Bedre elektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenestenForord Prosjektet Bedre elektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenesten ble gjennomført i forbindelse med faget SIF0101/03/B

Bedre elektroniske pasientjournaleri primærhelsetjenesten

En undersøkelse av bruk, behov og barrierer

Jan Kristoffer Brenne Anne Brettingen Tore BrulandVictor Thanh Dieu Janike Raaen Einerkjær Cecilie FløysandChristine Fløysand Marte Fodstad Ingunn GryttingLars Christian Hegde Line Rørstad Jensen Frida LetnesPer Magnus Løvold Martin Thorsen Ranang Espen SigvartsenStein-Arne Sivertsen Vegard Steinsholt Carina Stjernholm

Bård Støve

FAG SIF0101/03/B – EKSPERTER I TEAM

H T T P:// P A S I E N T J O U R N A L E R. I D I . N T N U. N O/

25. APRIL 2001

ii

Rapporten er satt i typen Palatino av forfatterene ved hjelp av LATEX 2".

Mange av de kjennetegn som benyttes av fabrikanter og selgere for å differentiere sine pro-dukter hevdes å være varemerker. Der disse kjennetegnene dukker opp i dette dokumentet,og forfatterene har vært klar over at det gjøres krav på varemerket, er disse kjennetegnenetrykt med stor forbokstav.

Profdoc og WinMed er varemerker som eies av Profdoc ASA.Alle andre varemerker er eiendom av deres respektive eiere.

Forord

Prosjektet Bedre elektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenesten ble gjennomført iforbindelse med faget SIF0101/03/B Eksperter i Team (EiT). Dette er et obligatorisktverrfaglig prosjektfag for studenter i 8. semester av sivilingeniør-utdanningen vedNorges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). Faget ble gjennomført for før-ste gang i full skala våren 2001.

Oppdragsgivere for prosjektet var 1. amanuensis Anders Grimsmo ved Instituttfor samfunnsmedisinske fag (ISM) og 1. amanuensis Øystein Nytrø ved Institutt fordatateknikk og informasjonsvitenskap (IDI).

Faglærer for dette prosjektet var professor Reidar Conradi ved (IDI) , og veiledervar stipendiat Elisabeth Bayegan ved (IDI) /(ISM) .

Det har vært landsbyens hensikt å holde de økonomiske kostnadene ved ut-førelsen av prosjektet til et minimum. Ved de anledninger det har vært behov forøkonomisk støtte har oppdragsgiverene stilt med de nødvendige midler.

Hovedinnhold av rapporten

Denne rapporten tar for seg prosjektets gjennomføring og resultatene som har kom-met fram gjennom dette arbeidet. I kapittel 2, Bakgrunnsinformasjon, blir det gitten oppsummering av nødvendig materiale som er gjennomgått i forbindelse medgjennomføringen av dette prosjektet. Prosessbeskrivelse finnes i kapittel 3, der deter gitt en detaljert beskrivelse av arbeidet som er blitt utført. Resultatene fra detteprosjektet er gitt i kapittel 4, med diskusjon av disse i kapittel 5. Etter konklusjonenav resultatene i kapittel 7, er det gitt noen anbefalinger for videre arbeid i kapittel8.

Nedenfor er det gitt en kort oversikt over hensikten med faget og prosjektetsoppbygning. Formuleringen av prosjektoppgaven er vist på side v.

Fagets hensikt og oppbygning

Dette prosjektfaget skal styrke studentenes erfaringer i gruppearbeid og tverrfagligsamarbeid. Hensikten med faget er å utfordre studentene faglig og samtidig gi enmulighet til å bruke kunnskapene fra deres egne fagområder. Dette faget kom inn irevidert fagplan for det nye femårige studiet etter ønske fra næringslivet.

Studentene i faget Eksperter i Team er delt opp i landsbyer der hver landsbyhar sitt eget problemområde. Disse landsbyene er igjen delt opp i grupper av 3-5personer.

iii

iv Forord

Prosjektfaget gikk over ett semester, og var ett av fire fag dette semesteret. Dettetilsvarer en belastning på 21

2vekttall og en ukentlig arbeidsmengde på 12 timer per

student.Denne rapporten dekker den faglige delen av prosjektet «Bedre pasientjourna-

ler i primærhelsetjenesten» og er skrevet av hele prosjektgruppen på 19 personer.Den faglige rapporten teller 50% av karakteren, mens den muntlige presentasjonenav prosjektet vektlegges med 25%. I tillegg har hver gruppe skrevet en prosessrap-port som vil utgjøre de siste 25% av den totale karakteren. Denne rapporten skalomhandle gruppeprosessen under arbeidet med oppgaven.

Prosjektets hensikt

Formålet med utføringen av dette prosjektet var å skaffe til veie et godt grunnlagfor videre utvikling av elektroniske pasientjournalsystemer. Oppdragsgiverne vilbruke resultatene fra undersøkelsen i sitt videre arbeid med dette. Prosjektgruppenhar derfor i liten grad fokusert på å komme med konkrete forslag og krav til nyeelektroniske pasientjournalsystemer. Dette er heller ikke hensiktsmessig da lands-byen i utgangspunktet sitter med lite kompetanse og erfaring på fagområdet.

Takk

Landsbyen ønsker å rette en takk til:

1. Prosjektets faglærer, veileder samt oppdragsgivere som har gitt veiledning,gode råd og tips underveis.

2. Unni Brøter ved Den Norske Legeforening for anskaffelse av adresseetikettertil leger i primærhelsetjenesten.

3. De ansatte ved Insitutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, som harhjulpet til med praktiske gjøremål rundt spørreundersøkelsen.

4. Siri Forsmo ved Institutt for samfunnsmedisinske fag for hjelp under utarbei-ding av telefonintervju.

5. Legene som har svart på spørreundersøkelsen.

Jan Kristoffer Brenne Anne Brettingen Tore BrulandVictor Thanh Dieu Janike Raaen Einerkjær Cecilie FløysandChristine Fløysand Marte Fodstad Ingunn Grytting

Lars Christian Hegde Line Rørstad Jensen Frida LetnesPer Magnus Løvold Martin Thorsen Ranang Espen SigvartsenStein-Arne Sivertsen Vegard Steinsholt Carina Stjernholm

Bård Støve

Trondheim, 25. april 2001

Landsbyens problemområde ogorganisering

Oppgaveformulering

Landsbyen fikk ved prosjektstart utdelt en detaljert oversikt over faglig fokus oggjennomføring av oppgaven. Her var hovedmål og delmål til dels utarbeidet avoppdragsgivere og veiledere på forhånd. Oppdragsgivere fikk dermed en mulighettil å framlegge sine ønsker for prosjektet samtidig som landsbyen kunne kommeraskere i gang med arbeidet.

I forslaget som ble gitt var det satt opp et mulig opplegg for gjennomføringav oppgaven. Dette gikk i hovedsak ut på at gruppene skulle ha hvert sitt an-svarsområde i prosjektet med ulike arbeidsoppgaver. Disse er beskrevet på nesteside.Landsbyen var enig i at dette var en fornuftig oppdeling og så derfor ingengrunn til å endre på dette. I hovedsak ble prosjektet utarbeidet i henhold til det ut-delte materialet. Noen mindre endringer ble gjort underveis i prosjektet når dettevar nødvendig. Den største forandringen i forhold til det utgitte forslaget ble fore-tatt når landsbyen valgte å legge fram felles rapport og framføring i stedet for åutføre det gruppevis.

Mål for landsby

Dette avsnittet er skrevet på bakgrunn av introduksjonsmaterialet, (Bayegan, 2001)

1. Utføre en omfattende undersøkelse blant norske primærleger. Det er et målå oppnå størst mulig respons fra et stort antall primærleger, slik at det blir etvelfundert grunnlag å konkludere på.

2. Undersøkelsen skal besvare følgende tre hypoteser:

Bruksmønster: Legers faktiske bruk av informasjon i dagens journalsystemer begrenset og preget av dagens løsninger.

Informasjonsbehov: Legers behov for journalsystemet som informasjonskil-de og arbeidsstøtteredskap er:

(a) Med utgangspunkt i dagens journalsystemløsninger, redusert til pa-sientspesifikk informasjon.

v

vi Landsbyens problemområde og organisering

(b) Med utgangspunkt i fremtidens journalsystemløsninger, stort og nød-vendig for å kunne gi en helhetlig og mer kvalitetssikret behandlingav pasienter.

Teknologisyn: Teknologi og legers syn på teknologi, utvikling og fremtid, eren flaskehals for effektiv bruk av elektroniske journalsystemer.

3. Generere ideer til bedre elektroniske pasientjournaler basert på samtaler ogidédugnader med leger, samt innhenting av nye krav og forslag.

4. Utføre to spørreundersøkelser blant leger i primærhelsetjenesten:

(a) Undersøkelse som benytter conjoint analysis.

(b) Intervju.

5. Resultatene fra de to spørreundersøkelsene skal sammenlignes for å oppdageeventuelle forskjeller i besvarelsene.

6. Resultatene som fremkommer presenteres i Verdensvev-portal.

Inndeling av prosjektgruppen

Prosjektet er tverrfaglig og består derfor av studenter fra ulike institutter på NTNU.I denne landsbyen er følgende institutter representert:

1. Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

2. Institutt for bioteknologi.

3. Institutt for fysikk.

4. Institutt for matematiske fag.

5. Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.

6. Institutt for telematikk.

Ved gjennomføringen av prosjektet ble oppgaven delt inn i fem hovedområder.Hver gruppe ble da tildelt ett hovedområde og fikk gruppenavn etter dette:

� Redaksjons- og presentasjonsgruppe (4 studenter).

� Metode- og idégruppe (4 studenter)

� Teknisk gruppe I (4 studenter)

� Teknisk gruppe II (4 studenter)

� Koordinatorgruppe (3 studenter)

For en detaljert beskrivelse av gruppenes spesifikke oppgaver og ansvarsområ-der se introduksjonsmaterialet, (Bayegan, 2001).

Innhold

Forord iii

Landsbyens problemområde og organisering v

Sammendrag xvii

1 Innledning 1

2 Bakgrunn 32.1 Terminologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.2 Historisk oversikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32.3 Hypotesene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.4 Elektroniske Pasientjournaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

2.4.1 Profdoc Vision Allmenn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62.5 Tidligere arbeider . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

2.5.1 Hovedoppgave . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72.5.2 KVALIS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

2.6 Undersøkelsesmetoder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72.6.1 «Spørreskjemametodikk etter kokebokmetoden» . . . . . . . . 82.6.2 «Som man spør, får man svar» . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82.6.3 Kvantitativ og kvalitativ undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . 10

2.7 Conjoint analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102.7.1 Historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102.7.2 Kort beskrivelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112.7.3 Trade-off metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122.7.4 Full-profil metoden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132.7.5 Bruk av conjoint analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 142.7.6 Selve analysen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192.7.7 Diskusjon av conjoint analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212.7.8 Bruk av conjoint analyse i helsesektoren . . . . . . . . . . . . . 21

2.8 Innsamling og analyse av spørreundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . 212.8.1 Utvalg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212.8.2 Metoder brukt ved analyse av undersøkelsene . . . . . . . . . 22

2.9 Utvikling av portalen og skjemaundersøkelsen på Verdensveven . . 232.9.1 HTML . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232.9.2 Cascading Style Sheets . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232.9.3 Frames . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

vii

viii Innhold

2.9.4 Begrunnelse for valg av teknologi . . . . . . . . . . . . . . . . 242.9.5 PHP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 242.9.6 MySQL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

2.10 Eyr – e-postlisten for allmennpraktikere . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

3 Prosessbeskrivelse 273.1 Telefonintervju som alternativ undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . 27

3.1.1 Intervjuguide for telefonintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . 283.1.2 Gjennomføring av telefonintervju . . . . . . . . . . . . . . . . 31

3.2 Skjemabasert undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323.2.1 Oppbygning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 323.2.2 Gjennomføring . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

3.3 Bearbeiding av innsamlede data . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 373.4 Utvikling for Verdensveven . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

3.4.1 Utvikling av portalen på Verdensveven . . . . . . . . . . . . . 383.4.2 Utvikling av elektronisk skjemaundersøkelse . . . . . . . . . . 38

4 Resultater 414.1 Telefonintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41

4.1.1 Bakgrunnsinformasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414.1.2 Bruksmønster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 414.1.3 Informasjonsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 464.1.4 Fremtid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

4.2 Den skjemabaserte undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 504.2.1 Resultater fra tradisjonell del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 504.2.2 Resultater fra conjoint analyse del . . . . . . . . . . . . . . . . 65

4.3 Støttende undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 694.3.1 Tradisjonell del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 694.3.2 Conjoint analyse del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

5 Diskusjon 715.1 Telefonintervjuene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71

5.1.1 Telefonintervjuene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 715.2 Skjemabasert undersøkelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

5.2.1 Tradisjonell del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 755.2.2 Conjoint analyse del . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 765.2.3 Besvarelse av skjemaundersøkelse elektronisk . . . . . . . . . 775.2.4 Vurdering av spørsmålene i skjemaundersøkelsen . . . . . . . 77

5.3 Sammenligning av resultatene fra skjemaundersøkelse og telefonin-tervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78

5.4 Besvarelse av hypotesene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785.4.1 Bruksmønster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 785.4.2 Informasjonsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 795.4.3 Teknologisyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

5.5 Hva kunne vært gjort bedre? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 805.5.1 Bakgrunnsarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 805.5.2 Telefonintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 81

Innhold ix

5.5.3 Den skjemabaserte undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . 81

6 Konklusjon 836.1 Hypotesene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

6.1.1 Bruksmønster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 836.1.2 Informasjonsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 836.1.3 Teknologisyn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84

6.2 Nye systemer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 846.3 Prosjektmål . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 846.4 Anbefalinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

A Ordforklaringer 87

B Statistiske formler 89

C Koding for skjema 91

D Resultater 93

E Papirundersøkelse 97

F Skjema for telefonintervju 105

G Skjermbilder og utdrag av kode fra portalen 123G.1 Hovedsiden til portalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123G.2 Skjermbilder fra den elektroniske skjemaundersøkelsen . . . . . . . . 127

H Testing 131H.1 Testplan og testresultater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131

H.1.1 Verdensvev-portalens testplan . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131H.1.2 Verdensvev-portalens testresultater . . . . . . . . . . . . . . . 131H.1.3 Testplan for den elektroniske undersøkelsen . . . . . . . . . . 132H.1.4 Testresultater for den elektroniske undersøkelsen . . . . . . . 133

I Kommentarer fra respondentene, skjemabasert undersøkelse 135

J Korrespondanse 141J.1 E-post sendt til Eyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141J.2 E-post med kommentarer til Skjemautkast 1 fra Forsmo . . . . . . . . 142J.3 E-post med kommentarer til Skjemautkast 4 fra Forsmo . . . . . . . . 142

K Møtereferater 143K.1 Møtereferat, Siri Forsmo . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143K.2 Møtereferat, pilotintervju 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145K.3 Møtereferat, pilotintervju 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

Bibliografi 148

Referanser 151

x Innhold

Indeks 153

Figurer

1.1 Inndeling av undersøkelsene som ble utført i løpet av prosjektet.Figuren viser også hva som kjennetegner de to undersøkelsene oghvordan de ble gjennomført. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

2.1 Eksempel på attributter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112.2 Eksempel på en trade-off matise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122.3 Eksempel på profil. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132.4 Nytteverdier for fire attributter for en PC. . . . . . . . . . . . . . . . . 20

3.1 Eksempel på enkle utsagn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333.2 Eksempel på sammensatte utsagn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333.3 Eksempel på conjoint analyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333.4 Evolusjons-modellen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

4.1 Hvor legene er utdannet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 514.2 Hvilke journalsystem legene bruker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 514.3 Jeg mestrer bruk av dagens elektroniske pasientjournal fullt ut. . . . 524.4 Dersom jeg klarer å utnytte den elektroniske pasientjournalen bedre,

kan jeg gi pasientene et bedre behandlingsstilbud. . . . . . . . . . . . 524.5 Jeg føler meg hemmet av å måtte bruke en datamaskin og et elektro-

nisk journalsystem når jeg behandler pasienter. . . . . . . . . . . . . . 534.6 Jeg bruker den elektroniske pasientjournalen mer når jeg møter en

pasient med et komplisert problem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 544.7 Jeg benytter meg mer av den elektroniske pasientjournalen når pasi-

enter kommer tilbake gjentatte ganger med samme problem. . . . . . 544.8 Jeg har ingen motforestillinger mot å lære meg å ta i bruk et nytt

journalsystem. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 554.9 Leger generelt trenger mer opplæring i bruk av PC og elektroniske

pasientjournaler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 554.10 Leger i primærhelsetjenesten har en tendens til å vegre seg mot å ta i

bruk nye teknologiske hjelpemidler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 564.11 Jeg tror et nytt og forbedret/skreddersydd journalsystem vil øke ef-

fektiviteten og bedre behandlingen av pasienter. . . . . . . . . . . . . 564.12 Hva syns legene om dagens pasientjournalsystem? . . . . . . . . . . 574.13 Når legges pasientspesifikk informasjon inn? . . . . . . . . . . . . . . 584.14 Når søkes pasientspesifikk informasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . 584.15 Hvilken elektronisk informasjon brukes mest? . . . . . . . . . . . . . 59

xi

xii Figurer

4.16 Forhold legene mener er viktige for at pasienten skal få god behand-ling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60

4.17 Hva synes Winmed brukere om journalsystemet? . . . . . . . . . . . 624.18 Hva synes Profdoc Vision brukere om journalsystemet? . . . . . . . . 624.19 Hva synes Infodoc-DOS brukere om journalsystemet? . . . . . . . . . 634.20 Hva synes Profdoc-DOS brukere om journalsystemet? . . . . . . . . . 644.21 Hva synes Infodoc-windows brukere om journalsystemet? . . . . . . 644.22 Viktighet for de forskjellige attributter . . . . . . . . . . . . . . . . . . 654.23 Nytteverdi til attributten tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 674.24 Nytteverdi til attributten funksjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 674.25 Nytteverdi til attributten registrering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 684.26 Nytteverdi til attributten kunnskapssystem . . . . . . . . . . . . . . . 684.27 Støttende undersøkelse: Viktigheten av de forskjellige attributter. . . 704.28 Støttende undersøkelse: Nytteverdi for funksjon . . . . . . . . . . . . 70

D.1 Frekvenstabell og prosenttabell for resultatene fra skjemaundersø-kelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93

D.2 Korrelasjon mellom spørsmålene i skjemaundersøkelsen. . . . . . . . 93D.3 Støttende undersøkelse: Frekvens, Prosent og korrelasjon . . . . . . . 93D.4 Støttende undersøkelse: Utility for attributt kunnskapssystem. . . . . 94D.5 Støttende undersøkelse: Utility for attributt registrering. . . . . . . . 94D.6 Støttende undersøkelse: Utility for attributt tid. . . . . . . . . . . . . . 95D.7 Rådata fra skjemabasert undersøkelse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95D.8 Støttende undersøkelse: Rådata. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96D.9 Telefonundersøkelse: Rådata. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96

E.1 Side 1 av den papirbaserte undersøkelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . 98E.2 Side 2 av den papirbaserte undersøkelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . 99E.3 Side 3 av den papirbaserte undersøkelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . 100E.4 Side 4 av den papirbaserte undersøkelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . 101E.5 Side 5 av den papirbaserte undersøkelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . 102E.6 Side 6 av den papirbaserte undersøkelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . 103E.7 Side 7 av den papirbaserte undersøkelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . 104

F.1 Side 1 - Skjemautkast 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106F.2 Side 2 - Skjemautkast 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107F.3 Side 3 - Skjemautkast 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108F.4 Side 4 - Skjemautkast 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109F.5 Side 5 - Skjemautkast 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110F.6 Side 6 - Skjemautkast 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111F.7 Side 1 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112F.8 Side 2 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113F.9 Side 3 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114F.10 Side 4 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115F.11 Side 5 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116F.12 Side 6 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117F.13 Side 7 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

Figurer xiii

F.14 Side 8 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119F.15 Side 9 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120F.16 Side 10 - Ferdig skjema . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 121

G.1 Hovedsiden til portalen på Verdensveven. . . . . . . . . . . . . . . . . 128G.2 Påloggingsiden til skjemaundersøkelsen på Verdensveven. . . . . . . 129G.3 Utrag av skjemaundersøkelsen på Verdensveven. . . . . . . . . . . . 130

Tabeller

3.1 Attributtverdier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

4.1 Antall leger i de forskjellige aldersgrupper. . . . . . . . . . . . . . . . 424.2 Antall leger som benytter forskjellige journalsystem. . . . . . . . . . . 424.3 Brukere av forskjellige journalsystem (svarfordeling på utsagn 1) . . 614.4 Brukere av forskjellige journalsystem (svarfordeling på utsagn 3) . . 61

C.1 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Alder» . . . . . . . . . . . 91C.2 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Kjønn» . . . . . . . . . . . 91C.3 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Praksis» . . . . . . . . . . 91C.4 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Ant. leger» . . . . . . . . . 92C.5 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Utdanningsår» . . . . . . 92C.6 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Spesialistutdanning» . . . 92C.7 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Journalsystem» . . . . . . 92C.8 Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Erfaring» . . . . . . . . . . 92

xv

Sammendrag

Hensikten med prosjektet var å vurdere tre hypoteser om leger og elektroniskepasientjournaler som tok for seg:

� Bruksmønster: Legers faktiske bruk av pasientjournaler og hva som påvirkerbruken.

� Informasjonsbehov: Dagens behov for informasjon i pasientjournalene og even-tuelle nye behov for fremtiden.

� Teknologisyn: Vegrer leger seg mot teknologi?

For å vurdere hypotesene omfattet prosjektet utforming og gjennomføring aven skjemaundersøkelse, telefonintervju og utvikling av en portal på Verdensvevensom inneholder en elektronisk utgave av skjemaundersøkelsen.

Skjemaundersøkelsen ble sendt til 309 primærleger hvorav 115 svarte, det vilsi en svarprosent på 37%. På den elektroniske skjemaundersøkelsen ble det i til-legg registrert 51 besvarelser fra deltagere av en e-postliste for leger; Eyr. Telefon-intervjuene omfattet 21 primærleger.

Kombinasjonen av ulike undersøkelsesmetoder ble valgt for å kunne utnyttefordelene med hver av metodene. Skjemaundersøkelsen var kvantitativ og gav etbredt grunnlag for analyse av hypotesene, samtidig som den var fleksibel siden denkunne besvares både per post og på Verdensveven. En del av skjemaundersøkel-sen benyttet conjoint analyse, en undersøkelsesmetode som egner seg spesielt godtfor å vurdere ulike egenskaper ved journalsystemer opp mot hverandre. Telefon-intervjuene var en kvalitativ undersøkelsesform som gav mulighet for å avdekkemindre konkrete aspekter ved hypotesene.

Kandidatene til skjemaundersøkelsen ble valgt tilfeldig fra Den norske lægefor-ening sine medlemslister. Forutsatt at medlemsgruppen er representativ for norskeprimærleger, gir dette et representativt utvalg. De respondentene som ble kontaktetvia e-postlisten Eyr ble holdt adskilt fra utvalget siden disse ikke var tilfeldig valgt.

Resultatene støttet i stor grad opp om hypotesene.

� Leger mener de behersker dagens journalsystemer godt.

� Dekningen av legers informasjonsbehov i dagens journaler anses å være til-strekkelig for en god behandling, men legene ser for seg egenskaper som kanlette deres arbeid ytterligere i fremtiden.

� Leger har ikke spesielt stor teknologi-vegring.

xvii

KAPITTEL 1

INNLEDNING

Norge har i tidligere år vært ledende innen utviklingen av elektroniske pasientjour-nalsystemer for primærhelsetjenesten og i sykehussammenheng. De første kom-mersielle programmene kom allerede rundt 1980. Siden den gang har flere pasi-entjournalprogrammer kommet på markedet, her kan blant annet nevnes Profdoc,Infodoc og WinMed.

Ved utviklingen av de første programmene var legene godt involvert i proses-sen og hadde dermed mulighet til å bidra med sin kompetanse og erfaring. Dermedble programmene godt tilpasset brukerne og ble raskt tatt i bruk. Ettersom tekno-logien utviklet seg ble det muligheter for å lage nye og mer avanserte versjoner avde opprinnelige programmene. Imidlertid ble legene i mindre grad konferert un-der utformingen av disse nye programmene. Resultatet ble pasientjournalsystemersom stemte dårlig overens med legenes behov og forhåndskunnskap innen data-teknologi.

I den senere tid har det blitt gjort arbeid med å forbedre de elektroniske pasi-entjournalsystemene, men dette er i hovedsak utført for systemer til bruk i syke-hus. Behovene i forhold til pasientjournaler for en primærlege og en sykehuslegeer imidlertid svært forskjellige, og vil derfor ikke kunne samkjøres i et felles jour-nalsystem.

Ved utvikling av et nytt elektronisk pasientjournalsystem for primærhelsetje-nesten har en nå sett nødvendigheten av et godt bakgrunnsarbeid i forkant av dette.Det er de framtidige brukerne av programmet som har den største erfaringen in-nenfor emnet pasientjournaler. Derfor vil en kartlegging av primærlegenes ønskerog behov kunne sikre den nødvendige bakgrunnsinformasjonen.

I dette prosjektet ble det utført to spørreundersøkelser. I Figur 1.1 på neste sideer oppbyggingen av den totale undersøkelsen illustrert. En kvantitativ skjemaun-dersøkelse ble sendt ut til et stort antall tilfeldig utvalgte primærleger, der legenekunne svare via Verdensveven eller på papir. I tillegg ble det utført en kvalitativundersøkelse i form av telefonintervju. Dette ble gjort for å få mulighet til å kommemer i dybden av problemstillingen. Hypotesene som ligger til grunn for spørreun-dersøkelsene fokuserer på legers bruksmønster (i forbindelse med pasientjourna-

1

2 Kapittel 1. Innledning

Telefonintervju

Kvalitativ

Undersøkelse

Kvantitativ

Skjemabasertspørreundersøkelse

Papir Verdensvev

Figur 1.1: Inndeling av undersøkelsene som ble utført i løpet av prosjektet. Figuren viserogså hva som kjennetegner de to undersøkelsene og hvordan de ble gjennomført.

ler), informasjonsbehov og teknologisyn.Rapporten er delt inn i følgende hoveddeler: Bakgrunnsstoff, prosessbeskrivel-

se, resultater og diskusjon og til slutt konklusjon.

KAPITTEL 2

BAKGRUNN

I dette kapittelet presiseres bakgrunnen til hoveddelene, hvilke metoder som ervalgt og hvorfor de er valgt. Det gis bakgrunnsstoff i detaljert fremstilling dersomdette synes nødvendig. Tidligere undersøkelser nevnes også, dersom de er relevan-te.

2.1 TERMINOLOGI

En journal er en protokoll der en noterer opplysninger om noe. En pasientjournal journal

pasientjournaler en journal der all informasjon om en persons sykdom og lidelser blir nedtegnetav leger og annet helsepersonell. Journalen skal i størst mulig grad gi korrekte ogtilstrekkelige opplysninger om pasienten og de forhold som er av betydning for denhjelp en person trenger. En elektronisk pasientjournal (EPJ) er en pasientjournal elektronisk

pasientjournalder informasjonen er lagret på et medium som kan leses og skrives elektronisk.Dette gjør at informasjonen som blir lagret kan behandles ved hjelp av verktøybasert på elektronisk databehandling (EDB). elektronisk

databehandling

2.2 HISTORISK OVERSIKT

Det er gjennom flere år blitt foretatt undersøkelser for å kartlegge norske legersbruk av informasjonsteknologi (IT). Dette omfatter blant annet legers utnyttelse informasjons-

teknologiav Internett (Nylenna & Aasland, 2000). Imidlertid er det tidligere ikke gjort lik-nende undersøkelser av legers bruk og utnyttelse av elektroniske pasientjournaler.

Pionerarbeid innenfor elektroniske pasientjournalsystemer ble ifølge (Hasvold,1999) startet tidlig på 70-tallet av en gruppe leger fra Balsfjord i samarbeid meduniversitetet i Tromsø. Målet var å systematisere papirbaserte pasientjournaler iprimærhelsetjenesten til oversiktlige arbeidsredskaper. Dette resulterte i Balsfjord- Balsfjord-systemet

systemet som inneholdt et EDB-basert journal-, arkiv- og statistikksystem. Våren1980 ble systemet tatt i bruk i klinisk praksis i Balsfjord. Nye systemer innen elek-troniske pasientjournaler bygger på grunnprinsippene fra Balsfjordsystemet.

3

4 Kapittel 2. Bakgrunn

(Norge, 2001, §39 og §40) slår fast at den som yter helsehjelp skal registrere opp-lysninger om helsehjelpen i en journal for den enkelte pasient. Denne journalenskal føres i samsvar med god yrkesetikk og skal inneholde korrekte og fullstendi-ge opplysninger om pasienten og om den helsehjelpen som ytes. I tillegg skal deninneholde de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opp-lysningsplikt, fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forståfor annet kvalifisert helsepersonell.

I 1998 ble prosjektet Elektronisk pasientjournal standard: Arkitektur, arkivering ogElektroniskpasientjournalstandard: Arkitektur,arkivering ogsikkerhet

sikkerhet satt i gang på initiativ fra Sosial- og helsedepartementet, se (KITH, 2000a)

Sosial- oghelsedepartementet

og (KITH, 2000b). Hensikten med dette arbeidet er å utarbeide standarder for delerav elektroniske pasientjournaler, samt å komme med anbefalinger til videre stan-dardiseringsarbeid. Prosjektet har til stor grad bestått i å standardisere hvilken in-formasjonen EPJ-er skal inneholde og hvilket format som er hensiktsmessig. Detforeløpige resultatet av dette arbeidet er et høringsnotat om en standard for elek-troniske pasientjournaler som er sendt på høring fra Sosial- og helsedepartementet,se (Nicolaysen, 2000). Likevel er dette arbeidet primært koordinert med, og myntetpå, sykehusene og i mindre grad koordinert med aktører innenfor primærhelsetje-nesten.

Norge har tidligere vært ledende på utvikling av elektroniske pasientjournaler.De første kommersielle programmene kom rundt 1980, se (Valnes & Aarseth, 1995).Også før dette hadde primærleger selv utviklet egne EDB-baserte systemer for fø-ring av pasientjournal. I den tidlige kommersielle utviklingen av programmene varlegene fortsatt aktive, og systemene ble utviklet ut i fra legenes behov. Strukturentil disse systemene var tekstbasert, og stort sett en videreføring av den papirbasertejournalen. Hensikten var å lette arbeidet med føringen av journal i den daglige ar-beidssituasjonen. I overgangen til vindusbaserte systemer ble ikke legene i like storgrad tatt med på råd som før. Noen vil kanskje si at mulighetene som ligger i da-gens teknologi ikke er utnyttet, og at elektroniske pasientjournaler fortsatt er bygdopp som en videreføring av papirjournalen, men med større avstand til brukerne.

2.3 HYPOTESENE

Følgende utdyping omkring hypotesene ble utdelt i starten av prosjektet, se intro-duksjonsmaterialet (Bayegan, 2001):

De tre hypotesene berører tre fokusområder; legers bruk av journalsy-stemer, deres informasjonsbehov ved behandling av pasienter både idag og ved en tenkelig fremtid, og deres forhold til teknologi; alle rela-tert til den elektroniske pasientjournalen i primærhelsetjenesten.

Hensikten med fokusområdene er å kartlegge: legers bruksmønster, le-gers informasjonsbehov i dag og i fremtiden, og ønsker om teknisk for-bedring i forhold til deres holdning til teknologi, fremtid og utvikling.Videre følger en utdyping av de tre hovedhypotesene som skal besva-res.

2.3. Hypotesene 5

Bruksmønster

Den første hypotesen tar utgangspunkt i legens faktiske bruk av jour-nalsystemet, og at denne bruken er begrenset av dagens journalsystem-løsninger. Denne antagelsen kan begrunnes med følgende:

1. Legene mestrer ikke, teknisk sett, å bruke journalsystemet godtnok.

2. Ved overgangen fra papirbaserte journaler til elektroniske journa-ler ble det ikke vurdert hvordan det er mest hensiktsmessig å førejournal.

3. Strukturen i journalsystemet ser ut til å påvirke legenes tenkemåte.På hvilken måte lar dette seg forklare?

4. Den avanserte bruker, dvs. legen, har bedre nytte av et elektroniskjournalsystem enn en nybegynner. Det ser ut til at både tenkemå-te og innsamling av informasjon, dermed også bruken, påvirkesbetydelig av ferdigheter til å håndtere datamaskinen og journalsy-stemet.

Videre regnes det som naturlig at legens bruk av journalen varierer i for-hold til like før en konsultasjon, underveis og like etter en konsultasjon.

1. Er det slik at bruken av journalen er størst under en konsultasjon,og da mest under anamneseopptaket, eller er bruken størst underandre faser som utredning, diagnostisering, behandling etc.?

2. Legers bruk av journalsystemet varierer i forhold til problemetskompleksitet. Er det mulig å redegjøre for faktorer som er særligavgjørende for denne variasjonen?

3. Når legger legen inn informasjon i journalsystemet? Mens pasien-ten prater, underveis, etter, eller når pasienten har forlatt konto-ret/konsultasjonen (eller andre tidspunkter)?

Informasjonsbehov

Den andre hypotesen tar utgangspunkt i at legens informasjonsbehovformes etter/påvirkes av struktur og oppbygning til journalsystemet.Hva er dagens behov og hva er ønsker for fremtiden? Her skal det kart-legges forskjell i dagens behov versus egentlige behov - ved en tenkeligfremtid for nye journalsystemer. (dvs blanke ark og fargestifter..)

1. Hva slags informasjon søker legen etter i dagens journaler? Kanden søkte informasjonen klassifiseres i forhold til medisinske kate-gorier, tidsforbruk, kompleksitet, o.l.?

2. Hva kunne legen tenke seg å spørre journalsystemet om, hvis enser bort fra dagens journalsystemløsninger (som om journalsyste-met var en ekspert)?


3. Hvordan varierer informasjonsbehovet før, underveis eller etter enkonsultasjon? Er det også slik at informasjonsbehovet varierer in-nenfor en konsultasjon, dvs at informasjonsbehovet for eksempeler større under diagnostisering enn under anamneseopptak, un-dersøkelser, utredning, behandling og annet?

4. Når en oppgave øker i kompleksitet, endrer legen strategi, til å blimindre analytisk, for å forenkle beslutningsprosessen og reduserede kognitive begrensningene. Hvordan påvirkes informasjonsbe-hovet i forhold til kompleksiteten av problemet?

Teknologisyn

Den tredje hypotesen bygger på antagelsen at leger generelt har for-dommer/hemninger mot teknologi og utvikling. De antatte fordomme-ne påvirker både bruken av journalsystemet og legenes informasjons-behov under konsultasjon av pasienter:

1. Det påstås at leger er lite kreative i forhold til sin bruk av journal-systemer og deres syn på nytteverdien av journalsystemer. Hold-ningen kan karakteriseres av utsagnet «behandling av pasienter eravhengig av legens medisinske kunnskap og ikke av hans/henneskunnskap om bruk av journalsystemer». Stemmer dette?

2. Leger har vegring for å lære seg nye journalsystemer og tror ikkepå økt effektivitet og bedre anvendbarhet ved introduksjon av bed-re elektroniske journalsystemer. Stemmer påstanden «det blir ikkebedre behandling av pasienter selv om journalsystemet forbedres»?

3. Hvordan skal leger overkomme sine fordommer mot teknologi ogteknologiens betydning, for lettere å lære seg å bruke elektronis-ke journalsystemer, slik at de kan bedre utnytte journalsystemenespotensiale («teknologi-push»)?

2.4 ELEKTRONISKE PASIENTJOURNALER

Det ble gitt tilgang til Profdoc Vision Allmenn og dette journalsystemet ble testetut.

2.4.1 PROFDOC VISION ALLMENN

Programmvaren er et elektronisk pasientjournalsystem. Systemet er utviklet av Prof-doc Norge AS som er et norskeid programvarehus innen helsesektoren.

Profdoc Vision Allmenn er etterkommer av de to tidligere programpakken Prof-doc WinMed Allmenn og Profdoc DOS. Profdoc DOS har tekstbasert dialog ogbrukes i MS-DOS miljøet. Profdoc WinMed Allmenn og Profdoc Vision Allmenner vindubaserte og brukes i Windows miljø.

2.5. Tidligere arbeider 7

2.5 TIDLIGERE ARBEIDER

Her omtales tidligere arbeider som er relevante for undersøkelsen.

2.5.1 HOVEDOPPGAVE

(Le, 2001) er hovedoppgaven til Truong V.T. Le. Oppgaven går ut på å analyseredagens elektroniske pasientjournalsystemer, og lage et forbedret elektronisk pasi-entjournalsystem med hovedfokus på problemorientert journal1. problemorientert

journalOppgaven ble gjennomlest og det ble sett spesielt på beskrivelser av legenesarbeidsmåte.

Informasjon som kan benyttes:

1. 90% av norske primærleger bruker elektroniske pasientjournaler i en eller an-nen form.

2. Datamodelleringen tok utgangspunkt i Profdoc Vision Allmenn.

3. De fleste slike journalsystemer har en tidsorientert journalstruktur ( «logg»).

4. Problemorienterte journalsystemer gir legen mindre arbeid og raskere over-sikt over all relevant informasjon.

2.5.2 KVALIS

KVALIS er et tverrfaglig forskningsprosjekt ved NTNU, Trondheim. Prosjektet om-handler kvalitetssikring av elektroniske pasientjournaler. KVALIS arrangerer må-nedlige seminarer og informerer om sin virksomhet på nettsiden (Mikkelsen, 2001).

Forskningsprosjektet har utført en spørreundersøkelse om elektroniske pasient-journaler på 19 sykhus over hele landet. Det eksisterer to andre relaterte prosjekter.Disse er:

1. HELP-prosjektet.

2. MEP – Mobil Elektronisk Pasientjournal.

2.6 UNDERSØKELSESMETODER

Fagbøker ble konsultert for å finne frem til metoder for å planlegge og gjennom-føre spørreundersøkelser. Her følger resymeer av noen av bøkene som beskriverfordeler og ulemper med de ulike metodene. Flere av argumentene finnes i beggebøkene og det er derfor overlapp mellom noen av argumenter i sammendragene.Det skal siden tas en beslutning om hvilken undersøkelsesform som velges.

1En journal som representerer samlet den informasjonen som er knyttet til det problemet somlegen og pasienten samarbeider om (hentet fra (Grimsmo, 1999)).


2.6.1 «SPØRRESKJEMAMETODIKK ETTER KOKEBOKMETODEN»

Sammendrag av (Haraldsen, 1999)

Denne boken gir en god innføring i hvordan spørreundersøkelser skal planleggesog gjennomføres. Boken er spesielt nyttig for mennesker som er nybegynnere påområdet, da den beskriver grundig de ulike delene av prosessen som må gjennom-føres for å få til en spørreundersøkelse.

De viktigste fordelene og ulempene med fire tradisjonelle innsamlingsformerblir beskrevet i boken. Disse er besøksintervju, telefonintervju, enquète2 og dagbok3.enquète

dagbok Fordeler med besøksintervju er at det finnes mange formidlingsmuligheter ved enbesøksintervju slik utførelse og en har god kontroll med hvem som deltar (legitimasjon). Ulemper

er at de er kostbare, tidkrevende og at intervjuer lett kan påvirke intervjuobjektet.Fordeler med telefonintervju er at det er raskt og relativt rimelig å gjennomføre.telefonintervju

Ulemper er det store tidspresset som følger ved hvert enkelt intervju som helst ikkebør ta mer enn 15-20 min, og at intervjuer kan påvirke intervjuobjektet. Enquète harfordeler ved at den gir stor svarfrihet og er billig å gjennomføre. Ulemper er at denkan gi lav deltakelse, en har få muligheter til å kontrollere hvem som svarer oggjennomføringstiden kan bli lang. Dagbok har en fordel i at en kan gi nøyaktigeoppgaver. Ulemper er at formen er meget krevende og har begrenset bruksområ-det.

Boken forteller også om ulike måter å stille spørsmål på, hvordan formulere segnår en skal stille spørsmål, kvalitetsvurderinger, feilsøking og feilretting.

2.6.2 «SOM MAN SPØR, FÅR MAN SVAR»

Sammendrag av (Mordal, 1989)

Denne boken omtaler fordeler og ulemper med besøksintervju, telefonintervju ogutsendelse av svarskjema.

� Fordeler med besøksintervju:

I besøksintervju er det muligheter for mange spørsmål om en rekke ulike te-maer. Bruk av visuelle hjelpemidler er også mulig og det kan forbedre kom-munikasjonen med respondenten4. Respondenten kan også få utlevert del-skjema etter forklaring. Intervjuer kan hindre misforståelser ved for eksem-pel å se på kroppsspråk. Det er også muligheter for å lette overgangen fra etttema til et annet. Besøksintervju egner seg for åpne spørsmål. Intervjuer kanvise legitimasjon og motivere respondenten.

� Ulemper med besøksintervju:

Reiser og gjentatte besøk er kostbart og tidkrevende. Samhandlingen mellomintervjuer og respondent kan gi negative effekter. Det er vanskelig å kontrol-lere svarkvalitet og hva som egentlig skjer under intervjuet (rekonstruksjon).

2Svarskjema.3Spørsmålsformat for å kartlegge atferd.4Den som blir spurt ved meningsmålinger.

2.6. Undersøkelsesmetoder 9

Intervjuer og respondent kan påvirke hverandre gjennom ikke verbal kom-munikasjon (kroppsspråk, utseende, mimikk). Intervjuer må utøve disiplinnår det gjelder opplegg av reiseruter og gjentatte besøk. Besøksintervju kangi intervjuerne dårlige erfaringer som skremmer dem fra å oppsøke visseadresser eller gjennomføre gode intervju. Ved bruk av mange spørsmål ogskiftende tema kan det virke trettende og lite interessant på respondenten. Etbesøksintervju tar ofte mye av respondentens tid. Det gir lett rom for uten-omsnakk mellom intervjuer og respondent. Besøksintervju stiller ofte krav tilspesiell opplæring og disiplin av lokale intervjuere, krav som vanskelig kanoppfylles. Det kan være vanskelig å finne fram til respondentens adresser,problemer med å komme inn i bygårder eller boligblokker med sentrallås oglignende.

� Fordeler med telefonintervju:

Telefonintervju er mindre tidkrevende og fører til mer effektiv utnyttelse av ti-den. Det er mindre kostnadskrevende enn besøksundersøkelser. Responden-tens geografiske plassering betyr lite for muligheten til kontakt. Intervjuenekan gjennomføres av en gruppe sentralt plasserte telefonintervjuere. Det ermulig å gjennomføre telefonundersøkelser ved å trekke respondenter tilfeldigpå grunnlag av et telefonregister hvis tilgangen på telefon er nøytralt fordeltover populasjonen. Telefonintervju er mindre påvirket av intervjueffekter ennved besøksintervju. Telefonintervju kan være mer hensiktsmessig enn besøk-sintervju til spørsmål av følsom karakter.

� Ulemper med telefonintervju:

En mangelfull telefondekning kan skape skjevheter i forhold til den målgrup-pen en ønsker å undersøke. Intervjuer får ikke vist legitimasjon, noe som kanskape engstelse og vegring mot å la seg intervjue. Det er problematisk å stillespørsmål som krever visuelle hjelpemidler. Telefonintervju er basert på verbalkommunikasjon, noe som kan skape usikkerhet og problemer når det oppstårpauser. Intervjutiden er begrenset (maksimalt 40 minutter) og dermed ogsåspørsmålsomfanget. Telefonintervju kan medføre raske og/eller overfladiskesvar, fordi intervjuet er basert på verbal kommunikasjon.

� Fordeler med utsendelse av svarskjema:

Spørreskjema krever liten arbeids- og kostnadsinnsats pr adressat. Det er eg-net til å presentere spørsmål som krever visuell tilrettelegging. Spørreskjemagir muligheter for å bruke lengre, mer omfattende spørsmålstekster og svar-kategorier. Respondenten kan svare i et tempo som passer og slipper belast-ningen med å gi svar til en ventende intervjuer. Det gir mulighet for absoluttanonymitet. Spørreskjema gir lave kostnader i forhold til tradisjonell innsam-ling ved hjelp av besøks- og telefonintervju. Skjema er egnet for store utvalg,med stor geografisk spredning. Det kan normalt gjennomføres med en litenstab.

� Ulemper med utsendelse av svarskjema:


Datainnsamlingen er tidkrevende og må omfatte opplegg for oppfølging gjen-nom purrerutiner. Det kan være vanskelig å få høy svarprosent. Resultatetav selvutfylling er avhengig av at respondentene har en viss leseferdighet,orienteringsevne og skriveferdigheter. Det gir få, om noen, muligheter til åkontrollere om det er riktig person som besvarer spørsmålene. Det kan værevanskelig å motivere enkeltpersoner til å fylle ut spørreskjemaet og deretterreturnere det. En mister kontaktmuligheter hvis adresseregisteret er utilstrek-kelig. ikke temaet er av stor allmenn interesse. Spørreskjema egner seg oftedårlig til åpne spørsmål. på andre spørsmål. Åpne spørsmål vil også krevemye tid og faglige ressurser til å tolke og kode svarene i ettertid. Spørreskje-ma er lite egnet til spørsmål om kunnskap og viten. Antall spørsmål på etspørreskjema må være forholdsvis begrenset. Spørsmålene og skjemaet måvære tilpasset alle grupper i utvalget.

2.6.3 KVANTITATIV OG KVALITATIV UNDERSØKELSE

En kvantitativ undersøkelse er karakterisert som strukturert og med en stor grup-kvantitativundersøkelse

pe respondenter ifølge (Parasuraman, 1991), kap 7. En kvantitativ undersøkelseomformer svar til målbare enheter som gir oss mulighet for statistisk analyse.

En kvalitativ undersøkelse er innsamling, analysering og tolkning av data somkvalitativundersøkelse

ikke kan bli meningsfullt kvantisert, det vil si summert i form av tall. Typisk for kva-litative undersøkelser er at de er ustrukturerte og at det er relativt få respondenter.Kort oppsummert: Kvalitative undersøkelser kan brukes for å få fram idéer, initiellinnsikt eller forståelse for et problem ifølge (Parasuraman, 1991).

2.7 CONJOINT ANALYSE

For en selger av et produkt er det interessant å måle hvor viktig en kunde opp-fatter forskjellige egenskaper ved et produktet. For å måle kundens mening er detvanlig å be ham om å gi uttrykk for sin mening på en skala. For eksempel en skalanummerert fra 1 til 5. En egenskap ved et produkt kalles i denne sammenhengenfor et attributt. Et attributt skiller dermed utgavene av produktene fra hverandre.attributt

Eksempler på attributter er pris, farge, vekt, størrelse, form og smak. Attributtenehar igjen forskjellige attributtverdier. Eksempler på attributtverdier for attributtetattributtverdier

farge er rød, gul, blå og grønn.I en conjoint analyse5 studeres det hvordan forskjellige attributter til et produktconjoint analyse

systematisk varierer sammen og hvordan denne samvariasjonen får kundene til åvelge hvilke produkter de ønsker å kjøpe. Metoden gjør det mulig for bedrifter å ut-vikle produkter med de «riktige» kombinasjonene av attributter og attributtverdier,nemlig den kombinasjonen kundene helst vil ha.

2.7.1 HISTORIKK

I følge (Gustafsson, 1993) ble conjoint analyse presentert i 1964 i en artikkel av D.Luce og J. Tukey, da omtalt som simultaneous conjoint measurement. Gustafsson for-teller også om bruk av conjoint analyse ved undersøkelser av menneskers sosiale

5Conjoint analysis på engelsk. Her omtales metoden som conjoint analyse

2.7. Conjoint analyse 11

Inputenhet Skjermstørrelse Skjermfarge PrisTastatur 13 tommer Sort-hvit $1.000

Mus 9 tommer Farge $1.500$2.000

Figur 2.1: Eksempel på attributter for en markedsundersøkelse. Hentet fra (Malhotra,1996).

opptreden så tidlig som i 1951. Conjoint analyse ble introdusert innen markeds-undersøkelser tidlig på 1970-tallet.

2.7.2 KORT BESKRIVELSE

Å studere et attributt av gangen er som å variere en faktor av gangen når en gjøreksperimenter. Dette betyr at mange eksperimenter må til for å få klarlagt sam-menhengen mellom faktorene. Dersom det finnes sammenhenger6 mellom faktore-ne ville framgangsmåten dessuten være gal fordi faktorene ikke er uavhengige avhverandre.

Hvor betydningsfull et attributt er, avhenger av andre attributters verdier. Dettegir en sammenheng mellom attributtene. For eksempel finner en sammenhengermellom attributter ved kjøp av ny bil. Valget av bil kan blant annet avhenge avpris og motorytelse. Beslutningen ved kjøp av bil blir aldri gjort på grunnlag avprisen alene. Conjoint analyse er en metode for å analysere et produkts attributterog samvariasjonen mellom disse.

En viktig antagelse i conjoint analyse er at produktene kan dekomponeres i se-parate attributter. Denne antagelsen betyr at produktene kan betraktes som en buntav attributter7. I conjoint analyse blir alternative bunter av attributter tilbudt re-spondenten, og respondenten blir bedt om å si sin mening om hvert alternativ.

Et krav som som er viktig i metoden conjoint analyse er at attributtene har gjen-sidig utelukkende verdier. Se (Gustafsson, 1993) for en videre diskusjon om anta-gelser og krav ved conjoint analyse.

En fordel ved conjoint analyse, sammenlignet med å bruke en skala for å ran-gere attributtenes betydning, er at metoden ligger mye nærmere en virkelig valg-situasjon. Å rangere attributtene hver for seg på en skala kan forsåvidt gi nyttiginformasjon, men i conjoint analyse kan respondenten rangere realistiske produk-ter satt sammen av forskjellige attributter og attributtverdier. En conjoint analyseligner altså mye mer på den situasjonen som kunden står overfor ved et reelt kjøp.

Det er allikevel ikke enkelt å ta i bruk conjoint analyse som undersøkelses-form. Først må en velge hvilken form for conjoint analyse som skal benyttes. I følge(Gustafsson, 1993) er det to hovedvarianter av conjoint analyse. Den ene er en to-faktorer-av-gangen prosedyre, kalt trade-off metoden. Den andre er en multippel-faktor prosedyre, kalt full-profil metoden8. Disse to metodene omtales i Avsnitt 2.7.3på siden etter og 2.7.4 på side 13.

6På engelsk kalt interactions.7Fra det engelske bundles of attributes.8På engelsk kalt full-profile approach.


PrisSkjermfarge $1.000 $1.500 $2.000

Sort-hvitFarge

Figur 2.2: Eksempel på en trade-off matise.

2.7.3 TRADE-OFF METODEN

I trade-off metoden sammenlignes to attributter med hverandre9. Undersøkelsentrade-off metoden

blir utført ved å be respondenten rangere kombinasjoner av attributtverdier, derhver kombinasjon består av kun to attributter. Hvordan dette blir gjort i praksisillustreres best ved et eksempel.

Et eksempel

I (Malhotra, 1996) illustreres conjoint analyse med en undersøkelse om hva kundervektlegger ved kjøp av en PC. I undersøkelsen er det lagt vekt på fire attributter in-putenhet, skjermstørrelse, skjermfarge og pris. Se Figur 2.1 på siden foran. Dersomkundene ble spurt om hvilke attributtverdier de aller helst ville ha, ville en ganskesikkert finne at kundene ønsker seg en PC med størst mulig fargeskjerm til lavestmulig pris. Dette burde være kjent før undersøkelsen ble gjennomført.

Det som derimot er interessant å finne ut av ved en slik markedsundersøkelse,er hvordan attributtverdiene er rangert sammen. Dette skjer ved at respondentenblir bedt om å velge blant kombinasjoner av kun to attributter. En enkel måte å gjø-re dette på er å be respondenten fylle ut en såkalt trade-off matrise, se Figur 2.2.trade-off matrise

Her skal respondenten rangere de seks mulige kombinasjonene av attributtverdierfor attributtene pris og minne. Den mest foretrukne kombinasjonen nummereresmed 1, den nest mest foretrukne med 2, og så videre. Det er viktig at respondentensom svarer på undersøkelsen husker at kun to av attributtverdiene varieres. Alle deandre attributtverdiene står fast. På samme måte blir respondenten bedt om å ran-gere kombinasjoner av alle de andre attributtene. For eksempel pris og skjermfargeeller skjermstørrelse og skjermfarge.

Fordeler og svakheter med trade-off metoden

Den store fordelen med trade-off metoden er at det er mulig å vurdere et relativtstort antall attributter og attributtverdier uten at respondenten blir overlesset avinformasjon. En grundigere diskusjon over dette emnet finnes i (Gustafsson, 1993).

En annen fordel er at den er rask å gjennomføre, fordi respondenten ikke tren-ger å vurdere mer enn to attributter av gangen. Legg allikevel merke til at trade-offmetoden raskt kan bli arbeidskrevende, da antallet matriser øker raskt med antalletattributter. For eksempel gir 6 attributter 15 matriser å fylle ut.

Gustafsson peker på to store svakheter ved trade-off metoden. Den ene er anta-gelsen om at de to attributtene som studeres ikke påvirkes av de andre attributtene.

9Også kalt two factor evaluation og pairwise approach.


Attributt AttributtverdiInputenhet MusSkjermfarge FargeSkjermstørrele 13 tommerPris $2.000

Figur 2.3: Et eksempel på en profil for en PC. Hentet fra (Malhotra, 1996) .

Dette betyr at informasjon om sammenhengene mellom attributtene går tapt. Denandre svakheten er at respondenten blir bedt om å fokusere like mye på hver enkeltattributt. Ved en virkelig vurdering av produkter vil respondenten ganske sikkertvektlegge de enkelte attributtene forskjellig. Dessuten vil alle produktets attributterbidra til valget. Felles for begge svakhetene er at trade-off metoden ikke er represen-tativ for kundens virkelige valgsituasjon i en butikk.

2.7.4 FULL-PROFIL METODEN

I full-profil metoden blir respondenten bedt om å rangere profiler10. Rangeringen full-profil metoden

profilerskjer vanligvis på en skala fra 1 til 9 (Malhotra, 1996). En profil beskriver produktetfordi den inneholder alle attributtene til et produkt. Derav navnet full-profil. Eteksempel på en profil finnes i Figur 2.3.

Profilene

Profilene bygges opp med kombinasjoner av alle attributtverdiene. Profilene vil dautgjøre et komplett sett av alle mulige kombinasjoner av attributtverdiene. Det erto måter å bygge opp en full-profil undersøkelse på, factorial design og fractional de-sign. Når alle profilene blir brukt i en undersøkelse, kalles den en factorial design. factorial design

Dette minner svært mye om tradisjonelle eksperimentelle metoder der en variereren faktor av gangen.

Markedsundersøkelser stiller generelt store krav til effektivitet. Derfor benyt-tes nesten alltid fractional design i markedsundersøkelser. I en fractional design fractional design

benyttes kun noen få av profilene i undersøkelsen. En spesiell klasse av fractio-nal design som tillater en effektiv evaluering av hovedeffektene i undersøkelsen,kalles ortogonale lister11. Nesten alle undersøkelser basert på fractional design in- ortogonale lister

volverer ortogonale lister, i følge (Gustafsson, 1993).Med ortogonal menes at effekten ved å endre verdien av en attributt kan må-

les uavhengig av endringer av de andre attributtene. En ortogonal liste er derforbygd opp med et utvalg attributtverdier, slik at bidraget fra hver av attributtene erbalansert. En kan dermed bruke et minimum av profiler i undersøkelsen.

En annen viktig egenskap ved ortogonalitet er muligheten for å simulere enutvidet undersøkelse på grunnlag av en allerede utført undersøkelse. Mer informa-sjon om ortogonale lister finnes i (Green & Wind, 1975).

10Også kalt stimuli, profile cards, concepts eller vignettes. Her bruker vi profiler.11I engelsk littaratur kalt orthogonal arrays. Her brukes ortogonale lister.


Hvordan begrense antallet profiler i en full-profil undersøkelse.

En svært aktuell problemstilling ved utforming av en full-profil undersøkelse erhvordan antallet profiler skal begrenses. I følge (Gustafsson, 1993) er det tre måterå gjøre dette på:

� Å ikke bruke ortogonale lister.

� Å velge ut kun de mest relevante lister for bruk i spørreundersøkelsen.

� Blokking12.

For formålet til dette prosjektet vil ikke disse teknikkene være aktuelle. Dette skyl-des primært at metodene for analyse av undersøkelsen som benyttes i dette pro-sjektet ikke støtter teknikkene, men også fordi teknikkene gjør en conjoint analysemer kompleks.

Fordeler og svakheter med full-profil metoden

Den største svakheten med full-profil metoden er faren for at respondentene bliroverlesset med informasjon. Dette fører ofte til at respondentene kun vil fokuse-re på de attributtene som de mener er de viktigste, og ignorere de mindre viktigeattributtene. (Gustafsson, 1993) anbefaler å bruke seks eller færre attributter for åminimalisere faren for overlessing av informasjon. For få attributter vil imidlertidgi for små forskjeller på hver profil. Dette nok en svakhet ved metoden. For at re-spondenten ikke skal få for mange attributter å huske på, kan det være aktuelt åbruke bilder og figurer for å visualisere profilene.

Den største styrken ved full-profil metoden er muligheten for å måle sammen-henger mellom attributtene, som diskutert i Avsnitt 2.7.2 på side 11. Det er for eks-empel mulig å avgjøre om kundene er villige til å betale for å få fargeskjerm i stedetfor en sort- hvit. Det er også mulig å finne ut om en spesiell kombinasjon av attri-buttverdier er foretrukket av kundene.

2.7.5 BRUK AV CONJOINT ANALYSE

I følge (Gustafsson, 1993) er det to spørsmål som må besvares før en markedsun-dersøkelse kan gjennomføres:

� Hva er det en ønsker å finne ut av?

� Hvor mye penger skal en bruke på undersøkelsen?

Videre sier Gustafsson at en må være klar over at conjoint analyse er en kompleksog kostbar metode:

«It appears to be appropriate for major concerns and not so worthwhilefor minors ones»

12På engelsk kalt Blocking. Profilene deles i blokker. Hver av respondentene svarer kun på profilerfra én blokk.


Hvor gode resultater en conjoint analyse vil gi, kan i stor grad bestemmes før un-dersøkelsen er utført. Dette skjer ved utformingen av undersøkelsen når følgendepunkter vurderes:

� Valg av attributter.

� Valg av attributtverdier.

� Utforming av profilene.

� Innsamling av data.

� Kriterier for vurdering av profilene.

Disse punktene vil diskuteres i det følgende, men kun for full-profil metoden si-den denne metoden ble valgt. Utformingen av trade-off metoden kan dessuten lettavledes av den følgende beskrivelsen.

Valg av attributter

Et produkt kan ha over hundre attributter. Det er derfor helt klart at alle attri- attributter

buttene ikke kan testes i en conjoint analyse. (Malhotra, 1996) hevder at en typiskconjoint analyse består av 6 eller 7 attributter. (Gustafsson, 1993) hevder at selv 7attributter kan være for mange å håndtere for en respondent. Når en utarbeider enconjoint analyse må en stadig være varsom med størrelsen på undersøkelsen, slikat ikke respondentene blir overlesset med informasjon.

Det er dessuten viktig at attributtene er meningsfulle og interessante for respon-dentene. Bare slik kan respondentene være interesserte i undersøkelsen. Attributtersom er viktige for utviklerene i bedriften, er ikke alltid interessante for responden-tene. Gustafsson illustrerer dette med et eksempel. Når en kvinne kjøper leppestifthar hun liten interesse for hvilke kjemikalier som er benyttet i produktet, selv omdette er viktig for de som utvikler produktet. Sannsynligvis vil kvinnen anta at lep-pestiften ikke inneholder skadelige kjemikalier. For henne er det viktigste hvordanhun ser ut etter å ha prøvd leppestiften.

Hvordan skal en da få plukket ut de «riktige» attributtene? Gustafsson fore-slår at den som skal utforme en conjoint analyse rådfører seg med målgruppen forundersøkelsen for å identifisere attributter. Dette kan for eksempel skje ved grup-peintervju, eller ved rett og slett å invitere respondentene på en handletur der re-spondentene tenker høyt.

Valg av attributtverdier

Som nevnt i Avsnitt 2.7.2 på side 11 er det svært viktig å huske på at attributtenesverdier må være gjensidig utelukkende når en skal utforme en conjoint analyse.Dette er et nødvendig krav fra metoden. Like viktig er det at alle attributtene skalvære med. Et attributt skal ikke kunne velges bort da det er en naturlig del avproduktet.

Når attributtene er valgt må en velge hvilke attributtverdier en skal benytte for attributtverdier

å teste attributtene. Det er viktig at forskjellene mellom verdiene på attributtene


representerer like store forskjeller, slik at hver attributt får like stor betydning. Der-som det ikke tas hensyn til dette, vil sannsynligvis attributtene med store forskjellermellom attributtverdiene dominere. En bør dessuten holde seg til attributtverdiersom er sammenlignbare med hva en finner i markedet.

Attributtverdiene har ikke nødvendigvis distinkte verdier. De kan like gjernevære kontinuerlige, slik som for eksempel attributtet pris. Da plukkes det ut no-en verdier eller intervaller for å representere attributtet. (Gustafsson, 1993) pekerpå faren for å velge verdiene for nær hverandre eller for langt fra hverandre. Foreksempel kan verdiene på pris være valgt for nær hverandre. Kunden vil da tenkeat forskjellen i pris er så liten at den ikke har vesentlig betydning for hans valg avprofil. Den som skal analysere undersøkelsen vil da tro at attributtet pris ikke erviktig for respondenten. Derfor kan analysen av undersøkelsen gi grunnlag for åøke prisen til en verdi utenfor det testede intervallet.

I følge Gustafsson kan noen av problemene med valg av attributtverdier unngåsved å benytte flere verdier for hver attributt. Som tidligere nevnt, kan responden-ten lett bli overlesset med informasjon. (Gustafsson, 1993) peker på nok en fare.Det viser seg at respondenten legger større og større vekt på attributtene når an-tallet verdier øker, selv om minimums- og maksimumsverdiene holdes fast. Derforbør en sørge for å legge til flere verdier for de andre attributtene også. Dette vilresultere i svært mange flere profiler. I (Gustafsson, 1993) kan det leses mer om depsykologiske forholdene som kan være årsak til dette fenomenet.

Utforming av profilene

Profilene som benyttes i en full-profil metode kan fremstilles på flere måter. Detmest vanlige er i følge (Gustafsson, 1993) en av tre basisframstillinger eller en kom-binasjon av disse tre:

� Tekstlig beskrivelse.

� Tabellform13.Tabellform

� Beskrivelse ved hjelp av bilder eller figurer.

En tekstlig beskrivelse gir en verbal beskrivelse av produktet kun ved hjelp av tekst.Denne formen blir stadig mindre brukt. Først og fremst fordi det krever mye arbeidav respondenten å lese alle profilene.

I følge Gustafsson er tabellformen den suverent mest brukte presentasjonsfor-men av profilene. Profilen som er presentert i Figur 2.3 på side 13 er på tabellform.Her blir profilen presentert med et attributt på hver linje, slik at respondenten lettkan se forskjell på profilene.

Beskrivelse ved hjelp av bilder eller figurer blir stadig mer populært. Gustafssonmener at årsaken til dette kommer av at respondenten skal få mest mulig informa-sjon å ta avgjørelsen på. En profil på tabellform eller ved tekstlig beskrivelse vil ikkealltid være komplett. Derfor kan noen respondenter ta utelatte karakteristikker somen selvfølge, og andre ikke, noe som fører til at resultatet blir mindre pålitelig.

Det finnes mange fordeler ved å beskrive profilene ved hjelp av figurer. En opp-summering av fordelene er gjengitt i (Gustafsson, 1993):

13Også kalt profile cards.


� Overlessing av informasjon begrenses fordi respondenten ikke er nødt til ålese, for deretter å se for seg hver profil.

� Mindre sprik mellom hver enkelt respondent sin tolkning av teksten.

� Å besvare en spørreundersøkelse blir mer interessant.

� Valgsituasjonen blir mer lik den i butikken.

Den største ulempen med å bruke bilder for å beskrive profilene er økte kostnaderog tiden det tar å utforme undersøkelsen.

Grunnen til at profilene som regel presenteres på tabellform er i følge (Gustafs-son, 1993) at tabellformen er lett å utforme, billig og «rett fram». En annen grunner at attributtene ikke alltid kan visualiseres som figurer. Et eksempel er attributtetvekt.

Innsamling av data

Når en conjoint analyse skal gjennomføres er det viktig at det finnes en plan forhvordan data skal samles inn. I følge (Gustafsson, 1993) kan data fra respondentenesamles inn på fire måter

� Besøksintervju.

� Interaktivt intervju.

� Enquète.

� Telefonintervju.

Generelle fordeler og ulemper ved disse innsamlingsmetodene er referert i Av-sitt 2.6 på side 7.

Gustafsson refererer til en undersøkelse utført i 1989 som viser at nesten to avtre undersøkelser ble utført ved besøksintervju. Den nest mest brukte metoden varinteraktive intervju ved hjelp av PC. Trolig har andelen av interaktive intervju øktbetraktelig siden 1989.

Når det gjelder enquète viser Gustafsson til en undersøkelse der denne meto- enquète

den ble brukt og halvparten av de spurte ikke fylte ut den delen av undersøkelsensom var basert på conjoint analyse. De hadde enten gitt opp, eller misforstått under-søkelsen. At så mange ikke klarte å svare på undersøkelsen, viser hvor vanskeligdenne typen datainnsamling kan være. Den samme undersøkelsen ble også sendttil personer som selv arbeidet med utvikling av de produktene som undersøkelsentestet. Disse personene trodde derfor de kunne bidra til å gjøre produktet bedre. Avdisse var det kun to personer som ikke klarte å fylle ut spørreundersøkelsen regle-mentert. Dette viser hvor viktig det er at de som mottar en enquète må ha interesseav å fylle den ut og sende den tilbake. Derimot kan trade-off metoden ofte væremer vellykket ved enquète i følge (Gustafsson, 1993). Til tross for de vanskelighetersom nå er nevnt er altså conjoint analyse per post nokså utbredt på grunn av lavekostnader.

Om innsamling av data ved telefonintervju sier (Graf et al., 1993) at metoden telefonintervju


ikke er å foretrekke. Dette skyldes først og fremst at undersøkelser basert på conjo-int analyse krever personlig veiledning av en person som har vært med på å utfor-me undersøkelsen. (Graf et al., 1993) mener derfor at besøksintervju, eller gruppe-intervju14 er den beste måten å samle inn data. Dette er derimot en svært ressurs-krevende og ikke minst tidkrevende metode. Gustafsson skisserer en interessantmetode for å minke tidsbruk og kostnader ved innsamling av data uten å misteessensiell informasjon. Metoden kalles telefon-post-telefon. Som navnet sier gjøresher en avtale per telefon om at respondenten blir ringt opp og får veiledning nårhan ønsker å besvare undersøkelsen.

Kriterier for vurdering av profilene

I følge (Gustafsson, 1993) er det to måter respondenten kan vurdere profilene i enconjoint analyse. Den mest brukte er en skala der respondenten kan gi uttrykk forhvor godt han likte profilen. Den nest mest brukte metoden er å rangere profilene.Av disse to mener Gustafsson at den siste er den mest pålitelige. Dette skyldes atfordi det er lettere for respondenten å bestemme seg for hvilken profil han likerbest, istedenfor å uttrykke hvor godt han liker hver av profilene. Ulempen medrangering er at respondenten kan bli nødt til å rangere to helt forskjellige profileretter hverandre. For at forskjellen mellom profilene skal kunne vektlegges i analy-sen, kan det tillates at respondenten kan rangere profilene på en skala med langtflere nivåer enn profiler.

En annen måte for vurdering av profilene kan være å be respondentene fortellehvor mye de er villige til å betale for hver av profilene. Som Gustafsson nevnerbør respondentene vite hvordan de vil reagere på prisen. Det er tross alt de somskal betale for varen. Her må en passe på at ikke respondenten blir fokusert påprisen alene. Det er i følge (Gustafsson, 1993) kjent at respondentene blir urealistiskprisbevisste ved denne vurderingsmetoden.

Måleskalaer står sentralt ved vurdering av profiler. Disse kan deles inn i trekategorier:

� Nominale (Eks: rød, blå, gul, : : : ).

� Ordinale (Eks: liten, middels, stor).

� Absolutte (Eks: kg, km, etc : : : ).

Ikke alle måleskalaer er like lette å håndtere ved en analyse av undersøkelsen. Foreksempel kan ikke alltid statiske verdier som middelverdi beregnes. I en conjointanalyse er det uansett behov for alle disse tre kategoriene av måleskalaer for å kun-ne beskrive attributtene og deres verdier.

De aller fleste undersøkelsene med conjoint analyse vurderes med kun èn skala.Gustafsson mener at det kan være en stor fordel å bruke to eller flere skalaer for åvurdere profilene. Dette skyldes at respondentene vil ha ulik interesse for forskjelli-ge attributter. Ved hjelp av to skalaer kan for eksempel respondenten gi uttrykk forde attributtene som beskriver produktets utseende på den ene skalaen og produk-tets innhold på den andre. Den letteste måten å gjøre dette på er å la respondentenefritt få gi uttrykk for hvorfor de vurderte profilene slik de gjorde.

14Også kalt fokusgrupper.


Når en skal benytte conjoint analyse, er det viktig å huske hvilken situasjon denspurte respondenten er i. Han skal kun bli bedt om å sortere profilene i rekkefølgeetter hvorvidt han ville ha kjøpt dem, ikke om han faktisk ville kjøpe produktet.

2.7.6 SELVE ANALYSEN

Analysen av resultatene fra en conjoint analyse-undersøkelse gir et sett med nytte- nytteverdier

verdier15 som korresponderer til hver attributt. Jo høyere nytteverdien for en at-tributtverdi er, jo mer setter kunden pris på denne attributtverdien. I Figur 2.1 påside 11 vil sannsynligvis attributtet pris få en høy nytteverdi med verdien $1.000.

Nytteverdiene brukes til å analysere undersøkelsen. Beregning og bruk av nyt-teverdiene blir gjort av et dataprogram med respondentenes vurdering av profilenesom input. Derfor vil metodene for beregning og tolking av nytteverdiene avhen-ge av hvilken programvare som benyttes. Av den grunn vil kun betydningen avnytteverdiene forklares.

I følge (Malhotra, 1996) finnes det mange tilgjengelige programvarepakker foranalyse av undersøkelser basert på conjoint analyse. Mange av programmene erlaget slik at innsamlingen av data skal være lettere enn ved en conjoint analyse. Demetodene som ligger til grunn for et slikt program kalles ofte hybride conjointe hybride conjointe

analyseranalyser. (Malhotra, 1996) beskriver hybride conjointe analyser noe mer utfyllende.Et eksempel på nytteverdier for attributter for en PC er gjengitt i Figur 2.4 på

siden etter. Figuren viser noen interessante trekk ved kundenes meninger. Som for-ventet minker nytteverdien når prisen øker. Den laveste verdien av pris får derforhøyest nytteverdi. Når det gjelder inputenhet, er forskjellen i nytteverdi liten. Forskjermfarge derimot er forskjellen i nytteverdi svært stor. Nå kan relativ viktig- relativ viktighet

het16 av disse tre attributtene beregnes som differansen mellom høyeste og lavestenytteverdi (Parasuraman, 1991)

Relativ viktighet for skjermfarge = 0:9� 0:2 = 0:7;

Relativ viktighet for pris = 0:9� 0:3 = 0:6;

Relativ viktighet for skjermstørrelse = 0:7� 0:4 = 0:3;

Relativ viktighet for inputenhet = 0:7� 0:6 = 0:1:

(2.1)

Dersom den relative viktighet for et attributt er høy, vil kundene være sværtsensitive for endringer av attributtverdier. I vårt eksempel vil skjermfarge være denmest kritiske, og inputenhet den minst kritiske.

(Green & Wind, 1975) forteller at det er svært viktig å legge merke til at denrelative viktighet for et attributt vil avhenge av de aktuelle attributtverdiene. Foreksempel ville nok relativ viktighet for attributtet skjermstørrelse vært betydelighøyere dersom verdien «7 tommer» hadde vært med i undersøkelsen. Dette er enindikasjon på hvor viktig det er å velge attributtverdiene med omhu.

For å kunne bestemme hvilke profiler som vil være best likt blant respondente-ne, beregnes total nytteverdi for profilene ved å summere nytteverdiene for attri- total nytteverdi

15I engelsk litteratur kalt utility value.16Range på engelsk.


0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

0.8

0.9

1

9'' 13''

Skjermstørrelse

Nyt

teve

rdi

0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

0.8

0.9

1

$1,000 $1,500 $2,000

Pris

Nyt

teve

rdi

0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

0.8

0.9

1

Tastatur Mus

Inputmodi

Nyt

teve

rdi

0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

0.8

0.9

1

Sort-hvitt Farge

Monitorfarge

Nyt

teve

rdi

Figur 2.4: Nytteverdier for fire attributter for en PC. Hentet fra (Malhotra, 1996) .

2.8. Innsamling og analyse av spørreundersøkelsen 21

buttverdiene. For profilen vist i Figur 2.3 på side 13 fremkommer:

Total nytteverdi for PC med attributtverdiene

mus, fargeskjerm, 13", $2000 = 0:7 + 0:9 + 0:7 + 0:3

= 2:6:

(2.2)

Maksimal total nytteverdi er 2.6 ( 0.7 + 0.9 + 0.7 + 0.3 ).

2.7.7 DISKUSJON AV CONJOINT ANALYSE

En conjoint analyse bør ikke benyttes for ethvert spørsmål som dukker opp, først ogfremst fordi metoden krever store ressurser i alle faser. Metoden er derimot sværtnyttig ved utvikling av nye produkter, da store ressurser er satt inn. En conjointanalyse kan da brukes til å samle informasjon for dermed å gjøre vanskelige avvei-inger for utviklerne litt lettere.

(Gustafsson, 1993) sier også at dersom de to metodene trade-off og full-profil blirsammenlignet, vil full-profil metoden generelt være den mest pålitelige og effekti-ve.

2.7.8 BRUK AV CONJOINT ANALYSE I HELSESEKTOREN

To gode eksempler på bruk av conjoint analyse i helsesektoren finnes i blant an-net (Graf et al., 1993) og (Maas & Stalpers, 1992). Den første artikkelen presentereren undersøkelse der sykehus er tema. Her undersøkes det om sykehusenes størrel-se, navn og besøkelsestid innvirker på pasientenes troverdighet til sykehus.

Den andre artikkelen presenterer en undersøkelse angående strupekreft. Vedstrupekreft vil pasientene kunne miste stemmen og bli stum. Moderne teknikkergjør det mulig å gi pasienten en kunstig stemme, dette vil dessverre føre til at pasi-entens død på grunn av strupekreft kan framskyndes noe. Ved hjelp av attributtenelevetid og stemmekvalitet undersøkes pasientens ønsker. Et eksempel på spørsmålsom respondenten må ta stilling til er:

Which do you prefer?A. Living six years with artificial speech,orB. Living four years with normal speech.

2.8 INNSAMLING OG ANALYSE AV SPØRREUNDERSØKELSEN

I denne delen blir metodene for innsamling og analyse av svarene fra undersøkel-sene gjennomgått og kommentert.

2.8.1 UTVALG

For å kunne få innsikt og trekke gyldige konklusjoner om en problemstilling er enavhengig av å kunne innhente data på en korrekt måte. Se (Rosendal, 1992), ogsåfor begrepene under.


Først må en definere populasjonen en er interessert i å si noe om. I dette prosjek-populasjonen

tet er alle primærleger i Norge den aktuelle populasjonen. Siden en i undersøkelserikke kan intervjue hele populasjonen er det viktig å gjøre et utvalg. Det finnes ulikeutvalg

måter å gjøre et utvalg på.I et sannsynlighetsutvalg skal alle medlemmer av populasjonene ha en kjentsannsynlighetsutvalg

sannsynlighet for å komme med i utvalget. Ved å gjøre et slikt utvalg skal det væremulig å generalisere resultatene, altså å trekke gyldige konklusjoner for hele popu-lasjonen.

I et ikke-sannsynlighetsutvalg kan en ikke generalisere på samme måte sidenikke-sannsynlighetsutvalg

en ikke vet hvor stor sannsynlighet det er for hvert populasjonsmedlem å kommemed i utvalget.

Skjemabasert undersøkelse

Den skjemabaserte undersøkelsen benytter et utvalg av primærleger som er valgtut fra Den norske lægeforeningens database. Dette er altså et sannsynlighetsutvalg,der det er brukt enkel tilfeldig utvelgelse. Enkelt tilfeldig utvelgelse medfører at allepopulasjonsmedlemmene har like stor sannsynlighet for å komme med i utvalget.

Den elektroniske utgaven av undersøkelsen er passordbeskyttet slik at kun deutvalgte legene kan delta i undersøkelsen. En kunne gitt mulighet til at leger uten-for utvalget fikk besvare undersøkelsen elektronisk på eget initiativ. Dette kunneøke oppslutningen, men en ville ikke lenger ha et sannsynlighetsutvalg.

Telefonintervju

I telefonintervjuene ble primærleger hovedsakelig fra Midt-Norge intervjuet. Herer utvalget et ikke-sannsynlighetsutvalg da utvalget skjer som skjønnsmessig ut-skjønnsmessig utvalg

valg, se (Rosendal, 1992). Det vil si at en prøvde å intervjue et representativt utvalgav leger.

2.8.2 METODER BRUKT VED ANALYSE AV UNDERSØKELSENE

Når en gjennomfører en undersøkelse, ønsker en gjennom analysen av resultate-ne å finne svar på en del spørsmål. De viktigste spørsmålene er i følge (Rosendal,1992); «Hva kjennetegner dataene som er samlet inn? Finnes det mønstre og sam-menhenger som gir grunnlag for bestemte antakelser?».

Skjemaundersøkelse

Skjemaundersøkelsen er delt inn i to deler, del 1 og del 2, der hver del krever for-skjellige analysemetoder.

I del 1 finnes først frekvensfordelingen til hvert enkelt spørsmål/utsagn i un-dersøkelsen. Frekvensfordelingen viser hvor mange som har svart på de forskjelli-ge alternativene i spørsmålet/utsagnet. Da det er lettere å vurdere prosenttall ennabsolutte tall (antall), vil prosenttall også inkluderes. Ved å regne ut standardavvikfor resultatene for hvert spørsmål/utsagn, kan en se om dataene har stor variasjon.Formelen for standardavvik finnes i Tillegg B på side 89. Disse metodene fallerinn under en analyseform som kalles deskriptiv analyse, se (Johnson & Wichern,deskriptiv analyse

2.9. Utvikling av portalen og skjemaundersøkelsen på Verdensveven 23

1998).Korrelasjonen mellom utvalgte variable, som også hører innunder deskriptiv Korrelasjonen

analyse, er en interessant størrelse å beregne. Ved å regne ut korrelasjonen mellomto variable kan en se om det er en lineær sammenheng eller sammenhenger langsen rett linje mellom variablene i datasettet. En vil for eksempel finne ut om synetpå teknologi avhenger av alderen. Korrelasjonskoeffisienten vil ha en verdi mellom-1 og +1. Fortegnet indikerer i hvilken retning sammenhengen er, mens størrelsenindikerer graden av sammenheng. For eksempel vil en korrelasjon på 0.90 bety at enhøy verdi av den ene variabelen vil innebære en høy verdi av den andre variabelen.

Det finnes en rekke statistiske teknikker for analyse av tilsvarende datamateria-le, men de nevnte metodene er tilstrekkelige for å trekke ut de interessante konklu-sjonene i denne sammenhengen.

I del 2 av undersøkelsen er metoden conjoint analyse som er omtalt under Av- conjoint analyse

snitt 2.7 på side 10, brukt.

Telefonintervju

Telefonintervjuene er laget slik at det ikke lar seg gjøre å benytte noen spesifikkanalysemetode. Her er svarene strukturert og konklusjoner trukket ut av dette. Bak-grunnsspørsmålene er analysert ved bruk av metodene nevnt over, og i tillegg eren prosentvis fordeling av svarene «ja/nei» og eventuelt «vet ikke» undersøkt forde resterende spørsmålene.

2.9 UTVIKLING AV PORTALEN OG SKJEMAUNDERSØKELSEN

PÅ VERDENSVEVEN

I dette avsnittet presenteres teknologier som brukes ved utvikling av sider på Ver-densveven.

2.9.1 HTML

Hypertext Markup Language (HTML) er et markup-språk designet for å lage doku- Hypertext MarkupLanguagementer på Verdensveven. En hypertekst er en elektronisk tekst som inneholderhypertekstkoblinger til andre tekster, som brukeren kan hente inn ved å klikke på henvisnin-

ger i teksten. Et markup-språk er et språk for å merke en tekst slik at den kan visespå en standardisert måte av ulike nettlesere. Se (Pfaffenberger & Karow, 2000) forvidere informasjon om HTML.

2.9.2 CASCADING STYLE SHEETS

Et style sheet inneholder informasjon om hvordan sidene skal se ut med hensyntil for eksempel farger, bakgrunn, skrifttype og egenskaper til lenker. Style sheetskan også lagdeles (cascading). Den lagdelte modellen støtter seg på ideen at en kanspesifisere style sheets på mer enn ett nivå. Det betyr at en kan definere flere stilerfor hvordan sidene skal se ut. Det laveste nivået har prioritet. Dette er nærmerespesifisert i standarden for Cascading Style Sheets (CSS), se (Lie & Bos, 1999). Cascading Style

Sheets


HTML-sidene refererer til Cascading Style Sheets for å gi dem et uniformt utse-ende. Ved bruk av CSS flyttes all formateringsinformasjon fra HTML dokumentettil et Cascading Style Sheet.

2.9.3 FRAMES

Frames er en måte å dele nettleser-vinduet slik at det kan inneholde mer enn enFrames

logisk side. Hver frame innen en side har sin egen URL, i tillegg til at hovedsidenhar en URL, slik at andre sider kan lastes inn i deler av nettleseren og resten kanbeholdes statisk.

Ulemper med frames

� Eldre nettlesere som for eksempel Netscape Navigator 2 støtter ikke frames.

� Det blir ofte ekstra mye rulling opp og ned på vevsidene fordi plassen til hverside blir mindre.

� Navigeringen på vevsidene kan forvirre noen besøkende.

� På verdensvevsidene til World Wide Web Consortium17 omtales frames somvanskelige og tungvinte å jobbe med, og det oppfordres til å bruke tabeller(tables) i stedet.

Fordeler med frames

En motivasjon for å bruke frames er at en kan enkelt skille mellom ulike deler avVerdensvev-sidene, for eksempel mellom meny og hovedside. Dette kan være prak-tisk når en av sidene skal være statiske. Da vil en ikke behøve å oppdatere beggedelene ved forandringer.

2.9.4 BEGRUNNELSE FOR VALG AV TEKNOLOGI

Det optimale for denne portalen på Verdensveven hadde vært å lage en løsning derbrukerne ble vist en side tilpasset sin nettleser. Denne løsningen ble forkastet avtidshensyn. Alternativet ble en enkel side, der det ble brukt frames for å skille menyog hovedside.

For at flest mulig skal ha tilgang til Verdensvev-portalen og for ikke å fremmed-gjøre visse brukere er Verdensvev-portalen gjort enkel. Det er brukt tekst i stedetfor bilder for å vise hyperlenker på vevsidene.

2.9.5 PHP

PHP: Hypertext Preprocessor (PHP) er et scriptspråk for å dynamisk generere HTMLPHP: HypertextPreprocessor sider. Disse genereres på Verdensvev-tjenerne og sendes som ren HTML til bruker-

ne. Dette gjør at det ikke stilles krav til kraftige maskiner eller avanserte nettleserehos brukeren. HTML-sidene blir generert på grunnlag av input fra brukeren ogPHP-koden.

17<URL:http://www.w3.org/> .

2.10. Eyr – e-postlisten for allmennpraktikere 25

En elektronisk undersøkelse med PHP vil da fungere slik at en bruker vil krys-se av en rekke alternativer og registrere disse. Tjeneren vil registrere svarene (foreksempel legge dem inn i en database), og på grunnlag av resultatene fra dennehandlingen vil det genereres en HTML-side som presenteres for brukeren. Dersomregistreringen av resultatene skjer feilfritt, vil den nye HTML-siden for eksempelvære en fortsettelse av undersøkelsen. Dersom det derimot oppstår problemer un-der registreringen, vil man kunne få en annen HTML-side som forklarer at det harskjedd en feil og at man skal prøve igjen.

2.9.6 MYSQL

MySQL er et meget populært databasesystem. Databasesystemet består av database MySQL

med tilhørende databaseverktøy. Databaseverktøyet lar deg lage, bruke og vedlike-holde databasen. Stuctured Query Language (SQL) er et velkjent språk for å beskrive Stuctured Query

Languageog operere på en relasjons database . Relasjonsdatabase betyr at dataene som lag-relasjons databaseres i databasen deles opp etter hvordan dataene relaterer seg til hverandre. På grunn

av dette er databasesystemet både raskt og fleksibelt. MySQL har åpen kildekode.Når kildekoden er åpen betyr det at det er gratis å bruke den, og at vanlige brukerekan være med å rette opp feil og utvikle databasen.

Hvorfor PHP og MySQL?

MySQL er et meget raskt, pålitelig og enkelt databasesystem å bruke. Det tilfreds-stiller alle de tekniske kravene som stilles til en løsning for elektronisk spørreunder-søkelse. Viktige elementer er også tilgjengelighet og kjennskap til systemet. MySQLer installert på de fleste verdensvevtjenerene ved NTNU. Det samme gjelder forPHP. Kombinasjonen av MySQL og PHP gjør at man veldig enkelt kan lage krafti-ge Verdensvev-applikasjoner, som for eksempel elektroniske spørreundersøkelser.Siden bruken av MySQL og PHP er så utbredt, er det lett å finne dokumentasjon.Det finnes en mengde sider på Verdensveven som tar for referanseimplementasjo-ner av løsninger og nyhetsgrupper hvor man kan få hjelp om man skulle stå fast.

2.10 EYR – E-POSTLISTEN FOR ALLMENNPRAKTIKERE

Norsk Selskap for Allmennmedisin, NSAM, har en egen e-postliste kalt Eyr. Eyr Eyr

var den norrøne gudinnen for legekunsten, og også navnet på det første medisinsketidsskriftet i Norge. Listen er åpen for alle som ønsker å diskutere spørsmål knyttettil allmennmedisin, både kliniske og organisatoriske forhold. Men Eyr er likevelikke en legespalte der pasienter kan stille spørsmål. Listens eier er M.D. Ph.D. ogallmennpraktiker Hogne Sandvik fra Bergen. Ifølge Sandvik er det per i dag 600registrerte e-postadresser i Eyr. De fleste som deltar på Eyr er primærleger, men derer også spesialister, lekfolk, journalister, byråkrater og diverse firmarepresentanter.

KAPITTEL 3

PROSESSBESKRIVELSE

Dette kapittelet beskriver prosessen i utførelsen av prosjektet. Her omtales metodefor utarbeidelse av telefonintervju og den skjemabaserte undersøkelsen. Gjennom-føringen av analysene av resultatene fra undersøkelsene er også beskrevet.

3.1 TELEFONINTERVJU SOM ALTERNATIV UNDERSØKELSE

Det eksisterer to typer av markedsundersøkelser; kvalitative og kvantitative, se2.6.3 på side 10

En kvalitativ undersøkelse går i dybden og fanger opp mening og opplevel-se, se (Dalland, 1999). Skjemaundersøkelsen som benytter conjoint analyse er enkvantitativ undersøkelse som ble utført via spørreskjema, enten via post eller påVerdensveven, til en stor gruppe respondenter.

Den alternative undersøkelsen ble valgt å være av kvalitativ type fordi det be-lyser hypotesene fra en annen vinkel enn en kvantitativ type. Kvalitative undersø-kelser kan være idédugnad, besøksintervju eller telefonintervju. Idédugnad egnerseg til å utforme hypoteser ifølge (Mordal, 1989)1. På grunn av manglende erfaringmed utførelse av intervju falt idédugnad bort.

Begrunnelsen for valget mellom besøksintervju eller telefonintervju hentes frabøkene (Mordal, 1989) og (Haraldsen, 1999), se resymeene 2.6.2 på side 8 og 2.6.1på side 8.

Fordeler med besøksintervju er mulighet for mange spørsmål og en rekke uliketemaer. Bruk av visuelle hjelpemidler er også mulig og det kan forbedre kommuni-kasjonen med respondenten. Ulemper med besøksintervju er at reiser og gjentattebesøk er geografisk betinget, kostbart og tidkrevende. Besøksintervju stiller oftekrav til spesiell opplæring og disiplin av intervjuere, og dette kan vanskelig opp-fylles. For mer om fordeler og ulemper ved besøksintervju se Avsnitt 2.6.2 på side 8

1Fordeler og ulemper med skjemautsendelse, besøksintervju og telefonintervju. Se Avsnitt 2.6.2 påside 8

27

28 Kapittel 3. Prosessbeskrivelse

Fordeler med telefonintervju er at det krever mindre tid og kostnad enn besøk-sundersøkelser. Respondentens geografiske plassering betyr lite for muligheten tilkontakt. Ulemper med telefonintervju er at de er basert på verbal kommunikasjon,noe som kan skape usikkerhet og problemer når det oppstår pauser. Intervjutidener begrenset og det samme gjelder dermed spørsmålsomfanget ( helst under 30 mi-nutter, max 40 minutter). Telefonintervju kan medføre raske og/eller overfladiskesvar, fordi intervjuet er basert på verbal kommunikasjon. For mer om fordeler ogulemper ved besøksintervju se Avsnitt 2.6.2 på side 9.

Det ble bestemt å utføre telefonintervju i stedet for besøkintervju. Dette begrun-nes med at ingen reising er påkrevd og flere leger dekkes over et større geografiskområde. At valget av telefonintervju var det beste alternativet ble bekreftet av SiriForsmo (se møtereferat i Tillegg K.1 på side 143).

Besøksintervju ble derimot benyttet under utarbeidelse av intervjuguide. Se Av-snitt 3.1.1.

3.1.1 INTERVJUGUIDE FOR TELEFONINTERVJU

Det var mangel på erfaring med både elektroniske pasientjournaler og spørreun-dersøkelser.

Det første som ble gjort var å se på et eksempel på et elektronisk pasientjour-nalsystem, se Avsnitt 2.4.1 på side 6. Deretter ble Siri Forsmo på Institutt for sam-funnsmedisinske fag kontaktet. Hun har erfaring med ulike spørreundersøkelser.Et møte med henne om elektroniske pasientjournaler og spørreundersøkelser bleholdt, se Tillegg K.1 på side 143. Hun ga hjelp og tips til utforming av spørsmål,opplyste om hvilke pasientjournaler som er på markedet og hvilken metode somhelst skulle bruke for å få tak i primærleger.

Møtet med Siri Forsmo førte til første versjon av intervjuguiden, (se Tillegg F påside 105). Referat av møtet er gitt som vedlegg (se Tillegg K.1 på side 143). Forsmodeltok også i kvalitetssikring av intervjuguiden (se Tillegg J.2 på side 142). Viderekvalitetsikring og justering av intervjuguiden ble gjort gjennom to pilotintervju,et med lege Harald Kamps ved Edda legesenter og et med Harald Garåsen vedGløshaugen legesenter. For referater av pilotintervjuene med Kamps og Garåsen,se henholdsvis ( Tillegg K.2 på side 145) og (Tillegg K.3 på side 145 ).

Intervjuguiden ble videre sendt til Siri Forsmo til en siste kvalitetssikring. Hunsendte tilbake kommentarer (se Tillegg J.3 på side 142) og intervjuguiden ble igjenjustert.

Det ble bestemt å ha felles bakgrunnspørsmål på den skjemabaserte undersø-kelsen og i telefonintervjuet. Etter disse siste justeringene var den endelige inter-vjuguiden ferdig. Denne intervjuguiden finnes i Tillegg F.7 på side 112.

Endelig intervjuguide

Intervjuet (se Tillegg F.7 på side 112) er delt inn logisk i bruksmønster, informa-sjonsbehov og fremtid. Dette blir det opplyst om i intervjuet. Å ha en slik inndelingi logiske sekvenser er viktig for at respondenten lettere kan «henge med» i intervju-et og lettere forstå hva spørsmålene dreier seg om (Selnes, 1999).

3.1. Telefonintervju som alternativ undersøkelse 29

Spørsmålsrekkefølgen vil kunne være med på å bygge opp om motivasjonen tilå svare og til å fullføre intervjuet. Det er derfor viktig å starte med enkle og interes-sante spørsmål, se (Selnes, 1999). Det ble valgt å ta bakgrunnsinformasjonen førsti intervjuet, da respondentens vilje til å gi nøyaktige svar ofte avtar utover i inter-vjuet (Selnes, 1999), og respondenten bes om å oppgi årstall i noen av bakgrunn-spørsmålene. Hvis intervjuet inneholder vanskelige eller følsomme spørsmål er detviktig at disse kommer til slutt, etter at det er bygd opp en viss fortrolighet mellomintervjuer og respondent, se (Selnes, 1999). Derfor er de «vanskeligste» spørsmå-lene som omhandler hva legen ønsker seg i fremtiden plassert helt på slutten avintervjuet. Spørsmålsrekkefølgen kan også påvirke svarene (Selnes, 1999) og dettemå det tas hensyn til i analysen.

Videre følger spørsmålene i intervjuet sett i forhold til hypotesene, se Avsnitt2.3 på side 4Første del av intervjuguiden omhandler bruksmønster:

� Spørsmål 1. Har du tidligere benyttet papirjournal i din allmennpraksis? Spørsmå-let skal avgjøre om intervjuer skal stille respondenten spørsmål 2.

� Spørsmål 1 A. Hva er du fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen som dubenytter? Hensikten med spørsmålet er å belyse om teknologisyn eller funk-sjonalitet er problemet. Respondenten skal beskrive hva som er positivt medjournalsystemet som han benytter. Spørsmålet er knyttet til hypotesen ombruksmønster, punkt 1, og hypotesen om teknologisyn, punkt 1 og 2.

� Spørsmål 1 B. Hva er du ikke fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen somdu benytter? Hensikten med spørsmålet er å si noe om det er teknologisyn el-ler journalsystemets funksjonalitet som er problemet. Respondenten skal be-skrive hva som er negativt med det aktuelle journalsystemet. Spørsmålet erknyttet til hypotesen om bruksmønster, punkt 1, og hypotese om teknologi-syn, punkt 1 og 2.

� Spørsmål 2. Er det noen oppgaver som var enklere å utføre med papirbasert journal?Dette spørsmålet er kun relevant når spørsmål 1 er besvart med ja. Hensik-ten med spørsmålet er å la respondenten sammenlikne papir- og elektroniskjournal. Kan også belyse repsondentens teknologisyn. Spørsmålet er knyttettil hypotese om bruksmønster, punkt 1 og 2, samt hypotese om teknologisyn,punkt 1 og 2.

� Spørsmål 3. Føler du at strukturen til journalsystemet påvirker den måten du arbei-der på? Dette er et ja/nei spørsmål, men respondenten bes om å gi en begrun-nelse. Hvis strukturen er et problem, kan det tolkes som at respondenten ikkemestrer journalsystemet eller at systemet er dårlig. Spørsmålet er knyttet tilhypotese 2.3 på side 5 punkt 1,3 og 4

� Spørsmål 4. Synes du det er høy brukerterskel på ditt elektroniske journalsystem?Hensikten med spørsmålet er å belyse om respondenten mener journalsyste-met er vanskelig å bruke. Spørsmålet kan både avdekke og forklare frustra-sjon. Kan også si litt om hvor godt systemet behersker. Spørsmålet er knyttettil hypotesen om bruksmønster, punkt 1 og 4, samt hypotesen om teknologi-syn, punkt 1 og 2.


� Spørsmål 5. Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen til før en konsulta-sjon? Respondenten vil si noe om bruken av journalsystemet. Spørsmålet erknyttet til hypotesen om bruksmønster, punkt 5 og 7, samt hypotesen om in-formasjonsbehov, punkt 1.

� Spørsmål 6. Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen til under en konsul-tasjon? Respondenten vil si noe om bruken av journalen. Kyttet til hypote-sen om bruksmønster, punkt 5 og 7, samt hypotesen om informasjonsbehov,punkt 1. I1.)

� Spørsmål 7. Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen til etter en konsulta-sjon? Respondenten vil si noe om bruken av journalen. Spørsmålet er knyttettil hypotesen om bruksmønster, punkt 5 og 7, samt hypotesen om informa-sjonsbehov, punkt 1.

Andre del av intervjuguiden omhandler informasjonsbehov. Spørsmål 1 ser bortfra den elektroniske pasientjournalen.

� Spørsmål 1 A. Hvilken kunnskap har du tilgang til elektronisk i dag? Her kandet kartlegges hva som er elektronisk tilgjengelig utenfor den elektroniskejournalen. Spørsmålet er knyttet til hypotesen om informasjonsbehov, punkt2.

� Spørsmål 1 B. Når brukes disse elektroniske hjelpemidlene? Her kan det kartleg-ges bruken av hjelpemidlene. Spørsmålet er knyttet til hypotesen om infor-masjonsbehov, punkt 3.

� Spørsmål 1 C. Hva søker du etter? Respondenten svarer med hva som søkesetter. Spørsmålet er knyttet til hypotesen om informasjonsbehov, punkt 1.

� Spørsmål 1 D. Er det noe du savner å ha elektronisk tilgjengelig? Respondentenkan beskrive det som mangler utenfor den elektroniske journalen. Spørsmåletkan sees i sammenheng med spørsmålene 1A og 1B. Spørsmålet er knyttet tilhypotesen om informasjonsbehov, punkt 2, og hypotesen om teknologisyn,punkt 1 og 2.

� Spørsmål 2. Er det funksjoner eller muligheter du kunne ha tenkt deg å ha i journal-systemet som du ikke har i dag? Hensikten med spørsmålet er å avdekke noe re-spondenten mener mangler i den elektroniske journalen. Spørmålet kan seesi sammenheng med spørsmålene 1A og 1B. Respondenter kan også beskrivesine vyer om fremtiden. Spørsmålet er knyttet til hypotesen om informasjons-behov, punkt 2, og hypotesen om teknologisyn, punkt 1 og 2.

Tredje del av intervjuguide omhandler teknologisyn.

� Spørsmål 1. Det blir ikke bedre behandling av pasienter selv om journalsystemetforbedres. Er du enig/uenig i dette?. Respondenten skal svare på påstanden og gien begrunnelse. Spørsmålet er knyttet til hypotesen om teknologisyn, punkt1 og 2.

3.1. Telefonintervju som alternativ undersøkelse 31

� Spørsmål 2. Tenk deg at du skal designe et helt nytt journalsystem. Hva ville du lagtvekt på? Respondenten har her muligheten for å beskrive nye idéer og egen-skaper for et nytt journalsystem. Respondenten kan også vektlegge egenska-per som hun er fornøyd med i dagens journalsystem. Spørsmålet er knyttettil hypotesen om teknologisyn, punkt 1 og 2.

Følgende hypotesepunkt ble ikke tatt med i skjema: punkt 6 under bruksmøns-ter, punkt 4 under informasjonsbehov og punkt 3 under teknologisyn. Begrunnel-sen for utelatelsen er at det var vanskelig å formulere forståelige spørsmål.

3.1.2 GJENNOMFØRING AV TELEFONINTERVJU

Selve undersøkelsen skulle utføres som telefonintervju (se Avsnitt 2.6.2 på side 9)blant primærleger i helsetjenesten. Målet til prosjektgruppen var å få intervjuetminst 20 leger i løpet av de tre ukene som var satt av til denne delen av prosjektet.

En liste over alle legesentre i Midt-Norge, cirka 80 stk., ble anskaffet fra Institutt Institutt forsamfunnsmedisinskefag ved NTNUfor samfunnsmedisinske fag ved NTNU. For å få utført selve intervjuene hadde pro-

sessgruppen planlagt å ringe rundt på ulike sentrene for å avtale dato og tidspunktfor intervjuene. Dette var en strategi som lege Siri Forsmo hadde foreslått på et mø-te med henne (se Tillegg K.1 på side 143). Etter rundt 25 samtaler med ulike sentreble det oppnådd tre avtaler om intervju og kun en av disse førte til intervju. Medden knappe tiden som var til rådighet til intervjuene måtte strategien endres.

Innad i prosjektgruppen var det noen som hadde bekjente eller foreldre somvar primærleger. Dette ga tre nye intervju. Det manglet imidlertid fortsatt minst16 intervju. Det var til slutt e-postlisten Eyr (Se Avsnitt 2.10 på side 25) som løsteproblemet med å få tak i primærleger. Et innlegg ble postet på Eyr om denne spør-reundersøkelsen (se Tillegg J.1 på side 141) og etter noen dager var det kommet 17tilbakemeldinger fra primærleger som hadde lyst til å være med på undersøkelsen.Disse ble intervjuet og tilsammen ble 21 intervju utført.

Utførelse

Noen av de legene som svarte på prosjektgruppens henvendelse på Eyr (Se Av-snitt 2.10 på side 25) oppga telefonnummer til sin arbeidsplass (legesenteret). Detvar tidkrevende å komme forbi sentralbordet og avtale et tidspunkt for intervjumed legen. Denne oppgaven ble estimert til en uke, men tok tre uker.

De legene som ble intervjuet var alle meget positive til intervjuet. Dette kankomme av at de fleste legene hadde meldt seg frivillig etter at etterlysningen avintervjuobjekter ble postet på Eyr. Disse legene var meget interesserte i elektroniskepasientjournaler og en forbedring av disse.

Intervjuer hadde til tider problemer med å skrive ned alt en respondent sa. Detvar veldig få tilfeller der legen mistolket spørsmålet eller svarte på noe annet ennhan ble spurt om. Slik sett har intervjuene vært vellykkede. Forprosessen med topilotintervju bidro antakelig til at spørsmålene i det endelige intervjuet var lette åforstå.


3.2 SKJEMABASERT UNDERSØKELSE

Det skulle utføres en undersøkelse i form av et spørreskjema, og denne omtales her.Det legges vekt på å forklare hvordan den er bygget opp og gjennomført. Under-søkelsen er laget som et todelt spørreskjema. Det forklares hvordan oppdelingen ergjort og hvorfor todeling er valgt.

3.2.1 OPPBYGNING

Det var et krav fra oppdragsgivere at skjemaundersøkelsen skulle baseres på conjointconjoint analyse

analyse. Metoden forklares i Avsnitt 2.7 på side 10. Conjoint analyse er best egnettil å finne frem til attraktive egenskaper ved journalsystemer, og strekker ikke tilnår det dreier seg om mindre konkrete problemstillinger. På grunn av dette er un-dersøkelsen delt i to. Med den første delen ønskes det å avdekke svar på de gittehypotesene. Det antas at en tradisjonell undersøkelse er best egnet til dette. Denandre delen brukes til å finne frem til attraktive egenskaper ved elektroniske jour-nalsystemer, og benytter conjoint analyse. For hele undersøkelsen, se Tillegg E påside 97.

Tradisjonell del

Med denne delen forsøkes det å avdekke hypotesene som er gitt i oppgaven på bestmulig måte. Dette ble ansett som vanskelig å gjennomføre ved bruk av kun conjointanalyse. Conjoint analyse er rettet mot å finne frem til konkrete egenskaper vedprodukter eller tjenester, og derfor er det vanskelig å benytte dette til å avdekke mergenerelle holdninger. Se Avsnitt 2.7 på side 10. Sannsynligvis vil en kunne trekkenoen slutninger basert på conjoint analyse, men ikke i den grad det er ønskelig.

Den tradisjonelle undersøkelsen er i samsvar med teori for utforming av spør-reundersøkelser som tar for seg holdninger blant de som svarer (Ilstad & Nystuen,1997). Spørsmålene er laget med basis i hypotesene i oppgaveteksten. Disse ble for-mulert som påstander der respondentene svarte ved å gi uttrykk for hvor enig elleruenig den var. Hver påstand hadde en skala med fem graderingsnivåer (1-5) der 1svarte til «Helt uenig» og 5 til «Helt enig». Respondentene kunne bruke hele skala-en for å angi sin mening. Fordelingen av svar ville forhåpentligvis gi et innblikk ilegenes forhold til hypotesene.

Det er til sammen 30 påstander i denne delen av undersøkelsen. Noen av demer gruppert i logiske blokker, fordi de ønsker å belyse flere sider ved samme hypo-tese. Se Figur 3.1 på motstående side og Figur 3.2 på neste side for eksempler påutforming av utsagn.

Conjoint analyse del

Her benyttes conjoint analyse for å avdekke de mest attraktive egenskapene for etjournalsystem. Egenskapene er vinklet mot fremtidige tenkte journalsystemer. Deter derfor foreslått noen nye egenskaper, samtidig som at noen av dagens viktigstefunksjoner er beholdt. For eksempel er innlegging av informasjon mulig ved hjelpav tastatur og mus eller med en digital notisblokk, se Tabell 3.1 på side 35.

3.2. Skjemabasert undersøkelse 33

Figur 3.1: Enkle utsagn fra den første delen av undersøkelsen

Figur 3.2: Sammensatte utsagn fra den første delen av undersøkelsen

Figur 3.3: System som vurderes etter i hvor stor grad respondenten ønsker å ta det i bruk.


For å få til dette er det satt sammen ni tenkte systemer, hver med forskjelligeverdier for fire attributter. Figur 3.3 på forrige side viser et system hentet fra under-søkelsen. Dette er gjort med basis i teorien bak conjoint analyse. Undersøkelsen bleutformet som en full-profil undersøkelse, se Avsnitt 2.7.4 på side 13. Profilene erfull-profil

satt opp i tabellform, da dette var mest hensiktsmessig. Se Avsnitt 2.7.5 på side 14for diskusjon omkring fordeler og ulemper ved utforming av profiler. Av hensyn tiløkonomi og tid ble undersøkelsen sendt ut per post og på Verdensveven. Personli-ge intervju hadde blitt for omfattende i dette tilfelle.

Ved valg av attributter og verdier er det lagt vekt på informasjonsflyt i et jour-nalsystem, det vil si hvordan informasjon legges inn, hvordan den kan vises, hvil-ken tilleggsinformasjon som finnes og så videre. Under finnes en oversikt over deattributtene som er valgt. Se Tabell 3.1 på motstående side for mulige attributtver-dier.

Krav til tidsbruk: Dette attributtet går på hvor tidkrevende et system er å benytte.På forhånd ga oppdragsgiver inntrykk av at leger har svært dårlig tid, og atet journalsystem må være raskt å bruke. Dette attributtet prøver å kartleggeom dette stemmer.

Journalens oppbygning: Dette attributtet sier noe om hvordan journalen er byg-get opp. Her er det mange muligheter. Dagens journalsystemer er bygget oppsom en videreføring av papirjournalen. Ut fra respondentens valg vil detteattributtet gi svar på om han foretrekker dagens system eller er åpen for ny-tenkning når det gjelder journalsystemenes oppbygning. Alternativet som blepresentert var en problembasert oppbygning. For forklaring se Tabell 3.1 påneste side.

Registrering av informasjon: Dette attributtet sier noe om hvilke hjelpemidler le-gen har tilgjengelig for å legge informasjon inn i journalsystemet. Det vil gisvar på om legen ønsker å fortsette å bruke dagens hjelpemidler (tastastur ogmus) eller om han ønsker å ta i bruk andre hjelpemidler som kan være medpå å gjøre hverdagen lettere.

Kunnskapssystem: Dette attributtet tilbyr legen «intelligent» hjelp til behandlingav pasienter. Her kan legen få veiledning ved pasientundersøkelse eller for-slag til diagnose og behandling. Attributtet ønsker å kartlegge om legene erinteressert i et slikt system som en del av journalsystemet, eller om de vilsynes det er i veien.

Underveis i arbeidet med conjoint analyse kom det verdifulle innspill fra fag-personell ved Gløshaugen Legesenter, Institutt for Samfunnsmedisinske fag og InstituttGløshaugen

Legesenter

Institutt forSamfunnsmedisinskefag

Institutt for industrielløkonomi ogteknologiledelse

for industriell økonomi og teknologiledelse. På bakgrunn av disse innspillene ble bådeinnhold og formuleringer omarbeidet underveis. Mot slutten av arbeidet virket detsom om innholdet i undersøkelsen var godt.

3.2.2 GJENNOMFØRING

Den skjemabaserte undersøkelsen ble gjennomført i to innholdsmessig like versjo-ner, en elektronisk og en på papir. Dette ble gjort for at undersøkelsen skulle være


Tabell 3.1: Mulige verdier for attributtene i Conjoint Analyse.

Attributt Mulige verdierKrav til tidsbruk � Meget tidkrevende

� Noe tidkrevende� Lite tidkrevende

Journalens opp-bygning

� Videreføring av papirjournal. Journalen er bygget opp somen papirjournal. Den eneste forskjellen er at legen førerdenne elektronisk og ikke på papir.

� Problembasert. Det vil si at systemet har en ny struktur.Nytt bruksmønster og nye måter å fremstille informasjonpå gir legen bedre oversikt. Når en henter eller legger innrelevant pasientinformasjon knyttes opplysningene til tid,kilder og spesifikke pasientproblemer. Informasjonen kansenere sorteres i forhold til dette og presenteres både gra-fisk og med tekst.

Registrering avinformasjon

� Tastatur og mus. Legen bruker dagens hjelpmemidler påtradisjonelt vis.

� Talegjenkjenning. Her kan legen snakke til sitt journalsy-stem, og stemmen blir automatisk oversatt til tekst somlagres i journalen.

� Digital notisblokk. Her kan legen skrive for hånd på en di-gital notisblokk. Denne tolker teksten og sender den inn tiljournalsystemet. På denne måten får legen bedre mulighettil å ha øyekontakt med pasienten, selv når han legger inninformasjon.

Kunnskaps-system

� Inneholder kunnskapssystem. Det vil si at legen har mulighettil å få hjelp til behandling av pasienter. For eksempel til åstille riktig diagnose eller velge riktige medikamenter.

� Inneholder ikke kunnskapssystem.


best mulig tilgjengelig for alle legene i utvalget. Videre kunne andelen som svartepå den elektroniske skjemaundersøkelsen i forhold til papir være interessant forbesvarelsen av hypotesen som omhandler legers forhold til teknologi. Samtidig gaden elektroniske løsningen mer fleksibilitet til innhenting av flere besvarelser sene-re i prosessen. Den elektroniske undersøkelsen ble gjort tilgjengelig på Verdensve-ven.

309 forskjellige leger ble forespurt, og de kunne selv velge hvordan de ville sva-re. På grunnlag av teori fra tidligere gjennomførte undersøkelser, ble det antatt atomtrent 50% av kandidatene vil svare (Delana & Curtis, 1998). Dette tilsvarer om-trent 150 leger, og det regnes som et godt statistisk grunnlag. Teorien bak conjointanalyse sier at en bør ha rundt 100 svar (Graf et al., 1993).

I spørreundersøkelser kan en kanskje si at jo flere respondenter, jo bedre blirresultatet. I denne undersøkelsen var det likevel grenser for hva som var praktiskgjennomførbart. Gjennomføring stiller krav til både økonomi og tid. På grunn avalt arbeidet med å pakke, sende ut og registere undersøkelsene ble grensen satt til300. Det ble lagt vekt på den svært begrensede tidsrammen. Dette førte også til etønske om å slippe og sende ut påminnelser.

Etter at fristen for innlevering gikk ut var imidlertid svarprosenten svært lav,omtrent 30%. Oppdragsgivere og veiledere ga uttrykk for at de ønsket konklusjo-ner på et tyngre faglig grunnlag enn det som forelå så langt. For å øke svarprosentenble det vedtatt en ad hoc utsending av skjemaer og et vennlig påminnelsesskriv tilde som ikke hadde svart. Samtidig ble den elektroniske skjemaundersøkelsen åpnetfor alle gjennom et felles passord. Dette passordet ble postet på e-postlisten Eyr, seEyr

Avsnitt 2.10 på side 25. Her ble det oppfordret til å svare på undersøkelsen. Respon-dentene fra Eyr ble ikke tatt med i beregningen av svarprosenten og hovedanaly-sen, men ble i stedet brukt som et tillegg for å underbygge konklusjonene bedre.Analyseresultater ble fortsatt i hovedsak basert på svarene fra det opprinnelige ut-valget.

Analysearbeidet i etterkant ble utført ved hjelp av SPSS og MS Excel. Disse da-taprogrammene hjelper til med å utføre statistiske analyser og lage grafiske frem-stillinger av dataene. Alle resultater måtte legges inn i disse programmene for be-handling. Besvarelsene i databasen til den elektroniske skjemaundersøkelsen bleoverført automatisk, mens papirsvarene ble lagt inn manuelt.

Papirbasert versjon

Selve papirundersøkelsen var enkel å svare på for respondentene. Legene behøvdebare å fylle ut alle aktuelle felter og returnere i vedlagte returkonvolutt. På forhåndvar det antatt at flertallet av dem som svarte ville velge den papirbaserte løsningen,da de fleste norske leger har ikke Internett tilgjengelig på arbeidsplassen (Nylenna& Aasland, 2000).

Undersøkelsen besto av 7 sider. Sammen med innledningen til undersøkelsen,måtte respondenten fylle ut endel personlige opplysninger som for eksempel alderog kjønn. Del 1 var satt opp slik som eksemplene i Figur 3.1 på side 33 og Figur 3.2på side 33 viser. Del 2 startet med en forklaring av conjoint analyse som undersø-kelsesform. Her ble de forskjellige attributtene med verdier forklart. Videre ble re-spondentene instruert i hvordan de skulle forholde seg til spørsmålene for å kunne

3.3. Bearbeiding av innsamlede data 37

gi fornuftige svar. Deretter ble attributtene til 9 forskjellige tenkte journalsystemerlistet opp for at respondentene skulle vurdere dem, se Figur 3.3 på side 33.

I forbindelse med utsending av påminnelser og kopier av spørreskjemaer til desom ikke hadde besvart i første omgang, ble det lagt ved et vennlig påminnelses-brev. Dette fortalte at det var ønskelig med et tyngre faglig grunnlag.

Elektronisk versjon

Den elektroniske versjonen av undersøkelsen ble gjennomført parallellt og som etalternativ til papirundersøkelsen. Det ble oppfordret til at respondentene benyttetdenne.

På forsiden av det utsendte skjemaet var det satt opp et unikt skjemanummer.Dette skulle brukes for å få tilgang til den elektroniske undersøkelsen. På dennemåten hadde legene muligheten til å svare elektronisk, samtidig som det effek-tivt kunne forhindres at noen svarte flere ganger eller at noen utenforstående lainn svar. I følge (Delana & Curtis, 1998) er dette med på å øke effektiviteten påen Verdensvev-basert undersøkelse. Den elektroniske undersøkelsen tok sikte på åvære mest mulig lik den papirbaserte for å unngå forvirring. Det ble implementertfunksjonalitet for å varsle legen dersom et skjema ikke var fullstendig utfylt. Forå gjøre løsningen fleksibel ble det laget en utsettelsesmekanisme som gjorde detmulig for legen å avbryte besvarelsen underveis, for så å fullføre senere.

Etter at det ble bestemt at en skulle gjøre den elektroniske undersøkelsen til-gjengelig for alle, ble den endret litt. Alle brukere kunne da logge inn med sammepassord. Etter innlogging ble et unikt løpenummer lagt til passordet, slik at forskjel-lige respondenter fortsatt kunne skilles. Siden det ble laget nye passord var det ogsåmulig å skille mellom de opprinnelige deltagerne og de som kom til etter at invi-tasjonen ble lagt ut på Eyr. Som nevnt tidligere skulle disse ekstraresultatene kunbrukes som et tillegg til de opprinnelige dataene, blant annet fordi det er tilnærmetumulig å beregne svarprosenten for dette utvalget. Dette er fordi Eyr potensielt har600 til 800 lesere, men det er umulig å si hvor mange som har lest innlegget somoppfordrer til å svare på undersøkelsen. Videre kan man ikke kontollere om no-en i denne gruppen svarer to ganger, noe som tilfører en viss usikkerhet til disseresultatene.

3.3 BEARBEIDING AV INNSAMLEDE DATA

For å lette analysen av undersøkelsene ble programmene SPSS og Microsoft Excelbrukt til gjennomføring av analysen av dataene. SPSS er en statistisk programvare-pakke som blant annet analyserer resultater fra en conjoint analyse og ble brukt forå analysere del 2 av skjemaundersøkelsen. Excel er en programvare-pakke som kantilby de fleste statistiske metodene en kan få bruk for ved analyse av tallresultater.Dette programmet ble brukt for å analysere del 1 av skjemaundersøkelsen.

Skjemaene ble samlet inn fortløpende fram til svarfristen. Svarene fra del 1 bletastet inn i Excel som en verdi i området 1 - 5 der hvert spørsmål ble kodet medtall. Variablene fra bakgrunnsspørsmålene ble også kodet med tall. For spørsmåle-ne alder, utdanningsår og antall år legene hadde erfaring med den aktuelle jour-nalsystemet, ble det laget tidsintervaller som hver fikk sin kode. For eksempel ble


utdanningsår delt opp i tiårsintervaller, der hvert tiår fikk en tallkode, se Tillegg Cpå side 91. Frekvenstabeller og prosenttabeller ble laget på grunnlag av svareneog ble presentert i stolpediagram. Standardavvik og gjennomsnittlig rangering forhvert spørsmål ble regnet ut og korrelasjoner mellom de ulike variablene ble under-søkt. Svarene fra del 2 ble overført til tabeller i SPSS og stolpediagram ble generertfra resultatene.

Informasjon fra telefonintervjuene ble likeledes samlet inn og studert. Et referatfra alle intervjuene ble skrevet. I tillegg ble bakgrunnsinformasjon gitt av legeneoverført til samme tabeller i Excel som del 1 fra spørreundersøkelsen. Også disseresultatene ble presentert i stolpediagram.

Trendene i de to undersøkelsene, skjemaundersøkelsen og telefonintervjuene,ble til slutt sammenlignet.

3.4 UTVIKLING FOR VERDENSVEVEN

Det ble utviklet en portal på Verdensveven med informasjon om prosjektet. Denneble også brukt til å innhente besvarelser og presentere resultater fra undersøkelse-ne. Utdrag fra portalen finnes i Tillegg G på side 123.

3.4.1 UTVIKLING AV PORTALEN PÅ VERDENSVEVEN

Med utgangspunkt i flere forslag ble den endelige portalen komponert av de bes-te elementene fra hvert forslag. Portalen ble så videreutviklet gjennom prosjektet.Portalen ble kvalitetssikret ved å kjøre World Wide Web Consortium (W3C) sin vali-World Wide Web

Consortiumdator (World Wide Web Consortium, 2001). I tillegg ble en testplan utarbeidet ogutbedringer ble gjort til resultatet var tilfredsstillende. Se Tillegg H på side 131.

3.4.2 UTVIKLING AV ELEKTRONISK SKJEMAUNDERSØKELSE

Utviklingen av den elektroniske skjemaundersøkelsen fulgte en systemutviklings-modell som kalles evolusjons-modellen.

Utgangspunktet var en grov skisse av hvordan systemet skulle se ut. Arbeidetsom fulgte var i stor grad preget av iterasjon mellom de ulike fasene spesifikasjon,utvikling og validering. Denne systemutviklingsmodellen egner seg godt for sy-stemer som skal lages fort og som har kort levetid, slik som den elektroniske skje-maundersøkelsen. En ulempe ved å bruke denne modellen er at den stiller storekrav til utviklerene, ettersom det i startfasen er relativt ukjent hvor omfattende sy-stemet vil bli og hvilken kompetanse på teknologier som kreves. De teknologienesom på forhånd var ukjent for utviklerne, ble prøvd ut for seg før de ble implemen-tert i totalløsningen. For å kvalitetssikre systemet ble en testplan spesifisert for denavsluttende testfasen, se Tillegg H på side 131. Denne planen ble fulgt opp medtesting og enkelte utbedringer ble utført før løsningen ble ansett som ferdig.

Under utvikling av den elektroniske skjemaundersøkelsen ble følgende egen-skaper vektlagt:

� Den skulle være oversiktlig og enkel å bruke for deltagerene av undersøkel-sen.

3.4. Utvikling for Verdensveven 39

aktiviteter

Grov skisse

Validering

Spesifikasjon

Utvikling

Endelig versjon

Første versjon

versjonerMellomliggende

Konkurrerende

Figur 3.4: Evolusjons-modellen i systemutvikling. Hentet og oversatt fra (Sommerville,1995).

� Den skulle være sikker og pålitelig.

Undersøkelsen bestod totalt av 39 spørsmål. For at undersøkelsen skulle være over-siktlig, ble den delt opp i tre mindre deler. For at resultatene skulle lagres korrekt idatabasen, måtte brukerinformasjon overføres mellom sidene. I PHP kan dette gjø-res ved bruk av Cookies eller via URL-parametre. Cookies er en mindre bra løsning,siden det kan redusere tilgjengeligheten til sidene på verdensveven. Tilgjengelighe-ten reduseres fordi teknologien er relativt ny og ikke støttes av eldre nettlesere, samtat brukere har mulighet til å reservere seg mot bruk av Cookies (på grunn av sikker-hetsrisikoen). URL-parametre vil (som navnet indikerer) vises i URL-adressefeltet.Det vil si at brukerinformasjonen vil vises der. Da er det bedre å bruke hidden forms,som er en HTML-måte å sende skjulte felt i HTML-koden uten at det blir direktesynlig for brukeren.

For at undersøkelsen skulle være pålitelig, ble noen av de mekanismer som PHPtilbyr tatt i bruk. Når informasjon fra undersøkelsen skulle registreres i databa-sen, ble returvariablene fra database-operasjonen brukt til å bestemme om opera-sjonen var vellykket eller ikke. Returvariablene skiller mellom vellykket database-operasjon og en rekke feil som alle er implementert i løsningen.

For at undersøkelsen skulle være sikker, ble PHP-mekanismer brukt for å skjuleoppkoblingen mot databasen. Når en kobler seg opp mot en database i PHP stårbrukernavn og passord til databasen i klartekst i PHP-dokumentet. En avansertbruker med tilgang til tjeneren kan da lese kildekoden direkte og på den måten fåtak i brukernavn og passord.

Dette ble unngått ved å dele opp funksjonaliteten over flere sider. Først ble detlaget et grensesnitt for brukerene. Denne gjorde funksjonskall på en annen sidesom var skjult for brukerene. Disse funksjonene jobbet opp mot databasen og pådenne måten ble oppkoblingen mot databasen skjult for brukerene, og de haddeikke mulighet til å gjøre urettmessige forandringer på den.

Det bør nevnes at undersøkelsen var sikker i en relativ forstand. Teoretisk kunneen uhederlig person avlytte nettverksforbindelsen og dermed på ulovlig vis plukke


opp informasjon som ble sendt til tjeneren. På denne måten kunne uvedkommendeplukke opp passord til databasen, som er det sensitive punktet i dette systemet.

Dette kan unngås ved å krypterte forbindelser til tjeneren. Dette ville være me-get ressurskrevende, og minske tilgjengeligheten til undersøkelsen (enkelte nettle-sere kan ikke håndtere krypterte forbindelser). Ved å vurdere risiko ble det vurdertsom uhensiktsmessig å kryptere forbindelsen.

KAPITTEL 4

RESULTATER

Her presenteres resultatene fra de utførte undersøkelsene.

4.1 TELEFONINTERVJU

Dette kapittelet inneholder et sammendrag av resultatene fra 21 telefonintervju somble foretatt. Det første delkapittelet tar for seg registrert bakgrunnsinformasjon.Videre tar delkapitlene for seg henholdsvis bruksmønster, informasjonsbehov ogtil slutt fremtid. For oversiktens skyld blir spørsmålene som ble stilt under bruks-mønster, informasjonsbehov og fremtid gjengitt i teksten.

4.1.1 BAKGRUNNSINFORMASJON

17 av legene var menn, 4 var kvinner. Videre i oppgaven blir alle referert til somleger eller i hankjønn.

Bakgrunnsinformasjon om alder og journalsystem finnes i Tabell 4.1 på sidenetter og Tabell 4.2 på neste side. Angående journalsystem er det to leger i tilleggtil de som er spesifisert i tabellen. En av disse brukte en blanding av papir-journalog edb-støtte. Den andre brukte noe annet enn alternativene gitt i tabellen (uten atdet ble spesifisert videre). For en fullstendig oversikt over registrert bakgrunnsin-formasjon, se Figur D.9 på side 96.

4.1.2 BRUKSMØNSTER

Dette delkapittel inneholder et sammendrag over hva legene har svart under deforskjellige spørsmålene i kategorien «bruksmønster». I underpunkt A av delkapit-telet blir det gjengitt svar på spørsmål 1A, 1B, 2, 3 og 4 (se Avsnitt 3.1.1 på side 28)fra leger som brukte DOS-versjonen av journalsystemet Profdoc. UnderpunkteneB, C, D og E gjengir svar på de samme fem spørsmålene for henholdsvis leger sombrukte journalsystemene Profdoc Vision, Infodoc (Windows) og WinMed. Det siste

41

42 Kapittel 4. Resultater

Tabell 4.1: Antall leger i de forskjellige aldersgrupper.

Alder (år) AntallUnder 36 436-45 546-55 1156-65 1

Tabell 4.2: Antall leger som benytter forskjellige journalsystem.

Journalsystem AntallProfdoc (DOS) 3Profdoc Vision 2WinMed 8Infodoc (Windows) 6

delkapittel gjengir svar på de tre siste spørsmålene som ble stilt under kategorien«bruksmønster».

A. Profdoc (DOS)

«Hva er du fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen som du benytter?»

Her ble nevnt at funksjonaliteten var bra, og da spesielt regnskapsdelen av syste-met.

«Hva er du ikke fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen som du benytter?»

Her ble det nevnt at det ikke ble ytet god nok service fra leverandøren og at enlegen dermed var svært sårbar for tekniske problemer med journalen, at statistikk-funksjonene i journalen ikke var gode nok, at det var vanskelig å få oversikt, og atskjermen var et hinder for antall opplysninger. En av legene påpekte at strukturenvar dårlig. Han nevnte at funn/målinger hos pasienter burde vært bedre struktu-rert.

«Er det noen oppgaver som var enklere å utføre med papirbasert journal?»

Her svarte en av legene at lesing av journalen var enklere når den var papirba-sert. Han mente at skjermen burde vært i A4 format, fordi det å bla på skjerm vartungvint.

«Føler du at strukturen til journalsystemet påvirker den måten du arbeider på?»

Her svarte alle ja. Begrunnelser som ble gitt var at det å bla fra skjermbilde til

4.1. Telefonintervju 43

skjermbilde var tungvint, og at det ble fokus på PC og på ikke pasient.

«Synes du det er høy brukerterskel på ditt elektroniske journalsystem? (Er det vanskeligfor en nybegynner å komme i gang med å bruke systemet?)»

Ingen av legene syntes det var vanskelig å komme i gang med å bruke systemet.

B. Profdoc Vision


Her ble det nevnt at journalen var oversiktlig. Det var lett å avtale møter, og hen-visninger var enkelt. Dokumentasjonen ble god. Journalsystemet gjorde at en slappunødvendig rutinearbeid. En lege mente at journalnotatet ble bedre og lengre i for-hold til da det ble skrevet på papir.


Her ble det nevnt at det var mye feil i programmet. Angående strukturen til pro-grammet var det ikke bra at gammel informasjon ble liggende «langt nede i syste-met». Det var ønske om en mer problemorientert/relasjonsorientert journal. Detvar også ønske om at kommunikasjon med blant annet apotek snart måtte komme,og at det måtte bli bedre rapportering og overvåkning av praksis.


Her svarte den ene legen som hadde erfaring med papirbasert journal, nei.


Her mente en av legene at en ikke ble påvirket, men at en selv bestemte hvordan enarbeidet. En annen lege mente at han ble påvirket i noen grad. Han prøvde å unngåå bli påvirket i negativ retning ved å prøve å ikke se på skjermen, se over journalenfør pasienten kom inn, og skrive journalnotat når pasienten var gått. Ellers mentehan at strukturen ikke påvirket i negativ retning, fordi den etterlignet papirjourna-lens kronologiske oppbygning.


Ingen av legene syntes det var høy brukerterskel på systemet. Dette ble begrun-net med at noen av hjelpepersonalet uten erfaring med data håndterte journalsy-stemet fint. Overgangen fra DOS-versjon til Windows-versjon var vanskeligere ennovergangen fra papir til DOS-versjon, men det gikk greit.


C. Infodoc (Windows)

På de to første spørsmålene, angående hva en lege var fornøyd med/ikke fornøydmed i den elektroniske pasientjournalen sin, var det delte meninger. De samme ar-gumenter som av noen leger ble trukket fram som bra med systemet, ble av andrenevnt som mangler eller ulemper ved systemet.


Her ble det sagt om journalen at den var oversiktlig, stabil og rask. Det pasient-administrative var bra. Timebok var glimrende. Journalen hadde en god struktur,såkalte «bolker». Navigeringen i journalen var bra, det var lett å finne informasjon.Det var bra at en kunne redusere skjermbildet. Hurtigtaster var bra. Regnskap varbra. Søking i journalen var bra.


Her ble det nevnt at det var mange små systemfeil. Journalen var ustrukturert,det var som papirark på IT. Journalen var uoversiktlig, det var mye informasjonpå hvert skjermbilde. Økonomidelen av systemet var vanskelig. Det var vanskeligå lage utskrifter. Registreringen var dårlig i og med at en måtte skrive fritekst ogdet ikke var noen standard. Enkelte funksjoner i journalen var overflødige/til ir-ritasjon. For eksempel definering av egne av funksjoner i tekstbehandling: Legenhadde ikke tid til å sette seg inn i dette.

«Er det noen oppgaver som var enklere å utføre med papirbasert jounal?»

Her ble det nevnt at pasientens utvikling over flere år var lettere å få oversikt overmed papirjounal. I tillegg var det lettere å lese på papir enn på skjerm. Epikriservar også lettere.


Her svarte alle seks legene enten nei eller de mente de ble påvirket i en positivretning. En lege poengterte at systemet hadde en bra måte å strukturere arbeidetpå.


Her svarte samtlige leger nei. Det ble nevnt at en ny bruker var i gang i løpet av endag.

D. WinMed



Her ble det sagt om journalsystemet at tilgjengeligheten av data var god, syste-matiseringen av data var god og da også kvaliteten av data. Journalen var oversikt-lig. Det var lett å se utvikling/trender, spesielt på labdata. Statistikk-funksjonenevar gode. Det var lettvint å skrive sykemeldinger, og lett å få oversikt over medi-sinbruk og tidligere sykdommer. Timeboken var bra. Journalsystemet var raskt oghadde gode skjemamenyer. Servicen var bra. Journalen var tidsbesparende. Det varenkelt å hente fram opplysninger om pasientene, en ungikk å hente en bunke medpapir. Det var enkelt å finne fram til de viktigste dataene.


Her kom det fram at journalsystemet inneholdt mange funksjoner, og at legen mang-let opplæring i disse. WinMed var tyngre enn forventet når det gjaldt bruk av hur-tigtaster. Hvis journalen var stor, var det ikke bra at den var bygd opp rundt en kro-nologisk rekkefølge. Da ble det vanskelig å lete problemorientert. Journalen haddeikke noe sted en kunne lagre epikriser som en hadde fått overført. Det var ikke mu-lig å overføre data fra et system til et annet. I regnskapsmodulen var det vanskeligå rette feil.


Her nevnte en av legene at oversikten og det å bla fra epikrise til epikrise var bedreved papirjournal.


Her svarte 3 av legene nei, og 5 svarte ja. De som svarte ja kunne begrunne detmed at konsultasjonen ble delt etter mønsteret på journalen, at journalsystemet på-virket arbeidsmåten på en positiv måte da den virket disiplinerende i forhold tillaboratoriearbeid og innføring av svar, og at det var tungvint å hoppe mellom jour-naler (en måtte gjøre seg ferdig med en journal av gangen). En lege presiserte ati direkte pasientarbeid påvirket ikke strukturen til journalsystemet arbeidet. Hanoppdaget ingen forskjell i overgangen fra DOS-versjonen av Profdoc til WinMed.


Her svarte samtlige leger nei. Begrunnelser som ble gitt var at nye brukere var igang i løpet av noen timer, det var enkelt å komme i gang med de viktigste tingene,og at journalen var selvinstruerende. Det var lav terskel på å komme i gang medsystemet, men det tok lengre tid og var vanskeligere å beherske hele systemet fulltut.

E. Når journalen blir brukt og til hva

«Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen til før en konsultasjon?»


Her skaffet legene seg en oversikt over pasienten. De så for eksempel om pasientenhadde vært der før og hvor mange ganger, målsetning siden sist, familiebakgrunn,siste journalnotat og kanskje også historikk. Noen så som regel bare i timeboken ogbare noen ganger i journalnotatet. Andre så mer grunnleggende på sammendragfor tidligere sykdommer og faste medisiner. En lege nevnte at det ofte stod årsakentil pasientens legebesøk i timelisten.

«Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen til under en konsultasjon?»

Her har noen nevnt at de noterer i journalnotatet under konsultasjonen. Andre ven-ter til pasienten har gått. Andre oppgaver som den elektroniske journalen ble brukttil under konsultasjonen kunne være lesing av gamle notater, lesing tilbake i histo-rien, skriving av beskjeder angående planlegging, pasientadministrative oppgaver(for eksempel sykemeldinger), registrering av forskjellige skjema, skriving av re-septer, informasjon om laboratorieprøver og andre undersøkelser, rekvirering avprøver, registrering av data, henvisninger, informasjon om økonomi, blodprøver,og så videre.

En lege presiserte at han prøvde å skrive journalnotatet under konsultasjonen.Han hadde tatt touch-kurs slik at det gikk raskt å skrive og han kunne se på pasi-enten samtidig. Dette var viktig da kommunikasjonen mellom lege og pasient ikkemåtte ødelegges. En annen lege presiserte at han ønsket å skrive mindre fordi detble gjort en god del dobbelt arbeid. En tredje lege nevnte at han brukte systemetmye under konsultasjonen. Pasienten ville helst ha resept og henvisning i håndender og da. I tillegg ble det rekvirert lokale prøver og legen leste og skrev i journalen.En siste lege nevnte at han brukte journalen som et pedagogisk verktøy ovenfor pa-sienten og viste hvordan pasientens tilstand hadde utviklet seg ved hjelp av graferog lignende.

«Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen til etter en konsultasjon?»

Her nevnte noen at de fullførte journalnotatet hvis nødvendig. Andre skrev helejournalnotatet. Andre oppgaver som den elektroniske journalen ble brukt til etterkonsultasjonen kunne være regnskap, utskrivning av henvisninger, rekvisisjoner,konklusjoner, pasientadministrative oppgaver, skriving av økonomidata til offent-lige kontorer, innlegging av tilleggsopplysninger ved blodprøver, skriving av brevtil pasienter om resultat av undersøkelser og utskriving av resept til apotek for fax.

En lege svarte at henvisninger ble skrevet når pasienten hadde gått. Ved dagensslutt ble det skrevet inn laboratorieprøver og regnskapsrelaterte ting.

4.1.3 INFORMASJONSBEHOV

Dette delkapittel inneholder et sammendrag over hva legene har svart under deforskjellige spørsmålene i kategorien «informasjonsbehov».

«Hvilken kunnskap har du tilgang til elektronisk i dag?»

Her ble det nevnt legemiddelhåndbok, program for å generere rapporter, Internett,


reseptsikrer, oppslagsverk cd-rom, felleskatalog, felleskatalog i journal, databaser,medisinsk bibliotek, tidsskrift, hudatlas, lærebøker på cd-rom, beslutningsstøttesy-stemer, diagnoseverktøy (for eksempel psykiatri diagnose verktøy), og hjelpepro-gram for diagnostisering av demens.

Spesifikk programvare/tjenester som ble nevnt var Norsk elektronisk legehånd-bok, Medline, Smartheart, Mediastat, Labora, clinical evidence (Internett), Madres,og ventelister på operasjoner (Internett).

«Når brukes disse elektroniske hjelpemidlene?»

De elektroniske hjelpemidlene ble brukt både før, under og etter konsultasjonen.En lege nevnte at legemiddelhåndbok/diagnoseverktøy ble brukt under konsulta-sjonen.

En tredje lege har nevnt at når pasienten var inne sjekket han at anbefalt be-handling ble foreskrevet, legen fikk støtte i deduktivt arbeid, og de elektroniskehjelpemidlene ble brukt for å skrive pasientinformasjon standard etter læreverk.Det ble gjerne vist illustrasjoner (hentet fra Internett eller oppslagsverk), som foreksempel bilder av hudlidelser, til pasienten under konsultasjonen. De elektronis-ke hjelpemidlene ble også brukt til undersøkelser etter at pasienten hadde gått.

En fjerde lege har fortalt at han brukte Internett hjemme og søkte etter sykdom-mer og annen litteratur. Legen brukte Index medicus (Det Amerikansk Nasjonal-bibliotekets database).

«Hva søker du etter?»

Her ble det nevnt at det ble søkt etter diverse problemstillinger, illustrasjoner (vi-deo/bilder av for eksempel hudlidelser som kunne vises for pasient), preparater,informasjon om sykdommer, tips og meldinger på Eyr og kliniske tips.

«Er det noe du savner å ha elektronisk?»

Her har en lege nevnt at han ikke hadde legemiddelhåndbok og felleskatalog, menat dette ikke var noe savn i praksis. Legen ønsket derimot å ha sykejournalen til-gjengelig via Verdensveven slik at han kunne lese oppdatert informasjon, og kun-ne bestille røntgen direkte ved å se på timeliste på Internett. Legen savnet ogsåkriterier for diagnosesetting elektronisk, og påminnelsesfunksjon for melding ominteraksjoner som måtte sjekkes.

En annen savnet å ha en oversikt over ledige plasser på sykehus. Legen håpetpå sykehusets sikre sone.

En tredje savnet tilgang til Internett og medisinske databaser. Legen ønsket ogsåå få oversikt over aktuelle cd-rom og oppslagsverk. Han savnet å ha telefonkatalo-gen elektronisk.

En fjerde ønsket felleskatalog inn i pasientjournalen.En femte lege savnet å ha felleskatalog priser elektronisk tilgjengelig. Legen

ønsket også en liste over alternative medikamenter.En sjette lege savnet felleskatalog, men kun hvis han fikk denne integrert i re-

septsystemet. Legen ønsket seg også et doseringsforslag.


Flere savnet en lettere tilgang til Internett. Nå hadde legene bare tilgang på enannen maskin en der journalen var. På Internett fantes for eksempel ventelister påoperasjoner, og en kunne søke etter vaksiner for folk som skulle på ferie. Flere legersavnet kommunikasjon med samarbeidspartnere som for eksempel apotek.

«Er det funksjoner/muligheter du kunne tenkt deg å ha i journalsystemet som du ikke har idag?»

Kommunikasjon med sykehus var sterkt ønsket. Eksempel på dette var labratorie-svar, overføring av røntgen, eller overføring av epikriser. Det ble nevnt at direktekommunikasjon med sykehus var ønsket fordi en nå måtte skrive ut henvisningerog sende per post til sykehus. I tillegg var det et ønske om å kunne overføre bilderelektronisk, samt ha mulighet for å kommunisere med spesialist ved hjelp av over-førte bilder/lyd når pasienten var tilstede. Det var også et ønske om å kommuniseremed andre samarbeidspartnere, slik at informasjon fra disse var lett tilgjengelig.

Angående strukturen i journalen var det et ønske at journalen skulle byggesopp slik at målte verdier lett kunne hentes ut. En lege ønsket en problemorientertjournal, og en bedre oversikt over problemer og tiltak som hørte til på et område.

Det ble nevnt at det burde vært lettere å registrere data; automatisk registreringav kliniske problem og monitorering av utfall var ønskelig. Kortere avstand mellomjournalsystem og annen informasjon hadde vært en fordel. For eksempel kunneinnleggingsprosedyrer for psykiatri lagt nærmere journalen, helst i selve journalen.

En lege ønsket en funksjon som kunne knytte sammen en familie, et familietre.Han ville ha mulighet for å kunne plassere en pasient i en familie. Dette ville væ-re nyttig for nye leger og vikarer. En ville da kunne sjekke arvelige sykdommer,familierelasjoner, og en ville kunne få en sosial forståelse og vite om miljøet til pa-sienten. I tillegg nevnte legen at mange journalsystemer manglet muligheter for åmerke en medisin som fast. WinMed hadde imidlertid denne funksjonen.

Ellers ble det nevnt at journalen burde ha inneholdt kvalitetssikring (som foreksempel gjør det enklere å dokumentere hvordan en driver faglig og overvåkingav helsetjenesten), direkte tilgang til Internett, en bedre tekstbehandling, en greioversikt over medisiner, databaser, påminnelsesfunksjon for å kalle inn pasient,påminnelsesfunksjon for at en ikke hadde ferdigstillt journal, og en bedre oversiktover pasientens historie.

4.1.4 FREMTID

Dette kapittel inneholder et sammendrag over hva legene har svart under de for-skjellige spørsmålene i kategorien «fremtid».

Her ble det framsatt en påstand som legene skulle si seg enig/uenig i: «Det blirikke bedre behandling av pasienter selv om journalsystemet forbedres.»

Av 21 leger var det 18 leger som sa seg uenig i dette, 3 leger var enig.Begrunnelser fra de som var uenig var at et bedre journalsystem ville gi legen

bedre tid og dermed ville pasienten få en bedre behandling. Det ville også være enstor kvalitetsgevinst å få en bedre journal, fordi et godt system ville hjelpe legenå unngå feil og mangler. Bedre systematisering av data ville gi bedre oversikt og


igjen bedre behandling.Begrunnelser fra de som var enig var at uansett hva som skjedde på teknolo-

gifronten var det samme pasient, samme sykdom og dermed samme behandling.Det var ikke den elektroniske journalen, men den faglige dyktigheten som var vik-tig.

En lege mente at journalsystemet ikke var et kritisk punkt, men at alle forbed-ringer i journalsystemet ville komme pasienten til gode.

Her nevnes aspekter fra hva legene svarte da de fikk spørsmålet «Tenkt deg at duskal designe et helt nytt journalsystem. Hva ville du lagt vekt på?»

En lege har nevnt at han ønsket å slippe å bruke tastatur, og ønsket en berørings-skjerm på bordet i stedet.

En annen lege ville lagt vekt på interaktivitet, og ville gjerne ha journalen til-gjengelig for pasient, gjerne over Internett, forutsatt sikkerhet. Legen ønsket at jour-nalen skulle være pasientens eie, men at den skulle være lagret sentralt. Da ville allesom trengte denne pasientens journal ha tilgang til denne hvis pasienten tillot det.Et eksempel kunne være hvis pasienten hadde vært hos legevakt og det ble lagtinn informasjon, så kunne vanlige leger lese dette. I tillegg ville legen at journalenskulle kunne taes med overalt, kanskje i form av et elektronisk kort. Han ønsketogså interaktivitet med sykehus og spesialister der en kunne sende lyd/bilder avfor eksempel bilyd på hjertet eller utslett. Da ville legen kunne få vurderinger avdisse.

En tredje lege (en som brukte Infodoc Windows) ville lagt vekt på at journal-systemet skulle være enkelt i bruk, med rullegardiner og flytende menyer 1. Legenville ha støtteprogrammer med retningslinjer og informasjon, men disse vinduenemåtte være lette å ta bort, han ønsket kontroll over informasjonsmengden.

En fjerde lege (en som brukte Profdoc Vision) ville lagt vekt på et brukervenn-lig og intuitivt grensesnitt som bedre ville passe til den kliniske arbeidsmåten somlegene er lært opp til. Men enkeltheten måtte beholdes. Legen ønsket en problem-orientert journal. Han var opptatt av at journalen var pasientens eget hjelpemiddel,og ønsket en mer fri utveksling og mulighet for å lese denne, basert på pasientenssamtykke.

En femte lege ville ikke ha «mus og peking», men «tastatur og hurtigtaster».Han mente at skjermen måtte ned i knehøyde for å kunne ha øyekontakt med pa-sienten. Legen ville at maskinen med journalsystemet skulle være så liten at hankunne ha denne med i legevesken. Han ønsket trådløs oppdatering av journalen.

En sjette lege ønsket enkel tilgang til viktige funksjoner. Brukersikkerhet varogså viktig.

En syvende lege (en som brukte WinMed) ville lagt vekt på brukervennlighetog at systemet skulle vært Windows-basert. Han ville lagt til rette for enkel bruk avtastatur framfor mus, det vil si hurtigtaster som var lette å huske. Legen ønsket åselv kunne tilpasse skjermbilder og skjema, ville ha en enkel tilgang til avtalebok.Mulighet for enkelt å kunne veksle mellom forskjellige pasienter, for eksempel nårpasienter ringte inn, var viktig. Kommunikasjon med laboratorium var ønsket.

1På engelsk kalt pop-up menus.


En åttende lege (en som brukte WinMed) mente at journalsystemet var megetbra. Han manglet bare kommunikasjon med sykehus, apotek og kolleger før jour-nalsystemet ble ideelt.

En niende lege (en som brukte Infodoc Windows) ville at dataene skulle væretilgjengelig for bruk i andre programmer. Navigering måtte være lett (menyer oghurtigtaster), og en måtte kunne tilpasse dette etter behov. Systemet burde ha hu-kommelse slik at de oftest brukte menyvalgene ble vist fremst. Det burde ikke værefor mye informasjon i bildene/dialog boksene.

Ellers har legene nevnt brukervennlighet, kommunikasjon med andre, en logiskoppbygget journal, mulighet for å vise store deler av journalen på skjermen samti-dig, elektronisk overføring av data, lett å navigere i systemet (tidsfaktor er viktig),bra service, gode hurtigtaster, feilfritt system, integrering med andre elektroniskehjelpemidler, gode muligheter for grafiske framstillinger, og oppdatering av taks-ter automatisk via Internett. En ønsket Linux basert system. En annen ønsket etminimalistisk system.

4.2 DEN SKJEMABASERTE UNDERSØKELSEN

Resultatene fra denne undersøkelsen blir presentert i to underkapitler.

4.2.1 RESULTATER FRA TRADISJONELL DEL

Resultatene fra del 1 av spørreundersøkelsen kartlegger utvalget av leger som hardeltatt i undersøkelsen, hvordan de bruker pasientjournalsystemet, og deres hold-ning til dagens elektroniske pasientjournaler.

Resultater fra bakgrunnsspørsmålene

Av 309 spørreundersøkelser som ble sendt ut, ble 115 returnert utfylt, det vil sien svarprosent på 37%. 34% av de som svarte var kvinner 66% var menn. Gjen-nomsnittsalderen på legene som har svart på undersøkelsen, ligger på 43,3 år. SomFigur 4.1 på motstående side viser, er de fleste legene som deltok i undersøkelsener utdannet ved Universitetet i Oslo, 39%. 21% er utdannet ved Universitet i Ber-gen og 27% er utdannet i utlandet. Figur 4.2 på neste side viser at Winmed er detjournalsystemet som hadde flest brukere med 37%, mens 30% bruker ProfDoc DOS.Kun 1% svarte at de bruker papirjournaler.

Kartlegging av bruksmønster

Figur 4.3 på side 52 viser at de fleste av legene som svarte føler at de mestrer dagenspasientjournaler. Kun 4% svarte at de ikke mestrer bruk av dagens pasientjournaleri det hele tatt.

Kandidatene ble spurt om de trodde bedre håndtering av pasientjournalen varavgjørende for å kunne gi bedre behandling. Her var det stor spredning i svarene,men flest sa seg enig i utsagnet. Se Figur 4.4 på side 52.

Halvparten sa seg helt uenige i at de ble hemmet av å måtte bruke en datama-skin når de behandler pasienter, se Figur 4.5 på side 53.

4.2. Den skjemabaserte undersøkelsen 51

Utdanningssted

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

UiTø UiO NTNU/UNIT UiB Annet

Figur 4.1: Hvor legene er utdannet.

Journalsystem

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

Profdoc Dos Profdoc Vision WinMed InfoDoc Dos Infodoc Win Papir Annet

Figur 4.2: Hvilke journalsystem legene bruker.


Jeg mestrer bruk av dagens pasienjournal fullt ut

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

50 %

1 2 3 4 5

Figur 4.3: Jeg mestrer bruk av dagens elektroniske pasientjournal fullt ut.

Dersom jeg klarer å utnytte den elektroniske pasientjournalen bedre, kan jeg gi pasientene et bedrebehandlingstilbud

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.4: Dersom jeg klarer å utnytte den elektroniske pasientjournalen bedre, kan jeg gipasientene et bedre behandlingsstilbud.


Jeg føler meg hemmet av å måtte bruke en datamaskin og et elektronisk journalsystem når jegbehandler pasienter

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.5: Jeg føler meg hemmet av å måtte bruke en datamaskin og et elektronisk journal-system når jeg behandler pasienter.

I svarene på spørsmålet om legen bruker den elektroniske pasientjournalen mernår de møter en pasient med et komplisert problem, var det stor spredning i svare-ne. 23% stilte seg nøytrale til spørsmålet. Se Figur 4.6 på neste side.

Det var også forholdsvis stor spredning i svarene på om de benyttet seg mer avden elektroniske pasientjournalen når pasienter kommer tilbake gjentatte gangermed samme problem. Her var 32% delvis enige. Se Figur 4.7 på siden etter.

Omtrent halvparten av legene svarte at de hadde ingen motforestillinger mot ålære seg å ta i bruk et nytt journalsystem, mens 5% svarte at de hadde. Se Figur 4.8på side 55.

Som Figur 4.9 på side 55 viser, stilte flesteparten av legene seg nøytrale i spørs-målet om leger generelt trenger mer oppæring i bruk av PC og elektroniske pasient-journaler, men det var flere leger som var enige enn uenige i dette.

På spørsmålet om leger i primærhelsetjenesten har tendens til å vegre seg motå ta i bruk nye teknologiske hjelpemidler sa de fleste seg uenige i dette utsagnet. SeFigur 4.10 på side 56.

Flesteparten mente at et nytt og forbedret/skreddersydd journalsystem vil økeeffektiviteten og bedre behandlingen av pasienter, selv om spredningen i svareneher var ganske stor, se 4.11 på side 56.

Hva syns legene om dagens pasientjournalsystem?

Som Figur 4.12 på side 57 viser, mener de fleste legene at dagens pasientjournaler hensiktsmessig å føre journal i. De fleste av dem mener også at dagens pasien-


Jeg bruker den elektroniske pasientjournalen mer når jeg møter en pasient med et komplisertproblem

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.6: Jeg bruker den elektroniske pasientjournalen mer når jeg møter en pasient medet komplisert problem.

Jeg benytter meg mer av den elektroniske pasientjournalen når pasienter kommer tilbake gjentatteganger med et problem

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.7: Jeg benytter meg mer av den elektroniske pasientjournalen når pasienter kom-mer tilbake gjentatte ganger med samme problem.


Jeg har ingen motforestillinger mot å løre meg å ta i bruk et nytt journalsystem

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

45 %

50 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.8: Jeg har ingen motforestillinger mot å lære meg å ta i bruk et nytt journalsystem.

Leger generelt trenger mer opplæring i bruk av pc og elektroniske journalsystem

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.9: Leger generelt trenger mer opplæring i bruk av PC og elektroniske pasientjour-naler.


Leger i primærhelsetjenesten har en tendens til å vegre seg mot å ta i bruk nye teknologiskehjelpemidler

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.10: Leger i primærhelsetjenesten har en tendens til å vegre seg mot å ta i bruk nyeteknologiske hjelpemidler.

Jeg tror et nytt og forbedret/skreddersydd journalsystem vil øke effektiviteten og bedrebehandlingen av pasienter

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Figur 4.11: Jeg tror et nytt og forbedret/skreddersydd journalsystem vil øke effektivitetenog bedre behandlingen av pasienter.


tjournal er brukervennlig, og at dens struktur ikke binder dem ved behandling avpasienter. En del mener at journalen inneholder feil og mangler, selv om en delstiller seg nøytrale til dette spørsmålet.

Hva synes du om dagens journalsystem

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Den er hensiktsmessig å brukefor å føre journalDen er brukervennlig

Den inneholder feil og mangler

Journalens struktur binder megved behandling av pasienter

Figur 4.12: Hva syns legene om dagens pasientjournalsystem?

Når legges pasientspesifikk informasjon inn?

Svarene på om når legene legger informasjon inn i journalen hadde forholdsvis storspredning. Se Figur 4.13 på siden etter. Det er flest leger som sier seg helt enig i atde legger inn informasjon etter at pasienten har forlatt kontoret.

Når søkes pasientspesifikk informasjon?

Stolpediagrammet i Figur 4.14 på neste side viser at pasientjournalen brukes i allefasene av et legebesøk. Fordelingen er veldig jevn, men det er verdt å merke seg atmange henter informasjon før pasienten ankommer kontoret.

Hvilken elektronisk informasjon brukes mest?

Slik stolpediagrammet i Figur 4.15 på side 59 viser, finner legene alle de foreslåtteelektroniske informasjonene viktig da alle alternativene fikk høy rating. Journalno-tater og laboratoriemodul ser likevel ut til å være den viktigste elektroniske infor-masjonen som legene bruker.


Når legges pasientspesifikk informasjon inn?

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

1 2 3 4 5

I liten grad -> Stor grad

Under anamnese

Under utredning

Ved diagnostisering

Etter at pasient har forlatt

Figur 4.13: Når legges pasientspesifikk informasjon inn?

Når søkes pasinetspesifikk informasjon

0 %

5 %

10 %

15 %

20 %

25 %

30 %

35 %

40 %

1 2 3 4 5


Før pasienten kommerinn på kontoretUnder anamnese

Under utredning

Ved diagnostisering

Figur 4.14: Når søkes pasientspesifikk informasjon?


Hvilken elektronisk informasjon brukes mest

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

1 2 3 4 5


Sykehistorie

Journalnotater

Tidligere diagnoser

Tidligere resepter, fastemedisiner og henvisningerLaboratoriemodul

Figur 4.15: Hvilken elektronisk informasjon brukes mest?

Forhold legene mener er viktige for at pasienten skal få god behandling.

Legene var spesielt enige i to forhold: Legens medisinske kunnskaper og legensevne til å kommunisere med pasienten. Se Figur 4.16 på neste side. 9% av respon-dentene var helt enige i at en god elektronisk pasientjournal er avgjørende, og 6%var helt enige i at legens kunnskap om bruk av pasientjournalsystemet var avgjø-rende for å gi god behandling.

Korrelasjon

Verdier for alder, kjønn og «erfaring med journalsystem» ble korrelert mot påstand1, 6 og 9. For korrelasjon med alder vil positiv verdi antyde at personer med høyalder var mer enig i påstanden enn de med lavere alder. I korrelasjonen med kjønnvil positiv verdi antyde at menn var mer enig i utsagnet enn kvinner. For korre-lasjon med erfaring vil positiv verdi antyde at de med lenger erfaring i bruk avelektroniske pasientjournaler var mer enig i utsagnet enn de med mindre erfaring.

Påstand 1: «Jeg mestrer bruk av dagens elektroniske pasientjournal fullt ut»

� Alder korrelert mot utsagn 1: 0.05

� Kjønn korrelert mot utsagn 1: 0.09

� Erfaring korrelert mot utsagn 1: 0.22

Påstand 6: «Jeg har ingen motforestillinger mot å lære meg å ta i bruk et nytt journal-system»


I hvilken grad tror du disse forholdene påvirker hvor god behandling pasienten får?

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

1 2 3 4 5


Legens medisinske kunnskaper

Legens kunnskap om bruk avjournalsystemet

Legens evne til kommunikasjonmed pasienten

En god elektronisk pasientjournal

Figur 4.16: Forhold legene mener er viktige for at pasienten skal få god behandling.

� Alder korrelert mot utsagn 6: -0.21


� Erfaring korrelert mot utsagn 6: -0.15

Påstand 9: «Jeg tror et forbedret journalsystem vil øke effektiviteten og bedre behand-lingen av pasienter»

� Alder korrelert mot utsagn 9: -0.28


� Erfaring korrelert mot utsagn 9: -0.19

Her ser en at korrelasjonene mot kjønn er svært svake for alle utsagnene. Dettebetyr at kjønn har liten innvirkning på svarene. Alder derimot er mer interessant.For utsagn 1 har den lite og si, men for det to andre er det tydelig at høy alderhenger sammen med at respondentene er uenige. For erfaring tyder resultatene påat mer erfaring gjør respondentene mindre åpne for nye journalsystemer.

Hvordan mestres de forskjellige journalsystem?

Spørmål 1 «Jeg mestrer bruk av dagens journalsystem» er her sett i sammenheng medhvilke journalsystemer respondentene brukte til daglig. Se Tabell 4.3 på motstå-ende side. Fordelingen viser at 40,6% av Profdoc DOS brukere sa seg helt enig i


Profd. D Profd. V Winmed Infod. D Infod. W Papir AnnetValg Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Ant %

1 - Uenig 1 3,1 0 0,0 1 2,6 0 0,0 2 12,5 1 50,0 0 0,02 2 6,3 1 7,1 1 2,6 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,03 2 6,3 7 50,0 7 18,4 2 40,0 3 18,8 1 50,0 0 0,04 14 43,8 5 35,7 19 50,0 3 60,0 8 50,0 0 0,0 1 33,3

5 - Enig 13 40,6 1 7,1 10 26,3 0 0,0 3 18,8 0 0,0 2 66,732 14 38 5 16 2 3

Tabell 4.3: Brukere av forskjellige journalsystem (svarfordeling på utsagn 1)

dette, mens 7,1% av Profdoc Vision brukere sa seg helt enig. 84,4% av Profdoc DOSbrukere var mer enig enn uenig i utsagnet, mens Profdoc Vision hadde 42,8%. Der-imot hadde Profdoc Vision ingen brukere som var mer uenig enn enig i utsagnet.For WinMed har 76,3% av brukerne sagt seg mer enig enn uenig i dette. InfodocDOS/Windows ligger midt på treet, der de fleste hverken var enig eller uenig.

Motforestillinger til forskjellige journalbrukere

Utsagn 3 «Jeg har ingen motforestillinger mot å lære meg å ta i bruk et nytt journalsystem»er sett i sammenheng med journalsystemer i daglig bruk. Se Tabell 4.4.

Profd. D Profd. V Winmed Infod. D Infod. W Papir AnnetValg Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Ant % Ant %

1 - Uenig 2 6,3 1 7,1 1 2,6 0 0,0 1 6,3 1 50,0 0 0,02 1 3,1 0 0,0 7 17,9 0 0,0 1 6,3 0 0,0 1 33,33 6 18,8 3 21,4 5 12,8 0 0,0 2 12,5 0 0,0 1 33,34 10 31,3 4 28,6 7 17,9 1 20,0 5 31,3 1 50,0 0 0,0

5 - Enig 13 40,6 6 42,9 19 48,7 4 80,0 7 43,8 0 0,0 1 33,332 14 39 5 16 2 3

Tabell 4.4: Brukere av forskjellige journalsystem (svarfordeling på utsagn 3)

For Infodoc DOS er 80% av brukerne helt enig i utsagnet, og 100% er mer enigenn uenig. Resten av journalsystemene ligger fra 33% og oppover hvor de er merenig enn uenig i utsagnet. For papirjournaler er 50% helt uenig i utsagnet.

«Hva mener kandidatene om de forskjellige journalsystemer?»

De forskjellige brukere av journalsystem er sett i sammenheng med spørsmålsgrup-pe «Hva synes du om dagens journalsystem» på 4 spørsmål.

For Winmed er 84,2% av brukerne mer enig enn uenig i utsagnet om at dener brukervennlig (Figur 4.17 på siden etter). Profdoc vision har 14,3% helt uenige isamme utsagn (Figur 4.18 på neste side), mens Infodoc DOS har 20% her. (Figur 4.19på side 63).


Hva synes du om dagens pasientjournalsystem(WinMed)

0,0%

10,0%

20,0%

30,0%

40,0%

50,0%

60,0%

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Den er hensiktmessig å bruke for å førejournalDen er brukervennlig


Strukturen binder meg ved behandling avpasienter

Figur 4.17: Hva synes Winmed brukere om journalsystemet?

Hva synes du om dagens pasientjournalsystem(PROFDOC Win)

0,0%

10,0%

20,0%

30,0%

40,0%

50,0%

60,0%

70,0%

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Den er hensiktmessig å bruke for åføre journalDen er brukervennlig


Strukturen binder meg vedbehandling av pasienter

Figur 4.18: Hva synes Profdoc Vision brukere om journalsystemet?


Hva synes du om dagens pasientjournalsystem(Infodoc Dos)

0,0%

10,0%

20,0%

30,0%

40,0%

50,0%

60,0%

70,0%

80,0%

90,0%

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig




Figur 4.19: Hva synes Infodoc-DOS brukere om journalsystemet?

For brukere av Profdoc Vision er 64,3% mer enig enn uenig i utsagnet om atden inneholder feil og mangler. Her har Infodoc DOS 80% i samme kategori, mensWinmed har flest brukere som sier seg mer uenig i dette utsagnet (37%). Systemetsom anses mest hensiktsmessig er Infodoc DOS og Winmed med henholdsvis 100%og 90% mer enig enn uenig. Systemet hvor flest brukere sa seg uenig i dette utsagneter Infodoc Win, med 13,3% mer uenig enn enig, og Profdoc DOS med 9,7% meruenig enn enig. Se Figur 4.18 på forrige side, Figur 4.19, Figur 4.17 på forrige sideog Figur 4.20 på siden etter.

Når det gjelder struktur som binder legen i arbeidet har Infodoc DOS og Win-dows omtrent 80% som stiller seg uenig i dette. Se Figur 4.21 på neste side. ProfdocVision har 64,3% uenige. Systemet som har flest brukere som sier seg mer enig ennuenig i utsagnet, er Profdoc DOS med 18,8%, og Infodoc Windows med 20%.


Hva synes du om dagens pasientjournalsystem (PROFDOC DOS)

0,0%

5,0%

10,0%

15,0%

20,0%

25,0%

30,0%

35,0%

40,0%

45,0%

50,0%

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig

Den er hensiktmessig å bruke for å føre journal

Den er brukervennlig



Figur 4.20: Hva synes Profdoc-DOS brukere om journalsystemet?

Hva synes du om dagens pasientjournalsystem(Infodoc Win)

0,0%

5,0%

10,0%

15,0%

20,0%

25,0%

30,0%

35,0%

40,0%

45,0%

50,0%

1 2 3 4 5

Uenig -> Enig




Figur 4.21: Hva synes Infodoc-windows brukere om journalsystemet?


4.2.2 RESULTATER FRA CONJOINT ANALYSE DEL

I denne delen av skjemaundersøkelsen ble det brukt 99 av de innleverte svarene.De resterende 16 er utelatt, da denne delen av undersøkelsen ikke er fylt ut avrespondentene. Analyseresultatene fra de 99 svarene er fremkommet ved å leggedataene fra undersøkelsen inn i SPSS, og utføre analysen her.

Som nevnt kan en ved conjoint analyse finne ut hvilke attributt som samlet betyrmest når en kunde gjør et valg av et bestemt produkt. Ut fra resultatene kan enkonkludere med hvilke attributt som er viktigst. Se Avsnitt 2.7.6 på side 19.

Figur 4.22 viser viktigheten av de forskjellige attributtene i forhold til hverand-re. Fra Figur 4.22 ser en tydelig at tidsbruk er det attributtet som betyr mest når enlege gjør et valg. De tre andre attributtene vil være av mindre betydning når et sliktvalg gjøres. I tillegg ønsker leger å ha en videreføring av papirjournalen, i stedet foren problembasert elektronisk pasientjournal. Tastatur er også foretrukket fremfortalegjenkjenning og digital notisblokk. Det ser derimot ut til at et kunnskapssystemintegrert i journalen vil være interessant.

Figur 4.22: Viktighet for de forskjellige attributter

Fra de andre grafene som er generert av SPSS ser en hvilke attributtverdier sombetyr mest, atributtene sett for seg. Se Figur 4.23 på side 67, Figur 4.24 på side 67,Figur 4.25 på side 68 og Figur 4.26 på side 68. Her følger en oppsummering av dissefigurene.


Tidsbruk

� Lite tidkrevende - Størst nytteverdi; 1.3645.

� Veldig tidkrevende - Minst nytteverdi; -1.6018.

Funksjon

� Papir - Størst nytteverdi; 0.019.

� Problem - Minst nytteverdi; -0.019.

Registrering

� Tastatur - Størst nytteverdi; 0.3369.

� Negativ nytteverdi for de to andre; -0.1459 og -0.1910.

Kunnskapssystem

� Uten kunnskapssystem - Minst nytteverdi; 0.3327.

� Med kunnskapssystem - Størst nytteverdi; -0.3327.


Figur 4.23: Nytteverdi til attributten tid

Figur 4.24: Nytteverdi til attributten funksjon


Figur 4.25: Nytteverdi til attributten registrering

Figur 4.26: Nytteverdi til attributten kunnskapssystem

4.3. Støttende undersøkelse 69

4.3 STØTTENDE UNDERSØKELSE

Det kom inn 55 svar via Verdensveven etter at den elektroniske undersøkelsen bleåpnet. Disse resultatene ble behandlet på samme måte som resultatene fra papirun-dersøkelsen. Det var 4 som ble forkastet på grunn av manglende utfylling. Resulta-tene som framkom fra disse svarene følger her.

4.3.1 TRADISJONELL DEL

Det var litt annerledes fordelingen mellom menn og kvinner i den elektroniske un-dersøkelsen i forhold til papirundersøkelsen. Hvor det i den elektroniske var enkvinneprosent på 24%, var det 39% i papirundersøkelsen. Aldersfordelingen er ioverensstemmelse med papirundersøkelsen. En overvekt av de som svarte var ut-dannet i Bergen. Fordelingen av journalsystem som ble brukt var svært lik denopprinnelig undersøkelsen.

Resultatene fra denne undersøkelsene var svært lik den opprinnelige undersø-kelsen. Se Tillegg D på side 93.

4.3.2 CONJOINT ANALYSE DEL

49 av de innkomne resultater ble brukt i denne delen av undersøkelsen, da 2 varmanglende utfylt på denne delen. Resultatene samsvarte i stor grad, se figurer iTillegg D på side 93. Men attributtet funksjon gikk fra å ha en liten betydning til åha en større betydning (ca 15%) se Figur 4.27 på neste side.

Her har verdien for problembasert versus videreføring av papirbasert journalforandret seg. En problembasert oppbygging har fått en positiv nytteverdi, menspapir har fått en negativ nytteverdi. Dette resultatet er helt motsatt av det som komfram gjennom papirundersøkelsen, se Figur 4.28 på siden etter.


Figur 4.27: Støttende undersøkelse: Viktigheten av de forskjellige attributter.

Figur 4.28: Støttende undersøkelse: Nytteverdi for funksjon

KAPITTEL 5

DISKUSJON

Diskusjonen i dette kapittelet tar utgangspunkt i resultatene som er presentert iKapittel 4 på side 41. Forskjellige problemstillinger og interessante trekk ved resul-tatene blir tatt opp. Det ble også arrangert en paneldebatt omkring bruk journalsy-stemer. Både medisinere og oppdragsgivere var representert. I denne debatten komdet frem en del interessante problemstillinger. Noen av disse blir også diskutert isammenheng med resultatene.

5.1 TELEFONINTERVJUENE

Det viste seg at det var svært vanskelig å få kontakt med leger som hadde anledningtil å delta i telefonintervju. Leger generelt har svært mye å gjøre og liten mulighettil å bruke tid på dette. For å få tak i deltagere, ble det sendt ut en invitasjon på e-postlisten Eyr. Det er mulig at noen av disse brukerne har en mer positiv innstilling Eyr

til teknologi enn andre. Derfor kan det hende at dette har vært med på å skape etskjevt bilde av resultater som baseres på telefonintervjuene.

5.1.1 TELEFONINTERVJUENE

Det var 17 menn og 4 kvinner som deltok i undersøkelsen. Flertallet var mellom 46og 55 år gamle. Da undersøkelsen var kvalitativ med få respondenter (21 stykker),er det ikke mulig å si noe om utvalget er representativt eller ikke med hensyn tilkjønnsfordeling og aldersfordeling. Trender i svar blir vanskelig å finne, det blirmer den enkeltes synspunkter som kommer fram.

De fleste legene som ble intervjuet, deltok på nyhetsgruppen Eyr. Under en Eyr

paneldebatt som prosjektgruppen arrangerte med legene Anders Grimsmo og TomChristensen ble disse spurt hva de mente om utvalget av leger på Eyr. Svaret var atdet var mange som deltok på Eyr, med vidt forskjellige meninger både politisk ogpå andre områder. En antok dermed at utvalget leger på listen var representativtfor leger i Norge. Hogne Sandvik,listens eier, antok at utvalget på Eyr var noe merEDB interessert enn leger flest.

71

72 Kapittel 5. Diskusjon

I følge Hogne Sandvik finnes det ikke opplysninger om geografisk fordelingover legene på Eyr, kjønnsfordeling eller om hvor mange av deltagerne på Eyr somer primærleger.

I første del av undersøkelsen skulle bruksmønster kartlegges. På det to førstespørsmålene, «Hva er du fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen som dubenytter?», og «Hva er du ikke fornøyd med i den elektroniske pasientjournalensom du benytter?» svarte legene meget forskjellig. For eksempel ble oversiktlighetnevnt som svar på begge spørsmål.

På spørsmålet «Er det noen oppgaver som var enklere å utføre med papirba-sert journal?», som ble stillt til de leger som tidligere hadde benyttet en papirbasertjournal , presiserte mange at det var lettere å skaffe seg oversikt når en hadde prin-tet ut papirene en skulle se på. Men utover dette var det ingen som svarte at det varnoe som var enklere med papirbasert journal. Dette kan være med på å avkreftehypotesen om at leger har teknologivegring.

På spørsmålet «Føler du at strukturen til journalsystemet påvirker den måtendu arbeider på?» svarte de fleste at en enten ikke ble påvirket, eller at en ble på-virket, men da i positiv retning fordi journalens måte å strukturere arbeidet på varen god måte. Her må det taes i betrakning at legene kanskje aldri har prøvd etjournalsystem som har en annen oppbygning enn den de har nå, for eksempel enproblemorient journal. Når en lege ikke har sett andre muligheter kan det kanskjevære vanskelig å løsrive seg fra dagens oppbygning av journalen. Noen leger sa atde ønsket en problemorientert journal.

Generelt har legene mye de er misfornøyde med i journalen sin, dette kommerfram på de to første spørsmålene under bruksmønster. Men legene klarer kanskjeikke å få forklart helt hva de er misfornøyde med. De vil beholde den strukturensom er på journalen i dag, men samtidig ordne på en rekke ting. Det hadde værtmeget spennende å se på hva de mente om en journal med en annen oppbygningenn dagens journal, for eksempel en problemorientert journal. Resultatene fra un-dersøkelsene kan være påvirket av at legene ikke har sett andre muligheter.

På spørsmålet «Synes du det er høy brukerterskel på ditt elektroniske journalsy-stem (Er det vanskelig for en nybegynner å komme i gang med systemet)?» svartealle legene nei. Det var lett å komme i gang med de viktigste funksjonene i journal-systemet, men derimot vanskeligere å beherske journalsystemet fullt ut. Resultatetfra dette spørsmålet kan være med på å avkrefte hypotesen om teknologivegring.Men det som også kommer fram fra undersøkelsen , både fra resultatet fra dettespørsmålet og resultatene fra de to første spørsmålene under bruksmønster, er atlegene flest kanskje ikke benytter seg av alle muligheter og funksjoner i journalsy-stemet sitt, men bare de nødvendigste og letteste funksjonene.

På de tre spørsmålene om hva den elektroniske pasientjournalen blir brukt tilfør, under og etter konsultasjon, henholdsvis «Hva bruker du den elektronsiskepasientjournalen til før en konsultasjon?», «Hva bruker du den elektroniske pasi-entjournalen til under en konsultasjon», og «Hva bruker du den elektroniske pasi-entjournalen til etter en konsultasjon?» svarte mange likt, men det kunne variereom disse svarene ble plassert før, under eller etter konsultasjon. Arbeidsrutinenevar altså meget forskjellige, blant annet varierte det hvor tid legene skrev journal-notatet sitt. De som skrev det under konsultasjon var gjerne opptatt av at de skul-

5.1. Telefonintervjuene 73

le skrive touch-metoden1 eller ha skjermen lavt nede slik at de kunne opprettholdekommunikasjon med pasienten.

Den andre delen av undersøkelsen omhandlet informasjonsbehov, og det blespesifisert at det ikke var snakk om informasjon om pasienten som for eksempelsykdomshistorie, alder, bosted, etc, men søking etter kunnskap, som for eksempelkunne være felleskatalogen.

De tre første spørsmålene på denne delen var henholdsvis «Hvilken kunnskaphar du tilgjengelig elektronisk i dag?», «Når brukes disse elektroniske hjelpemidle-ne?» og «Hva søker du etter?». Her ble det nevnt mange oppslagsverk på cd-rom,databaser som en hadde tilgjengelig over Verdensveven, forskjellige beslutnings-støtte -og diagnose- verktøy. Nesten alle legene nevnte at de brukte Verdensvevenaktivt. Mange hadde Internett-tilkobling på en egen maskin utenfor kontoret, ellerpå en egen maskin inne på konoret, men få hadde Internett-tilkobling på sammemaskin som journalsystemet var på. Mange nevnte at dette var sterkt ønsket.Nåren brukte disse hjelpemidlene og hva en søkte etter var meget forskjellig. Et in-teressant punkt var at mange brukte Verdensveven aktivt mens pasienten var tils-tede, for eksempel for å søke opp informasjon og vise til pasienten. Mange haddenorsk legemiddelhåndbok og felleskatalogen i elektronisk utgave, men det inntryk-ket som ble gitt var at de like gjerne slo opp i papirutgaven. En grunn til at legeneheller slår opp i papirutgaven kan være at dette tar mindre tid.

På spørsmål «Er det noe du savner å ha elektronisk tilgjengelig» ble det, somsagt, nevnt av mange at Internett på samme maskin som journalsystemet var øn-skelig.

På spørsmålet «Er det funksjoner/muligheter du kunne tenkt deg å ha i jour-nalsystemet som du ikke har i dag?» var svarende varierte, og til dels overlappendemed det som ble svart under 2. spørsmål på bruksmønster, «Hva er du ikke fornøydmed i den elektroniske pasientjournalen som du benytter?». Savnet av kommuni-kasjon med kollegaer og sykehus og en integrasjon av dette i journalsystemet blenevnt av nesten alle.

Den tredje og siste delen av undersøkelsen omhandlet fremtid og teknologisyn.Her ble det først framsatt en påstand som legene ble bedt om å si seg enig/ uenigi: «Det blir ikke bedre behandling av pasienter selv om journalsystemet forbedres.»Av 21 leger var det 18 leger som sa seg uenige i denne påstanden. Dette kan væremed på å avkrefte hypotesen om at leger har teknologivegring.

På undersøkelsens siste spørsmål, «Tenk deg at du skal designe et helt nytt jour-nalsystem. Hva ville du lagt vekt på?» ble det svart mye forskjellig. Svarene varogså ofte de samme som ble gitt på spørsmål 1 og 2 under bruksmønster; «Hvaer du fornøyd med/ikke fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen som dubenytter?». Igjen kom det fram et sterkt ønske om bedre kommunikasjon med sam-arbeidspartnere. Flere nevnte et journalsystem som ble oppdatert automatisk; foreksempel hvis en pasient hadde vært på sykehus eller hos legevakt var det øn-skelig at dette ble automatisk oppdatert i journalen som legen hadde over dennepasienten. Helst skulle oppdateringen skje trådløst , slik at en ikke var bundet avterminaler. Slik kunne legen til enhver tid vært oppdatert.

1Touch-metoden er en metode for at det skal gå raskt å skrive på tastatur.


Feilkilder

Det finnes mange kilder til feil i utførelsen av telefonintervju. Foruten om skjev for-deling av utvalg som allerede er nevnt, kan manglende kompetanse til intervju bå-de i intervjuutførelse og i respondentens fagfelt influere intervjuet. Andre feilkilderkan være av språklig art, for eksempel ulik dialekt mellom respondent og intervju-er. Spørsmålene kan være uklare eller tvetydige, og det kan hende at respondentenikke vil svare, misforstår og svarer på noe annet.

Intervjuer kan også påvirke spørsmålene gjennom sin personlighet og motiva-sjon til å gjennomføre en god undersøkelse. Faglig bakgrunn til intervjuer kan på-virke hva han/hun er oppmerksom på og velger å skrive ned. Det kan også varierehvor mye en klarer å få skrevet ned under et intervju,og svarene kan også væreuklare. Det kan hende at respondenten ikke klarer å utrykke seg slik at intervjuerforstår hva som menes. Spørsmålenes rekkefølge kan også påvirke resultatet (Sel-nes, 1999).

Noen leger benyttet seg av fagterminologi som er spesiell for legeyrket, og in-tervjuer fikk problemer med å skjønne hva legen egentlig mente.

5.2 SKJEMABASERT UNDERSØKELSE

Kandidatene til undersøkelsen er valgt ut av Den norske lægeforening. For å fåDen norskelægeforening

tilgang til kandidater måtte adresselister bestilles fra organisasjonen. Det ble bestiltrundt 300 navn, der disse ble vilkårlig plukket ut fra medlemsregisteret. Disse varspredt over hele Norge. Denne tilfeldige fordelingen ble bekreftet av adressene tillegene.

Majoriteten av norske leger er medlem av Legeforeningen. 14.920 leger av to-talt 16.120 mulige under 67 år er medlem. Dette tilsvarer 92,6%. Siden dette er enrelativt stor andel, er det grunn til å anta at dette ikke har noen innvirkning på ut-valget. Det eneste unntaket er dersom de som ikke er medlem har spesielle grunnerfor dette, og disse grunnene er av spesiell interesse for denne undersøkelsen. Detteer det imidlertid ikke grunnlag for å si noe om.

Kjønnsfordelingen blant medlemmer i Legeforeningen i dag er 32,6% kvinnerog 67,4% menn. Vi ser ut fra kjønnsfordelingen blant legene som svarte på spør-reundersøkelsen at utvalget er representativt. Gjennomsnittsalderen for medlem-mene, kvinner og menn, er 44,8 år. Utvalget er representativt også med hensyn påalder. Dessuten er 11.711 medlemmer i Legeforeningen utdannede spesialister. Det-te tilsvarer 78,5%.

I forbindelse med utsending av påminnelser for å øke svarprosenten, ble detogså bestemt at den elektroniske undersøkelsen skulle åpnes. Leger ble invitert viae-postlisten Eyr. Resultater fra disse svarene ble analysert og behandlet for seg,fordi dette utvalget sannsynligvis er noe skjevt. Det er naturlig å anta at brukere aven e-postliste på Verdensveven er mer åpne for ny teknologi enn andre. Resultateneble brukt som et tillegg for å underbygge diskusjoner og konklusjoner.

All statistikk angående leger i Norge og medlemstall i Legeforeningen er hentetfra (Taraldset, 2001a) og (Taraldset, 2001b).


5.2.1 TRADISJONELL DEL

52% av legene som har svart på den tradisjonelle delen av skjemaundersøkelsen saseg helt enige i at de hadde ingen motforestillinger mot å lære å ta i bruk et nyttjournalsystem, og 25% sa seg delvis enige. Samtidig sa 52% seg helt uenige i at deføler seg hemmet av å måtte bruke en datamaskin og et elektronisk journalsystemnår de behandler pasienter. Disse høye prosentandelene kan tyde på at respon-dentene mener at dagens elektroniske pasientjournalsystem har en forholdsvis lavbrukerterskel, og at de er interessert i å forbedre dagens pasientjournalsystem.

En stor del av legene svarte at de hadde ingen motforestillinger mot å lære segå ta i bruk et nytt journalsystem. Likevel bruker en stor del, 30%, Profdoc DOSsom er et forholdsvis utdatert system. Siden prosentandelen leger som ikke haddenoen motforestillinger mot å lære et nytt journalsystem er høy, skulle det vært færrebrukere av Profdoc DOS. På den andre siden opplever legene tidspress i hverdagen.Å sette seg inn i et helt nytt journalsystem vil for mange leger være tidkrevende,og utgjøre en god grunn til at legene ikke går over til nyere og mer komplisertejournalsystem. En annen begrunnelse kan være at legene må betale for å kjøpe oginstallere nytt journalsystem, slik at økonomi kan sette en stopper for innføring avnytt journalsystem. Korrelasjonene mellom de fem mest brukte journalsystemeneog hvor villig legene er til å ta i bruk nye journalsystemer viser samme trend.

Brukerne av journalsystemet Infodoc DOS utmerket seg ved at hele 80% av demsvarte at de ikke hadde noen motforestillinger mot å lære seg å ta i bruk et nytt jour-nalsystem. En grunn til dette kan være at brukerne av Infodoc DOS er misfornøydmed journalsystemet. En er da ofte mer positivt innstilt på å lære seg et nytt ogbedre system.

Infodoc DOS ansees for å være et relativt enkelt journalsystem, og de fleste legerbehersker dette systemet godt. Dermed er de ofte ikke negative til teknologi, og demener det vil være enkelt å lære et nytt system.

Legene synes generelt sett godt om dagens journalsystemer, men det er store va-riasjoner innenfor de forskjellige systemene. WinMed er det programmet som lege-ne mener er mest brukervennlig og som synes å inneholde færrest feil og mangler.Legene mener Profdoc Vision er det programmet som har flest feil og mangler.

Her burde en se nærmere på forskjeller i oppbygning og grensesnitt mellom deto systemene. Profdoc Vision er muligens det nye alternativet for mange ProfdocDOS brukere. Hvis enkelte brukere er i en overgangsfase til et nytt system, kandette derfor ha slått uheldig ut på spørsmålene.

WinMed har kun gitt ut én vindusbasert versjon, og det er et relativt ungt pro-dukt i forhold til Profdoc. I paneldebatten kom det fram at overgangen fra et DOS-basert journalsystem til WinMed er mye enklere enn overgangen fra en DOS-basertjournalsystem til Profdoc Vision. Dette er fordi oppbygningen til WinMed bare eret vindusgrensesnitt lagt oppå et DOS-basert program. ProfDoc Vision er en etter-kommer av blant annet WinMed (se Avsnitt 2.4 på side 6), og har en mer komplisertoppbygning. I WinMed kan brukeren bare navigere gjennom systemet på en måte.I Profdoc Vision har en mulighet for å tilpasse systemet etter individuelle ønsker.Infodoc DOS har brukere som mener det er lite brukervennlig og inneholder myefeil og mangler. Samtidig er journalen høyt verdsatt av andre, både som hensikts-messig og lite bindende. Denne tvetydigheten kan ha oppstått på grunn av lite


tallmateriale i denne kategorien.Det er ingen informasjon som anses som mye brukt i pasientjournalene, og heller

ikke tidspunktet det søkes etter denne informasjonen. Det kan synes som det leggesnoe mer informasjon inn etter at pasienten har forlatt kontoret. Dette kan tyde på atinformasjonen «hoper seg opp» og må inn i systemet etter konsultasjonen, ettersomen ikke har rukket å få det inn underveis i konsultasjonen.

Det som legene selv virkelig synes er viktig for pasientens behandling er legensevne til kommunikasjon samt medisinske kunnskaper. En god elektronisk pasien-tjournal er mindre verdsatt i denne sammenheng, og god kjennskap til journalenfremstår som minst viktig i samme kontekst. Dette er vel egentlig som ventet, ogdet underbygges til en viss grad av resultatene i utsagn 2: Dersom jeg klarer å utnytteden elektroniske pasientjournalen bedre, kan jeg gi pasientene et bedre behandlingstilbud.Dette kan være én av forklaringene på hvorfor leger har en tendens til å legge inninformasjon etter konsultasjonen.

5.2.2 CONJOINT ANALYSE DEL

Fra Figur 4.22 på side 65 er det tydelig at tidsaspektet ved bruk av et journalsystemer aller viktigst for de fleste primærleger. Denne attributten har det blitt lagt så storvekt på at det kanskje overskygger blant annet attributten funksjon/oppbygning. Deter nok også en del av respondentene som trodde at en problemorientert pasient-journal måtte bli tidkrevende, og denne sammenhengen forklarer at en viderefø-ring av papirjournalen har fått høyest nytteverdi. Viktigheten av attributten funk-sjon/oppbygning er meget lav, og det vil også si at nytteverdiene til hvert alternativunder attributten er lave.

De ni alternative journalsystemene i spørreundersøkelsen er satt opp basert påforslag fra analyseverktøyet SPSS. SPSS tar ikke hensyn til hva de forskjellige verdi-ene for attributtene betyr, men genererer et ortogonalt sett av profiler. Alternativenei spørreundersøkelsen er bygget opp av disse profilene.

Det kan være en svakhet ved undersøkelsen at SPSS har generert profilene auto-matisk, uten å vurdere om kombinasjonene av attributtverdier er de beste å bruke iundersøkelsen. Svakheten gjenspeiles ved at noen leger etterlyste et alternativ somde ikke fant i undersøkelsen, nemlig det alternativet de selv syntes var det beste.

En annen svakhet ved automatisk generering av profilene er at verdien Talegjen-kjenning for attributtet Registrering kun opptrer sammen med verdien Videreføringav papirjournal for attributtet Funksjon, se Tillegg E på side 97. Dette er ganskesikkert en noe uheldig kombinasjon av attributtverdier, og kombinasjonen kan hainnvirket på resultatene.

Det er interessant å se den store forskjellen mellom svarene fra respondentenefra henholdsvis hovedundersøkelsen og den støttende undersøkelsen. De som bleinvitert fra Eyr var mest positive til en problembasert oppbygging av journalen, ogfunksjonaliteten hadde også mer å si i forhold til de andre attributtene. Grunnen tildette er nok at disse er mer EDB-interessert enn de resterende, siden de er med ie-postlisten Eyr. Disse har i tillegg meldt seg frivillig til å svare på undersøkelsen,og det er derfor rimelig å anta at de er opptatt av hvordan den elektroniske pasient-journalen fungerer. Se også Avsnitt 2.10 på side 25.


Det virker som om legene er fornøyde med bruk av tastatur og mus i kommuni-kasjon med journalsystemet. For mange virker nok en digital notisblokk fremmed,og talegjenkjenning kan synes vanskelig å bruke alene. Noen har kommet med eg-ne forslag om en kombinasjon av talegjenkjenning og tastatur. Det er også en delsom kritiserer bruken av mus, og at dette er tungvint og tidkrevende.

Det siste attributtet kunnskapsystem har også fått en positiv nytteverdi fra re-spondentene. Svarene fra tilleggsundersøkelsen viser en høyere viktighet av det-te attributtet, og også en høy nytteverdi på det å inkludere et kunnskapsystem ipasientjournalen. Dette er et godt tegn med tanke på at fordelingene i de andreattributtene er noe tradisjonelle og konservative.

5.2.3 BESVARELSE AV SKJEMAUNDERSØKELSE ELEKTRONISK

Av de 89 legene som besvarte spørreundersøkelsen etter første utsending var detkun 4 som svarte elektronisk. Dette på tross av oppfordingen om å benytte seg avden elektroniske utgaven. Denne skjeve fordelingen av besvarelsesmetode kan haulike forklaringer. Siden en papirutgave av skjemaundersøkelsen og ferdig frankertsvarkonvolutt ble sendt ut, var terskelen for besvarelse på papir lav. Samtidig er detfå leger som har Internettilgang på den PC som journalsystemet ligger på grunn avreglement for oppbevaring av sensitiv informasjon. Sett i sammenheng med detstore tidspresset de fleste leger jobber under, er trolig denne ulikheten i tilretteleg-ging en sentral forklaring på skjevheten. En alternativ årsak, i tråd med hypotese 3,kan være at mange leger er skeptiske til ny teknologi som dermed kan ha skapt enekstra barriere mot å benytte seg av den elektroniske skjemundersøkelsen.

Etter at første runde med besvarelser var samlet inn, ble det bestemt å ta enpurrerunde for å få et større fundament til analyse og konklusjon. I denne run-den ble medlemmer av Eyr, se Avsnitt 2.10 på side 25, også invitert til å delta iundersøkelsen. Det viste seg å være meget vellykket, da hele 51 av disse fullførteundersøkelsen. Grunnen til dette er mest sannsynlig at de mottok invitasjonen pere-post, og hadde dermed en lav terskel for å «klikke» seg videre til undersøkelsen.Medlemmer av Eyr er også sannsynligvis mer teknisk anlagt en leger flest, ettersomde deltar på e-postlister på Internettet.

5.2.4 VURDERING AV SPØRSMÅLENE I SKJEMAUNDERSØKELSEN

Her vil det bli tatt utgangspunkt i legenes kommentarer av spørsmålene i skjema-undersøkelsen. Det henvises her til I på side 135.

Bakgrunnsspørsmålene og den tradisjonelle delen ble stort sett besvart uten no-en særlige kommentarer. Her var det kun et par leger som misforstod spørsmål 4og 5, se (Tillegg E.3 på side 100). I conjoint analyse delen kom det imidlertid mangekommentarer. Flere av respondentene reagerte på at verdien Meget tidkrevende vartatt under attributtet Tidsforbruk. Fordi primærlegene arbeider under sterkt tids-press er det en forutsetning at journalsystemene ikke er meget tidskrevende.

Under «oppbygning av journalen» var det en verdi som het Videreføring av pa-pirjournalen. Denne verdien virket uklar for noen. En lege trodde det var ment at deskulle skrive ut journalen etterpå, og lagre den på papir.


Forklaringen av et kunnskapssystem var også uklar, og det var mye opp til hverenkelt lege å selv tolke hva et kunnskapssystem var. Ellers ble conjoint analysedelen oppfattet som uvant og vanskelig å svare på. Noen av legene kom med egneforslag til hva en god elektronisk pasientjournal burde inneholde. Noen få kritiserteimidlertid hele undersøkelsen.

5.3 SAMMENLIGNING AV RESULTATENE FRA SKJEMAUNDER-SØKELSE OG TELEFONINTERVJU

En sammenligning av resultatene fra de to spørreundersøkelsene som ble utført, ernødvendig for å finne ut om det er forskjeller og likheter i besvarelsene. Og even-tuelt finne forklaringer på disse forskjellene.

Den skjemabaserte undersøkelsen er en kvantitav undersøkelse, mens telefon-intervjuet er en kvalitativ undersøkelse. En sammenligning vil derfor ikke kunnebaseres direkte på tallmateriale, men kun på de hovedtrekkene begge undersøkel-sene prøver å avdekke. I tillegg er det viktig å påpeke at resultatene som liggertil grunn for skjemaundersøkelsen er basert på et tilfeldig utvalg, i motsetning tiltelefonintervjuene.

Hovedtrekkene i de to spørreundersøkelsene er relativt like. Fra begge kom detfram at legene hadde mindre teknologivegring enn det som var gitt i hypotesene.Imidlertid tyder det på at legene som var med i telefonintervjuene var mer positivetil ny teknologi enn legene i den skjemabaserte undersøkelsen.

Spørsmål som dreide seg om hvordan brukerterskelen på elektroniske pasien-tjournaler blir oppfattet av leger, hvor fornøyd leger er med disse programmeneog hva det søkes etter i programmene, hadde stor likhet i svarene. Det finnes kunmindre avvik.

En forskjell i sammenligningen av resultatene er oppfatningen om at en godjournal vil ha betydning for behandling av pasientene. Respondentene fra den skje-mabaserte undersøkelsen var mindre enig i denne formuleringen enn legene somdeltok i telefonintervjuene.

5.4 BESVARELSE AV HYPOTESENE

Med utgangspunkt i de to utførte undersøkelsene er det utført en diskusjon rundtde tre hypotesene som skal besvares.

5.4.1 BRUKSMØNSTER

Den første hypotesen tar utgangspunkt i at legens faktiske bruk av journalsystemeter begrenset av dagens journalsystemløsninger.

Det første en da er interessert i er om legene teknisk sett mestrer å bruke dagensjournaler. Resultatene fra begge undersøkelser tyder på at de aller fleste leger mest-rer den rent tekniske bruken. I telefonintervjuet deler alle legene oppfatningen omat dagens pasientjournaer har en lav brukerterskel. Men flere har nevnt at selv omdet er enkelt å komme i gang med å bruke systemet, er det vanskelig å beherskesystemet fullt ut.

5.4. Besvarelse av hypotesene 79

Ser en på hvordan de første journalene ble utviklet er det tydelig at de kun bleen papirjournal på elektronisk form. Resultatene viser at legene stort sett er fornøydmed dagens journaler, men at der er rom for store forandringer og forbedringer.

Resultatene indikerer at strukturen på journalsystemet ikke påvirker legens ar-beidsmåte, men avhengig av hvilket system som benyttes. De fleste mener at struk-turen påvirker på en god måte, journalens måte å strukturere arbeidet på er bra.

Når bruken av journalen er størst, er vanskelig å besvare. Spørreundersøkelsentyder på at bruken er noenlunde det samme under hele konsultasjonen, altså underanamnese, utredning og diagnostisering. Det ser også ut til at bruken før pasientkommer til og etter pasient drar fra konsultasjonen er på samme nivå som da pasi-enten er tilstede. Resultatene tyder imidlertid på at journalen brukes til forskjelligeoppgaver, henholdsvis søkes det mye etter pasientspesifikk informasjon før pasi-enten kommer og tilsvarende legges det inn slik informasjon etter at pasienten hardratt. Men en kan kanskje legge merke til at flere leger fra telefonintervjuene prøverå gjøre seg ferdig med bruken av journalen når pasienten har dratt.

Det virker heller ikke som om bruken av journalsystemet varierer i forhold tilproblemets kompleksitet. En grunn til det kan nok være at få journalsystemer harforløpig andre hjelpemidler integrert, som f.eks. medisinsk oppslagsverk.

Det er også påpekt av flere i telefonintervjuene at bruken av journaler avhengerav kunnskapsnivået til brukeren om systemet og datamaskin generelt. Men dette erikke en klar trend. Flere har påpekt at en ønsker nye kommmunikasjonsmulighetermed sykehus etc. og at bruken da ville ha vært annerledes om dette hadde værtmulig.Resultatene tyder på at bruken av informasjon i journalsystemet er preget av da-gens løsninger.


Den andre hypotesen tar utgangspunkt i at legens informasjonsbehov påvirkes avstrukturen og oppbyggingen til journalsystemet. Det er da interessant å finne uthva leger søker etter i dagens journaler. Resultatene fra spørreundersøkelsen vi-ser at journalnotater, laboratoriesvar, tidligere resepter/medisiner/henvisninger ogsykehistorie blir ofte søkt etter. I tillegg blir det søkt etter tidligere diagnoser hospasienten. Begge undersøkelsene bekrefter dette. I telefonintervjuene kommer detfram at legene har en del elektroniske hjelpemidler tilgjengelig som de bruker ivarierende grad. Det er vanskelig å si noe om hvilke av disse som brukes mest,men det er rimelig å anta at tidsbruken har mye å si. Et system som er ineffektivtog bruker lang tid å utføre f.eks. søk, vil ikke bli brukt. Det er interessant å se attilleggsverktøyene brukes som ledd i behandling, og for å hjelpe pasienten til enbedre forståelse av sin egen situasjon. Det er uvanlig å ha systemene aktivt inte-grert i journalen, men det kommer fram at det kan være ønskelig, f.eks. å kunnebenytte informasjon fra Felleskatalogen direkte i reseptmodulen i journalsystemet.

Det er også tydelig at de aller fleste leger ønsker seg muligheten til å søke ettereller spørre journalsystemet om ulike emner. Som conjoint analysedelen av skjema-undersøkelsen viser, er legene positive til et såkalt kunnskapssystem som blandtannet kan hjelpe til med å utrede pasientens tilstand. Denne hjelpen bør være dis-kret og kunne kontrolleres av brukeren. I tillegg viser telefonintervjuene at legene


ønsker flere elektroniske hjelpemidler, som Internett, elektronisk legehåndbok, me-disinske databaser o.l. Dessuten ønsker de aller fleste elektronisk kommunikasjonmed samarbeidspartnere, f.eks. sykehus og apotek.

Resultatene tyder på at informasjonsbehovet forandrer seg en del før, under-veis og etter en konsultasjon. Før konsultasjonen er det mest pasientenspesifikkinformasjon det søkes etter; sykehistorie, avtalebok, siste konsultasjon, bakgrunns-informasjon og lignende. Det å få pasient spesifikk informasjon i denne fasen villette konsultasjonen fordi legen da på forhånd vet hvem pasienten er og dennes be-hov. Det er også tidsbesparende og viktig at relevant informasjon er lett tilgjengelig,og journalen er på denne måten legens viktigste «hukommelse». Under konsulta-sjonen brukes journalen mer som et noteringsverktøy. Det varierer nok mye fralege til lege om det søkes etter informasjon i denne fasen, men noen bruker tilleggs-funksjonene til å få informasjon om diagnoser, legemidler, forskjellige sykdommero.l. som et ledd i behandlingen av pasientene. Etter konsultasjonen gjør de seg of-te ferdig med pasientens journal. Informasjonsbehovet er som nevnt stort sett jevntunder hele konsultasjonen. Utenom konsultasjonene brukes Internett til å søke ettermer generell informasjon av faglig interesse.

5.4.3 TEKNOLOGISYN

Påstanden at leger er lite kreative i forhold til deres bruk av journalsystemer ogderes syn på journalsystemers nytteverdi er delvis blitt bekreftet av resultatene fraskjemaundersøkelsen. Resultatene fra telefonintervjuene derimot motstrider dennepåstanden, da flere av legene som ble intervjuet mener at god kunnskap om brukav elektronisk pasientjournal bedrer behandlingen av pasientene.

Påstanden «det blir ikke bedre behandling av pasienter selv om journalsystemetforbedres» er blitt delvis avkreftet. Legene vegrer seg ikke for å lære seg nye jour-nalsystemer, og de mener at et nytt og forbedret journalsystem vil øke effektivitetenog bedre behandlingen av pasienter.

Ut i fra undersøkelsene som er utført, er inntrykket at legene ikke har fordom-mer mot teknologi og teknologiens betydning. Den begrensende faktoren når detkommer til å ta i bruk ny teknologi er tiden. Leger har som kjent et tett opplegg ihverdagen, og finner liten tid til andre aktiviteter.

5.5 HVA KUNNE VÆRT GJORT BEDRE?

5.5.1 BAKGRUNNSARBEID

I forbindelse med dette prosjektet har det blitt utført opptil flere informasjonssøkpå temaet elektroniske pasientjournaler. Allikevel ble det funnet få tidligere under-søkelser innenfor emnet og prosjektgruppen ble da nødt til å arbeide ut fra egneideér. Informasjon om emnet har imidlertid blitt funnet og har blitt brukt som bak-grunn for arbeidet. Medlemmene i prosjektgruppen har ingen tidligere erfaringerinnenfor bruken av elektroniske pasientjournaler. Dette har ført til at kunnskapenhar kommet fram underveis i arbeidet, mens en ideéll situasjon ville ha vært å hattdenne kunnskapen fra starten av. En mulig forbedring kunne ha vært en mer orga-nisert gjennomføring av informasjonssøk tidlig i prosjektet.

5.5. Hva kunne vært gjort bedre? 81

Prosjektgruppen kunne ha avsatt mer tid til å sette seg bedre inn i hvilke funk-sjoner og hvilken oppbygning de forskjellige journalsystemene hadde. Da under-søkelsen ble utformet, hadde gruppen bare en overordnet innsikt i hvordan de for-skjellige journalsystemene var. I prosjektarbeidet hadde imidlertid prosjektgrup-pen kun tilgang til journalsystemet Profdoc Vision.

5.5.2 TELEFONINTERVJU

Ved gjennomføringen av telefonintervjuene ble prosjektgruppen klar over vanske-ligheten med å forstå legenes fagterminologi. En bedre innsikt i dette før utformin-gen av spørsmålene, ville ha gjort utspørringen av legene enklere for intervjuerne igruppen.

Utvalget av leger til telefonintervjuene ble preget av vanskeligheter med å fåtak i frivillige. Det er mulig at dette kunne ha blitt forbedret ved å ha inngått etsamarbeid med oppdragsgiverne for dette prosjektet.

5.5.3 DEN SKJEMABASERTE UNDERSØKELSEN

Ved utviklingen av skjemaundersøkelsen, ble det foretatt pilotintervju med noenprimærleger i distriktet. Dette var et viktig steg i utformingen av den endelige spør-reundersøkelsen. Det er mulig at pilotintervjuene kunne ha vært planlagt bedremed tanke på utforming av skjemaundersøkelsen. I forbindelse med den tradisjo-nelle delen, skulle det ha blitt utarbeidet en bedre plan for hvilke påstander somskulle besvare hvilke hypoteser, og kanskje ha sikret resultatet ved noe flere på-stander.

Conjoint analyse er en vanskelig og tidkrevende metode. Hadde dette værtkjent på forhånd, ville denne delen blitt viet større oppmerksomhet. De ferdigeattributtene med verdier burde blitt vurdert av fagperson. Særlig med tanke pådenne delen av skjemaundersøkelsen ville det ha vært en fordel å ha en dypere inn-sikt i hvordan dagens pasientjournalsystemer fungerer. I forbindelse med kvalitets-sikring av skjemaundersøkelsen kunne personer med kompetanse på spørreunder-søkelser generelt trekkes mer aktivt inn.

Purringen på skjemaundersøkelsen burde ha vært gjort på et tidligere tids-punkt. Det ville gitt mulighet for å få inn flere svar. I tillegg hadde det vært bedretid til analysering av resultatene.

KAPITTEL 6

KONKLUSJON

6.1 HYPOTESENE

Et av målene til prosessgruppen var å besvare tre hypoteser som omfattet bruks-mønster, informasjonsbehov og teknologisyn.

6.1.1 BRUKSMØNSTER

Undersøkelsene tyder på at de aller fleste legene mener de mestrer den rent tek-niske bruken av elektroniske pasientjournaler og at deres journal har lav brukerter-skel. Det er få som føler seg bundet til strukturen og de føler seg heller ikke hemmetav å måtte bruke en datamaskin og et elektronisk journalsystem når de behandlerpasienter. Bruken av journalen i forbindelse med en pasientkonsultasjon er på no-enlunde samme nivå før, under og etter konsultasjonen.

Journalbruken er preget av dagens løsninger. Selv om mange leger er fornøydemed journalsystemet slik det er i dag, er det tydelig at mye kunne vært forbedretbåde med hensyn på oppbygging av elektroniske pasientjournaler og nye funksjo-ner.


Legenes søk etter informasjon er begrenset av tilgjengelighet, tidsbruk og det hanhar tilgjengelig i og utenfor selve journalsystemet. I dagens journaler søkes det stortsett etter pasientspesifikk informasjon. Der det er tilgjengelig brukes også søk etterfor eksempel medisiner. Det er et klart ønske å inkludere et bedre informasjonssy-stem i journalsystemet, der ønsket informasjon gjøres tilgjengelig for bruk i pasien-tjournalen. Denne tilleggsinformasjonen brukes aktivt av noen få, men en må antaat flere ville ta hjelpemidlene i bruk dersom de var bedre tilgjengelig, raske og for-delaktige å bruke. Legene kunne også tenke seg et kunnskapssystem der det kanspørres etter diagnose, medisinering, dosering og videre utredning.

83

84 Kapittel 6. Konklusjon

Legene selv mener at pasienten ikke nødvendigvis får bedre behandling av enbedre elektronisk pasientjournal. Bildet nyanseres litt av svarene fra telefoninter-vjuene, der legene ser større muligheter i journalsystemet.

6.1.3 TEKNOLOGISYN

Undersøkelsene viser sprikende svar på hypotesen om teknologisyn (se Avsnitt 2.3på side 6). Telefonintervju viser at legene ikke har fordommer mot teknologi ogutvikling. Derimot viser skjemaundersøkelsen at noen leger har disse fordomme-ne, men ikke alle. Dette tyder på at de aller fleste legene ikke har fordommer motteknologi og utvikling.

6.2 NYE SYSTEMER

Resultatene fra conjoint analyse delen av undersøkelsen gir grunnlag for en kon-klusjon for hvordan legene stiller seg til de ideene som er presentert. Ikke uventet ertidsbruk svært viktig. I fremtiden må en altså legge vekt på å lage journalsystemersom lar legene jobbe raskt og effektivt. Når det gjelder oppbygning, er ikke legenespesielt opptatt av at strukturen bør endres. De er heller ikke så interessert i de nyeinputenhetene som ble presentert. De er likevel opptatt av at systemer bør gjørebruk av mus overflødig. Ved utvikling av nye systemer bør en legge vekt på å finnegode alternativer til bruk av mus. Den nye egenskapen legene setter mest pris på, erjournalsystemet som et kunnskapssystem. Legene kunne tenke seg intelligent hjelpfra journalsystemet ved behandling av pasienter. Derfor bør en i fremtiden leggevekt på at dette bygges inn i journalsystemer.

6.3 PROSJEKTMÅL

Undersøkelsen ble gjennomført i to former, en skjemabasert undersøkelse og enbasert på telefonintervju. Av 309 spurte kandidater, svarte 115 på den skjemabaser-te undersøkelsen. Dette tilsvarer en svarandel på 37%. 21 leger ble intervjuet overtelefon. Svarprosenten for skjemaundersøkelsen var lavere en forventet. For å økegrunnlaget ble det hentet inn ytterligere 51 elektroniske besvarelser på skjemaun-dersøkelsen ved å invitere brukere på e-postlisten Eyr.

Alle diskusjoner og konklusjoner er basert på dette samlede grunnlaget. Der-med er de godt fundert, både kvalitativt og kvantitativt, og undersøkelsen er gjen-nomført i henhold til målet.

Resultatene fra skjemaundersøkelsen og telefonintervjuene er blitt sammenlig-net og det var her små forskjeller.

Det har også blitt utviklet en portal på Verdensveven for prosjektet. Her harblant annet den elektroniske delen av undersøkelsen blitt utført. Resultatene frahele undersøkelsen er presentert der.

6.4. Anbefalinger 85

6.4 ANBEFALINGER

Med bakgrunn i resultatet fra Figur 4.5 på side 53 er det klart at de aller flestelegene mener de har bruk for et elektronisk journalsystem. Resultatet fra Figur 4.8på side 55 viser at leger ikke har motforetillinger mot å lære seg å ta i bruk et nyttjournalsystem. Derfor skulle forholdene ligge godt til rette for å komme med forslagtil nye pasientjournalsystemer.

Kommunikasjon

Et savn i primærhelsetjenesten er en bedre og mer utbredt elektronisk kommuni-kasjon med for eksempel sykehus, apotek og kollegaer. Det vil gi muligheter forå kunne utveksle journalopplysninger og dokumenter, og ha kommunikasjon medblant annet spesialister ved hjelp av lyd og bilde. Noe av dette er under utvikling.KITH har utarbeidet en prestandard for utveksling av journalopplysninger. Denneprestandarden tar for seg overføring av elektroniske pasientjournaler i sin helheteller deler av disse (Glück et al., 1999).

En tenker seg videre en journal som er lagret sentralt og som er pasientens eie.Pasienten bestemmer da hvem som har tilgang til disse opplysningene. Andre legerenn primærlegen, som for eksempel spesialister, kan da oppdatere journalen. Hvislegen er hjemme hos en pasient og har med seg en bærbar PC, kan pasientjournalenlastes ned ved hjelp av trådløs kommunikasjon.

Funksjoner og oppbygning

Forbedring av den elektroniske pasientjournalen kan både være at nye funksjonerlegges til allerede eksisterende systemer eller utvikling av nye journalsystemer.

Fra undersøkelsen kom det fram at noen leger ønsker en problemorientert jour-nal. Det er et ønske at journalen er brukervennlig og har et intuitivt grensesnitt,samtidig som enkelheten i systemet beholdes. Kanskje kunne en slik journal reali-seres ved å ta utgangspunkt i den kliniske arbeidsmåten som legene er lært opp tilå benytte. Grensesnittet kan da være helt forskjellig fra de papirbaserte journale-ne, for eksempel slik som det japanske sykehuset i Kameda har tatt i bruk. I følge(Bjørkeng, 2001) bruker systemet noe som kalles behandlingskart for å assistere le-gen gjennom behandlingsprosessen.

En ønsket funksjon som burde være mulig å legge til i de fleste eksisterendejournalsystemer, er en påminnelsesfunksjon. Dette kan gjelde blant annet for inn-kalling av pasienter og ferdigstillelse av journalnotat. Journalsystemet kan innehol-de en funksjon som kan knytte sammen en familie, i form av et familietre. En villeda blant annet kunne sjekke pasientens disponering for arvelige sykdommer.

Noen leger har ytret et ønske om å redusere bruk av mus og mange ønskerå få øynene mer bort fra skjermen under konsultasjonen med pasientene. Disseproblemene kan for eksempel løses ved å lage et helt nytt grensesnitt basert på foreksempel talegjenkjenning. En mindre radikal løsning er å legge inn hurtigtasterfor alle kommandoer.

86 Kapittel 6. Konklusjon

Kunnskap

Undersøkelsen viste at integrering av kunnskap i journalsystemet var sterkt øn-sket. Eksempler på kunnskap er forskjellige oppslagsverk og diagnoseverktøy. SeAvsnitt 4.1.3 på side 46. Integreringen gjør at slike elektroniske hjelpemidler blirlettere tilgjengelig.

Mange ønsker også tilgang på Internett på samme maskin som de har pasien-tjournalen. Løsningen på dette er et sikkert nettverk (brannmursystem) på en slikmåte at Datatilsynets krav om sikkerhet blir oppfylt.

Videre arbeid

Det er mulig å ta utgangspunkt i spørreundersøkelsen og lage et nytt system som erlikt for alle innenfor primærhelsetjenesten og som legger mer vekt på legers behov.Noe av problemet med at en del leger er negative til nye systemer er at legene selvmå dekke kostnadene forbundet med utvikling av disse. Dersom de nødvendigemidler ble stilt til rådighet ville det kunne føre til utvikling av en helhetlig løsningfor hele det norske helsevesenet.

Det kunne være interessant å gå mer i dybden på en del av problemstillingenesom er nevnt i denne rapporten. Dette gjelder blant annet området som omhandlerlegers bruk av elektroniske pasientjournaler og hvordan dette påvirker forholdettil pasientene. Det er viktig å få kartlagt dette nærmere, da det kan avdekke viktigepotensialer for å forbedre lege-pasient forholdet.

TILLEGG A

ORDFORKLARINGER

anamnese er opptak av en pasients sykehistorie. Det vil si hva pasienten oppleversom problemet når pasienten oppsøker en lege.

behandling er de tiltak som kan iverksettes etter at diagnosen, det vil si problemetsnatur, er fastsatt. Behandlingens type form er avhengig av diagnosen.

diagnostisere vil si å stille en diagnose. Denne fasen kalles diagnostisering. Deninkluderer utredningsfasen og anamneseopptaket.

utredning av problemet er en fase legen gjennomfører før det kan settes en diagno-se på pasientens problem. Dette omfatter blant annet å foreta de nødvendigeundersøkelser, laboratoriumsanalyser og å stille pasienten de spørsmål somer hensiktsmessige for at problemets natur skal komme tydeligere frem. Hen-sikten er at legen til en viss grad skal være sikker på hva problemet kan være.

epikrise er en kort redegjørelse for sykdom eller lidelse. Brukes særlig på sykehusetter sykehusopphold.

87

TILLEGG B

STATISTISKE FORMLER

Mål for variasjon i et datasett er utvalgs standard avviket, definert som den positivekvaderatroten av utvalgs variansen, som er:

S2 =

Pn

i=1(Xi �X)

n� 1

Her er X1; :::;Xn et utvalg av størrelse n. Der X = 1

n

Pn

i=1(Xi).

Korrelasjon gir oss en indikasjon på om det er lineære sammenhenger eller sam-menhenger langs en rett linje, i datasattet. Ikke-lineære sammenhenger kan eksis-tere og disse vil ikke bli avslørt av korrelasjonen. Utvalgs korrelasjons koeffisientener definert for to variable X og Y som begge har n observasjoner:

rxy =

Pn

i=1(Xi �X)(Yi � Y )qP

n

i=1(Xi �X)2

qPn

i=1(Yi � Y )2

89

TILLEGG C

KODING FOR SKJEMA

Alder RatingUnder 36 år 136-45 år 246-55 år 356-65 år 4Over 66 år 5

Tabell C.1: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Alder»

Kjønn RatingMann 1Kvinne 2

Tabell C.2: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Kjønn»

Praksis RatingFastlønnet 1Privat 2

Tabell C.3: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Praksis»

91

92 Tillegg C. Koding for skjema

Hvor mange leger er det i gruppa? Antall

Tabell C.4: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Ant. leger»

Utdanningsår for medisinsk embetseksamen RatingFør 1961 11961-1970 21971-1980 31981-1990 4Etter 1991 5

Tabell C.5: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Utdanningsår»

Har du medisinsk spesialistutdanning RatingNei 1Ja 2

Tabell C.6: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Spesialistutdanning»

Hvilket journalsystem bruker du? RatingProfdoc DOS 1Profdoc Vision 2Winmed 3Infodoc DOS 4Infodoc Windows 5Papirjournal 6Annet 7

Tabell C.7: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Journalsystem»

Hvor lenge har du brukt dagens journalsystem RatingUnder 1 år 11-5 år 2Over 5 år 3

Tabell C.8: Koding av svar fra skjemaundersøkelsen. «Erfaring»

TILLEGG D

RESULTATER

SPM Alder Kjønn Praksis Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 2 7 28 29 30Alt 1 23 39 24 21 1 6 56 32 21 5 19 57 26 18 6 7 22 4 1 5 5 34 17 14 10 18 12 9 4 12 3 0 5 1 2 1 10 1 6Alt 2 40 76 88 16 6 44 58 14 40 4 19 32 22 14 10 13 40 20 7 10 22 32 23 30 25 16 14 14 18 19 11 2 18 7 2 1 40 0 23Alt 3 40 11 35 9 40 53 22 15 7 31 23 18 33 30 23 12 24 31 29 19 24 27 15 26 39 36 35 27 15 40 27 29 6 39 3 47Alt 4 10 29 39 24 5 52 29 10 19 39 29 29 13 38 51 53 34 15 33 31 32 34 29 39 41 31 44 55 36 52 44 26 16 27 26Alt 5 1 15 34 31 17 30 31 7 14 18 51 30 8 28 39 19 19 2 20 11 15 28 30 10 11 12 26 39 10 25 35 78 7 81 10Alt 6 3 2Alt 7 4 3Alt 8 1Std. Avvik 1,0 1,5 1,2 1,3 1,3 1,2 1,2 1,1 1,1 0,9 1,0 1,1 1,1 1,3 1,2 1,2 1,4 1,3 1,1 1,0 1,2 1,0 0,7 1,0 0,9 0,9 0,7 1,0 0,6 1,0Gjennomsnitt 3,8673 3,301 1,9204 2,759 3,2232 3,9561 3,5536 2,5133 3,58 4,091 3,64 3,36 2,277 3,1429 2,9545 3,156 3,342 3,4595 3,2432 3,3364 3,1101 3,7117 4,18018 3,25688 3,83036 3,9643 4,6 2,732 4,67 3,098

SPM Alder Kjønn Praksis Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 2 7 28 29 30Alt 1 20 % 34 % 21 % 23 % 1 % 5 % 49 % 30 % 18 % 4 % 17 % 50 % 23 % 16 % 5 % 6 % 19 % 4 % 1 % 5 % 5 % 30 % 15 % 13 % 9 % 16 % 11 % 8 % 4 % 11 % 3 % 0 % 5 % 1 % 2 % 1 % 9 % 1 % 5 %Alt 2 35 % 66 % 79 % 17 % 5 % 39 % 51 % 13 % 35 % 4 % 17 % 28 % 20 % 13 % 9 % 12 % 35 % 18 % 6 % 9 % 20 % 29 % 21 % 27 % 23 % 14 % 13 % 13 % 16 % 17 % 10 % 2 % 17 % 6 % 2 % 1 % 36 % 0 % 21 %Alt 3 35 % 12 % 30 % 8 % 37 % 46 % 19 % 13 % 6 % 28 % 21 % 16 % 29 % 27 % 20 % 11 % 22 % 28 % 26 % 17 % 22 % 25 % 14 % 23 % 35 % 33 % 32 % 24 % 14 % 37 % 24 % 26 % 5 % 35 % 3 % 42 %Alt 4 9 % 32 % 34 % 21 % 5 % 46 % 26 % 9 % 17 % 35 % 25 % 26 % 12 % 34 % 46 % 48 % 31 % 13 % 29 % 28 % 29 % 31 % 26 % 35 % 37 % 28 % 40 % 50 % 33 % 46 % 39 % 23 % 14 % 24 % 23 %Alt 5 1 % 16 % 30 % 27 % 16 % 27 % 27 % 6 % 13 % 16 % 45 % 27 % 7 % 25 % 35 % 17 % 17 % 2 % 18 % 10 % 14 % 25 % 27 % 9 % 10 % 11 % 23 % 35 % 9 % 22 % 31 % 70 % 6 % 72 % 9 %Alt 6 3 % 2 %Alt 7 4 % 3 %Alt 8 1 %

Frekvenstabell

Prosentforde ling

Figur D.1: Frekvenstabell og prosenttabell for resultatene fra skjemaundersøkelsen.

Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30Alder -0,1813414 -0,89078196 0,021804426 0,439784928 0,244788576 0,51087 0,0483 -0,16 0,1121 -0,14 -0,133 -0,211 -0,185 -0,212 -0,28 -0,013 0,092 -0,119 0,072 0,0951 0,0787 -0,027 -0,107 -0,335 0,0534 0,0691 -0,0922 0,1524 -0,0025 -0,0698 -0,2478 0,0909 0,04 -0,073 -0,22 -0,054JournalSystem -0,1252627 -0,18877104 -0,07133715 0,065992682 1 0,03911 -0,124 0,031 0,0449 0,016 -0,012 -0,058 -0,086 -0,179 0,02 0,026 0,118 -0,157 -0,02 0,2678 0,2477 0,1068 -0,085 -0,123 0,0741 -0,103 -0,063 0,015 -0,0681 -0,0628 -0,1543 -0,1827 0,1 -6E-04 -0,07 -0,082Kjønn -0,2023007 -0,18588004 0,263618232 0,038618835 0,111228287 0,19458 0,0937 0,161 0,2003 0,169 0,0214 0,0818 0,0561 0,2224 0,07 -0,079 -0,025 0,023 0,148 0,1606 0,1642 0,0265 -0,202 -0,256 0,2002 0,1847 0,0685 0,0195 -0,004 0,05371 -0,1389 -0,0707 -0,09 0,089 -0,2 0,146Erfaring med journalsystem -0,0582317 -0,45849329 -0,06871276 0,314068233 0,03910531 1 0,2198 -0,1 -0,034 0,007 -0,016 -0,153 -0,064 -0,183 -0,19 0,072 0,154 -0,118 0,023 0,0404 0,0738 -0,129 0,048 -0,158 -0,0272 0,0762 -0,0236 0,0603 -0,1408 0,0307 -0,1326 0,0283 -0,06 0,04 -0,15 0,059Spesialutdanning 0,02371665 -0,42031889 0,074109111 1 0,065992682 0,31407 -0,04 -0,06 0,1246 -0,05 -0,034 -0,229 -0,106 -0,144 -0,11 -0,043 0,003 0,078 0,069 0,0114 0,0226 0,1169 -0,058 -0,038 0,1266 0,0647 -0,031 0,0557 0,09713 -0,058 -0,1496 0,0007 0,02 -0,066 -0,12 0,007

Korrelasjon

Figur D.2: Korrelasjon mellom spørsmålene i skjemaundersøkelsen.

SPM Alder Kjønn Praksis Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 2 7 28Alt 1 5 13 10 4 2 7 12 14 6 1 6 34 8 5 3 2 12 3 2 2 4 21 12 9 8 4 2 4 1 3 3 2 2 1 1 1 4Alt 2 17 38 41 9 2 11 39 6 26 2 10 10 5 8 8 5 25 6 0 3 12 18 9 10 12 12 4 12 17 13 4 9 13 6 1 0 15Alt 3 21 7 17 10 19 19 5 11 4 15 11 8 16 11 12 1 7 7 3 11 15 11 9 16 18 16 13 13 11 18 15 12 4 20Alt 4 6 11 24 16 3 29 15 2 18 17 13 19 2 17 25 24 20 6 16 11 15 16 22 15 13 19 20 23 16 21 30 19 10Alt 5 2 15 6 7 8 14 9 1 5 10 19 9 1 13 23 15 8 3 3 6 5 10 7 2 4 3 11 6 2 8 7 27 2Alt 6 2 0Alt 7 1 1Alt 8 0Std. Avvik 0,8 1,3 0,9 1,2 1,2 1,3 1,0 0,9 1,2 0,9 1,0 1,2 1,2 1,3 1,3 1,3 1,3 1,0 1,0 1,0 1,1 1,1 1,0 0,9 1,0 0,8 0,8 1,0Gjennomsnitt 4,04 3,216 1,55 3,137 3,373 3,7255 3,55 2,1176 3,61 4,314 3,92157 3,3137 2,0588 2,784 2,902 2,94118 3,3137 3,549 2,98 3,039 3,1176 3,627 3,4314 3,059 3,57 3,804 4,39 2,824

SPM Alder Kjønn Praksis Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 2 7 28Alt 1 10 % 25 % 20 % 9 % 4 % 14 % 24 % 28 % 12 % 2 % 12 % 67 % 16 % 10 % 6 % 4 % 24 % 6 % 4 % 4 % 8 % 41 % 24 % 18 % 16 % 8 % 4 % 8 % 2 % 6 % 6 % 4 % 4 % 2 % 2 % 2 % 8 %Alt 2 33 % 75 % 80 % 20 % 4 % 22 % 76 % 12 % 51 % 4 % 20 % 20 % 10 % 16 % 16 % 10 % 49 % 12 % 0 % 6 % 24 % 35 % 18 % 20 % 24 % 24 % 8 % 24 % 33 % 25 % 8 % 18 % 25 % 12 % 2 % 0 % 29 %Alt 3 41 % 15 % 33 % 20 % 38 % 37 % 10 % 22 % 8 % 29 % 22 % 16 % 31 % 22 % 24 % 2 % 14 % 14 % 6 % 22 % 29 % 22 % 18 % 31 % 35 % 31 % 25 % 25 % 22 % 35 % 29 % 24 % 8 % 39 %Alt 4 12 % 24 % 47 % 31 % 6 % 57 % 29 % 4 % 35 % 33 % 25 % 37 % 4 % 33 % 49 % 47 % 39 % 12 % 31 % 22 % 29 % 31 % 43 % 29 % 25 % 37 % 39 % 45 % 31 % 41 % 59 % 37 % 20 %Alt 5 4 % 33 % 12 % 14 % 16 % 27 % 18 % 2 % 10 % 20 % 37 % 18 % 2 % 25 % 45 % 29 % 16 % 6 % 6 % 12 % 10 % 20 % 14 % 4 % 8 % 6 % 22 % 12 % 4 % 16 % 14 % 53 % 4 %Alt 6 4 % 0 %Alt 7 2 % 2 %Alt 8 0 %

Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28Alder -0,219727 -0,65465367 0,370617612 0,539319372 -0,094138757 0,07442 0,09 0,044 0,25 0,023 0,107 -0,191 0,09 -0,0474 0,06 0,057 0,11707 -0,0629 -0,0343 0,005 -0,3586 -0,1338 0,2563 0,2683 0,014 0,119 0,1198 0,147 -0,114 0,155 0,28 0,316 0,04 0,518JournalSystem 0,4109386 0,17167879 0,157823596 -0,175390228 1 -0,004 0,07 -0,069 -0,14 0,105 0,055 -0,021 0,08 -0,0259 0,09 0,148 0,05471 -0,1158 0,0071 0,226 0,1475 0,12158 -0,348 0,0423 0,317 -0,075 -0,0602 0,158 0,1126 0,208 -0,01 -0 0,27 -0,054Kjønn 0,1411405 0,08330923 0,186573922 0,205896419 0,158732501 0,15964 0,3 0,028 0,01 0,179 0,031 0,0862 0,01 -0,0754 0,04 0,321 0,26728 -0,0342 0,1027 0,254 0,1334 0,18947 -0,142 0,1006 0,214 0,069 -0,0203 0,131 0,1135 -0,011 -0,08 0,32 0,12 0,08Erfaring med journalsystem 0,1376348 0,01193087 -0,077410708 0,145944862 -0,004003187 1 0,3 0,028 -0,1 0,03 0,174 0,0845 0,06 0,0846 0,16 0,28 0,06032 -0,0019 -0,0935 0,208 0,1741 0,04268 0,0223 0,09 0,128 0,319 0,1869 0,162 0,0114 0,008 0,08 0,061 0,19 -0,022Spesialutdanning -0,3420001 -0,30874293 0,26080763 1 -0,175390228 0,14594 0,3 -0,015 0,08 0,102 0,242 -0,047 -0,02 -0,189 0,01 0,313 0,2782 0,0292 -0,0112 0,124 -0,0801 -0,0262 0,1398 0,0284 0,082 0,302 0,1071 -0,105 0,0526 -0,015 0,28 0,4 0,1 0,282

Frekvenstabell

Prosentfordeling

Korrelasjon

Figur D.3: Støttende undersøkelse: Frekvens, Prosent og korrelasjon

93

94 Tillegg D. Resultater

Figur D.4: Støttende undersøkelse: Utility for attributt kunnskapssystem.

Figur D.5: Støttende undersøkelse: Utility for attributt registrering.

95

Figur D.6: Støttende undersøkelse: Utility for attributt tid.

SPM Alder Kjønn Praksis Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 2 7 28 29 302cw8zeix 2 2 2 5 5 5 2 1 2 4 5 4 2 4 5 4 3 5 2 2 4 4 5 5 5 1 5 5 5 1 4 5 5 3 3 3 5 31jyqgma1 1 2 1 5 5 1 1 2 1 5 1 3 4 5 5 5 5 3 1 1 3 1 1 1 5 5 1 1 1 3 3 3 3 1 5 1 5 3rp12lcne 2 2 2 4 5 1 1 3 5 5 2 4 5 3 3 5 5 4 3 4 3 1 5 3 3 5 2 4 4 3 4 4 5 5 5 4 5 4rgzli85t 3 2 2 1 3 5 2 1 3 4 4 2 3 4 4 4 3 4 4 4 3 3 4 4 2 2 3 4 4 3 3 3 5 3 4 5 3 5 3djpjev13 2 2 2 5 5 5 2 1 2 5 5 1 4 4 5 3 2 5 3 3 5 3 1 1 1 4 4 5 5 5 5 5 4 4 4 5 4 5 4nws0on4f 2 2 2 1 4 4 1 1 3 5 1 1 3 4 4 3 3 2 5 4 4 2 3 1 3 4 4 3 2 3 3 4 3 5 4 5 2 5 39sqqx8wa 2 2 2 7 4 4 1 1 3 2 2 2 2 2 4 4 4 2 3 3 4 2 2 2 2 4 2 2 4 4 2 3 3 3 4 3 2 5 3axd44lmx 2 2 2 3 4 4 1 1 3 5 4 4 1 4 5 4 1 4 5 4 4 2 1 1 1 5 5 3 4 2 4 3 4 4 5 5 3 5 4fe72osyw 3 2 2 2 3 4 2 1 3 4 5 4 1 1 4 5 5 5 5 5 3 3 3 4 4 2 4 4 4 4 5 5 3 3 5 5 5 4 5lfgna21s 4 2 2 1 2 4 2 1 3 4 1 2 2 3 4 4 4 4 3 3 4 4 3 2 3 4 1 3 3 4 4 4 4 4 4 4 2 4 38rolygi3 3 1 2 4 3 4 2 1 3 2 4 4 1 3 1 4 3 2 2 3 5 4 1 2 2 5 4 1 3 3 4 4 2 2 4 5 2 5 31ojizys6 1 1 1 2 5 3 1 1 2 3 5 1 1 4 5 5 4 5 5 4 3 1 1 2 2 5 5 2 3 3 3 4 4 5 5 5 2 5 20gh7lhjk 2 2 2 4 2 1 1 3 5 4 1 5 1 5 5 4 5 5 4 3 2 4 4 4 3 3 4 4 4 5 5 3 4 4 5 5 4 5fpqx9zw7 2 2 2 4 5 2 2 1 3 4 3 2 4 4 1 3 3 3 4 4 2 2 2 2 4 3 2 4 5 2 3 4 4 4 3 5 3 5 39iztf5dr 1 1 1 1 5 2 1 1 2 4 5 1 2 4 3 5 3 4 5 4 3 2 4 3 3 1 1 4 4 5 4 3 3 3 5 4 4 5 4m3aarw9e 2 1 1 4 4 2 2 1 3 4 4 1 4 5 3 4 2 4 5 4 5 1 1 3 3 5 5 3 4 4 4 5 5 4 5 5 3 4 2elv5vm9p 3 2 2 1 3 2 2 1 3 5 1 1 5 5 2 3 2 2 5 4 4 1 1 2 4 3 3 3 3 1 5 5 3 5 5 4 3 5 3mj66uduf 3 1 2 3 2 2 1 3 4 1 1 5 5 3 5 2 5 1 5 4 5 4 4 2 5 5 5 2 5 2dr5gbgy6 3 2 2 4 3 2 2 1 3 5 4 2 3 4 4 3 4 5 5 4 4 4 5 4 3 4 5 3 3 4 3 5 2 3 4 5 4 5 4s5nntm9a 2 1 2 4 2 2 1 3 5 1 1 1 3 3 3 2 3 3 3 4 1 1 1 1 5 5 4 3 3 3 3 3 3 3 5 3 5 4g9xu7uvs 1 1 1 3 5 2 1 1 1 4 1 1 4 3 5 2 3 4 4 4 2 1 4 1 4 1 5 1 5 2 4 5 4 5 4 4 2 5 33jhqrrh6 3 1 2 5 4 4 2 1 3 5 1 1 1 3 5 3 2 2 5 5 3 3 2 2 4 3 4 3 3 3 3 5 3 4 4 5 2 5 1nz9ir9li 2 2 1 5 4 2 2 1 3 4 5 2 4 4 3 4 3 5 4 3 3 3 4 2 3 4 3 3 3 4 3 3 3 4 4 5 3 5 47gipomu3 1 2 1 4 5 4 1 1 1 4 1 2 4 4 5 4 3 2 4 4 5 2 2 4 4 1 3 3 3 3 4 4 2 3 2 5 1 5 1ppr5 1 1 1 4 5 2 1 1 1 3 2 1 2 4 4 2 2 4 4 2 4 3 1 1 2 5 5 3 2 1 4 4 4 4 4 5 3 5 3ppr8 2 1 1 2 4 3 1 1 3 4 1 1 3 3 4 4 2 3 4 4 3 1 1 1 1 5 5 3 3 2 5 5 3 3 3 5 2 5 2ppr9 3 2 2 3 4 1 2 1 3 5 5 2 2 3 5 5 1 2 5 3 5 4 4 2 4 2 5 3 4 4 5 5 4 5 5 1 5 3ppr21 3 1 2 3 3 2 2 1 3 4 1 1 2 3 4 3 1 2 4 4 2 1 2 4 4 5 4 1 1 1 4 4 2 4 5 4 2 5 3ppr24 3 2 2 3 3 3 2 1 3 5 1 1 3 4 5 2 2 2 5 5 3 1 5 5 4 4 5 4 4 4 5 5 5 5 5 1 1 1 342fbuzbi 2 1 1 10 4 2 2 1 3 4 2 4 3 3 4 2 4 2 2 4 4 5 5 5 2 3 4 4 4 4 4 3 3 3 5 3 5 4jry4ls0k 2 2 2 4 4 5 2 1 3 5 3 1 3 2 5 3 2 4 5 3 3 2 3 2 4 4 4 3 4 5 2 5 4 4 4 5 3 4 4fwx50bhn 3 2 2 2 3 3 2 1 3 5 1 5 2 4 5 2 1 2 4 3 5 1 4 4 2 1 1 4 5 2 5 5 3 4 4 3 3 4 3wr94vsph 1 1 1 7 5 4 1 2 1 3 2 1 1 3 5 1 3 2 5 3 5 1 3 3 5 3 4 3 3 3 3 5 4 4 3 3 2 5 1hfj4mh1d 1 2 1 5 4 1 2 1 4 5 1 4 5 5 5 3 5 5 4 4 2 1 2 3 4 3 2 5 5 3 5 3 5 5 5 3 5 36olzu4ff 3 2 2 2 3 3 1 2 3 3 4 3 2 2 4 4 2 3 4 3 2 2 2 2 2 5 4 2 2 2 4 4 2 3 5 5 2 5 3vubb48ww 3 2 2 5 3 3 2 2 2 4 3 5 2 2 3 4 3 5 3 1 5 1 3 1 1 3 1 4 2 1 5 5 4 4 5 5 3 5 32ccga5jv 1 1 2 4 5 2 1 2 1 3 4 3 5 4 3 5 3 5 3 3 5 2 4 3 3 4 3 4 4 4 4 4 2 4 3 4 2 4 2gaa4wc5s 1 1 1 3 5 2 1 2 1 3 4 2 2 2 4 3 2 3 4 3 3 3 2 3 2 4 4 3 3 2 4 4 3 4 3 4 2 4 3dwz1kc5m 1 1 1 4 5 1 1 2 2 3 5 1 1 5 5 5 1 1 4 3 4 1 2 2 2 5 4 2 2 3 4 5 3 5 5 4 3 5 3rif1wd5e 1 1 1 4 5 2 1 2 1 4 2 1 1 1 5 2 2 4 4 4 4 1 2 4 4 5 3 4 4 4 2 4 2 3 4 5 4 5 4k2uzmo3k 2 2 2 5 4 5 1 2 2 4 2 2 3 4 4 3 2 4 4 4 4 2 3 1 1 4 4 2 2 2 4 4 1 3 4 4 2 5 3ppr4 3 1 2 7 3 4 1 2 3 2 4 2 2 2 4 4 1 5 1 1 5 3 2 2 2 4 3 3 3 3 4 4 4 4 4 5 3 5 3ppr6 2 1 2 6 5 3 1 2 2 4 2 2 5 3 1 3 3 5 4 2 1 3 4 2 3 4 4 4 3 3 4 5 4 5 5 5 3 5 26qyzozo4 4 2 2 1 3 5 2 2 2 5 5 1 1 1 3 3 3 2 4 4 3 3 4 4 4 2 2 4 4 4 4 4 3 5 5 5 4 5 4ppr14 2 2 2 4 5 2 2 2 3 3 1 2 4 5 5 4 3 4 3 3 3 2 2 2 4 5 2 2 2 5 4 4 5 3 3 3 4 3ppr16 3 2 2 2 3 2 2 2 1 3 4 1 4 1 5 5 4 4 4 2 5 1 1 2 2 4 1 3 4 5 5 5 4 4 4 5 2 5 481hotlst 3 2 2 1 3 5 2 3 1 4 4 1 2 4 5 3 2 4 5 4 2 2 2 2 5 2 4 4 4 2 5 5 5 5 5 5 4 5 4crl9ic3n 1 2 2 4 5 5 1 3 2 4 4 1 3 2 5 4 2 4 4 4 2 1 4 3 3 1 3 1 3 3 4 4 4 4 4 5 2 5 2t75nkxab 2 2 2 3 4 5 1 3 2 5 3 4 5 4 1 2 3 2 4 4 4 2 5 4 4 1 1 4 4 4 3 3 1 4 4 5 1 5 2u14oyrlo 3 2 1 1 3 5 1 3 2 5 2 2 2 2 4 1 1 3 4 4 3 2 4 4 4 2 3 3 3 3 2 4 4 3 3 4 2 4 453dgajga 3 1 2 5 4 5 2 3 2 4 2 1 1 5 5 1 1 1 5 5 4 1 2 2 2 5 5 3 3 3 4 4 1 4 4 5 2 5 4rca15qjm 4 2 2 3 3 5 1 3 3 4 5 1 1 1 3 3 3 2 4 4 2 2 3 3 3 1 1 3 4 3 4 4 2 2 3 4 4 4 4tpdbud92 3 2 2 5 3 5 2 3 3 5 2 2 3 4 5 2 2 2 4 4 2 3 3 3 2 4 3 4 2 1 4 2 3 3 4 5 2 5 3giq10hns 2 2 1 4 5 5 1 3 2 2 3 1 1 1 5 5 1 5 5 4 5 1 4 1 1 5 2 4 4 4 4 5 5 5 5 5 1 5 1ng6nh3gj 2 2 2 1 4 4 1 3 2 5 5 1 3 3 5 4 4 3 5 5 5 2 2 2 2 5 5 2 2 3 4 4 3 4 4 5 3 5 3et49yilt 2 2 2 4 4 4 1 3 2 4 4 1 1 4 4 3 2 3 5 5 2 3 4 4 3 2 4 4 4 4 4 4 3 4 4 5 4 5 4kcb52ndp 3 2 2 1 3 4 2 3 3 4 4 2 1 1 4 3 3 3 4 4 3 3 5 5 5 5 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 3 4 4aqrf4ng9 2 1 2 1 4 4 1 3 1 4 1 2 1 1 4 1 1 3 3 3 3 1 1 2 2 4 4 1 2 2 4 3 2 5 5 5 1 5 2aj0fsvz5 2 2 2 5 4 3 2 3 2 3 4 2 3 4 2 4 4 4 4 3 5 3 3 3 3 4 4 3 2 3 3 5 4 5 5 5 3 5 32xzlikz4 2 1 2 4 4 3 2 3 2 5 2 1 1 1 5 3 1 3 3 2 2 1 5 2 4 3 3 3 1 1 5 3 4 4 5 3 5 24laafgv5 1 1 2 4 5 2 1 3 1 3 5 2 3 4 5 5 3 4 4 4 3 3 4 3 2 5 3 4 1 2 2 3 4 4 3 4 2 4 3aoup2kp5 3 1 2 3 3 2 1 3 1 3 4 5 3 3 5 2 1 5 4 2 5 5 4 3 3 3 5 4 4 4 5 5 1 3 5 5 3 5 3vo6rvtz4 2 1 2 8 4 2 2 3 2 4 5 1 4 3 2 4 2 4 5 5 2 2 1 2 4 5 5 3 4 5 5 4 3 4 5 5 5 5 5a9gv8mhu 2 1 2 4 5 2 1 3 2 4 4 1 3 5 2 5 2 2 5 5 4 2 2 3 4 4 4 3 3 2 4 2 3 4 5 4 2 5 32vimriu6 3 2 2 4 3 2 2 3 1 3 2 1 2 2 2 4 4 4 2 4 2 2 5 1 5 1 3 5 1 1 5 2 2 5 5 1 3 27vlje1so 3 2 2 4 3 2 2 3 3 5 4 4 2 2 5 2 2 2 5 5 1 1 2 2 2 5 2 2 4 3 3 4 2 2 3 4 2 5 25hbncod6 3 1 2 4 3 2 2 3 2 3 2 4 1 3 3 2 2 5 5 2 3 4 4 4 3 4 2 4 4 5 5 4 4 4 5 2 5 295qktiob 2 2 2 5 5 1 1 3 2 4 4 3 4 1 2 4 3 4 4 4 4 3 1 2 2 4 4 4 3 3 4 3 2 3 4 4 3 4 4ofrvl62d 2 2 2 5 1 3 2 4 5 2 5 5 5 5 5 5 5 3 1 3 3 3 4 4 1 5 3 4 4 4 4 4 5 4 5 5lfgna21s 2 2 2 2 4 5 2 3 3 4 5 1 3 4 5 1 1 4 4 4 3 3 5 5 5 1 3 4 4 4 3 4 4 4 3 4 3 5 4cudt3gl8 3 1 2 6 3 4 2 3 2 3 5 1 3 3 4 5 2 3 5 4 3 3 2 3 4 1 5 3 4 1 2 4 3 4 5 5 2 5 3ol14ubcm 2 1 2 1 4 5 1 3 2 4 5 2 1 1 5 5 3 4 5 3 3 4 5 5 5 4 2 4 4 5 3 5 4 3 2 5 5 5 4bykh1yn2 3 2 2 4 3 5 2 3 2 5 3 4 1 1 2 2 1 4 4 4 4 1 4 4 4 1 4 3 3 3 2 5 3 3 3 5 2 5 2j73ybsjl 3 2 2 5 3 4 2 3 2 4 1 2 4 4 2 4 4 3 4 4 2 1 5 4 3 2 3 4 4 5 4 3 4 4 5 2 4 2h3zs1xsq 3 2 2 1 4 2 1 3 3 5 1 1 3 3 3 4 1 3rq51vewr 3 2 2 4 4 2 2 3 3 3 4 1 5 3 5 3 2 4 4 4 3 3 4 3 3 3 2 4 3 3 4 4 4 4 4 4 2 4 32ti1zwbu 1 1 1 1 5 5 1 3 1 4 3 1 1 4 5 3 2 4 5 5 3 1 4 4 5 5 2 4 2 5 3 3 5 5 3 4 2 5 3ppr2 3 2 2 2 3 5 2 3 2 3 4 3 3 4 4 4 2 4 4 4 4 4 3 4 3 3 3 4 4 4 3 4 3 2 3 4 3 4 2ppr3 2 2 1 1 4 5 1 3 1 1 5 4 1 4 5 5 3 5 4 4 2 2 4 3 4 1 2 5 5 5 5 5 5 4 5 5 4 4 4ppr11 1 2 1 4 5 2 1 3 2 5 5 1 5 1 5 5 5 5 4 4 4 4 5 5 5 5 5 3 3 2 5 5 5 5 4 5 4ppr18 4 2 2 2 2 2 2 3 1ppr23 2 1 2 2 5 2 1 3 2 5 1 2 2 2 3 4 3 3 5 4 2 1 2 2 3 4 3 1 3 3 3 5 4 4 5 5 3 5 3

Figur D.7: Rådata fra skjemabasert undersøkelse.

96 Tillegg D. Resultater

SPM Alder Kjønn P raksis Ant. Leger I Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Journalsystem Erfaring 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16

eyr14 3 1 1 3 4 5 2 1 2 4 5 2 3 4 5 4 4 5 4 4 4 4 3 4 4eyr15 2 2 2 5 4 1 2 1 3 4 4 1 3 3 4 1 1 2 5 4 2 1 1 1 1eyr18 3 2 2 2 4 3 2 1 3 5 3 3 5 5 5 4 1 5 4 4 5 5 2 2 2eyr20 3 1 2 1 3 2 2 1 3 5 3 1 3 5 3 2 2 3 5 4 3 1 3 2 2eyr28 2 2 1 3 4 3 1 1 3 4 2 2 2 3 5 5 2 4 4 4 4 4 1 3 3eyr33 3 2 2 3 3 4 2 1 3 4 4 1 3 3 5 5 3 4 5 3 5 1 4 4 3eyr35 5 1 2 5 1 4 2 1 2 2 4 5 3 4 3 5 1 5 1 1 4 4 1 1 1eyr37 2 1 2 5 4 3 2 1 3 4 2 1 1 2 3 5 1 3 5 4 2 2 3 4 3eyr48 3 2 2 4 3 2 2 1 3 4 4 1 3 3 2 4 4 5 4 3 5 1 4 4 4eyr51 4 2 2 3 2 2 2 1 3 5 3 1 1 2 4 4 2 4 4 4 5 2 2 3 4eyr53 2 2 2 4 4 4 2 1 2 4 1 3 3 1 2 3 3 1 4 3 4 2 3 3 3eyr58 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1eyr59 1 2 2 4 5 2 1 1 2 4 5 1 4 4 5 3 2 5 4 4 4 2 3 4 4eyr60 3 2 2 5 4 2 2 1 3 4 5 1 4 4 3 3 2 4 5 4 2 1 4 4 4eyr5 2 2 2 4 4 5 2 2 2 4 4 4 1 4 4 3 3 4 5 5 4 2 5 5 5eyr12 3 2 1 5 3 4 2 2 2 4 5 1 5 5 5 5 3 2 5 5 3 1 4 2 4eyr25 2 2 2 5 5 1 2 2 2 4 3 1 4 3 4 4 2 2 4 4 4 2 1 1 1eyr30 3 2 2 4 4 3 2 2 2 4 4 1 4 5 4 5 2 5 5 5 4 2 1 2 2eyr39 4 2 2 2 3 4 2 2 1 4 3 1 3 4 5 2 2 4 4 3 5 5 3 2 2eyr49 3 1 2 3 4 1 2 2 2 4 4 1 4 4 4 4 2 4 4 4 3 1 1 1 1

eyr1 2 1 2 2 5 4 1 3 2 4 4 1 4 4 5 3 2 5 5 4 4 2 4 5 4eyr6 3 1 1 2 4 3 2 3 2 5 1 1 1 3 5 2 1 3 5 5 4 1 3 3 3eyr8 2 2 2 1 4 5 2 3 2 5 2 1 3 2 3 2 2 3 5 5 2 1 2 3 4eyr10 1 2 1 5 5 1 1 3 2 3 4 2 2 2 4 4 3 4 4 4 4 2 4 4 2eyr13 3 1 2 5 4 2 1 3 1 3 5 1 1 1 3 4 3 4 3 3 2 1 1 2 3eyr17 1 1 2 5 5 1 1 3 2 3 4 2 4 4 5 4 2 4 4 4 4 2 1 3 3eyr21 3 2 2 4 4 2 2 3 3 4 4 2 3 4 4 3 2 5 4 4 4 4 4 3 3eyr22 4 2 2 2 3 5 2 3 1 5 5 3 1 1 5 3 1 1 5 5 2 2 2 2 4eyr24 3 2 2 2 3 4 2 3 3 5 2 1 4 5 5 4 2 4 5 5 1 1 4 5 5eyr26 5 2 2 5 2 5 2 3 2 2 2 4 4 2 1 4 2 2 5 4 3 1 2 1 2eyr27 4 2 2 1 3 2 2 3 2 3 4 1 3 3 2 3 2 4 5 5 3 1 4 4 4eyr38 3 2 2 2 3 2 2 3 2 5 2 1 3 4 2 4 1 3 4 4 2 2 3 3 2eyr40 2 2 2 4 4 3 2 3 1 4 3 1 5 4 5 4 3 5 4 3 4 3 2 3 3eyr43 3 2 2 5 3 4 2 3 2 5 1 2 4 5 4 4 3 3 5 5 2 2 2 2 2eyr46 3 1 2 5 3 4 2 3 2 4 3 1 4 5 1 3 3 3 5 5 5 1 3 3 3eyr47 3 2 2 5 3 4 1 3 2 5 1 1 4 3 5 4 2 3 4 4 2 2 4 2 2eyr52 2 2 2 2 4 4 2 3 1 4 3 1 4 3 4 4 2 3 5 5 2 1 3 3 3eyr55 2 2 2 7 4 5 2 3 2 5 5 3 4 4 4 3 1 5 4 4 5 5 4 4 4eyr57 2 2 2 4 4 1 2 3 3 4 2 1 3 3 5 3 2 3 5 5 3 1 2 5 5eyr2 3 2 2 6 4 3 2 4 2 5 1 1 2 2 2 3 1 3 5 5 4 2 1 1 1eyr3 2 1 1 3 4 3 1 4 3 4 2 2 4 2 5 4 5 2 4 2 4 2 1 1 1eyr4 4 2 1 5 3 5 2 4 3 5 4 1 4 5 2 3 3 4 4 4 2 1 4 1 4eyr16 2 2 2 40 4 4 1 5 3 5 5 1 1 1 2 3 3 2 5 5 1 1 5 5 5eyr19 3 2 2 6 3 4 2 5 3 4 2 1 2 2 5 3 2 5 4 3 4 1 1 3 1eyr32 4 2 2 2 3 4 2 5 3 4 3 2 5 4 3 4 2 5 5 5 1 2 4 2 2eyr36 2 2 2 4 4 3 2 5 3 4 5 1 4 5 5 4 1 4 4 2 4 4 4 3 2eyr41 3 1 2 4 3 2 2 5 2 4 3 1 3 4 3 5 2 4 4 4 4 2 4 4 4eyr45 2 2 2 4 4 3 1 5 2 4 4 2 5 5 2 3 2 4 4 4 4 3 2 3 4eyr54 3 2 1 5 3 4 2 5 3 4 4 1 2 4 5 2 2 3 5 4 2 1 4 3 2eyr56 2 2 2 3 4 4 2 5 2 4 3 2 4 3 4 5 1 4 4 4 3 4 5 5 5eyr34 1 2 1 25 5 2 1 7 2 3 2 1 3 4 4 5 2 5 4 2 5 3 3 4 4

REGISTRERTE BESVARELSER

Figur D.8: Støttende undersøkelse: Rådata.

SPM Alder Kjønn Utdanningsår Utdann.Sted Med. Spesutd. Praksis Ant. Leger i grp. Journalsystem ErfaringAlt 1 4 4 0 3 4 4 3 2Alt 2 5 17 1 7 15 15 2 7Alt 3 11 9 3 8 11Alt 4 1 7 4 0Alt 5 0 4 2 6

SPM Alder Kjønn Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Praksis Ant. Leger I grp. Journalsystem ErfaringAlt 1 19 % 19 % 0 % 16 % 21 % 21 % 16 % 10 %Alt 2 24 % 81 % 5 % 37 % 79 % 79 % 11 % 35 %Alt 3 52 % 43 % 16 % 42 % 55 %Alt 4 5 % 33 % 21 % 0 %Alt 5 0 % 19 % 11 % 32 %

SPM Alder Kjønn Utdann. År Utdann. Sted Med. Spesutd. Praksis Ant. Leger I grp. Journalsystem ErfaringLege 3 2 4 2 2 2 3 1 3Lege 2 2 4 3 2 1 1 1 3Lege 3 2 3 4 2 2 4 1 3lege 2 2 4 3 2 2 UREGISTRERT 2 2Lege 1 2 5 2 1 2 10 2 1Lege 3 2 3 4 2 2 4 3 3Lege 3 2 3 2 2 2 3 3 1Lege 3 2 3 5 2 2 3 3 3Lege 2 2 4 5 2 2 7 3 2Lege 1 1 5 2 1 1 3 3 2Lege 2 2 4 1 2 2 3 3 2Lege 1 1 5 2 1 1 5 3 2Lege 3 2 3 4 2 2 5 3 2Lege 1 1 5 1 1 1 2 5 2Lege 3 2 4 1 2 2 4 5 3Lege 3 2 3 UREGISTRERT UREGISTRERT KOMBINASJON UREGISTRERT 5 3Lege 3 1 3 2 2 KOMBINASJON 5 5 3Lege 3 2 3 3 2 2 4 5 3Lege 2 2 4 2 2 2 3 5 3Lege 3 2 3 UREGISTRERT UREGISTRERT 2 UREGISTRERT 7 3Lege 4 2 2 4 2 2 1 7

Frekvenstabell

Prosentfordeling

Figur D.9: Telefonundersøkelse: Rådata.

TILLEGG E

PAPIRUNDERSØKELSE

Her foreligger den ferdige papirbaserte undersøkelsen.

97

98 Tillegg E. Papirundersøkelse

Svarfrist:11.04.01 Skjema ID: ppr01

Bedre pasientjournaler iprimærhelsetjenesten

En spørreundersøkelse utført av studenter ved NTNU, Gløshaugen,i forbindelse med Eksperter i Team – tverrfaglig prosjekt.

Formål: Avdekke bruk og behov ved elektroniske pasientjournalsystemeri primærhelsetjenesten.

Figur E.1: Side 1 av den papirbaserte undersøkelsen.

99

Bedre pasientjournaler i primærhelsetjenesten NTNU 2001

2

Om spørreundersøkelsen

Vi er en gruppe studenter ved NTNU, Gløshaugen, som jobber med et prosjekt omelektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenesten våren 2001. Prosjektet går ut på åevaluere elektroniske pasientjournalsystemer blant primærleger i Norge. Vi vil prøve åkartlegge primærlegenes faktiske behov og krav.

Denne undersøkelsen er todelt. Den første delen tar for seg bruk av dagens journalsystemer oglegers teknologisyn. Den andre delen prøver å kartlegge behov ved journalsystemer. Vi harikke tatt hensyn til kostnader og tidsbruk som kreves ved innføring av et nytt system, menønsker å fokusere på dine faktiske behov og åpner for ”ønsketenkning”.

Skjemaene til spørreundersøkelsen ligger også tilgjengelige på Internett, og vi oppfordrer degtil å svare elektronisk hvis du har muligheten til det. Dette skjemaet har etID-nummer somdu da må oppgi. Dette finner du på forsiden. Vi garanterer anonymitet uansett hvordan dusvarer. Internettadressen er:http://pasientjournaler.idi.ntnu.no/undersok/.

Resultatet av undersøkelsen legges ut på vår web-portal så fort disse foreligger. Vi oppfordrerdeg derfor til å følge med på Internettadressenhttp://pasientjournaler.idi.ntnu.no/fram motpåske.

På forhånd takk for innsatsen!

Svarfrist: 11. april 2001

Bakgrunnsspørsmål

Fyll inn:

Alder: _____________________

ÿ Kvinne ÿ Mann

Utdanningsår for medisinsk

embetseksamen:_____________

Utdanningssted for medisinsk


Medisinsk spesialistutdanning:

___________________________

Praksis:Fastlønnet ÿPrivat ÿ

Antall leger i gruppa:_______________

Hvilket journalsystem bruker du?ProfDoc (Dos) ÿProfDoc Vision ÿWinMed ÿInfoDoc (Dos) ÿInfoDoc (Windows) ÿPapirjournal ÿAnnet ÿ

Spesifiser:______________________

Hvor mange år har du brukt dette

journalsystemet:___________________




3

Del 1 – Kartlegging av bruksmønsterSett ring rundt det tallet som best kan beskrive din mening. Du skal kun sette en ring underhvert punkt.

Nedenfor følger en del utsagn/påstander som går på bruk av den elektroniskepasientjournalen og teknologisyn. Grader hvor enig/uenig du er i disse:

1. Jeg mestrer bruk av dagens elektroniske pasientjournal fullt ut.

Helt uenig 1 2 3 4 5 Helt enig

2. Dersom jeg klarer å utnytte den elektroniske pasientjournalen bedre, kan jeg gi pasienteneet bedre behandlingstilbud.


3. Jeg føler meg hemmet av å måtte bruke en datamaskin og et elektronisk journalsystem nårjeg behandler pasienter.


4. Jeg bruker den elektroniske pasientjournalen mer når jeg møter en pasient med etkomplisert problem.


5. Jeg benytter meg mer av den elektroniske pasientjournalen når pasienter kommer tilbakegjentatte ganger med samme problem.


6. Jeg har ingen motforestillinger mot å lære meg å ta i bruk et nytt journalsystem.


7. Leger generelt trenger mer opplæring i bruk av pc og elektroniske pasientjournaler.


8. Leger i primærhelsetjenesten har en tendens til å vegre seg mot å ta i bruk nyeteknologiske hjelpemidler.


9. Jeg tror et nytt og forbedret/skreddersydd journalsystem vil øke effektiviteten og bedrebehandlingen av pasienter.



101


4

Nedenfor er det listet noen forhold som går på behandling av pasienter ved hjelp avelektroniske journalsystemer. Grader disse ut fra dine egne erfaringer og oppfatninger.

Hva synes du om dagens pasientjournalsystem?Helt uenig Helt enig

10. Den er hensiktsmessig å bruke for å føre journal. 1 2 3 4 5

11. Den er brukervennlig. 1 2 3 4 5

12. Den inneholder feil og mangler. 1 2 3 4 5

13. Journalens struktur binder meg ved behandling av pasienter.1 2 3 4 5

Når legges pasientspesifikk informasjon inn?I svært liten grad I svært stor grad

14. Under anamnese 1 2 3 4 5

15. Under utredning 1 2 3 4 5

16. Ved diagnostisering 1 2 3 4 5

17. Etter at pasienten har forlatt kontoret 1 2 3 4 5

Når søkes pasientspesifikk informasjon?I svært liten grad I svært stor grad

18. Før pasienten kommer inn på kontoret 1 2 3 4 5

19. Under anamnese 1 2 3 4 5

20. Under utredning 1 2 3 4 5

21. Ved diagnostisering 1 2 3 4 5

Hvilken elektronisk informasjon brukes mest?I svært liten grad I svært stor grad

22. Sykehistorie 1 2 3 4 5

23. Journalnotater 1 2 3 4 5

24. Tidligere diagnoser 1 2 3 4 5

25. Tidligere resepter, faste medisiner og henvisninger 1 2 3 4 5

26. Laboratoriemodul 1 2 3 4 5

I hvilken grad tror du disse forholdene påvirker hvor god behandling pasienten får?

I svært liten grad I svært stor grad27. Legens medisinske kunnskaper. 1 2 3 4 5

28. Legens kunnskap om bruk av journalsystemet. 1 2 3 4 5

29. Legens evne til kommunikasjon med pasienten. 1 2 3 4 5

30. En god elektronisk pasientjournal. 1 2 3 4 5




5

Del 2 – Kartlegging av behov ved journalsystemer

På neste side er det gitt alternativer for 9 mulige, elektroniske pasientjournaler. For hvertalternativ beskrives pasientjournalen ved hjelp av fire egenskaper. For hver av de 9alternativene er det meningen at du, som lege og profesjonell bruker, skal rangere hvor godtdu liker systemet. I denne delen av undersøkelsen fokuseres det på tilleggsfunksjoner for enelektronisk pasientjournal. Det antas at pasientjournalene inneholder de tradisjonellestøttefunksjonene som avtalebok, regnskapsmodul, reseptmodul og henvisninger. Her gis enkort presentasjon av egenskapene til systemet. Du skalikke krysse av for noe her.

Tidsbruk ved bruk av elektroniske pasientjournalerHer menes all bruk av journalsystemet.• Meget tidkrevende• Noe tidkrevende• Lite tidkrevende

OppbygningEt datasystem har mange muligheter når det gjelder både utseende, funksjonalitet og logiskoppbygning.• Videreføring av papirjournalen:

Journalen føres på en datamaskin i stedet for på papir, slik som i dagens systemer.• Problemorientert:

Systemet har ny struktur, nytt bruksmønster og nye måter å fremstille informasjon på. Nåren henter eller legger inn relevant pasientinformasjon knyttes opplysningene til tid, kilderog spesifikke pasientproblemer. Informasjonen kan senere sorteres i forhold til dette ogpresenteres både grafisk og med tekst.

Registrering av pasientspesifikk informasjon• Tastatur og mus:

På tradisjonelt vis benyttes tastatur og mus til registrering.• Talegjenkjenning:

Stemmen din registreres, og datamaskinen vil konvertere det du sier til tekst på skjermen.• Digital notisblokk:

Med en digital notisblokk kan du skrive med en penn på en elektronisk matte koblet tildatamaskinen. Når du skriver vil maskinen konvertere håndskriften din til tekst påskjermen.

Pasientjournalen som et kunnskapssystemEt kunnskapssystem vil være i stand til å hjelpe deg med å utrede pasientens tilstand, foreksempel hjelp til diagnose og forslag til medikamenter og behandling.• Inneholder kunnskapssystem• Inneholderikke kunnskapssystem


103


6

Her følger de 9 alternativene for elektroniske pasientjournaler. Ranger alternativeneuavhengig av hverandre ved å sette ring rundt det tallet som best viser hvor godt du likersystemet.

Jeg liker systemet svært dårlig Jeg liker systemet svært godt

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 1

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Lite tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: ProblemorientertRegistrering av pasientspesifikk informasjon: Digital notisblokkPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 2

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Lite tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: Videreføring av papirjournalRegistrering av pasientspesifikk informasjon: TalegjenkjenningPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder ikke kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 3

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Noe tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: Videreføring av papirjournalRegistrering av pasientspesifikk informasjon: Digital notisblokkPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder ikke kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 4

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Noe tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: Videreføring av papirjournalRegistrering av pasientspesifikk informasjon: Tastatur og musPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 5

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Noe tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: ProblemorientertRegistrering av pasientspesifikk informasjon: Tastatur og musPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8




7

Alternativ 6

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Veldig tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: Videreføring av papirjournalRegistrering av pasientspesifikk informasjon: Digital notisblokkPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 7

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Veldig tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: Videreføring av papirjournalRegistrering av pasientspesifikk informasjon: TalegjenkjenningPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 8

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Lite tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: Videreføring av papirjournalRegistrering av pasientspesifikk informasjon: Tastatur og musPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Alternativ 9

Tidsbruk ved bruk av pasientjournalen: Veldig tidkrevendeOppbygning av pasientjournalen: ProblemorientertRegistrering av pasientspesifikk informasjon: Tastatur og musPasientjournalen som et kunnskapssystem: Inneholder ikke kunnskapssystem

Rangering: 1 2 3 4 5 6 7 8

Dersom du har kommentarer til undersøkelsen, eller til leger og bruk avjournalsystemer generelt, vil vi gjerne høre dem. Fyll ut under.


TILLEGG F

SKJEMA FOR TELEFONINTERVJU

Her foreligger alle skjemautkastene fra telefonintervju.

105

106 Tillegg F. Skjema for telefonintervju

Undersøkelsen vil ta mellom 10 til 15 minutter.Undersøkelsen er anonym, navn og andre personopplysninger vil ikke bli notert.

Legens stilling:

Kommunelege 1

Kommunelege 2

Turnuslege

Legens alder:

20-30

30-40

40-50

50-60

60-70

Kjønn:

Mann

Kvinne

Antall år i praksis:

Hvilket EPJ-system som brukes:

Når gikk du over fra papirbasert journalsystem til elektronisk journalsystem?

Figur F.1: Side 1 - Skjemautkast 1

107

Undersøkelsen er delt opp tre fokusområder/tema: bruksmønster, informasjonsbehov og synpå teknologi.

Bruksmønster.

Først stilles spørsmål angående bruken av elektronisk pasientjournal.

1. Er du fornøyd med den elektroniske pasientjournalen som du benytter?

ÿ Hvorfor, hvorfor ikke

2. Er alle muligheter/funksjoner til den papirbaserte journalen tatt med/overført til denelektroniske?

3. Føler du at strukturen til journalsystemet påvirker den måten du arbeider på?



4. Synes du det er høy brukerterskel med systemet? (Er det vanskelig for en nybegynnerå komme i gang med å bruke systemet?)

ÿ Hvorfor hvis ja

5. Har du tid til å legge inn opplysninger i journalen etter en konsultasjon, eller må detskrives inn under selve konsultasjonen?

6. Når bruker du journalen mest under en konsultasjon?

a) under utredning

b) under diagnose

c) under behandling

c) annet?

7. Finnes det områder/deler som journalsystemet ikke dekker?ÿ Hvilke? Forklar nærmere


109

Informasjonsbehov.Nå skal det stilles spørsmål angående legers informasjonsbehov ved bruk av eletroniskpasientjournal.

1. Hvilken informasjon søker du etter i pasientsystemet i dag?ÿ F eks felleskatalog

2. Er det noe du savner ved dagens journalsystem?

3. Når føler du at informasjonsbehovet er størst under en konsultasjon?

a) Ved diagnostisering

b) Ved anamneseopptak

c) Undersøkelser

d) Utredning

e) Annet



4. Hvordan påvirkes informasjonsbehovet i forhold til kompleksiteten av problemet?

Teknologisyn

Nå stilles spørsmål som omhandler dagens/fremtidig teknologi og utvikling.

1. I hvilken grad hjelper det elektroniske journalsystemet deg i behandling av pasienter?

2. Har du pc hjemme?

ÿ Hva bruker du denne til?ÿ Ca hvor lang tid per uke benytter du deg av pc’en hjemme.


111

3. Påstand: Det blir ikke bedre behandling av pasienter selv om journalsystemetforbedres. I hvilken grad er du enig i dette?

ÿ Hvorfor?

4. Ser du på bruk av teknologi som et hjelpemiddel?

5. Tenk deg at du skal designe et helt nytt journalsystem, med f.eks hensyn på endringer ibrukergrensesnitt, nye teknologier som f.eks talegjenkjenning i stedet for å skrive etc.Hva ville du lagt vekt på?




1

Presentasjon av prosjektet, oss selv, oppdragsgiver

Hei! Jeg heter .... og ringer angående et prosjekt vi har på NTNU. Prosjektet omhandlerbruken av elektroniske pasientjournaler blant primærleger. En av oppdragsgiverne til detteprosjektet er Anders Grimsmo ( Institutt for samfunnsmedisin )I forbindelse med prosjektet skal vi gjennomføre en spørreundersøkelse der vi skal benytte ossav telefonintervju. I den forbindelse lurer vi på om det er noen leger hos dere som har tid til åprate med oss nå for å avtale en dato og tidspunkt for dette intervjuet.Resultatene av denne undersøkelsen vil bli lagt ut på vår hjemmeside. Ønsker du merinformasjon om dette kan vi sende deg noe pr. mail/post og du kan få adressen tilhjemmesiden for prosjektet som er:

Pasientjournaler.idi.ntnu.no

Figur F.7: Side 1 - Ferdig skjema

113


2

Bakgrunnsspørsmål

Fyll inn:

Alder: _____________________

ÿ Kvinne ÿ Mann

Utdanningsår for medisinsk


Utdanningssted for medisinsk


Medisinsk spesialistutdanning:

___________________________

Praksis:Fastlønnet ÿPrivat ÿ

Antall leger i gruppa:_______________

Hvilket journalsystem bruker du?ProfDoc (Dos) ÿProfDoc Vision ÿWinMed ÿInfoDoc (Dos) ÿInfoDoc (Windows) ÿPapirjournal ÿAnnet ÿ

Spesifiser:______________________

Hvor mange år har du brukt dette

journalsystemet:________________




3

Undersøkelsen er delt opp tre fokusområder/tema: bruksmønster, informasjonsbehov ogfremtid.

Bruksmønster.

Først stilles spørsmål angående bruken av elektronisk pasientjournal.Har du tidligere benyttet papirjournal i din allmennpraksis?

Ja Hvor lenge har du benyttet EPJ?

Nei

1. A) Hva er du fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen som du benytter?

B) Hva er duikke fornøyd med i den elektroniske pasientjournalen som du benytter?


115


4

2. Er det noen oppgaver som var enklere å utføre med papirbasert journal?

Ja

Nei

Har ikke erfaring med papirbaserte journaler

ÿ Utdyp (uansett svar) Tips: endret arbeidsmåte

3. Føler du at strukturen til journalsystemet påvirker den måten du arbeider på?• Stikkord: oppbygning, skjermbilder




5

4. Synes du det er høy brukerterskel på ditt elektroniske journalsystem? (Er detvanskelig for en nybegynner å komme i gang med å bruke systemet?)

Ja

Nei

• Hvorfor?


117


6

Under følger tre spørsmål som er formulert nesten likt..

7. Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen tilfør en konsultasjon?

8. Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen tilunder en konsultasjon?

9. Hva bruker du den elektroniske pasientjournalen tiletter en konsultasjon?




7

Informasjonsbehov.Nå skal det stilles spørsmål angående legers informasjonsbehov ved bruk av elektroniskpasientjournal. Vi skiller mellom pasientspesifikk informasjon og kunnskap. Kunnskap kanfor eksempel være felleskatalogen.

1. A) Hvilken kunnskap har du tilgang til elektronisk i dag?

Ikke les opp alternativer. Bruk som stikkord.

Felleskatalog

Legemiddelhåndbok

Oppslagverktøy

Differensialdiagnoser

Databaser

Annet:

B) Når brukes disse elektroniske hjelpemidlene ?

C) Hva søker du etter ?

D) Er det noe du savner å ha elektronisk tilgjengelig?


119


8

2. Er det funksjoner /muligheter du kunne ha tenkt deg å ha i journalsystemet som duikke har i dag?

ÿ Stikkord: direkte kommunikasjon med sykehus,ekspert system etc.




9

Fremtid

Nå stilles spørsmål som omhandler fremtiden.

1. Påstand: Det blir ikke bedre behandling av pasienter selv om journalsystemetforbedres. Er du enig/uenig i dette?

Enig

Uenig

Begrunnelse:


121


10

2. Tenk deg at du skal designe et helt nytt journalsystem. Hva ville du lagt vekt på?Stikkord: skjermbilder, talebasert kommunikasjon med maskinen i stedet for å skrive,aktiv skjerm slik som SAS har for sin billettbestilling på Værnes.Kanskje kan konsultasjonen taes opp på video og lagres for senere bruk

Hva ville du lagt vekt på?


TILLEGG G

SKJERMBILDER OG UTDRAG AV KODE FRAPORTALEN

Dette tillegget inneholder skjermbilder og utdrag fra tilhørende kode fra portalenpå Verdensveven. Portalen finnes på http://pasientjournaler.idi.ntnu.no/.

G.1 HOVEDSIDEN TIL PORTALEN

Koden til Figur G.1 på side 128

<html>

<head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;

charset=windows-1252"><title>DocVille Inc -

Prosjekt om ’Utbedring av bedre pasientjournalerfor primærhelsetjenesten’ -Eksperter i Team 2001, NTNU</title>

<link rel="stylesheet" type="text/css" href="docville.css"></head>

<frameset cols="30%,*" frameborder="0" border="0"><frame name="meny" src="meny.html" scrolling="no"

marginwidth="0" marginheight="16"><frame name="hoved" src="hoved.html" marginwidth="0"

marginheight="16" scrolling="auto"><noframes><body>

<h1>Du trenger en nyere nettleser for å kunne se pådisse web-sidene</h1>

<hr>

123

124 Tillegg G. Skjermbilder og utdrag av kode fra portalen

Du kan laste ned ny nettleser hos<a href="http://www.microsoft.no/"

style="color: #FFFFFF">Microsoft</a>eller hos<a href="http://www.netscape.com"

style="color: #FFFFFF">Netscape</a>.</body></noframes>

</frameset>

</html>

meny.html

<html>


charset=windows-1252"><title>Bedre pasientjournaler i primærhelsetjenesten

</title><link rel="stylesheet" type="text/css"

href="docville.css"></head>

<body>

<table align="left" cellSpacing="0" cellPadding="0"border="0">

<tbody>

<tr><td><img border="0" src="ov.jpg" width="19"

height="14"></td><td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0"

src="blank.gif" width="19" height="14"></td><td><img border="0" src="oh.jpg" width="19"

height="14"></td>

</tr>

<tr>

<td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0"src="blank.gif" width="19" height="14">

G.1. Hovedsiden til portalen 125

</td>

<td bgcolor="#FFFFFF" background="anatomi.gif"width="500" height="480">

<center><h1 align="center">

Bedre pasientjournaler i primærhelsetjenesten</h1><hr width="50%"><p align="center">

Dette er et tverrfaglig prosjekt somgjennomføres av studenter på ulike fakulteter vedsivilingeniørutdanningen på NTNU.

<p align="center">Oppgaven består i å se på legers bruk og oppfatningav dagens elektroniske pasientjournaler.

<p align="center"><b>Presentasjon av oppgaven blir onsdag, 25.april 2001<br><a href="invitasjon.html" target="hoved">Les mer</a></b>

</td>

<td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0" src="blank.gif" width="19"

height="14"></td>

</tr>

<tr>

<td><img border="0" src="uv.jpg" width="19" height="14"></td><td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0" src="blank.gif"

width="19" height="14"></td><td><img border="0" src="uh.jpg" width="19" height="14"></td>

</tr>

</tbody></table>

</body>

</html>

hoved.html


<html>


charset=windows-1252"><title>Bedre pasientjournaler i primærhelsetjenesten</title><link rel="stylesheet" type="text/css" href="docville.css">

</head>

<body>

<table align="left" cellSpacing="0" cellPadding="0" border="0"><tbody>

<tr><td><img border="0" src="ov.jpg" width="19" height="14"></td><td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0" src="blank.gif"

width="19" height="14"></td><td><img border="0" src="oh.jpg" width="19" height="14"></td>

</tr>

<tr>

<td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0" src="blank.gif"width="19" height="14"></td>

<td bgcolor="#FFFFFF" background="anatomi.gif"

width="500" height="480"><center><h1 align="center">Bedre pasientjournaler i primærhelse

tjenesten</h1><hr width="50%"><p align="center">

Dette er et tverrfaglig prosjekt som gjennomføres avstudenter på ulike fakulteter vedsivilingeniørutdanningen på NTNU.

<p align="center">Oppgaven består i å se på legers bruk og oppfatningav dagens elektroniske pasientjournaler.

<p align="center"><b>Presentasjon av oppgaven blir onsdag, 25.april 2001<br>

<a href="invitasjon.html" target="hoved">

G.2. Skjermbilder fra den elektroniske skjemaundersøkelsen 127

Les mer</a></b></td>

<td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0" src="blank.gif"

width="19" height="14"></td></tr>

<tr>

<td><img border="0" src="uv.jpg" width="19" height="14"></td><td bgcolor="#FFFFFF"><img border="0" src="blank.gif"

width="19" height="14"></td><td><img border="0" src="uh.jpg" width="19" height="14"></td>

</tr>

</tbody></table>

</body>

</html>

G.2 SKJERMBILDER FRA DEN ELEKTRONISKE SKJEMAUNDER-SØKELSEN


Figur G.1: Hovedsiden til portalen på Verdensveven.

G.2. Skjermbilder fra den elektroniske skjemaundersøkelsen 129

Figur G.2: Påloggingsiden til skjemaundersøkelsen på Verdensveven.


Figur G.3: Utrag av skjemaundersøkelsen på Verdensveven.

TILLEGG H

TESTING

H.1 TESTPLAN OG TESTRESULTATER

Beskrivelser av testprosedyrer og resultater for Verdensvev-portalen og den elek-troniske spørreundersøkelsen for prosjektet Bedre pasientjournaler i primærhelsetje-nesten. Da dette er et relativt lite og oversiktlig prosjekt har en valgt å bruke enrelativt enkel testplan hvor de ulike scenariene som skal testes beskrives kort utennoen fullstendig beskrevelse av hva som er korrekt resultat. Ønsket resultat antas åvære kjent hos testeren. Videre gis det ingen fullstendig testlogg, kun en beskrivelseav de endelige resultatene.

H.1.1 VERDENSVEV-PORTALENS TESTPLAN

Utviklerne av de ulike sidene i portalen har ansvar for å teste i følge punkteneunder og gjennomføre eventuelle rettinger.

� Teste sidene med World Wide Web Consortion sin validator.

� Det testes at alle lenker fører til rett sted og åpnes i rett vindu/frame.

� Alle sider testes visuelt i både Netscape og Explorer for at utseendet er rett.

� Alle sider testes visuelt på skjermer av ulik størrelse for at utseende er rett.

H.1.2 VERDENSVEV-PORTALENS TESTRESULTATER

Testing ble gjennomført som angitt i planen over. Gamle versjoner av Netscapekan ikke lese stylesheets. Dette innebærer at aspekter ved layouten som avhenger avstylesheets ikke vises korrekt i disse versjonene. Sidene ser heller ikke ut som ønsketi Netscape for Unix. Det er valgt å se bort fra disse feilene da dette ikke har noenfølger for selve innholdet. Samtidig regner en med at relativt få bruker de aktuellenettleserne. Videre valgte man å bruke resultatene fra W3C sin validator kun som

131

132 Tillegg H. Testing

veiledende. Dette fordi det viste seg gjennom visuell test at anbefalingene av og tilvar i strid med ønsket resultat. Utover dette var testresultatene som planlagt.

H.1.3 TESTPLAN FOR DEN ELEKTRONISKE UNDERSØKELSEN

Funksjonaliteten testes ut av utviklerne ut i fra punktene som er angitt under. Den-ne testingen er lagt opp som en form for «åpen-kode»-testing, hvor alle ulike funk-sjoner testes for hvert skjema i undersøkelsen. Inndelingen angir hvilket skjemapunktene gjelder. Videre foretas en kodelesing med fokus på at alle variabelnavner brukt korrekt. Dessuten gjennomgås undersøkelsen av en person i gruppa somikke har deltatt i utviklingen. Ved denne gjennomgangen fokuseres det på i hvilkengrad struktur og meldinger til brukeren er lett forståelig.

Pålogging

� Ikke oppgi brukernavn.

� Oppgi feil/ikke eksisterende brukernavn.

� Oppgi rett brukernavn.

Bakgrunnsdata

� Unnlate å fylle ut et felt.

� Unnlate å fylle ut flere felter.

� Fylle alle felter korrekt.

Skjemaer

Gjelder hele del 1 og 2 av undersøkelsen, altså 3 skjemaer. Punktene utføres påhvert skjema for seg.

� Unnlate å fylle ut et felt.

� Unnlate å fylle ut flere felter.

� Utsette! logge på ! sjekke at en kommer til rett sted og utfyllingen er kor-rekt.

� Velge «papirjournal» i bakgrunnsdata og sjekke at «ikke relevant»-altenativetkommer på de aktuelle spørsmålene.

� Fylle korrekt.

Kommentarfelt

� skrive noe

� ikke skrive noe

H.1. Testplan og testresultater 133

Videresendingssiden til slutt

Sjekke at videresendingen til hovedsiden for portalen fungerer uansett om en tryk-ker på noe eller ei.

Generelt

Punkter som ikke relaterer seg til en bestemt side, men gjelder undersøkelsen ge-nerelt.

� Forsøke å gå direkte inn i et skjema uten å logge seg på først.

� Ikke avslutte med send eller utsett.

� Logge på med flere brukere med samme brukernavn samtidig.

� Forsøke å logge på etter at undersøkelsen er fullført med det aktuelle bruker-navnet.

� Bruke «tilbake» og «fram» i browseren underveis i undersøkelsen.

� Teste i både Netscape og Explorer.

� Teste i ulike skjermstørrelser.

H.1.4 TESTRESULTATER FOR DEN ELEKTRONISKE UNDERSØKELSEN

Ved gjennomgang av punktene for funksjonstesten ble enkelte feil avdekket og ret-tet før testingen ble gjennomført på nytt. I den endelige versjonen hadde en følgen-de kjente feil:

� En fikk små blå rammer rundt radio-knappene i alle skjemaer i Netscape.

� Undersøkelsen ble venstrestilt i stedet for midtstilt i Netscape.

Disse feilene hadde ingen innvirkning på funksjonaliteten, kun på utseendet til un-dersøkelsen. Etter å ha forsøkt alle metoder en kjente for å fjerne feilene uten feil,valgte en å la dem være.

Ved kodelesingen ble ingen feil funnet. Ved «pilottesten», som ikke ble gjen-nomført av noen av utviklerne, fant en enkelte tunge formuleringer og skrivefeilsom ble rettet.

TILLEGG I

KOMMENTARER FRA RESPONDENTENE,SKJEMABASERT UNDERSØKELSE

Nedenfor er listet kommentarer som legene har skrevet i det siste«kommentarfeltet» i den skjemabaserte undersøkelsen.

� Lite tidkrevende, Videreføring av papirjournal, Tastatur og mus,

Ikke kunnskapssystem: Karakter 8

� Infodoc som vi bruker er et foreldet og mangelfullt system og

servicen er mye dårligt. Det går ikke at få frem noen medisinliste og

dette er en svær svaghet.

� Jeg savner ett behov nemlig muligheten til

evaluering/kvalitetsutvikling. Jeg gir derfor intet systemmer enn 7.

� Del 2 synes jeg er helt bak mål. Hvem vil velge er veldig

tidkrevende system? Dette gidder jeg ikke å svare på. Lag en bedre

undersøkelse før dere bruker tid/penger på å sende den ut og bruke av

vår tid. DÅRLIG, LITE AKTUELLE SPØRSMÅL

� For meg virker del 2 av spørreundersøkelsen uklar.

� Del 2 er altfor komplisert som spørreundersøkelse.

� Jeg synes det er viktig at journalsystemet er så enkelt som mulig, og

at man kan jobbe raskt. De nye systemene er ingen forbedring i så måte. Det

blir altfor mange tastetrykk/bruk av mus ved utskrift av

f.eks. sykemeldinger. En annen ide kan være å plassere ferdige meldinger på

hurtigtaster; «pasienten har fått orientering om vanlige biv.

Kontraindik. Skal kontakte lege øyeblikkelig ved forverring.» Ellers mener

jeg at talegjenkjenning er et godt forslag.

135

136 Tillegg I. Kommentarer fra respondentene, skjemabasert undersøkelse

� Hva kan dere overhode få ut av noe sånt?!

� Beste systemet etter min mening inneholder:

1. Talegjenkjenning + evt. digital notisblokk

2. Inneholder kunnskapssystem

3. Er problemorientert

4. Gjør det mulig å bruke allerede eksisterende data på enbrukervennlig måte

5. Er effektiv / mindre tidkrevende og gjør det mulig for leger å tilpassedet etter behov.

Lykke til!

� Valgfritt tastatur/mus og digital notisblokk ville fungert bedre enn

bare en av delene. Problemorientert oppbygning: Jeg har forstått dette slik

at hvis man sorterer etter «tid» kan oppnå noe tilsvarende sedvanlig

papirjournal?

� Siste delen var merkelig. Mitt beste alternativ fantes ikke.

� Har prøvd databasert problemløsning/Folkehelsa. Fungerer bra når

diagnose/pasient passer sammen, men ellers er stort tidstap. Har

ellers prøvd flere av de journalsystemene som er nevnt her. Startet

opp for mange år siden med eget program.

� Jeg ønsker som alternativ 1 men med flere muligheter til registrering/ kom-mandogiving:

1. Digital notisblokk

2. Talegjenkjenning

3. Tastatur

4. Trykk på skjerm for valg.

Skal dessuten ha innebygget system for rasjonell administrasjon av

praksis: Økonomi, personal, statistikk/registrering for praksislæring,

individualisert etterutdanning, introduksjonsrutiner for nye

leger/vikarer, bestilling av lagervarer, m.m.Ta gjerne kontakt med meg

for videre drøfting. Jeg vil holde meg ajour med hva dere skal bruke

denne info til!! (Identitet fjernet)

� Mus bør unngås i rutinemessig journaljobbing. Programmet

utformet deretter.

137

� Spørsmål 4 og 5 i del 1 er meningsløse. Her har dere ikke

tenkt. Mener dere at vi bruker papirjournal på enkle pasienter og

datajournal på kompliserte pasienter?

� DIPS på sykehuset hadde lite tilbud men var oversiktlig. Profdoc har

mye dill+dall som kunne vært ute, muligens hadde programmet ikke hengtseg

opp så mye om det rett og slett var enklere.

� Viktig at dataprogrammet gjør det enkelt å skrive henvisninger, og å

se hvilke medisiner pasienten bruker.

� Viktigste parameter:

1. Tidsbruk!

2. Problemorientering: kan bli svært tidkrevende etter det jeg kanforestille meg.

3. Kunnskapssystem: Virker svært interessant å ha tilgjengelig.

2+3: må være fleksibelt, lite erfaring / ukjent problem!

viktig. Mye erfaring / kjent problem ! hindring

m/problemorientert journal.

� Uansett modus for å få inn data, er det p.d.d. slik at

journalsystemet bare har et sted for å lagre informasjon, med mer

eller mindre bra systemer til å gjengi informasjon i relasjon til

annen informasjon. Så ønsket hadde vært en erfarings-lærende

companjon-funksjon som nærmest interaktivt, men diskret tilbyr

diagnose og tenke-støtte. PS: Journalsystemene på sykehus er mye

større utfordringer. Hos oss i allmennpraksis fungerer det jo.

� Allmennpraksis: Tidsbruk ved alle hjelpemidler er kritisk! «veldig

tidkrevende» = ubrukelig.

� Den siste delen av undersøkelsen var vanskelig å vite hva som skulle range-res. Spørsmålene kunne da bli stilt annerledes!

� Kunnskapssystem: Hvem skal lage dette? Svært kritisk til kommersielle pro-dukter som «klok». Ikke-kommersielle kunnskapssystemer kommer sannsyn-ligvis ikke.

� Den siste delen av undersøkelsen var vanskelig å vite hva som skulle range-res. Spørsmål kunne da bli stilt annerledes!


� Spørreskjemaet kunne vært bedre: spm. 14-17: legger inn når pas. Kler av ogpå seg, ønsker journalsystem uten mus. ProfDoc vision er helt klart for tidkre-vende, for mye bruk av mus, uoversiktlig bilde. Tilbakeskritt!! Bør inneholdemulighet for elektronisk kommunikasjon med sykehus, henvisninger, epikri-ser. Kunnskapssystem bør være mest mulig «evidence-based».

� Det er mulig jeg har misforstått dette med videreføring av

papirjournal. Skulle den i disse tilfeller printes ut for så å lagres

på papir? Det er viktig at journalsystemet åpner for å lage enkle

maler på forskjellige steder i programmet. Dette har WinMed, men

f.eks. ikke Infodoc.

� Noe system som er tidkrevende kan aldri komme på tale I en

travel hverdag. Det har vi bare ikke tid til å bruke. Problemorientert

høres interessant ut.

� Fint hvis talegjenkjenning blir mulig og tilbudt, men ellers er

korte veier fra område til område i maskinen avgjørende i

allmennpraksis.

� Et legeprogramverktøy må ha enhetlig og gjennomgående

standardisert programmeringsprofil, dvs samme måte å lete i en liste,

samme måte å hente tekst, samme måte å gå ut av tekstfelt, samme

forberedelse på at noe skrives ut ++. Journalsystemene bør fjerne

� Jeg brukte fra 1985 Promed som ble for uoversiktlig. Fra 1990

brukte jeg Profdoc Dos-versjon som jeg hadde kommet til å fortsette

med om den hadde blitt opprettholdt framover. Under Del 1 har jeg

svart utfra at jeg oppfatter spørsmålet: Jeg bruker den e

� Jeg skjønte ikke hva man spurte etter på foregående side

� Den siste delen, om ulike journalsystemer, var vanskelig å

svare fornuftig på - begrepene skulle vært avklart bedre, fx hva er

forskjellen på «problemorientert» og «videreføring av

papirjournal»?

� «veldig bra - smart tilnærming ved de siste 9

alternativene : : : et minus – bruken av ordet mest i et av

spørsmålene – rangering passer ikke sammen med måten det skal svares

på»

139

� Alle dagens mest brukte journalsystemer er brukbare, derimot er

legens bruk ofte dårlig. Uansett oppbygning blir legens vilje og evne

til redigering av tidligere sykdommer, ajourføring/registrering av

medisiner/epikriser osv og korrekt/systematisk bruk a

� «Noen av spørsmålene er usikre («mer enn» hva??) Vårt

journalsystem er stabilt og fungerer bra til å lagre

opplysninger. Problemet med vårt (og de andre) systemene er å få (de

relevante) opplysningene ut på en enkel og oversiktig måte.»

� Bra tiltak , flott at dere jobber med dette. Stå på!!

� Siste spørsmål om de 9 systemene er teoretiske og vansklig å ta

fullstendig stilling til; ikke spesifisert nok ift dagens system.

� Siste side var nær uforståelig og krevde mye «innlevelse» i

framstillingen.

� «Tidligere vært i e-mail-kontakt med

(Identitet fjernet) ang skjema og telefoninterview. Begge

deler utgår?

(Identitet fjernet) »

� lettere å gi klare svar på det siste skjemaet om man var blitt spurt

om en egenskap av gangen, for min del prioriteres at journalsystemet er

brukervennlig og lite tidkrevende

� Siste del var litt kompleks idet en enkeltfaktor kunne føre til at

alternativet kom langt ned på listen.

� Ethvert system (papir/EDB) bør kunne asssistere legen i å finne raskt frem tilpasientens grunndata,

familieforhold.Kjapp oversikt over tidligere sykdommerikke minst kliniskefunn, og terapi. Må ha

såpass lett adgang at det er lite nødvendig å taste inn

� Litt uklare spørsmål, vanskelig å svare

� Mange av spørsmålene er vanskelige å svare på, har krysset av midt i alter-nativene for disse

(for å komme videre)

� Talegjenkjenning???

� Lett å besvare. Flott at slikt blir undersøkt.


� For meg er det viktigste beslutningsgrunnlaget en oversikt over tidligere syk-dommer m kort

oversikt over utredningsfunn,rtg,ul ekkokard osv samt faste med plus aktanamnese

TILLEGG J

KORRESPONDANSE

J.1 E-POST SENDT TIL EYR

Date: Wed, 7 Mar 2001 14:17:56 +0100 (MET)From: Christine Fløysand <[email protected]>To: [email protected]: Bedre elektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenesten, telefoninter-vju.

Vi er en gruppe studenter i fjerde årskurs, sivilingeniørstudiet, NTNU. Vi arbei-der på et prosjekt; «Bedre elektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenesten».En av oppdragsgiverne til dette prosjekt er lege og førsteamanuensis ved Instituttfor samfunnsmedisinske fag, Anders Grimsmo. I forbindelse med dette prosjekteter det ønskelig å komme i kontakt med primærleger som er villig til å gjennomfø-re et 15-20 min langt telefonintervju. Intervjuet omhandler bruken av elektroniskjournal, behov for informasjon og litt fokusering på framtidige behov. Hvis det ernoen som er interessert i å delta, så send en mail til

Tore Bruland: <[email protected]> ,Frida Letnes: <[email protected]> ellerChristine Fløysand: <[email protected]>

for nærmere avtale om tidspunkt for intervju.

Håper så mange som mulig vil være positive til å delta. For nærmere informasjonom prosjektet se http://pasientjournaler.idi.ntnu.no

mvh Tore Bruland, Frida Letnes og Christine Fløysand.

141

142 Tillegg J. Korrespondanse

J.2 E-POST MED KOMMENTARER TIL SKJEMAUTKAST 1 FRA

FORSMO

Jeg har sett på skjemaet og skrevet kommentarer i review-modus. Forhåpentligvisfår dere det ut uten problemer. Si i fra hvis ikke, så får jeg sende det for seg. Det ermye bra, men tenk igjennom at den dere spør ikke vet like godt som dere hva somfinnes av muligheter, og kan like mye som dere kan. Unngå vanskelige (data)ord,og pass på at spørsmålene er klare og greie, dvs. at de raskt får den som skal svaretil å tenke i riktige baner. Pass også på at det ikke er overlappende spørsmål, selvom dere egentlig tenker på noe annet, vil den som svare føle at dere allerede harspurt om det. Da må dere omforme spørsmålet slik at det helt eksakt går frem at detnå er noe annet dere vil vite. Mange av spørsmålene er også slik at legen kanskjeikke har tenkt konkret på det før (f.eks. hva en savner. Mange vil kanskje gi uttrykkfor at de er veldig misforsnøyd uten at de helt konsist kan angi hva som ville gjortdem mer fornøyd). Jeg ser gjerne på et nytt utkast. Noen endringer vil dere ogsågjøre etter pilotstudien.

Hilsen Siri

J.3 E-POST MED KOMMENTARER TIL SKJEMAUTKAST 4 FRA

FORSMO

Fra Siri Forsmo:At 10:12 01.03.01 +0100, you wrote:

> Vedlagt følger utkast 4 av telefonintervju. Vi antar du vil se det> endelige resultatet.

Veldig bra. Kanskje er innledningen litt lang og omstendelig. Jeg trordet kan være lurt å fortelle hvor lang tid i minutter (ca.) intervjuetvil ta. Har dere testet det på noen?

Siri

TILLEGG K

MØTEREFERATER

K.1 MØTEREFERAT, SIRI FORSMO

Referat etter møte medSiri Forsmo, post.doc ved Institutt for samfunnsmedisinske fag, NTNU.Dato: 07/02/01.Tilstede: Siri Forsmo, Frida Letnes, Christine Fløysand.

Vi snakket med Forsmo angående den alternative undersøkelsen som vi skallage, og spurte om hun kunne hjelpe oss litt med hvordan vi skal gjennomføreundersøkelsen.

Vi forklarte Forsmo oppgaven; at vi skal lage en kvalitativ undersøkelse blantprimærleger som skal bekrefte/forkaste tre gitte hypoteser. Vi nevnte at vi menerat telefonintervju blir mest praktisk for oss å gjennomføre. Forsmo var enig i detteog sa at besøksintervju tar veldig mye tid.

Et viktig moment angående det praktiske i gjennomføringen av en slik telefon-undersøkelse er at vi avtaler intervjutid med legene på forhånd. Når vi ringer får viførst snakke med kontorpersonale, og må spørre om vi kan få en kort samtale medlegen for å spørre om han/hun er villig og har tid til å delta i spørreundersøkelsen.Det er viktig at vi ikke involverer kontorpersonaler angående undersøkelsen, menhenvender oss direkte til legen.

Når vi ringer må vi presentere oss, og målet for undersøkelsen må forklareskort. Her synes Forsmo at det var en god ide, i tillegg til en kort beskrivelse avprosjektet, å henvise til websiden for prosjektet, slik at legen kan finne mer infor-masjon hvis han/hun ønsker det. Forsmo nevnte at det var en solid «døråpner» ånevne Anders Grimsmo som oppdragsgiver. Det er viktig at vi opplyser om hvorlang tid intervjuet vil ta og hva det går ut på.

Når vi ringer for å avtale må vi selvfølgelig spørre om legekontoret benytter segav elektronisk pasientjournal. Hvis dette ikke er tilfelle, spør vi legen om hvorforhan/hun ikke benytter seg av elektronisk pasientjournal.

143

144 Tillegg K. Møtereferater

Forsmo nevnte også viktigheten av at vi utarbeider et svarark for å skrive nedsvar under intervjuet. Funksjonen til et slikt svarark testes under gjennomføring avpilotintervju; - hvis det ikke fungerer at vi får dokumentert legens svar skikkeligunder intervjuet, er undersøkelsen verdiløs. Det er veldig viktig med et pilotin-tervju, da dette er eneste måten å sjekke om svararket fungerer. Her nevnte vi forForsmo muligheten for å ta båndopptak av samtalene med legene, men Forsmomente at dette ikke var noen god ide da vi ikke har så god tid på prosjektet, og detmå blant annet ordnes med rettigheter ved bruk av bånd. Legene må opplyses omat de blir tatt opp, og det eksisterer regler for når båndene skal være slettet, etc.Dessuten er det mange som vil vegre seg mot å bli tatt opp på bånd. Vi vil mestsannsynligvis få størst respons på undersøkelsen vår hvis vi velger å ikke ta oppsamtalene på bånd.

Hvordan resultatene av undersøkelsen skal analyseres må det også være rede-gjort for før undersøkelsen settes i gang. Dette vil hjelpe oss med å finne ut omundersøkelsen vi har laget er etter intensjonene.

Når intervjuet starter, kan det være en god ide å begynne med fakta som erviktige for analysen av intervjuet. Dette kan være kjønn, alder, stilling , antall år ipraksis, hvilket EPJ-system som brukes, hvor lenge EPJ har være i bruk , etc.

Forsmo sa at hvilken stilling legen hadde var et meget viktig punkt. Det fin-nes følgende legestillinger: kommunelege 1, kommunelege 2, og turnuslege. Det erforskjell på legenes arbeid i disse stillingene. En lege som er ansatt som «kommu-nelege 1» bruker mye tid på administrativt arbeid, og sitter gjerne i helseråd. Enturnuskandidat vil som regel være yngre enn de andre legene. Vi vil sikkert opp-leve å få forskjellige svar grunnet stilling, og det er derfor viktig å også få medhvilken stilling legen har.

Forsmo mente at lengden på telefonintervjuet ikke måtte overstige 10-15 mi-nutter. Vi måtte ha så få spørsmål som mulig. Angående spørsmålsutforming vardet viktig å ikke la legene vite hva som egentlig er målet for de spørsmål som defår, og aldri hentyde noe ønsket svar. Ledende spørsmål kan være «livsfarlige» iintervjuer. Det var viktig å dele intervjuer opp i bolker/tema slik at den som blirintervjuet lettere kan forholde seg til hva det dreier seg om. Temainndeling som erbruk i oppgavetekst kan brukes.

Forsmo sa at vi garantert kom til å komme utfor leger som ikke var særlig tek-nologinteresserte. (F.eks bruker pc på jobb, men har ikke hjemme.) Da blir det noevanskelig å stille spørsmål om framtidsrettede/nye løsninger siden legen ikke vetså mye om teknologi. Måten vi da må gjøre det på er å stille spørsmålet , men så haklar noen stikkord for å hjelpe legen i gang med tankeprosessen. Hvis spørsmålet erom legen har noen tanker/forslag til nye løsninger innen EPJ kan en for eksempelhjelpe legen i gang med tankeprosessen ved for eksempel å nevne aktive skjermerpå flyplass, etc. Det er viktig at den spurte kjenner seg igjen i situasjonene, slik atdet ikke blir noe abstrakt som det spørres om.

Forsmo mente ellers at dagens EPJ-systemer generelt er dårlige. Vi vil derformed stor sannsynlighet få svar som går i spesifikk detaljer på hva legene liker/ikkeliker med systemet. Derfor må også vi på forhånd sette oss bedre inn i de forskjel-lige typer EPJ som eksisterer. Hvis vi ville vite litt om hva som er bra/dårlig medinfoDoc, foreslo Forsmo at vi kontaktet Edda-senteret, som er tilknyttet universite-tet.

K.2. Møtereferat, pilotintervju 1 145

Forsmo var villig til å se igjennom utarbeidede spørsmål, og komme med kom-mentarerer til disse. Vi kunne også komme ned på Institutt for samfunnsmedisinskefag og utføre pilotintervjuer, det er flere leger som arbeider der.

K.2 MØTEREFERAT, PILOTINTERVJU 1

Møtereferat fra møte med lege Harald Kamps mandag 19.02.01Tilstede: Primærlege Harald Kamps, Christine Fløysand og Frida LetnesSted: Edda LegesenterDato: Mandag 19. februar 2001Tidspunkt: Kl. 0930

Hensikt med møtet:Gruppen vår skulle gjennomføre første pilotundersøkelse for spørreskjemaet vårtfor å få tilbakemeldinger, positive og negative, om skjemaet så langt og for å få enpekepinne på hvor lang tid det tok å gjennomføre et enkelt intervju med det utkas-tet vi hadde så langt.

Vi hadde med andre utkast av spørreskjemaet som vi skulle teste ut på lege Ha-rald Kamps. Det vi gjorde var å utføre selve undersøkelsen, der vi la mest vekt påspørsmålene fordi det var utformingen og innholdet av disse som var det viktig-ste. Han skjønte hva vi spurte om på stort sett alle spørsmålene. Det var enkelteav spørsmålene som var overflødige, og vi fant ut at disse var ikke nødvendig å hamed. De fleste av disse spørsmålene lå under den siste delen av undersøkelsen somomfattet «teknologisyn» og noen også under «informasjonsbehov». Hele undersø-kelsen varte sånn cirka 20 minutter.

Resultat:

� Spørreskjemaet vårt trengte enkelte endringer. Utkast 2 ble til utkast 3 etterdette.

� Vi var litt utenfor tidsrammen for lengden på intervjuet. Hele intervjuet burdevare rundt 15 minutter.

K.3 MØTEREFERAT, PILOTINTERVJU 2

Referat etter pilotintervju med Helge Garåsen

Vi skulle gjennomføre et pilotintervju med Helge Garåsen, med utkast nummer fi-re av intervjuet. Intervjuet foregikk ved besøksintervju. Vi refererer her til hva somgikk bra og hva som eventuelt må endres i intervjuet.

Tilstede: Overlege Helge Garåsen, Tore Bruland og Christine Fløysand.Dato: 22/02/01

Etter å ha presentert oss og oppgaven, begynte vi på intervjuet. I de innledende

146 Tillegg K. Møtereferater

spørsmål fikk vi litt problemer. Garåsen mente at spørsmålet om legens stilling ikkekunne tolkes entydig. Selv hadde han flere verv samtidig. Da vi for å få klarhet ihva vi mente med spørsmålet listet opp alternativer som privat/offentlig allmenn-lege, kommunelege 1 eller kommunelege 2. Hvis legens arbeidsplass var i distrik-tet, svarte Garåsen at dette ikke var relevant. Det finnes dusinvis av stillinger somen lege kan besitte. Han foreslo en oppdeling i offentlig eller privat ansatt, eller enkombinasjon av dette.

På spørsmålet om hvor mange år legen hadde drevet allmennpraksis, fikk vi og-så negativ tilbakemelding. Dette var ikke et entydig spørsmål, mente Garåsen. Hanpåpekte at allmennpraksis kunne gjelde hva som helst, blant annet samfunnsme-disinsk forskning. Hvis vi var ute etter å vite hvor mange år legen hadde arbeidetmed pasienter, måtte vi heller spørre «hvor mange år i praksis». Men også dettevar vanskelig å svare på mente Garåsen, da for eksempel mange leger, inkludertham selv, bare jobbet halve dagen med pasienter og så hadde annet arbeid som foreksempel forskning siste del av dagen.

På spørsmål nummer 9 på bruksmønster; «Varierer bruken av journalen fra pa-sient til pasient?» skjønte ikke Garåsen hva vi mente med spørsmålet, og vi var velikke helt sikre på selv hva vi egentlig mente J. Vi forklarte at vi hadde tenkt at foreksempel hvor alvorlig en pasients tilstand var hadde betydning for hvor mye oghva journalen ble benyttet til. Garåsen mente at dette var en selvfølge, og at spørs-målet dermed ikke var relevant.

Spørsmål under «informasjonbehov» gikk greit.«Teknologisyn»-delen gikk ikke så bra, og her må vi gjøre endringer. Det er

mulig at spørsmålene våre er formulert litt for direkte.

Bibliografi

Bjørndal, A. & Maartmann-Moe, K. (1993). Edb i primærhelsetjenesten. Tidsskriftfor Den norske lægeforening, 113(10), 1236–1241.

Castagnetto, J., Rawat, H., Schumann, S., Scollo, C., & Veliath, D. (1999). ProfessionalPHP Programming. Wrox Press Ltd., 2. utgave.

Flottorp, S. (2001). Gir bruken av datajournal bedre pasientbehandling. Tidsskriftfor Den norske lægeforening, 121(2).

Frey, J. H. & Oishi, S. M. (1995). How to Conduct Interviews by Telephone and in Person.SAGE Publications.

Garb, H. N. (1983). A conjoint measurement analysis of clinical predictions. Journalof Clinical Psychology, 39(2), 295–301.

Glück, E., Nordhuus, I., & Nystadnes, T. (1999). Kravspesifikasjon EPJ forhelsestasjons- og skolehelsetjenesten: Rapport fra forprosjekt. KITH-rapport 18,Kompetansesenter for IT i helsevesenet AS, Sukkerhuset, 7005 Trondheim.Oppdragsgiver: Statens helsetilsyn.

Hjortdahl, P. & Gulbrandsen, P. (2000). Elektronisk pasientkontakt. Tidsskrift forDen norske lægeforening, 120(27).

Körmendi, E., Egsmose, L., & Noordhoek, J. (1986). Datakvalitet ved telefoninterview: en sammenlignende undersøgelse af besøgs- og telefoninterviewing. Nummer 52 iStudie / Socialforskningsinstituttet. København: Reproset. ISBN: 87-7487-286-9.

Kotler, P. (1991). Marketing Management. Analysis, planning, implementation, & control.Prentice Hall, Inc., 7. utgave.

Rice, M. (2000). Conjoint analysis tutorial. SurveySite Inc. Online. <URL:http://www.surveysite.com/newsite/docs/conjoint-tutor.html>(Aksessert 17.01.2001).

Statskonsult (1990). Å spørre brukerne. Statskonsult.

Valmot, O. R. & Seehusen, J. (2001). Personvernet overkjørt. Teknisk Ukeblad, 148(8),10–12. Artikkel i en serie om IT-helseplanen.

van Bemmel, J. H. & Musen, M. A. (1997). Handbook of medical informatics, kapittel7: The patient Record, sidene 99–115. Heidelberg: Springer.

147

148 Bibliografi

Ven, J., Melby, L., & Markhus, V. (2000). Mobil elektronisk pasientjournal.Verdensveven. <URL:http://www.idefondet.ntnu.no/medisinsk/prosjekter/mobil_pasientjou%rnal/php/prosjektbeskrivelse.php3> .

Walpole, R. E., Myers, R. H., & Myers, S. L. (1998). Probability and Statistic for Engi-neers and Scientists. Prentice Hall, Inc., 6. utgave.

Referanser

Bayegan, E. (2001). Fag sif0101/03/b eksperter i team, tverrfaglig prosjekt; bedreelektroniske pasientjournaler for primærhelsetjenesten i norge. Oppgavefor-mulering og introduksjonsmateriale.

Bjørkeng, P. K. (2001). Papirløs sykehusdrøm. Aftenposten, side 12. Morgenutgave15.01.2001.

Dalland, O. (1999). Metode og oppgaveskriving for studenter, 2. opplag. Universitetsfor-laget.

Delana, P. & Curtis, Z. (1998). 12 steps to a successful web-based conjoint sur-vey. POPULUS, Inc. Online. <URL:http://www.sawtoothsoftware.com/ss8.htm> (Aksessert 26.01.2001).

Glück, E., Thorsen, G., & Nystadnes, T. (1999). Standard for utveksling av journal-opplysninger; Populær presentasjon av CEN ENV 13606. KITH-rapport 17, Kom-petansesenter for IT i helsevesenet AS, Sukkerhuset, N7489 Trondheim. Opp-dragsgiver: Sundhedsstyrelsen, Danmark.

Graf, M. A., Tanner, D. D., & Swinyard, W. R. (1993). Optimizing the delivery ofpatient and physician satisfaction: A conjoint analysis approach. Health CareManagement Review, 4(14), 34–43.

Green, P. E. & Wind, Y. (1975). New way to measure consumers’ judgments. HarvardBusiness Review, sidene 107–117.

Grimsmo, A. (1999). Fag eller teknologi – hva blir utviklingen videre? Utposten,Blad for allmenn- og samfunnsmedisin, 28(5).

Gustafsson, A. (1993). QFD and conjoint analysis. The key to customer oriented pro-ducts. Division of Quality Technology, Department of Mechanical Engineering,Linkøping University.

Haraldsen, G. (1999). Spørreskjemametodikk etter kokeboken. 1.utg. Gyldendal: ad No-tam.

Hasvold, T. (1999). Historia om balsfjordsystemet. Utposten,Blad for allmenn-og sam-funnsmedisin, 28(5).

Ilstad, S. & Nystuen, K. (1997). Sosial psykologi, kapittel 5. Tapir Forlag, Trondheim,4. utgave.

149

150 Referanser

Johnson, R. A. & Wichern, D. W. (1998). Applied Multivariate Statistical Analysis.Prentice-Hall, 4. utgave.

KITH (2000a). Elektronisk pasientjournal standardisering; Arkitektur, arkivering og sik-kerhet, Del I: Funksjonsrettet beskrivelse. Teknisk rapport, Kompetansesenter forIT i helsevesenet AS, Sukkerhuset, 7005 Trondheim. Sist endret 27. april 2000,Høringsutkast versjon 0.7.

KITH (2000b). Elektronisk pasientjournal standardisering; Arkitektur, arkivering og sik-kerhet, Del II: Tekniske spesifikasjoner. Teknisk rapport, Kompetansesenter for ITi helsevesenet AS, Sukkerhuset, 7005 Trondheim. Sist endret 27. april 2000,Høringsutkast versjon 0.7.

Le, T. V. T. (2001). Problemorientert pasientjournal. Hovedoppgave, NorgesTeknisk-Naturvitenskapelige Universitet, Trondheim.

Lie, H. W. & Bos, B. (1999). Cascading style sheets, level 1. Verdensveven. W3C Re-commendation 17 Dec 1996, revised 11 Jan 1999, tilgjengelig fra <URL:http://www.w3.org/TR/1999/REC-CSS1-19990111> .

Maas, A. & Stalpers, L. (1992). Assessing utilities by means of conjoint measure-ment: An application in medical decision analysis. Medical Decision Making,(12), 288–297.

Malhotra, N. K. (1996). Marketing Research. An applied orientation, kapittel 21, sidene709–721. Prentice-Hall.

Mikkelsen, G. (2001). Kvalitative endringer i journaldokumentasjon ved bruk avelektronisk pasientjournal. Verdensveven. <URL:http://kvalis.ntnu.no/> .

Mordal, T. L. (1989). Som man spør får man svar. Acheh, ddd.

Nicolaysen, K. G. (2000). Standard for elektronisk pasientjournal til høring. Tids-skrift for Den norske lægeforening, 120(18).

Norge (2001). Lov av 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven) :med endringer, sist ved lov av 21. desember 2000 nr. 127 (i kraft 1. januar 2001) samtforskrifter. Oslo: Oslo, Cappelen akademisk forlag; Lovdata, 2001. ISBN: 82-02-19991-3 (h.).

Nylenna, M. & Aasland, O. G. (2000). Ni av ti norske leger på nettet. Tidsskrift forDen norske lægeforening, 120(27).

Parasuraman, A. (1991). Marketing Research. Addison-Wesley Publishing Company,2. utgave.

Pfaffenberger, B. & Karow, B. (2000). HTML 4 Bible. IDG Books Worldwide, Inc., 2.utgave. ISBN: 0-7645-3473-4.

Rosendal, T. (1992). Hva sier markedet? Veiledning i gjennomføring av markeds-undersøkelser. J. W. Cappelens Forlag A.S.

Referanser 151

Selnes, F. (1999). Markedsundersøkelser, 4.utg. Aschehaug: Tano.

Sommerville, I. (1995). Software Engineering, avsnitt 1.2.2, sidene 11–12. Internatio-nal computer science series. Addison-Wesley: Reading, Massachusetts, 5. utga-ve. ISBN: 0-201-42765-6 (alk.paper).

Taraldset, A. (2001a). Oversikt over medlemstall i den norske lægeforeningper 17.4.2001. Verdensveven. <URL:http://www.legeforeningen.no/utskrift.db2?jid=2628> .

Taraldset, A. (2001b). Spesialistgodkjenninger. Verdensveven. <URL:http://www.legeforeningen.no/utskrift.db2?jid=1437> .

Valnes, K. N. & Aarseth, H. P. (1995). En brukerundersøkelse av dataprogrammer ilegepraksis. Tidsskrift for Den norske lægeforening, 115(2), 230–233.

World Wide Web Consortium (2001). Html validation service. Verdensveven.<URL:http://validator.w3.org/> .

Indeks

relasjons database , 25

attributt, 10attributter, 15attributtverdier, 10, 15

Balsfjord-systemet, 3besøksintervju, 8

Cascading Style Sheets, 23conjoint analyse, 10, 23, 32CSS, Se Cascading Style Sheets

dagbok, 8Den norske lægeforening, 74deskriptiv analyse, 22

EDB, Se elektronisk databehandlingelektronisk databehandling, 3elektronisk pasientjournal, 3Elektronisk pasientjournal standard: Ar-

kitektur, arkivering og sikker-het, 4

enquète, 8, 17EPJ, Se elektronisk pasientjournalEyr, 25, 36, 71

factorial design, 13fractional design, 13frames, 24full-profil, 34full-profil metoden, 13

Gløshaugen Legesenter, 34

HTML, Se Hypertext Markup Langua-ge

hybride conjointe analyser, 19hypertekst, 23Hypertext Markup Language, 23

ikke-sannsynlighetsutvalg, 22

informasjonsteknologi, 3Institutt for industriell økonomi og tek-

nologiledelse, 34Institutt for Samfunnsmedisinske fag,

34Institutt for samfunnsmedisinske fag

ved NTNU, 31IT, Se informasjonsteknologi

journal, 3

Korrelasjonen, 23kvalitativ undersøkelse, 10kvantitativ undersøkelse, 10

MySQL, 25

nytteverdier, 19

ortogonale lister, 13

pasientjournal, 3PHP, Se PHP: Hypertext PreprocessorPHP: Hypertext Preprocessor, 24populasjonen, 22problemorientert journal, 7profiler, 13

relativ viktighet, 19

sannsynlighetsutvalg, 22skjønnsmessig utvalg, 22Sosial- og helsedepartementet, 4SQL, Se Stuctured Query LanguageStuctured Query Language, 25

Tabellform, 16telefonintervju, 8, 17total nytteverdi, 19trade-off matrise, 12trade-off metoden, 12

153

154 Indeks

utvalg, 22

W3C, Se World Wide Web Consorti-um

World Wide Web Consortium, 38

Documents

Bedre elektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenestenForord Prosjektet Bedre elektroniske pasientjournaler i primærhelsetjenesten ble gjennomført i forbindelse med faget SIF0101/03/B