BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI (?)

Institutt for Forebyggende Miljøvern STØ

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI (?)

Presentasjon på

HiØ

Sarpsborg

Onsdag 17.04.02

Lars von Krogh

Stiftelsen Østfoldforskning


Målsetninger med denne presentasjonen:

• Beskrive kort utfordringen ”bærekraftig utvikling” og teknologiens rolle i denne utviklingen.

• Utfordre til å stille spørsmål til produkter og systemer.


Innhold:

•Kort om Stiftelsen Østfoldforskning (STØ).

•Bærekraftig teknologi; hva kan det være?

•Bærekraftig utvikling; noen perspektiver, med fokus på forbrukeren og bedriften.

•Hvordan redusere vår miljøbelastning? Prosjektet Faktor 10 - scenarier 2030 og drikkevarer.

•Spørsmål underveis.


Utvikling overtid

IFM - konsepter

Renere Produksjon Livsløpsanalyser Industriell Økologi


Eksempler på pågående arbeid


Utvikling av norsk system for

miljøvaredeklarasjoner • Viktig miljø-informasjon

basert på produktets funksjonalitet

• NHO etablerer register og administrerer ordningen i Norge

• Nordisk system for miljøvaredekalrasjoner er under utarbeidelse


Strategisk instituttprogram: Informasjonssamfunnet og øko-effektive virksomheter

• Produksjon av informasjonsteknologi kan gi store miljøulemper:

– produktene har kort levetid

– gjenvinning er vanskelig pga små deler og lav verdi

– produksjonen er ressurs-intensiv

– teknologien øker effektiviteten men øker det totale forbruket

• Bruk av informasjons-teknologi kan gi store muligheter for et mer bærekraftig samfunn:

– dematerialsering av produkter og transporter

– endret behov for fysisk lokalisering

– bedre styring av prosesser

– bedre overvåkning av våre ressurser


Industriell økologi - fokus på miljømessige

synergier innen et nettverk av verdikjeder.

• Øra Økopark - bedriftssamarbeid på Øra i Fredrikstad

• regionalt samarbeid mellom Østfold-bedrifter

• Finansieres lokalt og av Norges Forskningsråd


Faktor 10 – hva er det?

Utviklingen i verden frem til 2040:• Befolkningen øker fra 6 til 12 milliarder mennesker• Velstanden i Sør-Amerika, Asia og Øst-Europa vil

øke med en faktor på 2,5• Den totale miljøbelastningen på kloden må reduseres

med ca 50% i forhold til dagens nivå.

Dette innebærer at vi må løse våre behov 10 ganger mer miljøeffektivt enn i dag.

(Faktor 10)


Bærekraftig utvikling

• En verden i stadig raskere forandring?

• En verden stadig mer kompleks?

• En verden med ubetinget og ubegrunnet teknologi-optimisme?

• En verden med stadig større skjevheter.

• En verden med stadig mer forståelse?


FORUTSETNING: VERDEN ER I ULAGE (BASERT PÅ FORSKNING FRA HELE VERDEN; WWI, SOTW, UN, RIO, ETC.)

Miljøbelastningene på verdens

økosystemer er i dag mange ganger

for store enn økosystemene kan

tåle for å kunne regenerere seg selv

og skape overskudd som vi kan

høste av. Derfor må vi redusere

miljøbelastningene til ca. 1/10

av dagens nivå frem mot 2030-2050 for

å nå en visjon om et bærekraftig

samfunn for fremtiden (30-50 år).


Kan teknologi løse denne utfordringen alene ??


NEI !!

= Antall personer X Ressursbruk X Miljøbelastningper person per enhet av

forbrukte ressurser

Miljøbelastning

Befolkning

Velstand

Teknologi

TEKNOLOGIENS ROLLE FOR Å REDUSERE MILJØBELASTNING

SOSIALUTVIKLING

ØKONOMISKUTVIKLING

TEKNOLOGISKUTVIKLING

BÆREKRAFTIGUTVIKLING?


ALTSÅ, det er flere aktører som må spille på lag :

• forbrukeren

• teknologen / designeren

• bedriften

• myndigheter


For eksempel for den buksa du kjøper på Torvbyen kan man minke miljøbelastningen på

verdens økosystemer på flere områder:

DISTRIBUSJON

PRODUKSJON /DESIGN

Tekstil: Kina

VIDEREFOREDLING /DESIGN / PAKKING

Sying: IndonesiaDesign: Sverige

OPPKJØPER /ENTREPRENØR

UTSALGTorvbyen

AVFALL / PRODUKT AVHENDING

MATERIALGJENVINNING

ENERGIGJENVINNING

FredrikstadDEPONERING

FredrikstadRETURMATERIAL

UTTAK AVRÅMATERIALER

Bomull: Kina

OMBRUK

FORBRUKER

BIL

BILBIL

BILBILBIL

BIL

BIL

BIL

BÅTBÅT

FRETEX

ANDREINNSATS

FAKTORER:-energi-vann

-kjemikalier



Pågående projekt: Faktor 10 - med fokus på drikkevarer

• Hva og hvor mye drikker vi?• Hva er miljøbelastningene knyttet til fremstilling,

distribusjon og avhending?• Hvordan er trendene i samfunnet generelt?• Hvordan vil dette påvirke drikkevaremønster?• Mål: hvordan kan vi oppnå en

drikkevareproduksjon og -distribusjon og et drikkevaremønster som gir redusert miljøbelastning (med Faktor 10)?


HVOR MYE OG HVA DRIKKER VI?

VÆSKEINNTAK I NORGE ÅR 2000

050

100150200250300

ANDRE KIL

DER

SPRINGVA

NN

KAFFE

MELK

BRUS ØL

SAFT TE

JUIC

E

KULLSYREH... VIN

BRENNEVINLIT

ER

/ P

ER

SO

N O

G Å

R


DETTE DRIKKEVAREMØNSTERET

KREVER MYE ENERGI:

Energiforbruk for ulike drikkevarer

-500,00

0,00

500,00

1000,00

1500,00

2000,00

2500,00

3000,00

3500,00

Melk

Brus

Juice

Kaffe

Flaske

vann

Saft Te Vin Øl

Spring

vann

Tota

lt

MJ

/ p

erso

n å

r

Avhendingsfase

Bruksfase

Produksjon av hovedprodukt

Produksjon av emballasje


SCENARIOTEKNIKK

•En metode for å bearbeide egne mentale kart.

•Er ikke en vitenskapelig metode.

•Verktøy for å syntetisere, bearbeide og presentere tverrfaglige og -sektorielle spørsmål.

•Hvorfor lage scenarier?– mer usikkert og komplekst samfunn– mulig å se alle typer drivkrefter sammen.


Hvordan lage scenarier?

•Avdekke beslutning (hva?)

•Samle info– hovedfaktorer og -drivkrefter.– rangering; viktighet, forutbestemthet, usikkerhet.– kommunikasjonsgrupper

•Beskrive drivkreftene

•Skrive historier


DE 9 VIKTIGSTE OVERORDNETE SCENARIO-ELEMENTENE

(DRIVERE AV UTVIKLING/ENDRING):

I. ØKONOMISK UTVIKLING I SAMFUNNET

II. DEMOGRAFISK UTVIKLING I SAMFUNNET

III. ENDRING I ARBEIDSMØNSTER OG UTDANNELSE

IV. ENDRING I FRITIDSMØNSTER I SAMFUNNET

V. TEKNOLOGISK UTVIKLING

VI. ENDRING I HYPPIGHET OG OMFANG AV SYKDOM, EPIDEMIER, KONFLIKTER OG KRIGER

VII. ENDRING I MELLOM-MENNESKELIGE RELASJONER/SOSIALE MØNSTRE

VIII. ENDRINGER I FRIHANDEL OG INTERNASJONAL KONKURRANSE

IX. ENDRING I MEDIAS PÅVIRKNING OG MAKT


SCENARIO AKSER

Negativ økonomisk utvikling

Sterk økonomisk vekst i Norge og vestlige verden

Fremvekst av sterke og lukkede regionale og nasjonale kulturer

Åpent, globlalt samfunn med fri flyt av varer, impulser og mennesker

Helse og miljø tillegges stor økonomisk verdi, på bekostning av enhetspris

Helse og miljø prises lavt, og enhetspris på produkter er styrende for utviklingen

HELSE/MILJØ

ØK. VEKST

ÅPENHET


FIRE SCENARIER FOR 2030:

SCENARIO I: "TURBO/TEKNO-SAMFUNNET”

SCENARIO II: ”DET FLERKULTURELLE / MANGFOLDIGE SAMFUNNET"

SCENARIO III: "ISOLASJONS-SAMFUNNET”

SCENARIO IV: ”ØKONOMISK KRAKK -

SAMFUNNET”


FAKTOR X?

Hvert s ituas jons bilde/s c enario s k al vis e s am m ens etningi drik k evareforbruk , em ballas jeløs ninger og S c enario I 2030beregnes m iljø/res s urs belas tning grovt

S c enario III 2030

M ark eds trender 2005

S ituas jonen 2000S ituas jonen 1990

S c enario II 2030

V is jon Fak tor 10 2030

1990 1995 2000 2005 2030 2050

0500

10001500200025003000350040004500

Pose

Kartong

Aluminium

PET

Glass


Hentet fra UNEP

I’d like to end poverty, stop violence and racism,and get rid of pollution.

Everyone should be equal.

I want to dress in the nicest clothes,drive a great car, talk on the latest

mobile phone, and watch my brand new DVD

Bærekraftig

forbruk: man vet

for lite om

sammenhengene

forbruk -->

miljøbelastning.

MEN: det som teknologi ikke kan løse, og som mange hevder er det viktigste; vårt forbruk og handlemønster

Ungdom er

“livsnytende

idealister”


NEI !!

= Antall personer X Ressursbruk X Miljøbelastningper person per enhet av

forbrukte ressurser

Miljøbelastning

Befolkning

Velstand

Teknologi

TEKNOLOGIENS ROLLE FOR Å REDUSERE MILJØBELASTNING

SOSIALUTVIKLING

ØKONOMISKUTVIKLING

TEKNOLOGISKUTVIKLING

BÆREKRAFTIGUTVIKLING?


Er det slik?Hvorfor?

Er menneskene irrasjonelle?Er vi forvirrede konsumenter?Er ungdom bare livsnytende

idealister?

Noen utvalgte sitater og påstander:


”Vi bruker penger vi ikke harpå å kjøpe ting vi ikke trenger

til å imponere folk vi ikke kjenner.”

Øystein Dahle, leder i DNT og styreformann i Worldwatch Institute


”There is enough in the world for everyone’s need, but not for

everyone’s greed.”

Mahatma Gandhi


”Markedsføring og reklame leder til en følelse av utilstrekkelighet

som kompenseres ved økt materielt forbruk.”

Sharon Beder, Australian environmentalist.


”Mye av forbruket er motivert av ønsket om å bli godtatt;

Å bruke de ”riktige” klærne, kjøre den ”riktige” bilen…osv er

rett og slett ulike måter å si:Jeg er OK, jeg er in.”

Alan Durning, amerikansk forbruksforsker.


IBM selger ikke lenger datamaskiner, men ”business solutions”

Swatch selger ikke klokker, men ”an idea of time”

Diesel dreier seg ikke om bukser, men om ”successful living”

Fra boka No Logo av Naomi Klein


”Hvis det er tre bøtter med vann på Tvergastein, midt på vinteren, ser jeg på det som rikdom. Alt som er slept opp, en ryggsekk med ved, et hullet

håndkle fra 1938, har sin affektive verdi. Jeg sier at jeg er smellrik på hytta. Journalister svarer med å

si at du mener du føler deg smellrik, underforstått: du er det ikke i virkeligheten. Jo, jeg er rik, svarer jeg. Hvis jeg inderlig føler meg rik, er jeg rik. Her

er et gap vi må komme over - jeg har tre bøtter vann og føler meg rik, men jeg kan ha en million i

banken uten å føle meg rik.”

Arne Næss, filosof, dypøkolog og 90-års jubilant


”Fremskritt – hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Ei,

fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens

nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel.”

Knut Hamsun


”Vår tids tempel er ikke kirken, men fjernsynet.”

”Tid er vår verdens nye religion.”

”En gjeng ungdommelige nerder har spurtet forbi oljearbeiderne.”

”Skal vi lykkes, må vi slutte å være så forbasket normale.”

Fra boka Funky business, av Ridderstråle og Nordstrøm


”Luksusens framtid ligger ikke som hittil i å få mer, men i å få

mindre, skrelle bort. Framtidens luksusvarer vil være: fred og ro (tid), godt drikkevann (miljø) og

tilstrekkelig med plass (rom). Disse elementene kan ikke

kjøpes i et shoppingsenter.”

ECON Senter for økonomisk analyse a.s

Documents

BÆREKRAFTIG TEKNOLOGI (?)