Beitebruksplanlegging– slik gjør vi det i Oppland

• Fakta om husdyr og utmarksbeite i Oppland og i Buskerud

• Organisert beitebruk -OBB• Beitebruksplaner• Tilskudd til tiltak i beiteområder• Arealkonflikter

Flå, 17.oktober 2017Sidsel Røhnebæk

Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Kort om landbruket i Oppland1.Oppland er et fjellfylke – 17 av 26 kommuner er fjellkommuner, dvs. mer enn 50 % av kommunens areal er over 700 m.o.h.

2.I Buskerud er x av 21 kommuner fjellkommuner ?

3.Oppland er et gras- og husdyrfylke – 80 % av dyrka mark nyttes til grovforproduksjon, i mange kommuner er under 5 % av arealet åker.

4.Oppland er landets største seterfylke med nær 340 enkeltsetre og 30 fellessetre i aktiv drift hver sommer.

5.Særlig Valdres har mye stølsdrift, og Øystre Slidre er Norges største stølskommune med mjølkeproduksjon på vel 60 støler.

6.Oppland er Norges største utmarksbeitefylke, og beitedyra eter gras verdsatt til 150 millioner årlig

Fakta om Oppland – 26 kommuner1. Folketall: 190 000 innbyggere2. Areal: 25 000 km23. Antall landbruksforetak: 4 4804. Dyrka mark: 1 000 000 daa5. Grovforareal: 780 000 daa6. Kornareal: 184 000 daa7. Potet, gr.saker m.m: 20 000 daa

• Oppland har dobbelt så mange landbruksforetak som Buskerud

• Oppland har dobbelt så mye dyrka mark som Buskerud

• 80 % av dyrka mark i Oppland brukes til grasproduksjon og 18 % til korn

• Oppland er et husdyrfylke – drøvtyggere og utmarksbeite

Fakta om Buskerud – 21 kommuner1. Folketall: 280 000 innbyggere2. Areal: 15 000 km23. Antall landbruksforetak: 2 140 4. Dyrka mark: 500 000 daa 5. Grovforareal: 270 000 daa6. Kornareal: 210 000 daa7. Potet, gr.saker m.m: 24 000 daa

• Buskerud har flere folk, men mindre areal• 55 % av dyrka mark i Buskerud brukes til

grasproduksjon• 40 % av dyrka mark i Buskerud brukes til

korn• 5 % av dyrka mark i Buskerud brukes til

poteter, grønnsaker, bær og frukt

Sau og lam på utmarksbeite i NorgeTall fra 31.07.2015

Norge: 2 011 000 sau og lam

Oppland: 258 000 sau og lam – 13 %Buskerud: 98 000 sau og lam– 5 %

Ellers:• Rogaland er største «sauefylket», men

«låner» utmarksbeite i Agderfylkene.• Oppland er «sauefylket» nr. 2• Buskerud er «sauefylket» nr.10

Mjølkekyr/ammekyr og øvrig storfe på utmarksbeite i NorgeTall fra 31.07.2015

Norge: 249 000 storfe på utmarksbeite Oppland: 43 000 storfe – 17 %Buskerud: 11 500 storfe – 5 %

Ellers:• Oppland er i særklasse største «storfefylket»

med 43 000 storfe på utmarksbeite• Nordland, Sogn og Fjordane og Hedmark er

tilnærmet jevnstore med 20 000 storfe på utmarksbeite

• Buskerud er «storfefylke» nr.10 med 11 500 storfe på utmarksbeite

Store beitedyrfylker - omgjort til saueenheter(1 sau = 1 sau,1 storfe = 5 sau, 1 hest = 6 sau, 1 geit =1,5 sau)

1. Oppland: 490 000 saueenheter (14 %)2. Rogaland: 390 000 saueenheter3. Nordland: 343 000 sauenheter4. Sogn og Fjordane: 340 000 saueenheter5. Hordaland: 290 000 saueenheter6. Sør-Trøndelag: 240 000 saueenheter7. Møre og Romsdal: 224 000 saueenheter8. Hedmark: 218 000 saueenheter 9. Troms: 175 000 saueenheter10. Buskerud: 165 000 saueenheter (5 %)

På utmarksbeite i Norge: 3 500 000 saueenheter = 250 000 storfe og 2 100 000 sauNIBIO sier Oppland har beitekapasitet til 50 % mer.

Verdi av utmarksbeiteressursenBeiteopptaket i utmarka i Oppland er beregnet til en verdipå 150 millioner årlig. (Sum forbehov per dag/dyr x kr. 3,50 per f.e)Stipulerer at beiteopptaket i utmarka i Buskerud har en årlig verdi på 50 millioner.

Utmarksbeite i Oppland 31.07.2016: • 271 000 søyer og lam/1300 produsenter (208 sau/besetning)• 19 000 mjølkekyr og ammekyr/1050 produsenter• 26 000 storfeungdyr/1200 produsenter• 6 600 geiter/80 produsenter• 700 hester/150 produsenter• 18 000 tamrein/4 tamreinlag

Utmarksbeite i Buskerud 31.07.2016:• 103 000 søyer og lam/500 produsenter (206 sau/besetning) • 4 800 mjølkekyr og ammekyr/270 produsenter (25 % av storfetallet i Oppland)• 6 800 storfeungdyr/300 produsenter (26 % av ungdyrtallet i Oppland)• 3 200 geiter/40 produsenter (48 % av geittallet i Oppland)• 420 hester/150 produsenter (60 % av hestetallet i Oppland)

Litt om organisert beitebruk -OBBPå landsnivå: 715 beitelag (fellesbeiter)

Oppland: 89 beitelag, mange store lag med mangeunderavdelinger, i alt 140 beiteområder som er kartfestet, mottar tilskudd og innrapporterer statistikk til eStil

Oppland: 58 lag sau og storfe, 20 lag kun sau, 11 lag kun storfe.

Beitelaga er et viktige organisasjonsledd i kjeden:Produsent – lag/beitelagsleder - landbruksforvaltning -FM

For god bruk av utmarksressurene er beitelag/beitelagsstyret og beitelagsleder svært viktig!

Viktig at det ikke blir for strevsomt å være beitelagsleder –mange må bruke mye tid på å løse konflikter –(internt/eksternt, gjerder/vedlikehold, oppmøte slipp/sank, byråkratiarbeid m.m)

Mer om organisert beitebruk -OBB

1.Stor endring i beitelagsstrukturen da det ble slutt på organisasjonsformen BA. 2.Flere avløserlag i Oppland er beitelag med tidligere små beitelagsom underavdelinger.3.Mange beitelag har ansatte tilsynspersoner og lønnsutbetalinger 4.eStil fra høst 2013 – kun elektronisk rapportering fra beitelagsleder

Utfordringer:• Må ha korrekte tall ved innlegging - antall sluppet,

sanket og mistet? Oppretting av feil? Beitelagsleder og eller landbruksforvaltning?

• Tidligere vedlagt «årsmelding» fra laget- nå er det stort sett lite skriftlig vedlagt om beitesesongen, drift i laget m.m.

Kartet viser beitelagområder i Oppland- tilnærmet hele fylket har sau på beite.

Utdrag fra beitelagsrapporter – viktige arbeidsoppgaver for laget:1. Organisering – tilsyn/vaktlister, leid hjelp/gjeter, egne roder med sankebas,

fellesank, dugnad2. Samarbeid- beitelagsmedlemmer, hyttefolk, turister, jakt/fiske3. Felles innkjøp – snyltemidler, vaksine, salt (kvit/blå)4. Fysiske tiltak- sankekve, gjeterbu, sperregjerder, ferist, saltplasser,

ledegjerde, sorteringsanlegg, lasterampe m.m.5. I kombinasjon med tilsyn – hund, hest, GPS, slips, logg, SMS6. Informasjon – plakater, SMS, jaktradio, info om tilsynsopplegg i lokalavis,

info om sauehold og tlf.nr ved kjøp av jakt/fiskekort, m.m7. Annet – deltatt på hundekurs/kadaversøkkurs, nytt medlem, dugnadsfest,

mye trim og ingen trange bukser!

Hvorfor er Organisert beitebruk viktig?1. Organisert beitebruk – en del av tilskuddsordningen

RMP (regionalt miljøprogram)2. OBB- viktige organisasjonsenheter for beitenæringa i

Oppland (praktiske løsninger, samarbeid, miljø og erfaringsutveksling m.m.)

3. Oppslutning om OBB(fellesbeiter)svært god i Oppland –95 % i sauenæringa, vel 40 % av storfe

4. OBB – svært viktig for innsamling av statistikk- brukes av mange:

• Produsent/beitelag• Landbruksforvaltning• Rovviltforvaltning• Mattilsynet• Årsrapporter – Fylkesmannen til LMD, Miljødirektoratet• NIBIO/skog og landskap/kart

Beitebruksplaner i OpplandSiste 4 år – beiteseminar hver høst – med landbruksforvaltning, beitelagsledere, faglag, samvirke m.fl.

Gjengangertema:1.Organisert beitebruk – og særlig hvordan øke oppslutning blant storfeprodusenter• Store geografiske forskjeller innad i fylket–

eksempel: Toten og Hadeland har fellesbeite i allmenning og det er krav å være med i OBB for å kunne slippe dyr. Fjellbygdene –setervanger og stølsdrift – kjøttproduksjon i kombi med mjølkeproduksjon.

2. Beitebruksplaner

Beitebruksplaner i Oppland – enkel kartlegging• 26 kommuner – 18 har beitebruksplan og 8 har ikke

en plan• 5 kommuner har utarbeidet/revidert beitebruksplan

etter 2010• 12 kommuner har planer om revisjon av

beitebruksplan i løpet av få år.• Mange planer er kommunedelplan og nye planer skal

behandles som kommunedelplan (ulike begrep i kartleggingsmaterialet)

• Hensikt med beitebruksplanene er:Minske tap, sørge for god dyrevelferd, beskrive ansvar, beskrive tiltak og finansiering, beredskapsplan og varslingsrutiner, rutiner for slipp, sank, arbeid i beitelaget, informasjonsarbeid, vegetasjonskartlegging, interesse- og arealkonflikt, optimalisere bruk av gode beiteområder,

Enkel kartlegging av utfordringer for beitenæringa:1. Samarbeid mellom beitebrukere –• supert der det er godt samhold m.m –• kan være store vanskeligheter med etterhvert store

enkeltbrukere, spesielt ammekuflokker2. Friluftsliv- hytter, turister og bikkjer –• flott når hytteeiere, turister varsler om sjuke/døde dyr• problem med løsbikkjer/ikke respekt for

båndtvangregelverk,• provisoriske «strømgjerder» uten strøm,• turgåere med hund, storfeflokker og kunnskap om

dyreadferd3. Kostnader ved utmarksbeite• nok folk til nok tilsyn og mannskap nok til sanking• transportutgifter, gjerdeutgifter, tamme nok dyr,

mobildekning

Beitebrukeplan har mange hensikter –• Bevisstgjøring - viktig å beskrive hva en

har, verdi, omfang og hvorfor praksis er som den er.

• Lover og rammeverk

• Utfordringer – beiterett, gjengroing, tekniske innretninger, arealkonflikter

• Tiltaksdel – hensyn til beiteinteresser i kommunale planer, informasjon om gjerding og beiterett, vedlikehold gjerder m.m., storfe og utmarksbeite – bedre organisering, rydding av beitearealer i utmark, forebygge tap

Tilskudd til tiltak i beiteområder Oppland 2017:• 59 søknader fra 25 kommuner, omsøkt kr 5 millioner.• Innvilget støtte til 46 beitelag på kr. 1 450 000 • Flest midler til sperregjerder og sankekveer• Sperregjerdene varier fra strekninger på noen hundre meter

til store fellesprosjekt på flere kilometer.• Midler til 20 ulike sankekvesystemer – fra enkle

salt/sankefeller til større samle- og sorteringsanlegg• Økende interesse for fellestiltak for storfe• Ferister, restaurering av råk, transportflåte på Gjendin,

gjeterbu og beitebruksplaner• Kr. 180 000 til Oppland radiobjøllelag som leier ut vel 3000

radiobjøller/elektronisk overvåkingsutstyr til om lag 250 besetninger fordelt på hele fylket

Viktig tilskudd som stimulerer til mange fysiske tiltak som gir samarbeid, miljø og kunnskapsformidling

Arealkonflikter- deriblant rovdyr og beitenæringTosidig målsetting:1. Stortinget i 2004 bestandsmål for Oppland:

5 årlige ynglinger gaupe 4 årlige ynglinger jerv.

2. Full utnyttelse av utmarksressursene i hele fylket.

Sommer 2017:Ulv på Hadeland og Toten fra 30. mai til 7.augustUtsatt slipp ble «hjemmebeite», spesielt for to beitelag med henholdsvis29 medlemmer/5 700 sau og 43 medlemmer/9 800 sau.Store utgifter – finne alternative beiter, tap av vinterfor, gjerding og tilsyn m.m.

Erfaring: Beitebruksplaner må også ha en beredskapsplan !

Spesielt for Oppland:• Godt samarbeid kommune og beitelag• Godt organisert sauehold - 95 % medlem i organisert

beitelag• Beitelaga organiserer mye tilsyn- både innleid gjeter og

systematisk tilsyn fordelt på medlemmer – hver sin uke, skrive logg, gi rapport

• Sterk økning av elektronisk overvåking –3 500 radiobjeller og e-bjeller på 260 sauebruk

• Økende bruk av kadaverhunder og kadaverhundkompetanse – 30 ekvipasjer har «bestått eksamen»

• SMS-varsling – «stafett» fra SNO-FM-kommune-beitelagsleder-beitelagsmedlem

• Infoskriv til alle produsenter m.m. sendes ut juni

Beitenæringa er blant annet avhenging av: • Godt organisert fellesskap – alt fra slepp, sank, tilsyn, vedlikehold,

planlegging og investeringer

• Erfaringsutveksling om dyrestell og agronomi

• Fellesskap med felles interesser og utfordringer

• Forståelse fra storsamfunnet om beitenæringas viktige matproduksjon på lokale og fornybare utmarksressurser

• Forståelse av utmarksressursverdien – spesielt i sauenæringa er det om sommeren, på utmark, at hovedverdiskaping skjer- lam vokser fra 15 kg til 45 kg på 100 beitedager

Aktuelt nå:Landbruk og klima – gode tiltak er god agronomi med blant annet rett gjødsling, riktig grøfting og optimal bruk av beiteressursene – god dyrevelferd og landbruksprodukter med høg kvalitet

Takk for invitasjon til landbrukskonferanse!

Lysbildenummer 1Lysbildenummer 2Lysbildenummer 3Lysbildenummer 4Lysbildenummer 5Lysbildenummer 6Lysbildenummer 7Lysbildenummer 8Lysbildenummer 9Lysbildenummer 10Lysbildenummer 11Lysbildenummer 12Lysbildenummer 13Lysbildenummer 14Lysbildenummer 15Lysbildenummer 16Lysbildenummer 17Lysbildenummer 18Lysbildenummer 19