Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20041

Attføringsmessa 2006Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20042

Det inkluderende arbeidsliv. Erfaringer og veien videre

- Plattform og historikk- Erfaringer – Evaluering- Ny IA-avtale

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20043

Inkluderende arbeidsliv (IA)Plattform og historikk

Januar 2006

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20044

Viktige milepæler - IA

21. januar 2002 – første samarbeidsavtale

Høsten 2003 - evaluering

Partenes erklæring om å forlenge Intensjonsavtalen

03.12.03

2005200420032002

3. oktober 2001 – Intensjonsavtalen inngås

Ny

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20045

- Modell etter FAFO -

IA-avtalen i et samfunnsperspektiv

Arbeidslivet skapersosiale problemer Velferdsstaten som

sosialt sikkerhetsnett

Bildet som vokste fram etter 2. verdenskrig

Problemer som oppstår i arbeidslivet, skal løses i arbeidslivet Trygdeetatens

tradisjonelletrygdeytelser

Det nye bildet

Trygdeetatens arbeidslivsentre

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20046

Roller i det inkluderende arbeidsliv

Arbeidstaker Arbeidsgiver

Hovedaktører

Trygde-etat

Legene m.fl.

m.fl.Aetat

Støttespillere

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20047

Operative mål for IA-avtalen

– Å redusere sykefraværet med minst 20 % for hele avtaleperioden

– Å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne

– Å øke den reelle pensjoneringsalderen

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20048

Evaluering av IA-avtalen 2003

Regjeringen og partene ser at det er lite realistisk å nå avtalens mål om reduksjon i sykefraværet på 20 prosent innen utløpet av 2005.

Det legges imidlertid vekt på at ”IA-konseptet har fått et betydelig omfang i norsk arbeidsliv og at dette kan bringe resultater over tid.”

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 20049

Partenes erklæring av 3.12.03 –

Hovedprinsippet om arbeidsplassen som den viktigste arenaen opprettholdes, men arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene styrker innsatsen

Endret sykmeldingspraksis fra legene skal sikre at arbeidsrelatert aktivitet blir vurdert

Bedre målretting av ordningen aktiv sykmelding

Det forventes at IA-virksomheter i størst mulig grad setter seg mål på alle tre delmål-områder

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200410

Nye regler om sykmelding 1. juli 2004

Aktivitetskrav for å få rett til sykepenger. Inaktivitet er unntak,begrunnes særskilt ut fra medisinske årsaker

Gradert sykmelding skal være første alternativ, dernest aktiv sykmelding

Aktiv sykmelding skal målrettes bedre. Reduseres fra 12 til henholdsvis 4 eller 8 uker.

Sykmelding utover åtte uker uten at den sykmeldte er i arbeidsrelatert aktivitet, begrunnes særskilt i utvidet legeerklæring

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200411

Konsekvenser

Økt trykk på tidlig aktivitet/avklaring på arbeidsplassen gir

praktiske konsekvenser -

• Sterkere krav til arbeidsgiver og arbeidstaker

• Legen må forholde seg til arbeidsplassen

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200412

Konsekvenser - Arbeidsgiver (1)

Arbeidsgivers ansvar for å bidra til å finne løsninger på arbeidsplassen tydeliggjøres

Tidlig dialog med arbeidstaker om situasjon og funksjonsevne aktualiseres ytterligere.

Må være kreativ og finne løsninger internt, for tidlig å prøve ut / avklare arbeidsevne.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200413

Konsekvenser – Arbeidsgiver (2)

Utarbeide individuell oppfølgingsplan så tidlig som mulig, - senest innen 8 uker (6 uker for nye IA-virksomheter).

Ta i bruk informasjonen som legen gir på blanketten.

Begrunne konkret dersom arbeidsrelatert aktivitet ikke kan settes i gang/prøves ut i enkelttilfellet.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200414

Konsekvenser – Arbeidstaker

Akseptere at aktivitet under sykdom er normalt. Aktivt og løpende forholde seg til arbeidsgiver.

Opplyse om egen arbeidsevne.

Lete etter alternative løsninger for fravær.

Medvirke til å utarbeide og gjennomføre

oppfølgingsplan.

Delta i arbeidsrettede aktiviteter.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200415

Konsekvenser - Legen

Legens rolle

- motivere til at sykmeldte arbeidstakere opprettholder kontakt med arbeidsgiver

- bidra til at arbeidstakeren kan være i aktivitet på arbeidsplassen.

- bidra med relevante opplysninger om funksjonsevne fra et medisinsk synspunkt.

(Deler av sykmeldingsattesten går i kopi til arbeidsgiver)

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200416

”Legen i det inkluderende arbeidsliv”

Et fagutviklingsprogramMål Klargjøre den rollen legene forventes å

ivareta i det inkluderende arbeidsliv.

At allmennlegene skal bidra til at partene i arbeidslivet kan nå målene om redusert sykefravær og hindre utstøting fra arbeidslivet.

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200417

Legen i det inkluderende arbeidsliv

Felles tiltak Legeforeningen og Rikstrygdeverket

Tilnærming og form tilpasset allmennlegene

Lege-til-legekommunikasjon > diskusjon, refleksjon

og utvikling framfor ”instrukser” fra trygdeetaten

Prosessorientert vs enkeltstående info-møter

Geografisk spredning – Tilgjengelighet

Tellende kurstimer for spesialiteten allmennmedisin

-        -        -        

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200418

Arbeidsoppgave og -situasjon

Utfordringener å endre

Utfordringener å styrke

Arbeidstakers forutsetninger

FunksjonsvurderingArbeidsgivers krav

Arbeidsoppgave og -situasjon

Utfordringener å endre

Utfordringener å styrke

Arbeidstakers forutsetninger

FunksjonsvurderingArbeidsgivers krav

Funksjonsvurdering som gap-modell

Vigdis Solheim - Rikstrygdeverket Januar 200419

Spesialvurderinger

Funksjonsvurderinger

10 %

90 %

ArbeidstakereIA-funksjons-vurdering

Spesialvurderinger

Funksjonsvurderinger

10 %

90 %

ArbeidstakereIA-funksjons-vurdering

Ulike behov og ulike funksjonsvurderinger