Bibliotekene: en institusjon fra i går eller det digitale og flerkulturelle

samfunnets møteplass

Mötesplats inför framtidenBorås 10.september 2007

Ragnar Audunson

Brenner det et blått lys for bibliotekene?

• Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås 1. oktober 2007

- Det brenner et blått lys for bibliotekene- Bibliotekene forsømmes i en slik grad at de blir

irrelevante- Rikspolitikerne er lite oppmerksomme på

bibliotek- Glem klisjeene om vår kollektive hukommelse,

om dannelse m.v.

Noen eksempler på blinkende blålys

• Budsjett kuttes- Resultat: andre institusjoner fyller det vakuumet som

oppstår, for eksempel litteraturhus og bokhandlere.• Utlånet faller både i folkebibliotek og akademiske

bibliotek• Nye yrkesgrupper og profesjoner konkurrerer på

bibliotekarenes tradisjonelle felt• Brukere oppfatter at informasjonssøking er noe alle kan

gjøre – bibliotekarene et unødvendig mellomledd. • De fleste mener fremdeles biblioteket vil være like viktig

eller viktigere enn før, men blant de yngste mener en betydelig andel at bibliotekets rolle vil bli mindre viktig

…..men allikevel

• Er bibliotekene institusjoner som fremdeles brukes av de fleste – selv om bruksmåten er under endring

• Nyter bibliotek og bibliotekarer en høy grad av tillit i befolkningen

• Konklusjon: Varsellampene blinker faretruende, men bibliotekfeltet forvalter i utgangspunktet en betydelig kapital i form av tillit, oppslutning og kompetanse

Hvordan har bibliotekfeltet møtt utfordringene

• To motstridene strategier eksisterer side om side:

1. Man holder fast ved formuleringer ideologi, verdigrunnlag som ikke har endret seg siden 1960 og 1970-tallet – jfr. Åmås kritikk av klisjeene man bør glemme og som ikke er relevante i forhold til dagens utfordringer.

2. Man gjennomfører ”verdinøytrale” moderniseringer som gjør at bibliotekene ikke er gjenkjennbare – f.eks: bibliotek blir ”learning centre”

Kritikerne har rett• Åmås har rett: Bibliotekenes begrunnelse er

preget av klisjeer.• Oppgaven er å reformulere bibliotekenes

begrunnelse i forhold til det flerkulturelle og digitale samfunnets utfordringer på en slik måte at det sentrale i verdigrunnlaget videreföres.

• Kjernen i bibliotekfeltets verdigrunnlag er å gjöre kunnskap og kultur tilgjengelig – realisere kunnskapens potensial som offentlig gode

• Hva er utfordringene med hensyn til å realisere dette verdigrunnlaget i det flerkulturelle og digitale samfunnet?

Det flerkulturelle og digitale samfunnets muligheter

• Bedre tilgang til kunnskap og kunnskapsdeling enn noengang tidligere i historien.

• Utvidete muligheter for demokratisk deltakelse

• Mer samfunn• Stimulerende kontakt på tvers av kulturer

Det digitale samfunnets trusler• Parallelle monokulturer istedet for dynamisk

flerkulturell kontakt• Fragmentering• Mennesker kan konstruere sine liv slik at man

ikke utsettes for andre verdier og interesser enn de som er ens egne

• Kunnskap gjerdes inn• Skal de positive mulighetene realiseres og

truslene unngås er bevisst politikk nödvendig. Bibliotekene kan spille en nökkelrolle i en slik politikk

Behovet for möteplasser

• Hvordan skape möteplasser på tvers av etnisitet, verdier og interesser, fag, generasjoner?

• Hvilke potensial har bibliotekene for å bli en slik möteplass?

• Dette er problemstillingen i forskningsprojektet PLACE

Kan bibliotekene bidra til å bygge sosial kapital

• Putnam svarer ja. Eksempel: Chicago• I PLACE vil vi utforske dette systematisk• Er behovene ulike i bydeler med ulike

demografiske kjennetegn?• Hva slags møteplass er biblioteket og hva slags

type sosial kapital er det egnet til å utvikle?• Tre bydeler i Oslo: en gentrifisert tidligere

arbeiderklassebydel, en innvandrerbydel, en middelklasse

Grunnbegreper i prosjektet: sosial kapital og höyintensive versus lavintensive

möteplasser• Hva er sosial kapital?- Det fellesskapet i verdier og normer og

eksistensen av stabile nettverk for samhandling som skaper tillit og legger grunnlaget for at vi engasjerer oss i felles prosjekter og deler kunnskap

- To former for sosial kapital: sosial kapital av båndtypen og brobyggende sosial kapital

Høy-intensive versus lav-intensive møteplasser

• Høy-intensive møteplasser: arenaer der vi lever ut våre primære engasjement

• Lav-intensive møteplasser: møteplasser der vi eksponeres for verdier og interesser som er annerledes enn dem som vi først og fremst er engasjert i.

• I et flerkulturelt og komplekst samfunn er en av de viktigste utfordringene å skape lav-intensive møteplasser

• Biblioteket – folkebibliotek såvel som fagbibliotek - har et særlig potensial for å bli en slik møteplass

Hva betyr dette for bibliotekenes tjenester i det flerkulturelle samfunnet?• Ikke bare utvikle tjenester som er

spesialiserte i forhold til bestemte grupper etter alder, kulturell tilhørighet m.v. men også utvikle tjenester som kan stimulere til kommunikasjon på tvers.

• Eksemplet Majorstua i Oslo: Møter på tvers av alder og sosial tilhørighet mellom middelklasseseniorer og drabantbyungdom

Tillit til en del institusjoner: Resultater fra PLACE

Den gentrifisere bydelen

Innvandrer- bydelen

Middelklasse-bydelen

Bydelsutvalget 6.64 5,27 5,94

Bystyret 5,82 5,00 5.55

Stortinget 6,36 5,25 5,39

Skolen 7,18 5,82 5,61

Politiet 7,15 6.61 6,48

Folkebiblioteket 8.55 7,82 7,39

Tillit til en del institusjoner etter bydel og kulturell bakgrunn

Den gentrifiserte

Innvandrer

Middel klasse

Norsk Annen Norsk Annen Norsk Annen

Bydelsutvalget 6.64 6,64 5,81 5,27 6,54 5,94

Bystyret 5,56 5,82 5,58 5,00 6,19 5,55

Stortinget 6,20 6,36 6,10 5,25 6,39 5,39

Skolen 6,19 7,18 5,96 5,82 6,19 5,61

Politiet 7,08 7,15 7,21 6,61 7,44 6,48

Folkebiblioteket 8,33 8,55 8,14 7,82 8,29 7,39

Betydningen av ulike møteplasser i bydelene

Gentrifisert Innvandr. Middel

Torg, parker m.v. 7,52 6,81 6,72

Forsamlingshus som idrettshall, samfunnshus, kulturhus m.v.

7,89 8,20 7,76

Lokale kafeer, kaffebarer m.v. 7,85 6,92 6,65

Det lokale folkebiblioteket 7,24 7,04 6,88

Kirka, moskeer, menigheter 4,57 4,78 4,90

Skolen 7,89 8,04 7,88

Kjøpesenteret 5,05 5,68 4,94

Betydningen av ulike møteplasser etter bydel og kulturbakgrunn

Gentrifisert Innvandrer MiddelNorsk Annen Norsk Annen Norsk Annen

Torg, parker m.v. 7,50 7,61 6,72 7,23 6,81 6,03

Idrettshaller, samfunnshus m.v.

7,84 8,21 8,14 8,48 7,83 7,29

Kafeer/kaffebarer 7,71 8,76 6,95 6,80 6,76 5,87

Folkebiblioteket 7,14 7,88 6,85 7,95 6,92 6,58

Kirke, moskeer m.v.

4,61 4,30 4,60 5,64 4,97 4,42

Skolen 7,75 8,85 7,95 8,50 7,94 7,48

Kjøpesenteret 5,00 5,39 5,51 6,45 5,08 3,97

Møter i biblioteket: PLACE-prosjektet

• Deltatt på møter i biblioteket, for eksempel forfatterkvelder, foredrag o.l?• Brukt internett på biblioteket til chat, e-post, diskusjonsforum eller lignende.• Tilfeldigvis møtt naboer/venner i biblioteket• Avtalt å møte familie/venner i biblioteket når vi skal gjøre noe sammen, for

eksempel gå på kino, shoppe, dra på bytur, på kafé eller lignende• Vært på møter med politikere, forfattere mv. i biblioteket• Gått på biblioteket med venner, medelever eller kolleger for å jobbe

sammen med en felles oppgave, for eksempel en skoleoppgave, en oppgave på jobben, en felles fritidsinteresse

• Fått vite om organisasjoner/aktiviteter som foregår i bydelen, for eksempel fritidsaktiviteter og arrangementer, organisasjoner i bydelen osv.

• Brukt biblioteket til å sette meg inn lokale saker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer meg

• Kommet i snakk med ukjente i biblioteket• Lagt merke til og registrert ting om mennesker med en annen bakgrunn, for

eksempel mennesker med en annen kulturbakgrunn enn min egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.

Møter i biblioteket IIDeltatt på møter i biblioteket 12Brukt biblioteket til chat, deltakelse på diskusjonsforum m.v. 16Tilfeldigvis møtt naboer og venner i biblioteket 40Avtalt å møte familie og venner i biblioteket for å gjøre noe sammen, for eksempel kino, bytur osv.

14

Gått på biblioteket med venner m.v. for å arbeide med felles interesse eller oppgave

23

Fått vite om aktiviteter i bydelen 25Brukt biblioteket til å sette meg inn i saker jeg vil engasjere meg i

18

Kommet i snakk med ukjente 33Lært/sett ting om mennesker som er ulike meg selv 43

Møter i biblioteket etter bydel Den gentrifiserte Innvandrer Middel-

klasse

Deltatt på møter i biblioteket

14 13 12

Brukt internett til chat, diskusjonsgrupper m.v.

26 10 11

Tilfeldigvis møtt venner og naboer

38 44 39

Møtt venner for å gå på kino, dra til byen m.v

16 6 12

Møtt venner/kolleger for å gjøre noe felles i bibl.

24 23 18

Informasjon om andre aktiviteter i bydelen

32 23 28

Skaffet informasjon om saker som engasjerer

20 17 21

Kommet i snakk med fremmede

32 38 39

Observert ting om andre mennesker

42 54 39

Biblioteket er en kompleks møteplass

• Et torg, hvor vi eksponeres for samfunnet – eller universitetet - i all dets kompleksitet

• En arena som viser oss den flerkulturelle konteksten

• En moderne vannpost eller mjølkerampe hvor vi får vite hva som skjer og kan holde kontakt med nettverket

• En del av den offentlige sfære for debatt og utveksling av ideer

• En arena hvor vi kan leve ut felles interesser og felles engasjement med venner og kolleger

Konklusjon• Kompleksiteten gir biblioteket et unikt potensial i

det flerkulturelle samfunnet• Å bevare denne kompleksiteten er viktig: I

biblioteket kan man bevege seg fritt mellom ulike roller: fagperson, nabo, medborger

• Gjelder ikke bare folkebibliotek men også fagbibliotek

• Ulike møter kan gli over i hverandre• Biblioteket er en institusjon det flerkulturelle

samfunnet ikke kan klare seg uten.