IKT Norge i en pressemelding. Detaljene fi nner du på www.ikt-norge.no/ctrl. EZ
Utvider lagring i Europa Lagringsspesialisten Proact kjøper seg inn i fl ere europeiske land etter en solid økning i omsetning og resultat i fjerde kvartal 2010. Konsernomsetningen økte med 11 prosent til drøyt 1,2 milliar-der kroner i fjor. I Norge gjorde resulta-tet et byks på nesten 40 prosent i fjerde kvartal. Selskapet har sitt tyngdepunkt i Skandinavia, mens ambisjonen nå er å bli en europeisk aktør på lagrings-markedet. Et avgjørende skritt ble tatt i fjor høst med oppkjøpet av Storyfl ex for drøyt ti millioner kroner. Strategien er å sikre seg en bit av markedene i Tsjekkia og Slovakia. Nå er neste oppkjøp klart: Det nederlandske selskapet Databa-sement, som gir adgang til Nederland, Belgia og Spania. EZ
ØKER: Lagringsspesialisten Proact har vokst med 11 prosent det siste året og satser på oppkjøp av europeiske selskaper.
TEKNISK UKEBLAD 0811 18
Norske datasenterplaner imponerer Cern-utsendingene mest.
Håpet om å få til en storstilt etable-ring fra forskningsinstituttet Cern i Norge, har hittil fortonet seg som en berg- og dalbane for lesere av Teknisk Ukeblad:
Skyhøye forventninger er blitt fulgt av sku� else, raseri og senere nærmest oppgitt resignasjon – før man 30. november øynet nytt håp gjennom FAD-statssekretær Raimo Valles beskjed fra Cern-hovedkvarte-ret i Genève: Norge har fortsatt tid.
Norge har de beste Tre måneder senere er sirkelen slut-tet – og optimismen på topp: Flere norske datasenterprosjekter står nå på en eksklusiv liste over «særlig in-teressante» plasseringer for det om-talte såkalte Tier 0-datasenteret.
Seks norske lokasjoner (se neste side) har hittil, hver på sitt vis, im-ponert Cern-utsendingene Wayne Salter (ansvarlig for datafasiliteter) og Anders Unnervik (leder for inn-kjøpsavdelingen).
De to har denne uka avsluttet en hektisk periode hvor � ere konkrete norske interessenter har fått presen-tere sine fortrinn – tydeligvis med stort hell.
– De norske prosjektene kan tilby billig og grønn kra� , energie� ektiv kjøling, stabil geologi, politikk og økonomi – i tillegg til et solid faglig fundament. Om man i tillegg � n-ner en god økonomisk modell, vil det bli vanskelig å se for seg at andre land kan være like konkurransedyk-tige, sier Salter.
Norge har de fl este Og for å bruke litt tidsriktig VM-ter-minologi: Norge leder per i dag klart på poeng i nasjonskampen, skal vi tolke innkjøpssjef Unnervik.
– Første skritt var å kartlegge in-teressen i medlemslandene. Fase to har vært å innhente forslag som er teknisk og � nansielt interessante for Cern. Det har resultert i 24 poten-sielle lokasjoner fra ni land, hvorav sju-åtte-ni av dem regnes som sær-lig interessante for oss, sier han.
– Er det riktig at det � nnes seks norske blant disse?
– Jeg kan gå så langt som å si at en klar majoritet av de mest interes-sante forslagene kommer fra Norge, sier Unnervik.
Flere norske enn ikke-norske
Nå er Norge Cern-favoritt
LEIF [email protected]
tekst
TU_08_018.indd 18 01.03.2011 15:47:20
TEKNISK UKEBLAD 0811 19
steder er altså nå i sluttdiskusjonen for å huse Cerns mest prestisjetunge datasenter – en kunde betegnet som selve indre� leten for å pro� lere Nor-ges kapasitet som datasenternasjon internasjonalt.
Konkurransen? Finland, Tyskland,
Storbritannia, Frankrike, Spania, Po-len, Ungarn og Belgia.
Den svenske Cern-innkjøpssjefen minner om at seieren langt fra kan innkasseres ennå:
– Så langt ligger det ingen forplik-telser. Den formelle anbudsprosessen
starter til sommeren, og stort sett alle forslagene som er kommet inn, for-svarer en plass i den formelle proses-sen. Til sjuende og sist vil det handle om å følge våre kravspesi� kasjoner – til lavest mulig pris. Finansieringen blir minst like avgjørende som det tekniske. Hvordan man oppnår å bli billigst, lar vi medlemslandene løse selv, sier Anders Unnervik.
Den store pengejakten Det vakte reaksjoner da forsknings-minister Tora Aasland (SV) uttalte at Cern-senteret har mer med næ-ringsliv og innovasjon å gjøre enn med forskning, da TU først omtalte saken.
Forskningsrettede midler gjennom Forskningsrådet inngår nemlig i � ere av � nansieringsmodellene som hittil er foreslått. Grunnen er enkel: Rene
næringsrettede subsidier er vanskelig å få til uten negativ oppmerksomhet fra Esa, noe Island nylig har måttet tåle.
Ett innspill, forfektet av blant andre UiO-professor Morten Dæhlen, har vært å se på Cern-investeringen som en del av en større konsolidering av norske tungregneressurser og statlig datasenterdri� .
I jakten på «lovlige» måter for sta-ten å engasjere seg økonomisk på, har FAD nå lagt en stor del av koordine-ringsansvaret til IKT-Norge og Grønn IT-prosjektleder Benedicte Waaler.
– Vi avholdt i forrige uke en hel-dags workshop der formålet var å kartlegge potensielle gevinster knyt-tet til forskningssamarbeid med Cern, samt å diskutere mulig � nansiering, sier Waaler. Bakgrunnen var at Cern i november gjorde det klart at de ønsket et
TAR AVGJØRELSEN: Ansvarlig for datafasiliteter i Cerns IT-avdeling, Wayne Salter (t.v.) og Lederen for Cerns innkjøpsavdeling, Anders Unnervik. FOTO: LEIF HAMNES
Nå er Norge Cern-favoritt
FAKSIMILER FR.V.:
TU 33/10, 34/10, 35/10,
38/10 OG 40/10
DETTE ER SAKEN
Det internasjonale forskningsinstituttet Cern, • hvor Norge også bidrar, ønsker å bruke norske fjell, vannkraftverk og kaldt klima til å lagre og prosessere de galopperende mengdene med vitenskapelige rådata fra partikkelakselerato-ren LHC i Sveits/Frankrike. I april forhandlet Cern eksklusivt om å investere • i et såkalt Tier-0-datasenter i den store fjellhal-len på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etable-ringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy. Cern forsøker nå igjen, denne gang i en bredere, • mer møysommelig og formell prosess. En rekke europeiske land har kastet seg inn i kampen. Også i Norge er den konkurransen skjerpet. • Men et konsortium av aktuelle norske datasen-terprosjekter har tidligere gått samlet ut i TU med løfte om å legge intern kniving på is inntil leveransen er sikret. Et norsk tilbud til Cern vil i praksis måtte inne-• holde et element av offentlige subsidier, hevder fl ere eksperter.
...og her er kandidatene
BIG BANG: Partikkelakseleratoren ved Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning (Cern) skal fi nne svaret på universets gåter under Big Bang. Nå trenger gigantiske LHC en verdig motsats på dataprosesserings-siden. FOTO: CERN
TU_08_018.indd 19 01.03.2011 15:48:00
IT De norske Cern-kandidatene
20 TEKNISK UKEBLAD 0811
Green Mountain Data Centre er det nye • navnet på det tidligere Nato-anlegget på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet. Smedvig, Lyse og EDB ErgoGroup er inne • på partnersiden. Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern • om å huse Tier 0 -datasenteret. Har tre uavhengige krafttilførselslinjer • fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden. Har en estimert PUE (Power Use Effi ci-• ency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0) Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/• hypoksisk ventilasjon. Anlegget ble opprinnelig bygget for høy-• este militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mot elektromag-netisk puls (EMP).
To prosjekter er uavhengig av hverandre aktuelle for • drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park. Begge utmerker seg med en ekstrem forsyningssikker-• het på strøm takket være fl ere nærliggende vannkraft-verk. Tinn Energi er med på samarbeidssiden i • begge prosjektene. Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjell-• masser. Varslet i januar at planlagt byggestart ville bli på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta ett år. Rjukan Data Center Industrial Park baserer seg på • eksisterende industriarealer. Investeringsselskapet Lyra Invest stiftet i november sel-• skapet Rjukan Technology Center AS, etter initiativ fra Norske Systemarkitekter og Rjukan Næringsutvikling. I tillegg til å kjøpe industriparken med nåværende bygg, • skal det være planer om bygging av nye 15 000 kvadrat-meter næringsbygg. Begge prosjektene opplyser om konkret interesse fra • store, internasjonale aktører, hvorav én altså er Cern.
forskningssamarbeid med landet som � kk Tier 0-senteret.
Ønsker forskningssamarbeid Med på møtet hadde hun en liste fra Cern på områder der de kunne tenke seg et forskningssamarbeid med Norge, og «matchet» dette opp mot norske miljøer med spisskompetanse på disse områdene. Potensielle «tre� punkter» ble etter hvert mange:
Nevnte Morten Dæhlen og UiO • lanserer i vår et program ved navn «Get Green» som harmonere godt med Cerns agenda. Professor Tor Skeie og Simula Re-• search Laboratory har en BIA-søknad inne sammen med et av Cern-pro-sjektene som går på undertemaer av problematikk knyttet til sikre, grønne nettskyer. Høgskolen i Gjøvik samarbeider al-• lerede med Cern på � ere sikkerhets-aspekter. Institutt for energiteknikk i Halden • er gode på operasjonell kontinuitet, nok et Cern-satsingsfelt. IKT-Norges mål er derfor å sikre at • grønne datasentre og e-infrastruktur blir prioritert når Fornyingsdeparte-mentet fullfører sin strategi for fram-tidig ikt-forskning. – Forskningsrådet holder på å vurdere
framtiden til VerdIKT, og her må vi spille inn. Forskningsrådet vurderer også e-infrastrukturløpet etter 2014. Også her må vi spille inn, sier Waaler.
Blir lett distriktspolitikk Når det gjelder konkret � nansiering, opplever Waaler Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet som positive, og at samtlige ser verdien av Cern som pilotreferanse og som FoU-partner.
– Men Innovasjon Norge er hemmet av distriktspolitikken, og vi ser at kun 1 eller 2 av de 6 prosjektene vil kunne få særlig støtte derfra. Vi vil at dette skal være en konkurranse om kompetanse, ikke fylkestilhørighet, sier Waaler.
Også Simula-professor Tor Skeie støt-ter dette.
– Noen norske forskningsmiljøer peker seg ut med kompetanse på høyt internasjonalt nivå, og vil ganske greit kunne � nne samarbeidskonstellasjoner med Cern. Det skjer mye nå – og jeg hå-per Fornyingsdepartementet og Forsk-ningsrådet anerkjenner den gylne mu-ligheten som ligger her, sier Skeie. •
RENNESØY RJUKAN-PROSJEKTENE
LUSTER I SOGN Ett av fl ere spektakulære datasenterprosjekter • i Sogn og Fjordane, der Aurland og ikke minst Lefdal Gruve (ikke i Cern-diskusjonen forelø-pig) tidligere har pekt seg ut. Det er fi rmaet Bluefjords • (har tidligere jobbet med Aurland) som koordi-nerer Luster-satsingen. Luster-alternativet baserer seg på fjellhaller • med plasskapasitet for 40 datasentercontai-nere, såkalte PODs. Senteret vil ligge i en fjord nært et stort vann-• kraftverk med en årlig output på 1000–3000 GWh, produsert av fl ere generatorer med effekt på 120–320 MW hver. Serverne tenkes avkjølt ved hjelp av vann fra • nærliggende elv/innsjø.
TU_08_018.indd 20 01.03.2011 15:48:09
PRIMERGY RX300 S6LA DET GÅ LITT BRENNKVIKT
INTEL® XEON® PROSESSOR E5620 4 GB DDR3 MINNE RAID-KONTROLLER MED
512 MB CACHE DVD-RW 2 STK 800W REDUNDANTE
HOT-PLUG STRØM-FORSYNINGER
Med PRIMERGY RX300 S6 får du ren effektivisering for pengene. Og til den prisen skulle du få mer effekt ut av budsjettet også. Rett og slett en kraftpakke til ”puslingpris”. Les mer på www.fujitsu.no/primergy
Leie Kr 447 eks. mva* Varenummer: VFY:R3006SX060NC
Kjøp Kr 14 990 eks. mva
Celeron, Celeron Inside, Core Inside, Intel, Intel Logo, Intel Atom, Intel Atom Inside, Intel Core, Intel Inside, Intel Inside Logo, Intel vPro, Itanium, Itanium Inside, Pentium, Pentium Inside, vPro Inside, Xeon, og Xeon Inside er varemerker eller registrerte varemerker av Intel Corporation eller dets datterselskaper i USA og andre land.
Fujitsu tilrettelegger for at alle som kjøper et produkt, gratis kan levere utrangerte produkter tilbake og forsikre seg om at produktene blir miljømessig gjenvunnet på best mulig måte av El-retur. Fujitsu tar forbehold om feil og endringer i pris, tilgjengelighet og tekniske spesi� kasjoner. *Tilbudet er basert på 36 mnd leieavtale gjennom Fujitsu Financial Services. Det tas forbehold om kredittgodkjenning. Kontaktinfo: [email protected]
21 TEKNISK UKEBLAD 0811
NARVIK
GJØVIK/RAUSFOSS
HALDEN
Firmaet Greenerbits AS styrer Narvik-satsingen. Det opplyses • om tunge, strategiske investorer og stor lokalpolitisk vilje. Datasenteret vil bli bygd i et eksisterende tungindustribygg • med tre uavhengige høyspentfeeder. Senteret tenkes avkjølt med naturlig friluftskjøling. Årlig gjennomsnittstemperatur er 3,4 grader, med tørt innenlandsklima. Senteret skal gjøres uavhengig av batteribanker eller diesel-• aggregater. Kraften til å drive maskiner og kjøling er kortreist vannkraft. Narvik har kraftoverskudd, er bygd rundt tungin-dustri og dermed egnet for ny kraftkrevende virksomhet. Fiberforbindelser går både via Sverige til Stockholm og gjen-• nom Norge til Oslo. Høyskolen i Narvik og forskningsinstituttene som er tilsluttet • ble nylig i Aftenposten rangert øverst i Norge innen anvendt forskning. Fokuset ligger blant annet på atmosfære, logistikk, IT- og satellittforskning.
SINTEF Raufoss Manufacturing står i sentrum for Gjøvik/• Raufoss-alternativet, som tenkes lokalisert i fjellhallene i industriparken på Raufoss. Støttespillere er Raufoss Næringspark, Dalkia, Eidsiva Energi, • ErgoGroup, SIVA, Oppland fylkeskommune, Vestre Toten kom-mune og Høgskolen i Gjøvik. Har dobbelt opp av både strømforsyning og fi bernettverk, vil • bruke restvarmen til oppvarming. Profi lerer seg også gjennom god eksisterende industriell infrastruktur for sikkerhet. Den IT-tunge Høgskolen i Gjøvik har fra før tette bånd til Cern, • og var blant annet høsten 2008 vertskap for Cern School of Computing. Gjøvik har et ledende fagmiljø rundt informasjonssikkerhet • (bl.a. gjennom NorSIS), et av områdene Cern vektlegger for akademisk samarbeid.
NCE SMART-alternativet stammer fra Haldens NCE-cluster • av IT-bedrifter og akademia med Institutt for energiteknikk (IFE) i sentrum. Samarbeidspartner Tieto vil utvide og konsolidere sine data-• sentre i Norge, Cern vil kunne bli en av fl ere store kunder i et nytt datasenter. Ny forskningspark ved siden av Høgskolen i Østfolds (HiØs) • bygg på Remmen ventes å stå ferdig om 2 år. Det statlige utvi-klingsselskapet Siva eier tomten og vil delta i fi nansieringen. Halden kommune har investert kr 30 mill. i infrastruktur frem • til tomten, deriblant fi berrør, 11 kV høyspentkabler og 8 MW ledig kapasitet. Fiberstamnettet mellom Oslo og kontinentet går gjennom • Halden. Cern vil kunne bruke Uninett-infrastruktur frem til HiØ og IFE til sterkt redusert pris. Også stamnettforbindelsen (420 V) for utveksling av elektrisk • kraft med Sverige går gjennom Halden, med ledig transfor-matorkapasitet på 28 MW. Overskuddsvarme vil blant annet gå til oppvarming av HiØ og • den nye forskningsparken.
TU_08_018.indd 21 01.03.2011 15:48:15
Tlf: 64 84 15 [email protected]
Det ultimate beregningsverktøyetDelta på gratis online seminar onsdag 9. november.
Jan Brugård fra MathCore demonstrerer MathModelica.
www.alfasoft.no/mathematica
Ny versjon!
IT
Opera dro til Island, Google til Finland og Facebook til Sverige. Nå kan også Cern vrake Norge til fordel for et av våre naboland.
Kan ryke på målstreken – igjen
Her er himmelmobilen
Mer Skype, mindre mobil
Telenor mister marked
Norwegians fl y har fått mobiltelefoni-løsning for det trådløse nettet om bord. Tjenesten Skycall er utviklet av Telio og drives av Call Norwegian. Kjernen er en app for smarttelefon, og du kan ringe andre Skycallbrukere gratis eller kjøpe ringetidspakker. Løsningen er tilpasset den begrensede båndbredden i fl yet og trenger 30 kbit/s begge veier. Det er under halvparten av hva andre tjenester bruker. EZ
Norske mobil-brukere sender færre sms og snakker mindre i mobilen, viser Post- og teletilsy-nets halvårsrap-port for ekommar-kedet. Årsaken er trolig at folk i økende grad bruker sosiale medier og snakker sammen over nettbaserte telefontje-nester, som Skype, tror PT-direktør Torstein Olsen (bildet). Derimot har andelen kunder som har mobilabon-nement med datapakke doblet seg. Ved utgangen av første halvår var det 474 000 slike abonnement. EZ
For første gang har Telenor under halvparten av landets mobilabonne-menter. Andelen er på 49 prosent, mot 51 prosent etter første halvår i fjor, viser PTs ekommrapport. Det er de små leverandørene som øker sine andeler, mens Netcom holder seg stabilt på 18 prosent. Men det er kun på abon-nement at Telenor har mistet litt grep. Både på ringeminutter, tekstmeldinger og inntektsmessig har Telenor drøyt halvparten av markedet. EZ
FOT
O: E
SPEN
ZAC
HAR
IASS
EN
TEKST LEIF HAMNES [email protected]
TEKNISK UKEBLAD 3611 22
FOTO
: COX
/MAR
IUS
S. A
NFI
NSE
N
TU_36_022.indd 22 01.11.2011 16:11:18
KAN GLIPPE: Den gigantiske partikkelakseleratoren LHC ved Den europeiske organisasjon for kjernefy-
sisk forskning (Cern) trenger en verdig motsats på dataprosesseringssiden, og så lenge kun til Norge
uten nevneverdig respons fra myndighetene. Norsk it-bransje frykter Norge kan ha skuslet
bort en unik mulighet til å profi lere seg som internasjonal datasenternasjon. FOTO CERN
Tlf: 64 84 15 [email protected]
Den globale standarden for ingeniørberegninger
Last ned gratis prøvelisens her:www.alfasoft.no/mathcad
Ny versjon!
OKTOBER 2010RASERI: Det kommer i oktober 2010 ut at det internasjonale forskningsinstituttet Cern i april samme år hadde forhandlet eksklusivt om å investere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter i en stor fjellhall på Rennesøy i Rogaland. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy.
MOBILISERING: Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter går i TU samlet ut til myndighetene i håp om støtte for et helhjertet norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leve-ransen er sikret.
STATEN VÅKNER: Etter at saken lenge falt mellom fl ere departementale stoler, fi kk Fornyingsdepartementet (FAD) formelt det koordinerende ansvaret. På dette punktet var det imidlertid allerede klart at den nor-ske «eksklusiviteten» var borte: Cern ville måtte tildele datasenteret etter en anbuds-prosess rettet bredt ut mot alle medlemslandene.
NOVEMBER 2010:PESSIMISME: Tidsfristen for Norge til å signalisere interesse går ut, og Norge gjør nettopp det ved FAD-statssekretær Raimo Valle. Samtidig er det klart at konkurrentene, eksemplifi sert ved Fin-land, satser stort på offentlig/akademisk samarbeid og kreative måter å bidra på ved hjelp av statlige midler. I Norge må det næringspolitiske virkemiddelapparatet fortsatt i høy grad knyttes opp mot distriktspolitikk i frykt for ESA-represalier.
FEBRUAR 2011:FJELLHALLENE STÅR TOMME: TU gjør opp status for de norske datasenterprosjektene etter at Norges eget Opera Software valgte å fl agge ut sitt nye data-senter til Island. Konklusjonen: Norske datasentre får ros, men ikke kontrakter – og nødvendigheten av en internasjonal såkalt «ankerkunde» blir på nytt framhevet.
MARS 2011: NY OPTIMISME: Cern-delegater på Norgesbesøk opplyser til TU at norske prosjekter skiller seg ut i søkermassen, og at i et favorittsjikt på 8-9 «særlig inter-essante» lokasjoner befi nner det seg 6-7 norske. Det gjøres samtidig klart at det forventes akademiske samarbeid og et visst offentlig innslag i den ende-lige søknaden.
TU at norske prosjekter skiller seg ut i søkermassen, og
WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI
158. ÅRGANGNR 05/10. FEBRUAR 2010
LØSSALG KR 69,50
0511
ISS
N 0
040-
2354
97
70
04
02
35
00
7
05
UKEBLAD
SPESIAL: 18 SIDER BYGG OG ANLEGG
Datasentersatsing:
Fjellhallenestår tomme
Side 30
TEKNISK LØSSALG KR 69,50
UKEBLAD220LEDIGESTILLINGER
BYGG OG ANLEGGJERNBANE OLJE OG GASS
Nytt system girmer presise tog Side 10
Trondheim vilha miljørekord Side 40
– Statoil stjalvår teknologi Side 06
WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI
Får ros, men ingen kontrakter ✓
Opera Software valgte Island ✓
PROFILEN
Angrer på penger tilSenterpartiet
ODDMUND SCHEI I TROMS KRAFT:
Side 26
TU_05_001.indd 1 08.02.2011 15:07:16
Kommende mandag går fristen ut for den som vil betjene verdens mest krevende
og prestisjetunge datasenterkunde. Etter det TU forstår, skrives det akkurat nå svært
krevende anbudsdokumenter over hele landet, fra Narvik til Halden (se neste side), alle med samme mål
for øyet: At Cern skal velge Norge og nettopp deres prosjekt som arnested for sitt såkalte Tier 0-datasenter – selve indre� lten av sin forskningsmessige tungregnevirksomhet.
Krever 100 Gbit/s-linjer Til å begynne med (se faksimiler) var Norge alene på Cern-
matfatet, men de sju aktuelle norske prosjektene må nå tåle konkurranse fra et tjuetall andre europeiske søkere – deri-
blant � ere eksisterende sentre i Finland og Sverige. Det at Norges prosjekter ikke er i dri� , trekker ned våre
sjanser – ikke minst etter Cerns siste vri i kravspesi� ka-sjonen:
Et krav om linjekapasitet på smått uhørte 2 ganger 100 Gigabit per sekund fra senteret fram til nærmest node for forskningsnettverket GÉANT (Oslo).
– Det er vanskelig å tallfeste hva det vil koste. 100 Gbit/s er bare på eksperimentelt nivå i Norden, og kre-ver store engangsinvesteringer på transpondersiden i
hver ende av � berinfrastrukturen. Jo lenger du er unna noden, jo større blir kostnaden, sier direktør Jacko Koster
i Uninett Sigma.
Drømmen om Storkunden Et norsk Cern-vertskap har lenge framstått som et drømmesce-nario for norsk IT-bransje, av helt andre grunner enn Tier 0-sen-terets rene størrelse (beskjeden i internasjonal målestokk), eller inntektene og arbeidsplassene det gir i seg selv.
Én ting er det forskningsmessige. Men som Norsk Data erfarte i sin tid, har det å ha Cern på kundelista en enorm
verdi som brekkstang for å vinne markedsandeler, en dør-åpner mot det internasjonale markedet innen datasenter-
stordri� . Norge mangler fortsatt den såkalte «ankerkunden»,
tross mange og gode prosjektskisser og sterkt enga-sjement fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge i en
årrekke.
TU332010
TU342010
TU352010
TU382010
TU052011
TU082011
TEKNISK UKEBLAD 3611 23
DETTE ER SAKEN
TU332010
TU_36_022.indd 23 01.11.2011 16:11:36
IT De norske Cern-kandidatene
• Green Mountain Data Centre er det nye navnet på det tidligere Nato-anlegget på Rennesøy i Rogaland, med omtrent 21 000 m² gulvareal inne i fjellet.
• Smedvig, Lyse og EDB ErgoGroup er inne på partnersiden.
• Var lenge i eksklusiv diskusjon med Cern om å huse Tier 0 -datasenteret.
• Har tre uavhengige krafttilførselslinjer fra Lyse elnett, avkjøles ved hjelp av den nærliggende Rennesøyfjorden.
• Har en estimert PUE (Power Use Effi ci-ency) ved datasenterdrift på 1,2 (lavest er 1,0)
• Tette fjellhaller muliggjør bruk av inert/hypoksisk ventilasjon.
• Anlegget ble opprinnelig bygget for høy-este militære sikkerhetsnivå, noe som inkluderer beskyttelse mot elektromag-netisk puls (EMP).
• To prosjekter er uavhengig av hverandre aktuelle for drift på Rjukan: Rjukan Mountain Hall og Rjukan Data Center Industrial Park.
• Begge utmerker seg med en ekstrem forsyningssikker-het på strøm takket være fl ere nærliggende vannkraft-verk.
• Tinn Energi er med på samarbeidssiden i begge prosjektene.
• Rjukan Mountain Hall medfører utsprengning av fjell-masser. Varslet i januar at planlagt byggestart ville bli på sensommeren i år. Første etappe ventes å ta ett år.
• Rjukan Data Center Industrial Park baserer seg på eksisterende industriarealer.
• Investeringsselskapet Lyra Invest stiftet i november sel-skapet Rjukan Technology Center AS, etter initiativ fra Norske Systemarkitekter og Rjukan Næringsutvikling.
• I tillegg til å kjøpe industriparken med nåværende bygg, skal det være planer om bygging av nye 15 000 kvadrat-meter næringsbygg.
• Begge prosjektene opplyser om konkret interesse fra store, internasjonale aktører, hvorav én altså er Cern.
RENNESØY RJUKAN-PROSJEKTENE
• Initiativ fra selskapet Bluefjords, Ett av fl ere spektakulære fjellhallprosjekter i Sogn og Fjordane, der Aurland og ikke minst Lefdal Gruve (ikke i Cern-diskusjonen) tidligere har pekt seg ut.
TRUKKET SEG UT 1: LUSTER I SOGNInitiativ fra selskapet Bluefjords, Ett av fl ere spektakulære fjellhallprosjekter i Sogn og Fjordane, der Aurland og ikke minst Lefdal Gruve (ikke i Cern-diskusjonen) tidligere har
TRUKKET SEG UT 1: LUSTER I SOGN
• SINTEF Raufoss Manufacturing sto i sentrum for Gjøvik/Raufoss-alternativet, tenkt lokalisert i fjellhallene i industriparken på Raufoss.
• Støttespillere er Raufoss Næ-ringspark, Dalkia, Eidsiva Energi, ErgoGroup, SIVA, Oppland fylkeskommune, Vestre Toten kommune og Høgskolen i Gjøvik.
TRUKKET SEG UT 2: GJØVIK/RAUFOSS
• Et sjuende norsk prosjekt ventes å legge inn anbud, men har hittil bevisst holdt lav medi-eprofi l.
• Konsortiet bak ventes å gå ut med sin planer på eget initiativ i ikke altfor fjern framtid.
UKJENT PROSJEKT
TRUKKET SEG UT 2: GJØVIK/RAUFOSS
????Et sjuende norsk prosjekt ventes å legge inn ?Et sjuende norsk prosjekt ventes å legge inn anbud, men har hittil bevisst holdt lav medi-?anbud, men har hittil bevisst holdt lav medi-?Konsortiet bak ventes å gå ut med sin planer på ?Konsortiet bak ventes å gå ut med sin planer på ????????????Konsortiet bak ventes å gå ut med sin planer på ?Konsortiet bak ventes å gå ut med sin planer på
• Under utvikling siden våren 2010, «nykommer» på lista over potensielle Cern-lokasjoner i Norge.
• Datasenteret vil ha en størrelse på 33 600 m2 netto areal/ 50 000m2 brutto.
• Plasseringen er ukjent, men skal plasseres maksimalt 30 km fra Oslo sentrum.
• Vil ligge på bakkeplan og basere seg på friluft kjøling. Forventet PUE er like fullt sterke 1,1.
• Varmen fra datasenteret vil bli gjen-brukt til oppvarmingsformål knyttet til lokal grønn industriutvikling, boliger, m.m.
• AS-et bak prosjektet ønsker på lang sikt å bygge ut fl ere lignende datasen-tre for å møte den forventede interna-sjonale etterspørselen.
GREENFIELD DATACENTER
– Det er ikke så mye mer vi som bransjeorganisasjon kan gjøre nå ut-over å støtte de av våre medlemmer som trenger hjelp. Det er vanskelig å spå hva konkurrentene har i sine søknader, men jeg kan bare referere til Facebooks nylige valg av Luleå: Både svenske og � nske myndigheter ser på en litt annen måte hva et grønt datasenter betyr for it-næringen, sier prosjektleder Maria Dupont i IKT-Norge.
Mange skuffelser Finland (Google), Island (Opera So� -ware) og ikke minst Sverige (Facebook, i konkurranse med en norsk aktør) har greid å utnytte lave kra� priser og nor-disk klima til å hanke inn stor� skene.
Norge er unntaket, til tross for at Cern og andre tidligere har skrytt hem-ningsløst av norske fortrinn.
Et av problemene (se faksimiler) er og har vært manglende evne fra myn-dighetene til å � nne næringspolitiske virkemidler uten å tirre ESA-pisken.
I Finland har man brukt EU-omstil-lingsmidler til å sentralisere statlig data-senterdri� og akademisk tungregning i et gigantisk senter.
– I Sverige har grønne datasentre skattefritak de sju første årene om man oppfyller visse kriterier. For både Finland og Sverige ser vi en målrettet satsing fra regjeringens side: De ser grønne datasenter som den nye, store næringen for kra� industrien. I Norge er det eksempelvis ingen klarhet rundt langsiktige kra� priser, sier Dupont.
Krever handlingNestleder i Stortingets næringskomité, Harald T. Nesvik (FrP) har fulgt saken siden starten.
Han er provosert over at gjentatte spørsmål fremført i Stortinget på bak-grunn av TUs dekning ikke har gitt utslag i en klarere støtte fra myndig-hetene.
– Jeg tror saken har lidd under at man ikke ble enige om hvilket depar-tement som skulle ha eierskapet, når det hele tiden burde ha tverrdepartemental interesse. Utfra mine rapporter skjer det � nt lite fra myndighetene side. Da må vi heller ikke bli overrasket over at Google og Facebook velger våre naboland. Jeg forventer et umiddelbart framstøt, fra � ere statsråder, for å fremheve Norge som vertsland, sier Nesvik. •
24 TEKNISK UKEBLAD 3611
TU_36_022.indd 24 01.11.2011 16:11:50
Krever klarere krav til datadelingIKT Norge foreslår at regjeringen bør
ha makt til å holde tilbake budsjettmid-
ler for etater som ikke aktivt sørger
for å dele sine data med alle. Dagens
krav er at data i prinsippet skal gjøres
tilgjengelig i maskinlesbart format.
Hensikten er at data som er finansi-
ert av fellesskapet skal brukes til mer
innovasjon og dermed verdiskaping.
IKT Norges internettdirektør Torgeir
Waterhouse mener imidlertid at det i
hovedsak er etatene selv som utvikler
nye løsninger. Derfor vil han ha klarere
krav til deling. EZ
PST vil DLD- lagre nett- debattanterPST vil at norske medier og andre som
tilbyr kommentarfelt og debattfora på
nett skal lagre IP-adresse og tidspunkt
for ytringer under bestemmelsene i
datalagringsdirektivet (DLD), altså i
seks måneder.
Det kommer fram i et innspill til den
pågående høringen om PT-forskriftene
til direktivet, viderebragt av Aftenposten.
– Dette vil gjøre det mulig å identifi-
sere hvilken IP-adresse som publiserte
et gitt innlegg på et bestemt tidspunkt,
skriver PST i brevet, signert funge-
rende sjef Roger Berg. LH
Den norske datasenternærin-
gen har i likhet med norske it-
forskningsmiljøer knyttet store
forventninger til drømmen om å
få behandle dataene fra Cerns vel-
kjente partikkelakselerator LHC i
Norge.
Det internasjonale forskningsin-
stituttet har nå internt avklart hva
førstevalget er for datasenterets
framtidige plassering.
Hvilken aktør og fra hvilket land
er fortsatt ikke kjent, men etter det
TU har grunn til å tro er det ikke
i Norge.
Dermed ligger den følelsesladde
berg-og-dalbane-prosessen rundt
saken, hvor norske myndigheter
har måttet tåle skarp kritikk for nø-
lende respons (se fakta til høyre),
an til å ende i norsk skufelse.
Stengte dører
Beslutningen ble tatt i Cerns i-
nanskomité allerede 15. mars. Men
grunnet forsinkelser i sluttforhand-
lingene med anbudsvinneren, gjø-
res ingen oisiell informasjon om
utfallet kjent før avtalen er endelig
signert.
Strenge taushetsklausuler har
gjort at anbudskampen om Tier
0-senteret har vært en nærmest
hermetisk lukket prosess siden
søkerfristen gikk ut i november.
Fra sentralt plasserte kilder får
like fullt TU opplyst at Cern har
sendt ut kontraktsutkast til sitt
førstevalg, men at sen respons har
forsinket ofentliggjøringen.
Etter det TU kjenner til, er ingen
norske tilbydere i slike samtaler
med Cern.
Skamros til Norge
Cern-utsendingene Wayne Salter
(ansvarlig for datafasiliteter) og
Anders Unnervik (leder for inn-
kjøpsavdelingen) var fulle av lov-
ord for de norske planene da de
besøkte Norge i jor vår.
– Vi har 24 potensielle lokasjo-
ner fra ni land, hvorav sju–åtte–ni
av dem regnes som særlig interes-
sante for oss. Jeg kan gå så langt
som å si at en klar majoritet av de
mest interessante forslagene kom-
mer fra Norge, sa Unnervik til TU
den gang.
Men også internasjonale forsk-
ningsinstitutter må tenke på bud-
sjetter, og pris var hele tiden frem-
Cern valgte bort N
• Datasenteret som Cern
lenge ønsket lagt til Norge,
blir referert til som et «Tier
0»-senter i fagkretser.
• Terminologien beskriver
populært forklart hierar-
kiet i databehandlingen
fra Cern-eksperimentene,
og Tier 0 representerer
her alle Cern-relaterte
datasentres «mor».
• Det finnes til sammen-
ligning i dag 11 såkalte
Tier 1-datasentre, spredt
ut over medlemslan-
dene. Disse fungerer
som svært sofistikerte
backupsentre for Tier 0.
• De nordiske landene
drifter i samarbeid
ett slikt Tier 1-senter,
lokalisert i København.
• I nivået under finner vi Tier
2-datasentrene, lokalisert
på de enkelte universi-
tetsmiljøene (eksempelvis
UiO). I de fleste tilfellene
er det på dette nivået i
«hierarkiet» at dataene
behandles og studeres.
• Cerns nåværende Tier
0-datasenter ligger i
hovedkvarteret i Sveits.
Behovet for et nytt senter
har tvunget seg fram med
eksplosjonen av data som
må behandles fra spesielt
LHC-eksperimentene.
TEKST LEIF HAMNES
HVA ER «TIER 0»?
Cern forhandler nå med
sitt førstevalg rundt
byggingen av sitt nye
Tier 0-datasenter. Etter
det TU erfarer er dette
ikke en norsk aktør.Storbesøk for digital u-hjelp
AVTALE: Wikipedia-gründer Jimmy Wales
tok turen til Norge da konserndirektør
Kristin Skogen Lund hos Telenor presen-
terte avtalen om fri mobiltrafikk i fattige
deler av verden. FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN
Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales
besøkte Oslo da Telenor og konserndi-
rektør Kristin Skogen Lund offentlig-
gjorde en avtale om å gi 140 millioner
mobilsurfere gratis tilgang til det
nettbaserte dugnadsleksikonet. Det
dreier seg i hovedsak om konsernets
nye markeder i Asia, men også Afrika
og deler av Europa hvor studenter og
folk utenfor byene trenger økonomisk
og praktisk hjelp med å tilegne seg
kunnskap. EZ
20 TEKNISK UKEBLAD 1512
Krever klarere krav til datadelingIKT Norge foreslår at regjeringen bør
ha makt til å holde tilbake budsjettmid-
ler for etater som ikke aktivt sørger
for å dele sine data med alle. Dagens
krav er at data i prinsippet skal gjøres
tilgjengelig i maskinlesbart format.
Hensikten er at data som er finansi-
ert av fellesskapet skal brukes til mer
innovasjon og dermed verdiskaping.
IKT Norges internettdirektør Torgeir
Waterhouse mener imidlertid at det i
hovedsak er etatene selv som utvikler
nye løsninger. Derfor vil han ha klarere
krav til deling. EZ
PST vil DLD- lagre nett- debattanterPST vil at norske medier og andre som
tilbyr kommentarfelt og debattfora på
nett skal lagre IP-adresse og tidspunkt
for ytringer under bestemmelsene i
datalagringsdirektivet (DLD), altså i
seks måneder.
Det kommer fram i et innspill til den
pågående høringen om PT-forskriftene
til direktivet, viderebragt av Aftenposten.
– Dette vil gjøre det mulig å identifi-
sere hvilken IP-adresse som publiserte
et gitt innlegg på et bestemt tidspunkt,
skriver PST i brevet, signert funge-
rende sjef Roger Berg. LH
Den norske datasenternærin-
gen har i likhet med norske it-
forskningsmiljøer knyttet store
forventninger til drømmen om å
få behandle dataene fra Cerns vel-
kjente partikkelakselerator LHC i
Norge.
Det internasjonale forskningsin-
stituttet har nå internt avklart hva
førstevalget er for datasenterets
framtidige plassering.
Hvilken aktør og fra hvilket land
er fortsatt ikke kjent, men etter det
TU har grunn til å tro er det ikke
i Norge.
Dermed ligger den følelsesladde
berg-og-dalbane-prosessen rundt
saken, hvor norske myndigheter
har måttet tåle skarp kritikk for nø-
lende respons (se fakta til høyre),
an til å ende i norsk skufelse.
Stengte dører
Beslutningen ble tatt i Cerns i-
nanskomité allerede 15. mars. Men
grunnet forsinkelser i sluttforhand-
lingene med anbudsvinneren, gjø-
res ingen oisiell informasjon om
utfallet kjent før avtalen er endelig
signert.
Strenge taushetsklausuler har
gjort at anbudskampen om Tier
0-senteret har vært en nærmest
hermetisk lukket prosess siden
søkerfristen gikk ut i november.
Fra sentralt plasserte kilder får
like fullt TU opplyst at Cern har
sendt ut kontraktsutkast til sitt
førstevalg, men at sen respons har
forsinket ofentliggjøringen.
Etter det TU kjenner til, er ingen
norske tilbydere i slike samtaler
med Cern.
Skamros til Norge
Cern-utsendingene Wayne Salter
(ansvarlig for datafasiliteter) og
Anders Unnervik (leder for inn-
kjøpsavdelingen) var fulle av lov-
ord for de norske planene da de
besøkte Norge i jor vår.
– Vi har 24 potensielle lokasjo-
ner fra ni land, hvorav sju–åtte–ni
av dem regnes som særlig interes-
sante for oss. Jeg kan gå så langt
som å si at en klar majoritet av de
mest interessante forslagene kom-
mer fra Norge, sa Unnervik til TU
den gang.
Men også internasjonale forsk-
ningsinstitutter må tenke på bud-
sjetter, og pris var hele tiden frem-
Cern valgte bort N
• Datasenteret som Cern
lenge ønsket lagt til Norge,
blir referert til som et «Tier
0»-senter i fagkretser.
• Terminologien beskriver
populært forklart hierar-
kiet i databehandlingen
fra Cern-eksperimentene,
og Tier 0 representerer
her alle Cern-relaterte
datasentres «mor».
• Det finnes til sammen-
ligning i dag 11 såkalte
Tier 1-datasentre, spredt
ut over medlemslan-
dene. Disse fungerer
som svært sofistikerte
backupsentre for Tier 0.
• De nordiske landene
drifter i samarbeid
ett slikt Tier 1-senter,
lokalisert i København.
• I nivået under finner vi Tier
2-datasentrene, lokalisert
på de enkelte universi-
tetsmiljøene (eksempelvis
UiO). I de fleste tilfellene
er det på dette nivået i
«hierarkiet» at dataene
behandles og studeres.
• Cerns nåværende Tier
0-datasenter ligger i
hovedkvarteret i Sveits.
Behovet for et nytt senter
har tvunget seg fram med
eksplosjonen av data som
må behandles fra spesielt
LHC-eksperimentene.
TEKST LEIF HAMNES
HVA ER «TIER 0»?
Cern forhandler nå med
sitt førstevalg rundt
byggingen av sitt nye
Tier 0-datasenter. Etter
det TU erfarer er dette
ikke en norsk aktør.Storbesøk for digital u-hjelp
AVTALE: Wikipedia-gründer Jimmy Wales
tok turen til Norge da konserndirektør
Kristin Skogen Lund hos Telenor presen-
terte avtalen om fri mobiltrafikk i fattige
deler av verden. FOTO: ESPEN ZACHARIASSEN
Wikipedia-grunnlegger Jimmy Wales
besøkte Oslo da Telenor og konserndi-
rektør Kristin Skogen Lund offentlig-
gjorde en avtale om å gi 140 millioner
mobilsurfere gratis tilgang til det
nettbaserte dugnadsleksikonet. Det
dreier seg i hovedsak om konsernets
nye markeder i Asia, men også Afrika
og deler av Europa hvor studenter og
folk utenfor byene trenger økonomisk
og praktisk hjelp med å tilegne seg
kunnskap. EZ
20 TEKNISK UKEBLAD 1512
DETTE ER SAKEN
OKTOBER 2010RASERI: Det kommer i oktober 2010 ut at det internasjonale forskningsinstituttet Cern i april samme år hadde forhandlet eksklusivt om å in-vestere mellom en halv og en milliard kroner på et såkalt Tier-0-datasenter i en stor fjellhall på Rennesøy i Roga-land. Et norsk etableringstilskudd, senere anslått til om lag 50 til 75 millioner, var ønsket. Regjeringen svarte ikke på henvendelsen fra Rennesøy. (TU 3310)
MOBILISERING: Et konsortium av aktuelle norske fjellhallprosjekter går i TU samlet ut til myndighe-tene i håp om støtte for et helhjertet norsk tilbud til Cern, med løfte om at intern lokasjonskonkurranse legges på is inntil leveransen er sikret. (TU 3410)
STATEN VÅKNER: Etter at saken lenge falt mellom flere departementale stoler, fikk Fornyingsde-partementet (FAD) formelt det koordinerende ansvaret. På dette punktet var det imidlertid allerede klart at den norske «eksklusiviteten» var borte: Cern ville måtte tildele datasenteret etter en anbudsprosess rettet bredt ut mot alle medlemslandene. (TU 3510)
NOVEMBER 2010PESSIMISME: Tidsfristen for Norge til å signali-sere interesse går ut, og Norge gjør nettopp det ved FAD-statssekretær Raimo Valle. Samtidig er det klart at konkurrentene, eksemplifisert ved Finland, satser stort på offentlig/akade-misk samarbeid og kreative måter å bidra på ved hjelp av statlige midler. I Norge må det næringspolitiske virkemiddelapparatet fortsatt i høy grad knyttes opp mot distriktspolitikk i frykt for Esa-represalier. (TU 3810)
FEBRUAR 2011FJELLHALLENE STÅR TOMME: TU gjør opp status for de norske datasenterprosjektene etter at Norges eget Opera Software valgte å flagge ut sitt nye datasenter til Island. Konklusjonen: Norske datasentre får ros, men ikke kontrakter – og nødvendigheten av en internasjonal såkalt «ankerkunde» blir på nytt framhevet. (TU 0511)
MARS 2011NY OPTIMISME: Cern-delegater på norgesbesøk opplyser til TU at norske prosjekter skiller seg ut i søkermassen, og at i et favorittsjikt på 8–9 «særlig interessante» lokasjoner befinner det seg 6–7 norske. Det gjøres samtidig klart at det forventes akademiske samarbeid og et visst offentlig innslag i den endelige søknaden. (TU 0811)
NOVEMBER 2011RESIGNASJON: Fristen for å levere formelt anbud til Cern går ut. Av de åtte opprinnelige norske inter-essentene, velger fem (Rennesøy, Rjukan, Luster, Narvik og en ikke navngitt tilbyder) å ta skrittet fullt ut. Cerns nye kravspesifikasjon om linjekapasitet på 2x100 Gbit/s fra Tier 0-senteret til nærmeste GÉANT-node (Oslo) bidrar til at Norge, som mangler et na-sjonalt fiberstamnett, kommer spesielt dårlig ut kostnadsmessig. (TU 3611)
WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI
158. ÅRGANGNR 05/10. FEBRUAR 2010
LØSSALG KR 69,50
0511
ISS
N 0
040-2
354
97
70
04
02
35
00
7
05
UKEBLAD
SPESIAL: 18 SIDER BYGG OG ANLEGG
Datasentersatsing:
Fjellhallenestår tomme
Side 30
TEKNISK 220LEDIGESTILLINGER
BYGG OG ANLEGGJERNBANE OLJE OG GASS
Nytt system girmer presise tog Side 10
Trondheim vilha miljørekord Side 40
– Statoil stjalvår teknologi Side 06
WWW.TU.NO NORGES FREMSTE PÅ TEKNOLOGI
Får ros, men ingen kontrakter ✓
Opera Software valgte Island ✓
PROFILEN
Angrer på penger tilSenterpartiet
ODDMUND SCHEI
I TROMS KRAFT:
Side 26
FOTO: SCANPIX
hevet som det kanskje viktigste
konkurranseparameteret, tross
Norges tilsynelatende overle-
genhet på andre felt.
Syltynt håpDe mange aktuelle norske sø-
kerprosjektene er tidligere be-
hørig presentert her i TU (se
faksimiler).
Prosjektene fra Halden, Aur-
land og Fet (Entras Greenield)
valgte i jor høst å trekke seg
fra den formelle søknadspro-
sessen.
Fasit ble da at de opprinne-
lig åtte norske tilbyderne ble
skrellet ned til fem: Rennesøy,
Rjukan, Luster, Narvik og en
hittil ikke navngitt aktør. Ett av
de nevnte prosjektene opererer
med to alternative lokasjoner.
Cerns beslutning 15. mars
gav formelt sett kun et mandat
til Cerns innkjøpsavdeling om
å starte forhandlinger med én
aktør.
Teoretisk er dermed mu-
ligheten fortsatt til stede for
at senteret kan ende i Norge,
dersom forhandlingene skulle
strande og et norsk prosjekt er
Cerns andrevalg.
Det knyttes imidlertid lite
håp til dette utfallet, og etter
det TU erfarer ventes det at
de siste formelle hindrene før
kontraktsignering er ryddet
av veien i løpet av så lite som
en uke.•
ort Norge
TEKNISK UKEBLAD 1512 21
ITAKTUELT
Pumper
Sjøvannspumpe i super duplex, Stureterminalen
Støv- og gaSSrenSing Pulverhåndteringvarmebehandling
vannbehandlingtrelaSttørking luftavfuktning
PumPerService
ag.nofor industri og offshore:• Dickow og Sundyne Marelli sentrifugal- pumper iht. API 610 10• Edur og Apex sentrifugalpumper • SERA doseringspumper/anlegg• Yamada luftdrevne membranpumper• Skidmonterte pumpe- og doserings- systemer iht. NORSOK• Kjøle- og bremsesystemer
22 70 77 00
Dataeksplosjon: Den verdenskjente partikkelakseleratoren LHC krever en verdig motsats på data-prosesseringssiden. Lenge så det kommende datasenteret ut til å havne i Norge. FOTO: SCANPIX
Sent tirsdag ettermiddag ble kontrak-ten underskrevet som bekrefter det TU varslet to uker tilbake (se faksi-mile): Det blir ikke noe Tier 0-data-
senter i Norge.I stedet landet det internasjonale forsknings-
instituttet på en tungt offentlig subsidiert søk-nad fra Ungarn, nærmere bestemt en eksiste-rende bygning tilknyttet fysikkforskningsin-stituttet Wigner i Budapest.
ØRSMÅ MARGINERMye er allerede blitt sagt og skrevet om nor-ske myndigheters håndtering av saken, fra den først havnet i departementale hender som en eksklusiv henvendelse fra Cern – til nå, når den prestisjefylte leveransen er ugjenkallelig tapt for norsk it-bransje.
Og for å gjøre vondt verre: Cerns norske industriattaché, Ole Petter Nordahl, kan nå røpe hvor små marginer som skilte en av de til sammen fem norske tilbyderne fra å vinne kon-kurransen.
– Når det gjaldt det tekniske, har Cern lenge foretrukket de norske prosjektene og framholdt dem som teknologisk innovative. Men også når
det gjelder pris, var flere av de norske tilbudene uhyre nærme, sier Nordahl.
OFFENTLIG SPLEISELAGAv til sammen 17 formelle tilbud, utgjorde Norge en favorittgruppe sammen med Finland (tidligere omtalt her i TU) og Ungarn.
I likhet med finnene, hadde det ungarske vin-
nerprosjektet et eksisterende Cern Tier 1-senter og fordeler av offentlig kapital: Billig lokasjon, ubetydelige nettverkskostnader grunnet ek-sisterende forskningsnettverk – og ikke minst:
Starthjelp og delt infrastruktur med ungarske myndigheter, som vil konsolidere landets stat-lige datasenterbruk gjennom selv å disponere én av de fire serverhallene som skal bygges til Cern.
NESTEN PÅ BILLIGTOPPENMangelen på et nasjonalt fiberstamnett er frem-hevet som årsaken til at Norges nettverkskost-nader i mange tilfeller var nesten 10-gangeren fra konkurrentene. Tross dette, et oljesmurt norsk lønnsnivå og langt lavere offentlig støtte, ble prisforskjellen minimal, ifølge Nordahl.
– Om man regnet kostnad over en sjuårspe-riode, var tre av de fem billigste tilbyderne nor-ske, og bare noen svært få prosent over det al-ler billigste. I en konkurranse der mange store kommersielle aktører deltok, priset altså norske aktører seg betydelig bedre enn majoriteten. Om nettverkskostnaden hadde vært noe billi-gere, ville dette trolig havnet i Norge, sier han.
LEIF HAMNES [email protected]
Industriattaché strør salt
i såret med å røpe hvor
nær Norge var å sikre seg
Cerns nye datasenter.
Datasenteret som Cern lenge ønsket lagt til Norge, kalles et «Tier 0»-senter i fagkretser. Terminologien beskriver hierarkiet i data-behandlingen fra Cern-eksperimentene, og Tier 0 representerer her alle Cern-relaterte datasentres «mor». Cerns nåværende Tier 0-senter ligger i Sveits. Behovet for et nytt senter har vokst med eksplosjonen av data fra spesielt LHC-eksperimentene. Det finnes til sammenligning i dag 11 så-kalte Tier 1-datasentre, i realiteten svært sofistikerte backupsentre for Tier 0.
HVA ER «TIER 0»?
FA
KS
IMIL
E T
U15
12
Norge var uhyre nær
