1

1

Nye standarderEurokoder

Andre standarder

Steinar Leivestad

Standard Norge2009-10-12

2

Norske betongstandarder mer enn 80 års historieEurokoder, 35 års historie

1893 Ingeniørkaptein Kolderups Lærebok 1926 Forskrift for betongarbeider 1939 NS 427 Regler for utførelse av arbeider i armert betong 1963 NS 427A Del 1 til Del5 1968 F 427 Forslag Del 6 Spennbetong 1973 NS 3473 Første utgave 1973 NS 3474 Materialer, Utførelse og kontroll 1975 EU-kommisjonen starter arbeidet med Eurokodene 1986 NS3420 Del L erstatter NS 3474 1989 NS 3473 Hovedrevisjon, 3. utgave 1989 Arbeidet med Eurokodene blir overført til standardiseringen (EU CEN) 1992-1998 Prøvestandarder ENV utgis 1998 Arbeidet med konvertering fra ENV til EN 2001 NS-EN 206-1Betong med NA, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3465 Utførelse av betongkonstruksjoner, erstatter NS 3420 Del L 2003 NS 3473, 6. utgave 2005 Foreligger NS-EN 1992-1-1:2004 2007 NS-EN 206-1Betong med revidert NA 2008 NS-EN 1992-1-1 med NA 2010 Trekkes de eksisterende NS 3473 og NS 3465 2010 NS-EN 13670 Utførelse av betongkonstruksjoner med NA

2

3

Referansegruppen for betongområdetAnsvarlig for Standardiseringsarbeidet på betongområdet, (CEN TC104, TC250/SC2, TC51, TC229 og ISO TC71)

Sven Alexander, eget firma (avventer ny nasjonal delegat til TC229) Helge Brå, SINTEF (ny 1. juni 2009) Kjersti Dunham Vegdirektoratet (ny 1. juni 2009) Steinar Helland, Skanska Per Arne Dahl, SINTEF Siri Fause, Norsk Betongforening (ny 1. juni 2009) Per Fidjestøl, Elkem Jan Karlsen, Kontrollrådet Reidar Kompen, Vegdirektoratet Alexander Kyte, Norconsult AS (ny 1. juni 2009) Steinar Leivestad, (leder) Standard Norge Jan Lindland, Stærk & Co AS (ny 1. juni 2009) Hallvard Magerøy, FABEKO Bjørn Myhr, Vegdirektoratet Magne Maage, Skanska/NTNU Terje Rønning, Norcem Jan Arve Øverli, NTNU (ny 1. juni 2009)

Følgende gikk ut av Referansegruppen 1. juni 2009 Sven Alexander Finn Fluge, Svein Ivar Sørensen, NTNU Erik Thorenfeldt, SINTEF Bjørn Olav Vik, Norconsult Prosjektleder ved Standard Norge er Steinar Leivestad

4

Eurocode - 1991

Actions on structures

TC250/SC1

Product and testing standards

TC104/SCs and WGs

EN 206-1

Concrete

TC104/SC1

Product and testing standards

ISO 6934 or ETA

Tendons & PT kits

Product and testing standards

EN 10080

reinforcement

Product and testing standards

EN 13369 - xx or ETA

Prefabricated elements

TC229

EN 13670

Execution of concrete structuresTC104/SC2

Eurocode - 1992

Design of concrete structures

TC250/SC2

Eurocode - 1990

Basis of structural design

TC250

Societal expectations

+

National legislation

System of European standards for Concrete WORKS

3

5

Sammenstilling; Norsk Standard og Eurokoder

Pålitelighet NS 3490

NS-EN 1990

Seism iske

påvirkninger

NS 3491-12

NS-EN 1998 (6)

Laster

NS 3491-1/12

NS-EN 1991 (10)

Trekonstruksjoner

NS 3470

NS-EN 1995 (3)

Alum inium s-

konstruksjoner

NS 3471

NS-EN 1999 (5)

Stål-

Konstruksjoner

NS 3472

NS-EN 1993 (20)

Betong-

konstruksjoner

NS 3473

NS-EN 1992 (4)

Mur-konstruksjoner

NS 3475

NS-EN 1996 (4)

Sam virke-

konstruksjoner

NS 3476

NS-EN 1994 (3)

Geoteknisk

Prosjektering

NS 3480/NS-ENV1997

NS-EN 1997 (2)

6

2.1 National Provisions for the structural design of works

2.1.1 The determination of the levels of safety of buildings and civil

engineering works and parts thereof, including aspects of durability

and economy, is, and remains, within the competence of the

Member States.

2.1.2 Possible differences in geographical or climatic conditions (e.g. wind

or snow), or in ways of life, as well as different levels of protection

that may prevail at national, regional or local level in the sense of

article 3.2 of the CPD, will be taken into account, in accordance with

Guidance Paper E, by providing choices in the EN Eurocodes for

identified values, classes, or alternative methods, to be determined

at the national level (named Nationally Determined Parameters).

Thus allowing the Member States to choose the level of safety,

including aspects of durability and economy, applicable to works in

their territory.

4

7

1.4 Forskjell mellom prinsipper og anvendelsesregler(NS-EN 1990) (shall / should)

(1) I denne delen skilles det mellom prinsipper og anvendelsesregler, avhengig av de enkelte punktenes art.

(2) Prinsippene omfatter:

– generelle krav og definisjoner som det ikke finnes alternativer til, samt;

– krav og analysemodeller der ingen alternativer er tillatt med mindre annet er spesielt angitt. Prinsipper skrives (1)P og benytter shall

(3) Prinsippene er angitt med bokstaven P etter avsnittsnummereringen.

(4) Anvendelsesreglene er allment anerkjente regler som samsvarer med prinsippene og oppfyller kravene de setter. Anvendelsesregler skrives (1) og benytter should

(5) Det er tillatt å bruke andre beregnings- og konstruksjonsregler enn anvendelsesreglene gitt i NS-EN 1990 for byggverk, forutsatt at det fremgår at de alternative reglene samsvarer med de relevante prinsippene, og at resultatene hva angår bærende konstruksjoners sikkerhet, brukbarhet og bestandighet minst tilsvarer dem som ville forventes ved bruk av Eurokodene.

MERKNAD Hvis en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel erstatter en anvendelsesregel, kan ikke prosjekteringen den avstedkommer hevdes å være fullstendig i samsvar med NS-EN 1990 selv om prosjekteringen vil være i samsvar med prinsippene i NS-EN 1990. Når NS-EN 1990 brukes i forbindelse med en egenskap oppført i tillegg Z i en produktstandard eller i retningslinjer om europeisk teknisk godkjenning, kan bruk av en alternativ beregnings- og konstruksjonsregel være uakseptabel i forhold til CE-merkingen.

8

Teknisk forskrift, høringsforslag

• § 5-6 Konstruksjonssikkerhet

• Materialer og produkter i byggverk skal ha slike egenskaper at

grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og stabilitet

blir tilfredsstilt.

• Byggverk skal prosjekteres og utføres slik at de har tilfredsstillende

sikkerhet mot brudd og tilstrekkelig stivhet og stabilitet for laster som kan

oppstå under forutsatt bruk. Kravet gjelder byggverk i endelig tilstand og

under utførelse. Dersom forutsetning for bruk endres, skal byggverkets

sikkerhet vurderes på nytt.

• Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske motstandsevne og

stabilitet, herunder grunnforhold, kan oppfylles ved prosjektering av

konstruksjoner etter Norsk Standard NS-EN 1990 og underliggende

standarder i serien NS-EN 1991 til NS-EN 1999, med tilhørende

nasjonale tillegg. NS 3490 med underliggende standarder for ulike

konstruksjonsmaterialer kan benyttes i en overgangsperiode fram til

standardene blir trukket tilbake.

• Sier også at det finnes intet realistisk alternativ

5

9

Krav til kontroll av prosjektering og utførelsei NA til NS-EN 1990 (kommer fra NS 3490)Tabell NA.A1 (903) Krav til kontrollform ved prosjektering og ved utførelse avhengig av kontrollklasse

Kontrollform

Prosjektering Utførelse

Kontroll-

klasse Grunn-

leggende kontroll

(DSL 1)1)

Kollega kontroll

(DSL 2)1)

Uavh. eller utvidet kontroll

(DSL 3)1), 2)

Basis kontroll

(IL 1)1)

Intern systematisk

kontroll

(IL 2)1)

Uavhengig kontroll

(IL 3)1)

B CC1/RC1

kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke

N 3)

CC2/RC2

kreves kreves kreves ikke kreves kreves kreves ikke 3)

U CC2/RC2

kreves kreves kreves kreves kreves kreves4)

1) Se punktene B4 og B5 (informativt Tillegg B) for parallelle betegnelser og bestemmelser, DSL og IL. 2) DSL 3 kan utføres enten som uavhengig prosjekteringskontroll eller som utvidet kollegakontroll 3) For de deler der det benyttes materialer eller metoder som gjør at bæreevnen er særlig avhengig av utførelsen, slik som; høyfast stål (S355 eller høyere) høfast betong (B 55 eller høyere), sveisesoner i uttmattingspåkjente konstruksjoner, konstruksjonsdeler med etteroppspent armering, samt i eventuelle energiabsorberende soner i seismisk påkjente konstruksjoner (se NS-EN 1998-1) utføres og kontrolleres arbeidene i overensstemmelse med kravene for klasse U (utvidet kontroll) 4) Ved prefabrikerte produkter som skal beregnes i overensstemmelse med eurokodene kan forutsetningen om uavhengig kontroll av utførelsen ansees tilfredsstilt dersom produktet er produsert i henhold til en harmonisert standard og underlagt samsvarskontroll under en sertifiseringsordning med et ekstra kontroll element ivaretatt internt f.eks egen prosjekteringsavdeling.

10

Krav til kontroll av prosjektering og utførelseHva bringer ny byggeforskrift (SAK)

Tabell NA.A1 (903) Krav til kontrollform ved prosjektering og ved utførelse avhengig av kontrollklasse

Kontrollform

Prosjektering Utførelse

Kontroll-

klasse Grunn-

leggende kontroll

(DSL 1)1)

Kollega kontroll

(DSL 2)1)

Uavh. eller utvidet kontroll

(DSL 3)1), 2)

Basis kontroll

(IL 1)1)

Intern systematisk

kontroll

(IL 2)1)

Uavhengig kontroll

(IL 3)1)

B CC1/RC1

kreves kreves ikke kreves ikke kreves kreves ikke kreves ikke

N 3)

CC2/RC2

kreves kreves kreves ? kreves kreves kreves ? 3)

U CC2/RC2

kreves kreves kreves kreves kreves kreves4)

Trolig forskjell i form og omfang av uavhengig kontroll for klasse N og U

6

11

Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering Del 2: Betong bruer - Beregnings- og konstruksjonsregler Del 3: Siloer og beholdere

Ca 450 sider Ca 420 sider oversettesCa 176 NDPer

Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner -

12

NA2.4.2.4 Materialfaktorer NDP

NA.2.4.2.4(1) Materialfaktorer for betong og armering i bruddgrensetilstander er gitt i Tabell NA2.1N.

Dersom forutsetningene er oppfylt, kan de reduserte materialfaktorene gitt i NA.A.2.2 benyttes.

Tabell NA.2.1N: Materialfaktorer for bruddgrensetilstander (anbefalte verdier)

Dimensjonerende situasjoner

C for betong: S for armeringsstål

S for spennstål

Vedvarende og forbigående 1,5 1,15 1,15

Utmatting 1,5 1,15 1,15

Ulykkessituasjon 1,2 1,0 1,0

C,red1=1,5/1,40 S,red1=1,15/1,1

C,red2= 1,5/1,45 S,red2=1,1/1,05

C,red3=1,35/1,35

Annex A Reduserte faktorer

avhengig av toleranser og betongens CoV

C,red4=1,3/1,30

Annex A tillater reduksjon i materialfaktor avhengig av materialkontroll på betongfasthet og utførelseskontroll med hensyn på toleranser max reduksjon ca 10%, vi benytter et redusert sett av reduksjonsfaktorer.

7

13

NS-EN 1992 Utnyttelse av betong på trykk med αcc = 0,85 og trykksone resultant

0

10

20

30

40

50

60

0 20 40 60 80 100

karakteristisk fasthet fck cyl

dim

ensj

on

eren

de

fast

het

EC2

NS

EC2 Res

NS Res

14

Arbeidsdiagram for armering

udfyd/ Es

fyk

kfyk

fyd = fyk/ s

kfyk

A

B

uk

kfyk/ s

• Grensetøyning for armering εud settes lik 0,4 εuk

• Økt utnyttelse av armering

Koeffisienter NS 3473 NS-EN 1992 Metode a) Metode b)

Normale 1,25 1,15 + 16,9 % + 8,6 %

Reduserte 1,15 1,1 + 12,4 % + 4,5 %

Tabell NA.3.5(901) – Dimensjonerende grensetøyning εud avhengig av teknisk klasse

Armeringsstål

Teknisk klasse

Armeringens Grensetøyning

Agt

Dimensjonerende grensetøyning

εud

Dimensjonerende

fasthet ved

grensetøyningen εud

A ≥ 2,5 % 1,0 % 1,01 fyk/γS

B ≥ 5,0 % 2,0 % 1,02 fyk/γS

C a ≥ 7,5 % 3,0 % 1,04 fyk/γS

Særlig duktilt stål b > 10 % - fyk/γS

a) Verdiene kan benyttes også for B500NC selv om verdiene i NS3576-3 avviker noe fra

verdiene i Tillegg Cb) For armering med særlig stor grensetøyning, slik som enkelte typer rustfri armering, sees det

bort fra fastningsøkningen hvilket tilsvarer metode b).

8

15

Vi benytter verdier for svinn og kryp gitt i 1992-1-1 Annex B.1992-2 Annex B benyttes ikke!! Kilde; Bo Westerberg, Sverige

16

Overdekningskrav4.4.1.2 Minimum cover, cmin (1)P Minimum concrete cover, cmin, shall be provided in order to ensure:

- the safe transmission of bond forces (see also Sections 7 and 8) - the protection of the steel against corrosion (durability) - an adequate fire resistance (see EN 1992-1-2)

(2)P The greater value for cmin satisfying the requirements for both bond and environmental conditions shall be used.

cmin = max {cmin,b; cmin,dur + ∆cdur, - ∆cdur,st - ∆cdur,add; 10 mm} (4.2) where:

cmin,b minimum cover due to bond requirement, see 4.4.1.2 (3) cmin,dur minimum cover due to environmental conditions, see 4.4.1.2 (5)

∆cdur, additive safety element, see 4.4.1.2 (6) ∆cdur,st reduction of minimum cover for use of stainless steel, see 4.4.1.2 (7) ∆cdur,add reduction of minimum cover for use of additional protection, see 4.4.1.2 (8)

NA.4.4.1.2(6) Verdien av cdur, settes normalt lik 0 mm. Større verdi kan vurderes i spesielle tilfelle der det foreligger et særlig behov for å redusere sannsynligheten for korrosjonsskade på armeringen. (Se merknad)

NA.4.4.1.2(7) Verdien av cdur,st settes normalt lik 0 mm. Avhengig av stålets edelhet kan det benyttes høyere verdier basert på metoder gitt i spesiallitteratur, men ikke større enn 15mm.

NA.4.4.1.2(8) Verdien av cdur,add settes normalt lik 0 mm.Større verdi kan vurderes basert på beskyttelsestiltakene i hvert enkelt tilfelle.

9

17

Overdekningskrav av hensyn til bestandighet i NA

Tabell NA.4.4N(901) – Krav til verdier av minste overdekning cmin,dur med hensyn til bestandighet for armeringsstål i overensstemmelse med EN 10080

Minste overdekning cmin,dur (i millimeter) Eksponeringsklasse Bestandighetsklasse1)

(minstekrav) 50 års dimensjonerende levetid

100 års dimensjonerende levetid

X0 M90 cmin,b cmin,b

XC1 M60 15 25

XC2, XC3, XC4 M60 25 35

XD1, XS1 M45 40 50

XD2, XD3, XS2 M40 40 50

XS3 M40 50 60

1)Valg av bestandighetsklasse for eksponeringsklassene XF, XA og XSA skal være i henhold til NS-EN 206-1, Nasjonalt tillegg tabell NA.11. For klasse XA3 og XA4 bør normalt ……………………..

18

Tabell NA.7.1N – Grenseverdier av wmax (mm)

Eksponering

sklasse

Armerte konstruksjonsdeler og forspente konstruksjonsdeler med spennarmering uten kontinuerlig

samvirke

Forspente konstruksjonsdeler med spennarmering med kontinuerlig

samvirke3

Lastkombinasjon

Grenseverdi

Lastkombinasjon

Grenseverdi

X0 Tilnærmet permanent

0,40 1

Ofte

forekommende

0,30 kc

XC1, XC2, XC3, XC4

Tilnærmet permanent

0,30 kc

Ofte

forekommende 0,20 kc

Ofte

forekommende 0,20 kc

XD1, XD2, XS1, XS2

Tilnærmet permanent

0,30 kc

Tilnærmet

permanent Trykkavlastning2

XD3, XS3 Ofte

forekommende 0,30 kc

Ofte

forekommende Trykkavlastning2

XSA Vurderes særskilt 4 Vurderes særskilt 4

MERKNAD 1 For eksponeringsklasse X0 har rissvidden ikke påvirkning på bestandigheten, og denne grensen er satt for å gi akseptabelt utseende. Der det ikke er begrensninger av hensyn til utseende, kan verdien økes.

MERKNAD 2 Ved påvisning av at det ikke oppstår trykkavlastning forutsettes at hele tverrsnittet av spennarmeringen, eventuelt kabelkanalen for etteroppspente forspenningskabler, ligger minst Δcdev inn i trykksonen.

MERKNAD 3 Ligger spennarmeringen innenfor et lag av ordinær armering påvises beregningsmessig rissvidde både mot kravet for ordinær armering og mot kravet for spennarmering. Ved påvisning mot kravet for spennarmeringen benyttes ofte forekommende lastkombinasjon, den beregningsmessige rissvidden kan justeres med uttrykket w2k = wk (εs2 / εs1) der εs1 er strekktøyningen i armeringen på siden med størst tøyning, εs2 er strekktøyningen i nivå med spennarmeringen og w2k er en justert beregningsmessig rissvidde som sammenlignes med grenseverdiene i tabellen.

MERKNAD 4 En totalvurdering er nødvendig i disse tilfeller for å komme frem til en hensiktsmessig kombinasjon av konstruktiv utforming, materialsammensetning, overdekning, rissviddebegrensning og andre beskyttende tiltak.

Table 7.1N Recommended values of wmax (mm)

Exposure Class

Reinforced members and prestressed members with

unbonded tendons

Prestressed members with

bonded tendons

Quasi-permanent load combination Frequent load combination

X0, XC1 0,41 0,2

XC2, XC3, XC4 0,22

XD1, XD2, XS1,

XS2, XS3

0,3

Decompression

Note 1: For X0, XC1 exposure classes, crack width has no influence on durability and this limit is set to guarantee acceptable appearance. In the absence of appearance conditions this limit may be relaxed.

Note 2: For these exposure classes, in addition, decompression should be checked under the quasi-permanent combination of loads.

Minimumsarmering av hensyn til riss

As,min s = kc k fct,eff Act (7.1)

A - level of steel centroid

B - effective tension area, Ac,eff

dh A

x

c,efh

= 02

1

B

Rissvidde 0,3 mm - Senteravstand 150 mm - C35/45

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

0 100 200 300 400

Armeringsspenning (N/mm2)

Min

imu

ms

ov

erd

ek

nin

g (

mm

)

c_min

c_nom + 10 mm

c_nom

10

19

6.2.2 Konstruksjonsdeler uten beregningsmessig behov for skjærarmering

(1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft VRd,c er gitt ved:

VRd,c = [CRd,ck(100 l fck)1/3

+ k1 cp] bwd (6.2.a)

med en minsteverdi VRd,c = (vmin + k1 cp) bwd (6.2.b)

der fck er i Mpa og k = 0,2200

1d

med d i mm og l = 02,0w

sl

db

A

Asl er tverrsnittsarealet av strekkarmeringen med en forankringslengde (lbd + d) forbi det betraktedesnittet (se figur 6.3).

bw er den minste bredden av tverrsnittet i strekksonen [mm]

cp = NEd/Ac < 0,2 fcd [MPa]

NEd er aksialkraften i tverrsnittet fra laster og forspenning [i N] (NEd>0 for trykk).

Det kan ses bort fra virkningen av påførte deformasjoner ved beregning av NE.

AC er arealet av betongtverrsnittet [mm2]

VRd,c er i [N]

Trykkbrudd begrensning VEd 0,5 bwd fcd 250

16,0 ckf (fck i MPa)

MERKNAD Verdiene av CRd,c, vmin og k1 som skal brukes i det enkelte land, finnes i det nasjonale tillegget.

Anbefalt verdi av CRd,c er 0,18/ c , vmin er gitt vet uttrykket (6.3N) og k1 er 0,15. vmin =0,035 k3/2 fck

1/2 (6.3N)

45o45o

VEd

lbd

45o

Asl

dd

VEd

VEdAslAsl

lbd

lbd A

A A

20

NA.6.2.2 Konstruksjonsdeler uten behov for skjærkraftarmering Aktuell tilslagsstørrelse krever oppmerksomhet D ≥ 16mm

(1) Dimensjonerende kapasitet for skjærkraft VRd,c er gitt ved:

VRd,c = [CRd,ck(100 l fck)1/3

+ k1 cp] bwd (6.2.a)

NA.6.2.2(1) Faktoren CRd,c settes lik k2/γc der:

k2 = 0,15 dersom ikke betingelsene for å benytte k2 lik 0,18 er oppfylt

k2 = 0,18 for betong med største tilslag D, etter NS-EN 12620, lik eller større enn 16 mm, og der det grove tilslaget utgjør 50% eller mer av den samlede tilslagsmengden og det ikke benyttes grovt tilslag av kalkstein eller stein med tilsvarende lav fasthet.

Faktoren k1 settes lik 0,15 ved trykk og lik 0,3 ved strekk (σcp negativ som strekk).

Minste skjærkraftkapasitet knyttet til hovedstrekkbrudd νmin bestemmes som:

νmin = 0,035k2/3

fck1/2

(NA.6.3N)

Det forutsettes at fck ikke settes inn med større verdi enn 65 MPa i uttrykkene (6.2.a) og (6.3N).

Testing av skjærkapasitet avhengig av tilslagsstørrelse - Shioya

Skjærkapasitet (karakteristisk) etter ACI / EC / NS

0,0

0,1

0,1

0,2

0,2

0,3

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

d (mm)

V/ (

b w d

) / f

tk (

MP

a /

MP

a)

Shioya - a=25 mm

Shioya a=10 mm

Shioya a<5 mm

NS - karakteristisk

EC 1992 Karakteristisk

ACI

11

21

NA.8.3 Tillatt dordiameter ved bøying av armering

NA.8.3(2) Minste tillatte dordiameter m,min bestemmes ut fra hensynet til å unngå skade på armeringen og brudd i betongen forårsaket av avbøyningskreftene i

armeringen. Dordiameter m,min velges ikke mindre enn den største av verdien gitt i t abell

NA.8.1N og den som bestemmes av uttrykk (8.1). m,min Fbt ((1/ ab) +1/(2 ) / fcd

For bøying av armering i henhold til NS 3576 kan verdier gitt i t abell NA8.1N.c benyttes. For stenger som skal ombøyes eller rettes, kan verdier i tabell NA8.1N.a benyttes.

Ved bruk av annen armering enn den etter NS 3576 benyttes verdiene for m,min gitt i tabell NA8.1N.a.

Ved bøying av sveist armering eller nett beny ttes verdiene for m,min gitt i tabell NA.8.1N.b.

Tabell NA.8.1N – Minste dordiameter m,min for å unngå skade på armeringen ved bøying Tabell NA.8.1N.a) - for stenger og tråd etter NS -EN 10080, men som ikke er i henhold til NS 3576

Stang diameter ( ) 6 8 10 12 14 16 20 25 28 32 40

Minste tillatte dordiameter m,min 4

7

10

Minste tillatte dordiametre i den anbefalte Renard -serien

25 32 40 50 63 80 160 200 200 250 450

Minste tillatte d ordiametre i den anbefalte Renard -serien for stenger som skal bøye s og rettes (temperaturen skal ikke være lavere enn 0

0C)

63 80 100 125 160 200 250 320

Tabell NA.8.1N.c) – for stenger og tråd etter NS 3576

Armerings type etter Stangdiameter

NS 3576 5 6 7 8 10 11 12 14 16 20 25 32

B500NC m,min 16 20 25 32 40 50 80 125 160

B500NB

m,min 20

32

32

40

40

50

50

63

63

89

80

100

B500NA m,min 25 32 32 40 50 50 63

MERKNAD 1 Varmvalsede kamstenger av type B500NB og B500NC, fremstilt ved kontrollert kjøling og anløping, kan bøyes ved temperaturer ned t il –20 oC.

MERKNAD 2 For armeringstype B500NB kan dordiametrene gitt i den øverste linjen benyttes ved bøying ved temperaturer over 0 oC.

22

8.7.3 omfaringslengde

(1) Dimensjonerende omfa ringslengde er: l0 = α1 α2 α3 α5 α6 lb,rqd l0,min lb,rqd er beregnet ut fra uttrykk (8.3)

l0,min > max{0,3 α6 lb,rqd ; 15 ; 200 mm} (8.11)

Verdier av α1, α2, α3 og α5 er gitt i tabell 8.2. For beregning av α3 bør i midlertid Ast,min

antas å være 1,0 As( sd / fyd) med As = areal for en skjøtt stang.

α6 = ( 1/25)0,5

, men skal ikke overskride 1,5 eller være mindre enn 1,0 der 1 er prosentandelen av armeringen som skjøtes innenfor 0,65 l0 fra sentret av den aktuelle kraftinnføringslengden (se figur 8.8). Verdier av α6 er gitt i tabell 8.3.

Prosentandel av stenger som omfares i forhold til det totale tverrsnittsarealet

< 25 % 33 % 50 % >50 %

α6 1 1,15 1,4 1,5 MERKNAD Mellomliggende verdier kan bestemmes ved interpola sjon.

0,65 0,65

A

l0

l0l0

B

C

D

E

Betraktet tverrsnitt Stang I Stang II Stang III Stang IV

Eksempel: Stang II og III er utenfor det aktuelle tverrsnittet: % = 50 og α6 =1,4

A B C D E

12

23

REFERANSEGRUPPEN Steinar Leivestad (leder)

Sven Alexander

Helge Brå

Kjersti Dunham

Steinar Helland

Per Arne Dahl

Siri Fause

Per Fidjestøl

Jan Karlsen

Reidar Kompen

Alexander Kyte

Jan Lindland

Hallvard Magerøy

Bjørn Myhr

Magne Maage

Terje Rønning

Jan Arve Øverli

Arbeidsgruppe

NA 13670

Steinar Helland

(leder)

Kristin Eikemo

Pål Gjerp

Christne Hauck

Jørn Injar

Jan Karlsen

Reidar kompen

Steinar Leivestad

Magne Maage

Arbeidsgruppe

NA 1504 Magne Maage

(leder)

Trond -

Helgedagsrud

Jan Lindland

Eva Rodum

Jan Magnus -

Østvik

Arbeidsgruppe

Resikulert tilslag

Jan Karlsen

(leder)

Per Arne Dahl

Tom Fredvik

Steinar Helland

Steinar Leivestad

Synnøve Myhren

Komité

Betongprodukter

Sven Alexander

(leder)

Siri Fause

Jørn Injar

Steinar Røine

John Svanstrøm

Gruppe

Sprøytebetong

Reidar Kompen

Steinar Helland

CEN TC 51

TC104 & SC1

TC104 SC2

TC104 SC7

TC104TGer

TC229

TC250/SC2

TC250/104 JWG

Terje Rønning

Steinar Leivestad, Steinar Helland

Steinar Helland, Steinar Leivestad

Magne Maage

Tor A Hammer, Steinar Helland, Jan Karlsen, Steinar

Leivestad, Terje Rønning

Sven Alexander, Steinar Leivestad

Steinar Leivestad

Steinar Leivestad, Steinar Helland

ISO TC71

TC71/SC1

TC71/SC3

TC71/SC3/WG4

TC71/SC7

TC71/SC8/WG

Steinar Leivestad

Steinar Helland

Steinar Leivestad, Magne Maage, Steinar Helland

Steinar Helland

Magne Maage, Steinar Leivestad

Stefan Jacobsen

24

Utførelse av betongkonstruksjoner

• NS 3465 vil bli erstattet av NS-EN 13670 i 2010

• EN 13670 har vært på Formal Vote

Ble vedtatt 18/8-09 mot to stemmer

• Arbeidsgruppe arbeider med nasjonalt tillegg, det vesentligste innholdet bli videreføring og oppdatering i forhold til NS 3465, tema

• Kvalitetssystem, kontroll (ref. 1990 og SAK)

• Kompetanse

• Toleranser, klasse 2

13

25

Sprøytebetong

• Vi har fått to europeiske standarder

• NS-EN 14487-1 Definisjoner, spesifikasjon og samsvar

• NS-EN 14487-2 Utførelse

• Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L ”tas ut” og spesifikasjonstekstene justeres

• Standardene oversettes det arbeides med et nasjonalt tillegg

• Betongforeningen vil revidere sin publikasjon

26

Utfordringer ved NA til NS-EN 14487

• Kvalitetsregime

• Krav til luft i XF2, 3, 4 ??

• Kompetansekrav (overføring av dagens krav i NS 342

NS-EN 14487 dekker:

• Reparasjonsarbeider

• Bergsikring

• Støping av nye konstruksjoner

14

27

Betong rehabilitering

• Vi har fått en serie av europeiske standarder

• NS-EN 1504 Del 1 til Del 10

• NS-EN 1504-9 eventuelt -10 vil trolig få et nasjonalt tillegg

• Tekniske bestemmelser i NS 3420 Del L ”tas ut” og spesifikasjonstekstene justeres

• Det vil være tjenlig med en publikasjon som hjelper til å sette det nye grepet i en sammenheng til støtte for brukerne

• Flere deler vil bli oversatt til norsk 1504-1, -3, -4, -9, -10 ?

28

Arbeidet i CEN TC 104 Betong EN 206

• I utgangspunktet ønsker TC104 at hovedstandarden EN 206-1 skal ”ligge i ro” det er imidlertid tatt noen første skritt med tanke på en fremtidig revisjon etter 2010

• Temaer er:• Selvkomprimerende betong 5 prøvemetoder• Selvkomprimerende betong EN 206-9 som skal inn i EN 206• Ekvivalente betongegenskaper, bestandighetsrelatert• Samsvarsvurdering av egenskaper• Alkali reaktivt tilslag• Bruk av resirkulert tilslag• Samsvarskrav ved bruk av fiberarmering

• Det er etablert et Editorial Pannel (EP)• Norge deltar i EP, SCC, Ekvivalent bestandighet, resirkulert

tilslag mm

15

29

CEN TC 250 /SC2 Eurokode 2

• CEN TC 250 har i utgangspunktet besluttet at Eurokoder skal ikke revideres før de er tatt i bruk.

• Det er imidlertid nødvendig med Corrigenda (trykkfeil)

• Endringsblad kan trenges dersom det er ”farlige feil”

• Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til vurdering av eksisterende konstruksjoner / svekket konstruksjon

• Det kan bli igangsatt arbeid knyttet til forsterkning med fiberarmerte polymerer

• Det kan bli gjort gjennomgang av valgte NDPer for å se om noen har tenkt på noe vi alle burde tenkt på.

30

DurabilityService life design

JWG TC250/SC2 + TC104/SC1with participation from

CEN TC229 and ISO TC71/SC3

Steinar Leivestad

Standard Norge2009-05-08/09-17

16

31

Arbeidet i CEN TC 229 Prefabrikkerte betong produkter

• TC 229 ferdigstiller første generasjon av produktstandarder

• TC 229 forbereder seg på en revisjon, og vurderer en endring av hele konseptet med EN 13369 Common rules og produkt standarder

• BEF bistår SN med oversettelse av NS-EN 13368 og NS-EN 1168 Hulldekkeelementer

32

Arbeide i ISO TC 71

• Norge deltar i følgende underkomiteer

• SC1 prøvemetoder

• SC3 produksjon og utførelse (formann og sekretær)

• SC7 vedlikehold og reparasjon

• SC8 miljø relatert til sustainability

• SC3 arbeider med;

• har utgitt ISO 22965, parallell til EN 206

• har vedtatt ISO 22966, parallell til EN 13670

• har FDIS på blandevann for betong, parallell til EN 1008

• har arbeid under oppstart på injiseringsstandarder (EN445-447)

• Har arbeid under oppstart for en standard på Durability-SLD

• SC7 Her har Norge bidratt meget sterkt til utviklingen av fire standarder for Prinsipper, Vurdering, Prosjektering og Utførelse

• SC8 Miljø/sustainability ut fra betongens premisser