Et magasin o m ko m pEtans E u t vi kl i ng i barnE hag E n

2017

VidereutdanningSøknadSfriSt 1. marS

21 Ny RammeplaN i 2017 6 loveleeN BReNNa:

maNgfold eR eN styRke 80 ChRistiNe koht: Upedagogisk aReNa28 videReUtdaNNiNg: med

spRåket som Nøkkel 36 foRskiNg: Bli BetRe samaN

Magasinet finner du digitalt på:

magasinet.udir.no

SØK VIDEREUTDANNING!

Pedagoger i barnehager kan nå søke videreutdanning i læringsmiljø

og pedagogisk ledelse, realfag, språk og veilederutdanning for praksislærere.

Søknadsfrist er 1. marsLes mer og søk på

udir.no/videreutdanning-bhg

/ FOTO

: Sigve A

spelund

/ Tinagent

Magasinet finner du digitalt på:

magasinet.udir.no

SØK VIDEREUTDANNING!

Pedagoger i barnehager kan nå søke videreutdanning i læringsmiljø

og pedagogisk ledelse, realfag, språk og veilederutdanning for praksislærere.

Søknadsfrist er 1. marsLes mer og søk på

udir.no/videreutdanning-bhg

/ FOTO

: Sigve A

spelund

/ Tinagent

4 | udir

5 Agenda

6 Helene Uri møter Loveleen Brenna Mangfold er en styrke

12 Om UdirHvem er vi – og hva gjør vi?

intro

16 Kunnskapsministeren En god start på livet

21 Ny rammeplan i 2017

22 det kollektive lyftet

28 Med språket som nøkkel

30Barnehager + gode ledere= sant!

34

Teori og praksis i barnehage-hverdagen

36Bli betre saman

41Kompetanse for framtidens barnehage

del 1

50 den gode samtalen

56 Med nærleik som metode

61 rettleiing av nyutdanna under lupa

62Sammen for et godt barnehage- og skolemiljø

64Skal lykkes som språkkommune

72Ut på tur

80 Kåseri: Christine KohtUpedagogisk arena

del 2

innhold

studie- seksjonen

43søk videre- utdanning

44Før du søker

46søknadsprosessen

48styrerutdanning 2017–2018

Utgiver: Utdanningsdirektoratet 2017

Ansvarlig redaktør: Helge Lund

redaktør: Tove Margrethe Thommesen

i redaksjonen: Bente Kristin RisanDoris AmlandJulia Stelzer PettersenKaren BøKjersti OkkelmoTamar Loria

dinamo:redaksjonsleder:Elin Ytterdahl Tohje

design og grafisk produksjon:Dinamo

Forsideillustrasjon: Nora Brech

Trykk: Andvord Grafisk AS

Opplag: 21 000

iSSN:ISBN 978-82-486-2027-3

Fo

to: T

ine

Po

pp

e

koloFon

AgendA

Kjære alle dere som jobber i barnehage

 Barnehagen har et krevende mandat og høye mål for sitt arbeid med omsorg, lek, danning, læring og språk. Vi – som er for eldre – over­

later det dyrebareste og kjæreste vi har i deres hender. Dere har vår fulle til­lit. Enten du er assistent, leder, barne­hagelærer eller fag arbeider bidrar du til å gi hvert enkelt barn en god og trygg barnehagehverdag. Bemanningen og kompetansen blant personalet i en barnehage er sammensatt, men dere har flere viktige ting til felles. Den ene er at den jobben dere gjør, skal være til barnets beste, den andre er at dere alle bidrar til å bygge opp barnehagens samlede kompetanse.

Dette Udir­magasinet handler nettopp om kompetanse – både kompetansen til hver enkelt og den samlende kom­petansen i barnehagen. Målet er at alle barnehager skal ha kvalifiserte og om­sorgsfulle ansatte.

Jeg vil anbefale at du tar en titt på hvilke muligheter du har til å heve kompe­tansen din, på side 41. Vi har noe for dere alle – hvis du jobber som assistent, har du for eksempel mulighet til å ta studiet som heter Arbeidsplassbasert

barnehagelærer – eller du kan bli barne­ og ungdoms arbeider. Og hvis du har pedagogisk utdanning på høgskole­nivå, kan du ta studiet som heter Tilleggs utdanning i barnehagepedago-gikk – for å bli pedagogisk leder. Grip mulig heten! For vi – samfunnet – vi trenger dere og den unike kompetan­sen dere har. Vi vet at dere er utrolig viktige for barnas fremtid!

Jeg har hatt gleden av å møte noen av dere – blant annet på regionale konferanser om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling, som Udir holdt denne høsten. Det som slo meg, var den entusiasmen, profesjonaliteten og yrkes stoltheten som kom til uttrykk. Det summet av energi og inspirasjon i luften.

I løpet av høsten har forslaget til ny rammeplan vært ute på høring. Land og strand rundt har det vært fylkes­vise høringssamlinger – og både Kunn­skapsdepartementet og vi i Udir får mange og nyttige innspill til innholdet og utformingen. Det er ingen mangel på engasjement og meninger. Og vi har fått med oss innspill fra dere gjennom de offisielle høringsuttalelsene, men også gjennom uformell prat i pausene

og rundt lunsjbordet på disse samling­ene. Jeg føler at jeg kjenner dere litt. Og når det gjelder forslaget til ny ramme­plan, så siterer jeg en barnehagestyrer fra Sogn og Fjordane – som sa det slik: «Eg har trua». Hun var slett ikke enig i alt, men ny rammeplan er på rett vei. Takket være dere. Og dere blir hørt. Etter planen blir ny rammeplan fastsatt nå i vår, og den skal gjelde fra høsten 2017.

Jeg håper dere lar dere inspirere av artikler, reportasjer og studiemulig­heter i årets utgave av Udir­magasinet. For min del ser jeg fram til å treffe dere igjen!

udir | 5

Hege nilssen

Direktør i Utdannings-direktoratet

«dere er utrolig viktige For barnas Fremtid!»

Du kan lese denne utgaven på magasinet.udir.no

6 | udir

2017

CV

LoveLeen RiheL BRenna

Loveleen har mastergrad i Utdanningsledelse, bachelorgrad i sosial pedagogikk og videre­utdanning i flerkulturell forståelse. Hun er daglig leder av selskapet Seema, et kompetanse­miljø på lederutvikling og organisasjonsutvikling innen mangfolds­ledelse. I tillegg til dette leder hun også standard i seringskomiteen for Mangfoldsledelse ved Standard Norge. Hun har tidligere vært leder av Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 2004 – 2011.

udir | 7

2017

 Loveleen Rihel Brenna er et kjent navn for alle som følger en smule med i norsk samfunns­

debatt. Hennes faglige bakgrunn er studier innen pedagogikk, psyko­logi og flerkulturell forståelse, og en mastergrad i utdanningsledelse. Hun har en overveldende CV, blant annet som medlem i Verdikommisjonen, styremedlem i Røde Kors og i UNICEF. Fra 2011 har hun vært fakultetsstyre­leder for Fakultetet for lærer ut danning og internasjonale studier på Høg skolen i Oslo og Akershus. Hun har vært leder i Barne­, like stillings­ og inkluderings­departementets Kvinnepanel og for Foreldreutvalget for grunnopp­læringen. Hun har også ledet Brenna­utvalget, som ble nedsatt for å utrede Et systematisk pedagogisk tilbud til alle førskolebarn. De siste fire årene har hun drevet sitt eget firma, Seema, som har som formål å arbeide for å styrke valgmulighetene for jenter og kvinner med flerkulturell bakgrunn. Loveleen fikk nylig Fritt Ords honnørpris.

Jeg regner med at Brenna har hørt

Loveleen Brenna mener det er ett ord som best betegner hva som er viktig for å skape et mang­foldig og inkluderende barnehagemiljø, for barn og ansatte: Språk.

Helene Uri Einar Aslaksen / Pudder Agency

Mangfold er en styrke

8 | udir

2017

ordspill om at hun brenner for viktige ting, at hun er brennende engasjert, at hun er en brannfakkel i den norske samfunnsdebatten, så jeg spør i stedet:

– Hvilke fem ord ville du ha brukt for å beskrive deg selv?

Når en språkviter skal leke jour­nalist, er dette et naturlig startpunkt. Loveleen svarer imponerende kjapt:

– Ambisiøs. Uredd. Jeg er opptatt av substans. Jeg bruker klar tale.

– Det var fire. Du mangler ett. – Sårbar, sier Loveleen. Jeg slipper ikke helt dette med ord

og spør henne hva favorittordet er. – Kanskje potensial. Eller mulighet.

Ressurs. – Ikke smeigedag?– Nei, men jeg elsker alle

kristiansandsord. Sørlandsdialekter er musikalske. Sørlandsdialekter er som å sveve bedagelig på silkeskyer.

født i india. Loveleen er født i India og kom til Kristiansand som femåring. Hun er vokst opp med hindi, punjabi og norsk.

– Rent bortsett fra at det er praktisk for eksempel å kunne lese hva som står på skilt i India, er det en kilde jeg kan øse av. Men selv om jeg behersker alle språkene, er ikke beherskelsen symmetrisk. Ordforrådet mitt er be­grenset i hindi og punjabi; blant annet mangler jeg fagterminologien. Jeg har lært punjabi av foreldrene mine – og

av Bollywood­filmer. Men søsknene mine og jeg snakket norsk hjemme. For eldrene våre ville jo at vi skulle snakke punjabi hjemme, men vi fikk det ikke til. Lekespråket var norsk: Sandkasse. «Det er urettferdig!». Og vi lekte tikken, som altså er sisten på kristiansandsk. Dette kunne vi bare på norsk! Senere oppdaget vi at selv om vi kunne punjabi, kunne vi jo ikke ung­domsspråket i India. Min flerspråklig­het er en styrke.

– Har du et eksempel? – I det siste har jeg tenkt mye rundt

bruken av nikab. Og jeg forstår bedre når jeg leser om dette plagget på mine ulike språk. Retorikken er forskjellig. Innfallsvinklene likeså. Jeg ser flere og andre perspektiver enn jeg ellers ville ha sett. Når jeg leser om nikab i tekster skrevet på hindi eller på punjabi, handler det også om det for­førende aspektet. Spenningen som oppstår når man ikke ser ansiktet og alt kommuniseres gjennom øynene. Den lille flørtende bevegelsen av en hånd. At jeg har tilgang på den slags tekster, gjør bildet mitt rikere og mer komplekst. Og før du spør: Nei, jeg synes ikke nikab skal brukes i en pedagogisk institusjon, verken av ansatt eller elev.

ikke én løsning for alle. – Begge, eller alle, språkene må få likeverdig status, sier Loveleen.

– Og det er viktig at man ikke

underkommuniserer betydningen av å ha flere språk.

– Hvordan har du gjort det overfor egne barn?

– I mitt første ekteskap var det sånn at pappaen snakket hindi til sønnene våre, mens jeg snakket norsk. Nå er jeg gift med en norsk mann, og norsk er hjemmespråket. Vi har lagt vekt på at vår felles datter skal høre hindi, bli for­trolig med det, og kjenne at også det er en del av henne. Hun har hørt sanger, barneregler og eventyr på både engelsk og hindi. Mine foreldre snakker hindi til henne, og hun forstår det meste. For meg er det viktigste at det skal være mulig å gjøre alternative valg. Det er ikke én løsning som passer for alle.

sak, ikke person. – Det jeg har vært opptatt av, er uavhengig av parti politikk. For meg er mennesket i fokus, ikke par­tipolitikk, ikke religion. Jeg har vært dyktig til å skille sak og person. For å være litt personlig: Jeg ble skilt fra min første ektemann, og som skilt kvinne ble jeg utstøtt av store deler av det indiske miljøet i Norge. Jeg var ikke indisk nok for inderne. Samtidig opp daget jeg jo at jeg ikke var norsk nok for nordmenn. Det er altfor mye fokus på ulikheter i kulturer, ikke på lik hetene, eller på det å være menneske. Derfor mener jeg at det er noe av det viktigste: Man må holde seg til sak, ikke til person.

– Jeg ville ut av båsen som «minori­tetskvinne», fortsetter Loveleen.

– Da jeg var ny som leder for FUG, hendte det at folk spurte meg om hvilke foreldre jeg representerte. Jeg svarte at jeg representerte Matias og Mohammed. Jeg var opptatt av barnas smerte, foreldrenes avmakt og skolens handlingsplikt. Det er sekundært hva barnets opprinnelse er. Forskjellen mellom Matias og Mohammed er at den ene kanskje trenger en tolk, men det er ytre forskjeller. Jeg vil at barna skulle få det samme fokuset. Det var mitt fokus.

«Både BaRnehage og skoLe mangLeR gode sammenhengeR og oveRgangeR. heR kan mye BLi BedRe, og institusjonene må samaRBeide. dette gjeLdeR sæRLig BaRn med spesieLLe Behov, de mest såRBaRe BaRna.»– Loveleen Brenna

CV

LoveLeen RiheL BRenna

I 2016 fikk Loveleen tildelt Fritt Ords honnørpris, hun har også tidligere fått Ole Vig prisen, Integrerings­prisen, DIXI prisen, vært kåret til Norges tøffeste kvinne, for å nevne noe. Hun har skrevet syv bøker og flere artikler.

udir | 9

2017

– Vi må lære å tenke på mangfold som noe positivt, at ulikhetene er en ressurs og en styrke, sa Loveleen Brenna (t.v) til Helene Uri da de møttes til en prat.

10 | udir

2017

minister for en dag. – Loveleen Brenna, jeg utnevner deg herved til kunnskapsminister for en dag. Hva vil du gjøre for å endre ting til det bedre i barnehagesektoren?

– Det er så mye bra i norsk barne­hage. Vektlegging av lek. Verdisynet, synet på mangfold. Utrolig bra! Norsk barnehage bygger sosial kompetanse, bygger selvfølelse, bygger mennesker. Barna utvikler språket. La skolen ta seg av kunnskapen, sier jeg. – Ingenting som kan bli enda bedre?

– Joda, jeg ville ha gjort mitt for at alle skulle få mulighet til å gå i barne­hage, at det ikke er økonomiske hindre for noen. Og så ville jeg ha sikret voksentettheten. Jo mindre barna er, jo viktigere er voksentettheten. Jeg ville sørget for større arealer i barnehagene. Noen barn trenger ro.– Noe mer? Du har jo en hel dag!

– Da ville jeg ha tenkt på hva som kan gjøres for å anerkjenne assistentenes rolle – jeg ville ha gitt assistentene et skikkelig løft!– Hvordan da?

– Jeg hadde ønsket tilbud om kurs og faglig oppdatering, og jeg måtte ha la­get en skikkelig oppfølgingsplan. Og må de kalles assistenter? Jeg synes ikke det ordet står i forhold til hvor viktig denne gruppen er! Det må da finnes en yrkes­betegnelse som gjenspeiler den sen­trale rollen disse menneskene spiller i barnehagen? Jeg ville ha igangsatt en orddugnad for å finne rett betegnelse.

– Tror du rett yrkesbetegnelse hadde gjort noe for statusen til barnehage­assistenter?

– Ja! Språket, hva vi kaller noe for, betyr enormt mye. Vi må proble ­ m atisere språkbruken og lete etter de rette begrepene. Negativ språk­bruk kan kategorisere mennesker på en uheldig måte. Når jeg holder kurs eller foredrag, spør jeg ofte forsamling­en om deres assosiasjoner til ordet minoritetskvinne.

– Og hva svarer folk?– Hijab, undertrykt, mange barn. – Hm. – … og god til å lage mat!– Det var jo noe. Men du har rett, det

er en tydelig demonstrasjon av ordenes makt og betydning.

– Ja, for assosiasjoner plasserer en gruppe i godt eller dårlig lys, og dette igjen påvirker tiltak og handlinger. Ellers er jeg opptatt av overgangene. Både barnehage og skole mangler gode sammenhenger og overganger. Her kan mye bli bedre, og institusjonene må samarbeide. Dette gjelder særlig barn med spesielle behov, de mest sårbare barna.

ikke snakk negativt! – Hvis du skulle gitt et råd til foreldre med barn i barne­hagen?

– Ikke snakk negativt mens barna hører på. Ikke om barnehagen, om de ansatte, om foreldrene, om de andre barna. Ikke snakk negativt om naboen, om noen grupper i samfunnet – da kan man ikke samtidig forvente et mobbe­fritt miljø i barnehagen, og senere på skolen.

– Og til barnehageansatte?– Snakk positivt om de ulike hjem­

mene! Ikke kategoriser dem. Bygg en god relasjon, hvor man blir enige om hva barnehage og hjem skal sam­arbeide om. Ikke glem at såkalte ressurssvake foreldre kanskje slett ikke er det. En forelder som mange ville ha kalt ressursterk, kan ha over hundre reisedøgn i året – er man da en ressurs for sine barn? En forelder som mange lett ville betegnet som ressurs­svak, er kanskje hjemmeværende, til stede og dermed en enorm ressurs for sine barn.

mangfold er en styrke. – Hva er viktig for å skape et mangfoldig og inkluder ende barnehagemiljø, for barn og ansatte?

– Ett ord?– Du kan iallfall begynne med ett ord.– Språk. – Et godt valg. – Språket trengs for å binde

mennesker sammen, for å sam arbeide, for å legge til rette for utvikling. Barnehagen byr på en unik mulighet for språkutvikling hos barn. Og her er de muntlige tradisjoner viktige. Mange barn i norske barnehager kommer fra land med sterke muntlige forteller­tradisjoner. Det må tas vare på. Dette tror jeg er en uutnyttet ressurs. Når man kommer fra en muntlig tradisjon, lagrer man kunnskap i form av bilder og fortellinger – og er ikke bare bundet til skriften. Det er en styrke! Dette bør ansatte vite om.

– Og videre?– Jeg skulle ønske de ansatte ikke

fokuserte på forskjellene. Mangfolds­modenheten …

– Fint ord, avbryter jeg, og selv om jeg ikke har hørt det før, så skjønner jeg jo hva det betyr.

– Fint ord og viktig innhold. Mang­foldsmodenheten hos barnehage­ansatte må utvikles enda mer. Vi må lære å tenke på mangfold som noe positivt, ha en visjon om at ulik hetene kan brukes, at de er en ressurs, en styrke. Barn som går i barnehager med barn med forskjellig opprinnelse, får en multikulturell kompetanse, som selvsagt er kjempeviktig. Vi må ikke bare identifisere mangfoldet, men også bruke det. Telle antall språk og ha dem dokumentert, nedskrevet på et papir, er ikke så interessant, men å bruke det språklige mangfoldet i språkstimuler­ende tiltak for eksempel, det er å gjøre mangfoldet til en styrke.

heLene uRi

Hun har doktorgrad i språkvitenskap og arbeidet i tolv år ved Universitetet i Oslo før hun sa opp jobben for å begynne å skrive på heltid. Hun debuterte med romanen Dyp rød 315 i 2001, og utgir i tillegg til sin skjønn­litterære produksjon en rekke fagbøker innen lingvistikk.

Neste utgave av Vetuva kommer

høsten 2017.

Vetuva er et forskningsmagasin for alle oss som er interessert i hva som rører seg i og rundt barnehagefeltet.

Magasinet sendes ut til alle landets barnehager, og kan også leses på vetuva.udir.no

Barnehagen er en arena for omsorg, lek, læring og danning.

Skolen skal gi alle elever og lærlinger kompetanse som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.

om forvaltningen– Hvem gjør Hva, Og HvOrdan Henger det sammen?

kunnSkapS departementet former den nasjonale utdannings­politikken, og delegerer oppgaver.

utdanningS direktoratet skal sikre at barn, elever og lær­linger får et barnehagetilbud og en opplæring av høy kvalitet.

Stortinget vedtar den nasjo­nale utdanningspolitikken.

FylkeSmannen er statens representant i fylket, og fører tilsyn, gir støtte og sørger for at barnehager og skoler følger regelverket.

FylkeSkommuner private og kommunale

Barnehageeiere

kommuner

Kommunale og priva te barnehageeiere har ansvaret for at barnehagene utfører oppgavene sine. Kommunen fører også tilsyn med alle barnehager.

Kommunene har ansvar for grunnskolen og fylkeskommunen for videregående opplæring. Private eiere har ansvar for egne grunnskoler og videregående skoler.

12 | udir

om utdanningsdirektoratet– Hvem er vi, Og Hva gjør vi?

Vi legger til rette for etter­ og videre­

utdanning for ansatte i barnehagen, skolen

og PP­tjenesten.

Vi bygger opp kunnskaps grunnlaget ved hjelp av forskning

og statistikk.

Vi er ca. 300 personer som jobber

i Udir. Felles for oss er at vi har tette bånd til barne hager og skoler. Dialog og samspill med dere er viktig. Sammen

bygger vi fram tidens kompetanse.

Vi tolker og forvalter lovverket for barne hager og grunn­opplæringen og har

ansvar for at det føres tilsyn ved landets barne­

hager og skoler.

Vi gjennom ­ fører bruker­

undersøkelser.

Vi ut arbeider læreplaner, eksamener,

nasjonale prøver og kartleggings prøver.

Vi legger til rette for veiledning og utvikler støtte ­

materiell for barne­hager og skoler.

udir | 13

TAR DU STYRINGEN?

Bli en enda bedre barnehagelederSøk styrerutdanning

Søknadsskjema påudir.no/styrerutdanning

/ FOTO

: Sigve A

spelund

/ Tinagent

Illus

trasjo

n: N

ora B

rech

Du ble født med evner og muligheter.Du ble født med godhet og tilllit.Du ble født med idealer og drømmer.Du ble født med storhet.Du ble født med vinger.

Det var aldri meningen at du skulle krype, så ikke gjør det.

Du har vinger. Lær å bruk dem og fly.

Dikt av Rumi – fra det 13. århundre.

Torbjørn Røe Isaksen Siri Dokken Einar Aslaksen / Pudder Agency

En god start på livEt

 Det var mange sommerfugler i magen min da jeg fulgte datteren min til barnehagen for første

gang. Vi gikk hånd i hånd inn porten, og jeg lurte: Ville hun være trygg, trives, lære, utvikle seg og få venner?

Jeg ble raskt beroliget av ansatte som kunne faget sitt, og som så barnet mitt. Jeg er veldig takknemlig for det viktige og uvurderlige arbeidet dere gjør hver eneste dag. Dere må forholde dere til et mangfold av barn, og til foreldre av alle slag med ulike forventninger.

Samtidig vet vi at det er store kvalitetsforskjeller mellom barnehage­ne, og at det går utover de mest sårbare barna. Vi vet også at mange barn be­gynner på skolen uten å kunne tilstrek­kelig norsk til å følge undervisningen.

utjevne kvalitetsforskjeller. Der­for har jeg i arbeidet med regjeringens barnehagepolitikk vært opptatt av å jevne ut kvalitetsforskjellene for å kunne gi alle barn et like godt tilbud. Det betyr å satse målrettet på tiltak som er viktig for barnehagens innhold.

Barnehagene skal være et sted der barna trives og lærer og utvikler seg allsidig gjennom lek. Barna skal få den oppfølgingen de trenger, uavhengig av hvilken barnehage de går i. For meg er dette kjernen i barnehagens oppdrag, og jeg mener vi er på vei til å lykkes. I dette arbeidet spiller barnehage­personalet en viktig nøkkelrolle. Skal vi skape gode barnehager for frem­tiden, må styrere, barnehagelærere og assistenter ha den kompetanse og de rammebetingelser som trengs.

norsk barnehagetradisjon. Vi har sendt forslag til ny rammeplan på høring. Den nye rammeplanen bygger videre på det beste i norsk barne­hagetradisjon, der leken har en helt sentral rolle. Vi har tydeliggjort barne­hagens plikter og barnas og foreldrenes rettigheter. For barnehagepersonalet vil den nye rammeplanen fungere som et bedre arbeidsredskap enn dagens ramme plan, fordi den blir tydeligere på hva de ansatte skal gjøre for å gi barna et godt barnehagetilbud.

Jeg er ikke bare kunn­skapsminister. Jeg er også pappa med et barn i barnehagen, som ser hvor viktig det er med dyktige ansatte for å gi barna en god start på livet.

torbjørn røe isaksen

Han ble født i 1978 i Porsgrunn. Han har en master i statsvitenskap og er kunnskapsminister fra Høyre.

statsråden

16 | udir

2017

udir | 17

løfter språk og mangfold. Regjeringen er opptatt av at barna skal ha et godt sosialt og språklig ut­gangspunkt, tro på seg selv og ha lyst til å lære når de begynner på skolen. Derfor styrker vi barnehagenes arbeid med språk. Barnehagene skal bidra til at barna bruker språket til å skape relasjoner, delta i lek og til å løse konflikter. Alle barn, også de yngste, skal involveres i språkstimulende aktiviteter, og de ansatte skal fange opp barn som sliter.

Andelen minoritetsspråklige barn som går i barnehage, har økt be­tydelig, fra 54 til 78 prosent i perioden 2005–2015. Derfor har vi løftet mang­foldet som en sentral del av barne­hagens verdigrunnlag. Barnehagen skal fremheve de positive sidene ved at vi er forskjellige, og samtidig skal barn få erfare at de er del av et felles­skap. Barnehagene skal også fremme minoritetsspråklige barns norskspråk­lige kompetanse, samtidig som barne­hagen skal vise at mangfold er en ressurs i det pedagogiske arbeidet.

trygg start for de yngste. Andelen ett­ og toåringer som går i barnehage, har økt fra 54 prosent til 81 prosent i perioden 2005­2015. De yngste barnas behov er nå ivaretatt gjennomgående i hele den nye rammeplanen, og for første gang er det en egen del om til­venningsfasen.

Vi trapper også opp arbeidet mot mobbing. Mobbing gir arr for livet, og forslag til ny rammeplan er tydelig på at det ikke skal skje i barnehagen. Det er viktig at de ansatte er bevisste på at barn ikke blir ekskludert i leken, og at de vet hvordan de skal forebygge, av­dekke og håndtere mobbing. I 2017 vil vi bruke totalt 75 millioner kroner på tiltak mot mobbing i skoler og barne­hager, en dobling av satsingen siden i fjor.

styrker barnehageansattes kompe­tanse. Skal vi løfte kvaliteten i barne­hagen, er vi avhengig av kompetente ansatte. På mine besøk til barnehager har jeg truffet svært mange barnehage­lærere og assistenter med gode kunn­skaper om hvordan de for eksempel skal arbeide for at alle barn inkluderes i gode leke­ og læringssituasjoner, og hvordan de skal stimulere barnas ut­forsking i egen hverdag og i arbeid med fagområdene i rammeplanen.

Dyktige og oppdaterte ansatte er en forutsetning for barnehager med høy kvalitet – til beste for alle barn. Derfor satser vi på videreutdanning for barne­hagelærere og kompetansehevings­tiltak for alle ansattgrupper i barne­hagen, med over 400 millioner kroner til kvalitetstiltak i barnehagen i år. Det er tredje året på rad at vi bruker så mye penger på videreutdanning og kompe­tanseheving, og det er en dobling av

det som de rødgrønne brukte på barne­hageansattes kompetanse i 2012.

Vi er glade for at over 2000 ansatte i barnehagen har benyttet seg av muligheten til å øke sin formelle kompetanse i 2016. Årets kompe­tansesatsing vil bidra til at assistenter kan ta barnehagelærerutdanning eller fagbrev som barne­ og ungdoms­arbeider, som vi trenger flere av. Det vil også bidra til videreutdanning og kompetanseheving for de som allerede jobber i barnehagene som barnehage­lærere og styrere. Videre vil midlene også gå til barnehagebaserte kompe­tansehevingstiltak som skal løfte hele ansattgruppa. Også i 2017 vil barne­hageeier ha mulighet til å søke om tilrette leggingsmidler, som blant a nnet kan dekke vikarutgifter, studie materiell, reiseutgifter og semester avgifter.

bemanningsnorm og flere barnehage­lærere. Vi vet at god bemanning er viktig for at dere ansatte skal få mulighet til å gi barna et godt barnehage tilbud. I 2015 hadde barnehagene med færrest ansatte flere enn 6,7 barn per års­verk, mens barnehagene med flest an­satte hadde færre enn 5,1 barn per år. Re gjeringen vil at alle barn skal få et like godt barnehagetilbud, og vil derfor i løpet av våren foreslå en norm for hvor mange barn det bør være per voksen.

Sammen med samarbeidsparti­ene Kristelig Folkeparti og Venstre har vi i budsjettavtalen for 2017 sørget for at det blir flere barnehagelærere i barnehagene. Dette vil gi barna et bedre pedagogisk tilbud. Stadig flere barnehagelærere blir i barnehagen, og det blir utdannet flere barnehage­lærere i jevnt tempo. Det vil likevel ta noe tid før vi er i mål. Gjennom økte midler til kommunene legger vi til rette for at barnehagene gradvis kan øke andelen barnehagelærere.

Med disse grepene bidrar vi til at bar­na får leke, lære og utvikle seg sammen med andre barn i barnehagen, i et trygt og godt læringsmiljø. Jeg håper mange av dere som jobber i barnehagen, be­nytter anledningen og søker på de ulike tilbudene.

«barnehagen skal fremheve de positive sidene ved at vi er forskjellige, og samtidig skal barn få erfare at de er del av et fellesskap.»

– Thorbjørn Røe Isaksen

18 | udir

2017

Kort om

RefLex – test deg seLv!Kommunen, i rollen som barnehage-myndighet, har mange oppgaver overfor barnehagene. Dere skal blant annet påse at barnehagene, både kommunale og private, følger regelverket.

Nå kan du selv sjekke om du oppfyller kravene til risikovurderinger, veiledning og tilsyn. Logg inn på reflex.udir.no med samme brukernavn som til BASIL, og test deg selv!

Les gjerne det nye veiledningsmaterialet på udir.no før du setter i gang. Der får du en utfyllende veiledning til hvert spørsmål. Lykke til!

Les mer på udir.no/reflex

Ekstern barnehagevurdering er et verktøy som kan hjelpe barnehagen med å vurdere og videreutvikle kvaliteten på tilbudet til barna i barnehagen. Metoden bidrar med et eksternt blikk fra to «likemenn» og tar utgangspunkt i en ståstedsana­lyse. Metoden består av fem trinn:

1. Velge område for vurdering2. Lage fremtidsbilde3. Innhente og strukturere informasjon4. Analysere og gjøre vurdering5. Speile tilbake til barnehagen

Ekstern barnehagevurdering er ikke et mål i seg selv, men må følges opp i barnehagen. Etter de fem trinnene

EkstErn barnEhagEvurdEring

skjer det en veksling hvor barne­hageeiere og styrer overtar ansvaret for å starte og gjennomføre et ut­viklingsarbeid for å bedre kvaliteten i barnehagen.

Ekstern vurdering involverer barna, foresatte og hele personalgruppa. Det er et godt verktøy for reflek­sjon og drøfting av mål, innhold og oppgaver for å løfte kvaliteten i barnehagen med utgangspunkt i rammeplanen for barnehagen og barnehageloven.

verktøyet er beskrevet på udir.no/kib

Rundt i landet jobber nå 45 realfags­kommuner med å spre matematikkglede og kunnskap om realfag i barnehager og skoler. Målet er at barn og unge skal bli bedre i matematikk og naturfag. Med utgangspunkt i kommunens behov utvikler de en lokal realfagsstrategi og jobber aktivt i lærende nettverk for å nå sine egne mål.

Nå vil vi ha flere med på laget. Kanskje dette kunne være noe for dere?

Som realfagskommune får dere hjelp og støtte fra Utdannings direktoratet samt fra universitet eller høgskole. I tillegg får kommunen økonomisk støtte til å drive nettverksarbeid. Alle kommuner har anledning til å søke om å bli realfags­kommune. Søknads fristen er 1. mars 2017. Du finner mer informasjon på våre nettsider.

udir.no

Bli en realfags­kommune

Fo

to: G

etty

Imag

es

udIr | 19

Kort om

I 2017 kan ansatte i åpne barnehager få mulighet til å delta på kompe­tanseheving. Kompetanseutvikling skal gjennomføres over ett år. Kurset består av fagsamling er og utviklings­arbeid i den enkelte barnehage, med prosessveiledning underveis.

Kurset dekker temaer som støtte og veiledning til foreldre, de yngste barna, flerspråklighet, språklig

Tilbud om kompeTanseheving for ansaTTe i åpne barnehager

og kulturelt mangfold, og imple­mentering av ny rammeplan. Det vil være mulig for barnehagene å søke om midler til å dekke utgifter som barnehagene kan få i forbindelse med deltakelse.

For mer informasjon om tiltaket se udir.no

Flere barne­hagelærereFra 2011 til 2015 har andelen ansatte med barnehagelærerutdanning økt fra 35 til 41 prosent.

ansatte i barnehagenI 2015 ble det utført cirka 75 000 årsverk i barnehagene. Det var 24 700 årsverk til pedagogiske ledere, 11 600 årsverk til barne- og ungdomsarbeidere og 26 100 assistentårsverk. De siste årene har det blitt flere pedagogiske ledere og barne- og ungdomsarbeidere, mens det har blitt færre assistenter.

Fo

to: U

DIR

 / J

ann

ecke

San

ne

No

rman

nsi

stes

krik

.no

Illus

tras

jon:

Ber

it S

ømm

e

Barnehagelæreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega med veilederutdanning.

Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be lederen din om det! Les mer på udir.no/nyutdannede

Veiledning Første Steg 185x115mm Blekksprut.indd 1 18.08.15 14.40

Les mer på udir.no/nyutdannede

20 | UDIR

udir | 21

2017

Ny rammeplaN i 2017

Våren 2017 blir ny rammeplan for barne­hagens innhold og oppgaver fastsatt. Rammeplanen skal gjelde fra barnehageåret 2017­2018, og er forskrift til barnehageloven.

UDIR

 Arbeidet med ny rammeplan har vært ledet av Kunnskaps­departementet. Mange ulike

stemmer fra barnehager, fagmiljøer og organisasjoner har vært med på å gi innspill. Forslag til ny rammeplan ble sendt på høring 20. oktober 2016, og i løpet av den tre måneder lange høringsperioden ble det arrangert høringskonferanser over hele landet. Kunnskapsdepartementet fikk dermed mange gode innspill fra engasjerte fag­folk både i forkant av og underveis i prosessen.

Den nye rammeplanen er kortere enn tidligere utgaver, og den gir tyde­ligere føringer for hvordan personalet i barnehagen skal oppfylle barnehagens

mandat, og for hvordan dette arbeidet skal ledes. Barnehageeiers ansvar, og rollene og ledelsesfunksjonene til styreren og den pedagogiske lederen er synliggjort i større grad enn tidligere. Barnehagen som pedagogisk virksom­het og som lærende organisasjon er tydeliggjort.

det beste fra norsk barnehage­tradisjon skal videreføres med den nye rammeplanen. Den helhetlige til­nærmingen til barns allsidige utvikling er styrket gjennom klarere forplikt­elser til personalets arbeid med omsorg, lek, læring, danning, kommunikasjon, språklig og sosial kompetanse. Ramme­planen er et forpliktende pedagogisk verktøy i arbeidet med å gi barn et best mulig barnehagetilbud, slik at de både trives og utvikler seg i et inkluderende fellesskap.

Rammeplanen skal være relevant for dagens – og fremtidens – samfunn. Også livsmestring og helse skal vekt­legges. Barnehagen har en viktig oppgave i å fremme barns fysiske og psykiske helse, og i å forebygge, hånd­tere og stoppe mobbing. Behovet for trygghet, omsorg og utvikling hos de minste barna skal imøtekommes.

Barnehagene har nå en viktig opp­gave i å bruke den nye rammeplanen til å utvikle god praksis. Tilgjengelig støt­te­ og veiledningsmateriell finnes på nettsidene til Utdannings direktoratet og de nasjonale sentrene.

Barnehagens formål

Barnehagen skal i samarbeid og forstå­else med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig u tvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneske­rettighetene.

Barna skal få utfolde skaperglede, und­ring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hver andre og natu­ren. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forut setninger.

Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndom­mens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Kilde: Barnehageloven

22 | udir

2017

Natur, miljø og teknikk er eitt av sju fagområde som har fått ny giv i Askedalen barnehage i Leikanger.

udir | 23

Barnehagane i åtte kommunar rundt Sognefjorden har samla sine tilsette i sju fagnettverk der dei deler kunnskap og erfaringar. For Askedalen barnehage i

Leikanger skapte det ein ny og betre arbeidskvardag.

Geir Anders Rybakken Ørslien

Det kollektive

lyftet

2017

24 | udir

2017

Edith Valeberg Eggum hadde ikkje særleg tru på at nye «regionale fag­nettverk» skulle gjere barnehage kvardagen meir

interessant og givande. Men slik vart det. Ein idé som starta lokalt, engasjerer i dag over 200 barnehagetilsette i åtte kommunar inst i Sognefjorden. Det har gjeve eit markant lyft for den kollektive kompetanseutviklinga i regionen og i kvar barnehage som er med i fagnettverk.

– Eg synest vi har vorte flinkare til å gje ungane meir. Det er meir perspektiv over det vi lærer dei no, fortel den erfarne assistenten Edith, som er ei av tre eigarar i Askedalen barnehage.

faga er lyfta fram. Haustregnet siler ned frå grå himmel over Leikanger, men ungane som går på tur saman med Edith

Valeberg Eggum, stråler i møte med enkle kvardagsgleder. Dei plukkar nøtter blant gule lauv på bakken og prøve­smaker dei siste epla denne hausten – før dei traskar vidare oppover dalsida.

Edith er fagansvarleg for natur, miljø og teknikk. Kvar av kollegaene har fått eitt fagområde som dei tek særleg an­svar for. Dei sju områda er henta direkte frå rammeplanen, og er no lenger fram­me i arbeidskvardagen enn nokon gong.

Mykje av inspirasjonen er henta frå dei halvårlege regionmøta i kvart fag­nettverk. Der deler dei eigne erfaringar og metodar med dei andre kollegaene, og dit inviterer dei kunnskapsrike gjester som kan lære alle noko nytt. Innhald og opplegg styrer faggruppene sjølve.

møtt med skepsis. – Eg skal innrømme at eg var skeptisk da eg høyrde om dei

nye fagnettverka. Og eg var ikkje åleine. Det var fleire som sa at dette har vi verken økonomi eller tid til. Korleis skal vi få gjort dette i tillegg til alt det andre?

– Kva skjedde så? – Vi vart engasjerte av kvarandre!

Natur er eit fagområde eg har jobba mykje med før, men det har vore svært givande å sjå det på nytt saman med kollegaer frå heile regionen. Det å få eit konkret ansvar gjer òg fagområdet tydelegare. Eg har vorte meir motivert til å setje meg djupare inn i fagområdet mitt, og eg er meir bevisst på kva fag­områda til dei andre faktisk inneheld, seier Edith.

– Dette ser eg òg hos kollegaene mine her i barnehagen. Jo meir engasjerte vi vert i våre respektive felt, jo meir smittar det. No er det mykje enklare å trekkje alle dei ulike fagområda inn i

CV

eDith valeberg eggum

Ho er utdanna innan handel og kontor, og var vikar i kommunal barnehage før ho vart assistent og medeigar i Askedalen barnehage.

Dei sju fagområda:

Dette er dei sju fagområda som har fått sine eigne regionale fagnettverk for barnehagane i Sogn.

1. Kommunikasjon, språk og tekst2. Kropp, bevegelse og helse3. Kunst, kultur og kreativitet4. Natur, miljø og teknikk5. Etikk, religion og filosofi6. Nærmiljø og samfunn7. Tal, rom og form

Deltakarane i nettverka er tilsette i 42 barnehagar i Aurland, Balestrand, Høyanger, Leikanger, Luster, Lærdal, Sogndal, Vik og Årdal. Kvar nettverksgruppe har rundt 25-30 medlemmer, som sjølve styrer innhaldet i dei to årlege samlingane.

Nettverka har fått til studieturar til Bergen, Oslo, Danmark, Island og Roma. I februar 2017 reiser natur, miljø og teknikk-nettverket til Svalbard.

Det er kompetansemidlar frå Fylkesmannen som gjer det mogleg å drive fagnettverka.

Fagnettverka har si eiga nettside, der fag-lege presentasjonar, referat, informasjon og konkrete aktivitetsforslag vert delte med dei andre. Du kan kikke innom sida på fagnett-verk.wikispaces.com

Edith Valberg Eggum er assistent og og medeigar i Askedalen barnehage.

udir | 25

2017

Det er ikkje tilfeldig at Leikanger har to eple i kommunevåpenet. Bygda er blant landets største på epledyrking, og barna i Askedalen barnehage smaker med glede.

26 | udir

2017

Slik vart nettverka til:

2010: Sogn regionråd vedtek barnehageutviklingsprosjekt-et Sats på barnehagen – snu Sogn for å medverke til høgare kvalitet, auka jobb nærvær og meir trivsel og betre fagleg utvikling for barn og tilsette. Prosjektet svarer på ut-fordringane i Stortings melding 41 Kvalitet i barne hagen (2008).

2010: Prosjektet fører til ein partnarskapsavtale mellom regionrådet, NAV, HiSF og Utdanningsforbundet. Eit eige punkt handlar om å etablere regionale fagnettverk for å styrkje dei sju fagområda i rammeplanen for barnehagane. Planlegging og etablering av nettverk i 2011 og 2012.

2013: Prosjektperioden er over ved utgangen av 2012, og satsinga er no teken vidare med politisk forankring som

ein del av skule- og barnehage-utviklingsprogrammet System for styrka læring i regi av Sogn regionråd. Dette rådet be-står av ordførarane i dei åtte kommunane i Sogn.

2013: Høgskulen i Sogn og Fjordane styrkjer rolla si i satsinga med nye midlar frå UDIR til prosjektet Barne hagen som lærande organ isasjon. Ein del av midlane gjekk til fagleg støtte og rettleiing til dei sju regionale fagnettverka i regi av barne hagelærarutdanninga ved HiSF.

2015: Tredjeårsstudentar ved barnehagelærarutdanninga ved HiSF vert no deltakarar i fagnettverka som likeverdige med dei tilsette. Frå hausten 2016 vart dette utvida til å gjelde alle dei tre årstrinna ved utdanninga.

Haustregnet siler ned frå grå himmel, men ungane som går på tur saman med Edith, stråler i møte med enkle kvardagsgleder.

udir | 27

ein aktivitet. No er det òg lettare å sjå kor mykje som faktisk handlar om til dømes identitet, etikk, form, språk og tal. Da er det lettare å trekkje inn fleire fagområde i aktivitetane vi skaper for ungane.

systematiserer det vi allereie gjer. Tilbake i barnehagen hengjer dei kleda til tørk etter turen, mens maten kjem på bordet – og Edith set seg ned med styrar Hilde Valvik Menes og pedagogisk leiar Lillian Bruheim.

At Hilde òg er begeistra for dei regionale fagnettverka, er ikkje så over­raskande – i og med at ho leier organise­ringa av dei og var ein sentral pådrivar fram mot den aller første samlinga i 2013.

– Dette tek faktisk ikkje meir tid. Det handlar berre om å systematisere det vi allereie driv med, slik at vi faktisk gjer det enklare for oss sjølve. Eg vil seie at vi sparer på denne forma for kollektiv kompetanseutvikling, sidan engasje­mentet aukar, og vi dermed får meir att for ressursane vi bruker, seier Hilde.

– Korleis begynte dette? – Vi ynskte å auke kompetansen for

alle dei tilsette, og slik lyfte det faglege

nivået på det vi gjev til ungane våre. Dermed starta vi arbeidet med fagnett­verk for å lære av kvarandre. Resultatet er at vi no er mykje flinkare til å snakke om det vi driv med, vi er i større grad eit lærande kollegafellesskap prega av delingskultur. Når kvar enkelt har eit spesielt ansvar for eit bestemt fag­område og hentar kunnskap frå andre, ser eg at dei vert vane med å sjå meir aktivt etter om det er mogleg å prøve nye ting.

meir engasjerte rollemodellar. Lillian nikkar. Som pedagogisk leiar er ho glad for å sjå effekten av fagnettverka på fleire plan. Og det aller viktigaste – nemleg det innhaldet som dei tilsette formidlar til ungane kvar einaste dag.

– Vi vaksne er her i barnehagen som rollemodellar for dei små. Og vi ser at aktive og engasjerte rollemodellar lærer bort mykje meir enn det passive og uengasjerte rollemodellar klarer. Dei kreftene og den energien som vi legg i arbeidet vårt, kjem ungane til gode kvar dag. Som når vi midt i lunsjen kjem på at vi vil gjere eit eksperiment, fordi vi er inspirerte. Da er det òg lettare for oss å tenne på ungane sine eigne idear, fordi

vi alltid er på leiting etter nye grep som dei kan lære noko av. Dette har gjort noko med heile energien i barnehagen, og det er eg veldig glad for å sjå.

Men lyftet har definitivt ikkje komme utan systematisk innsats.

svarer på behov frå arbeidskvar­dagen. – Det var litt tungt i byrjinga, fortel Hilde.

– Somme meinte at dette er ting vi kan, dette er jo ting vi har gjort før. Ingen ville ha fleire planar trekte ned over hovudet, og eg kan ikkje piske nokon til å engasjere seg. Derfor understreka vi at dette handlar om å lage våre eigne planar, om å lage våre eigne verktøy for å gjere kvardagane betre for ungane.

Nøkkelen var å hente opp behov frå eigen arbeidskvardag, og møte dei med kunnskap og erfaringar som kan drøftast og brukast i faglege fellesskap – styrt av dei som deltek.

– Dét er nøkkelen til suksess, fastslår Hilde.

– Vi kan ikkje sitje i regionen og av­gjere kva det skal satsast på. Det er dei som er på avdelingane, som kjenner både ungane og foreldra, og som veit kva slags påfyll dei treng.

CV

hilDe valvik menes

Eigar og styrar i Askedalen barnehage i Leikanger sidan 2008, og tok leiar utdanning i 2011. Leiar styrarnettverk i Region Sogn og arbeidsgruppa for kompe tansearbeid i barnehagen i regionen.

lillian bruheim

Ho har norsk grunn fag og bachelor i førskole­lærarutdanning ved HiSF 1997, og vidareutdanna i IKT i arbeid med barn og Rettleiing og mentor-ing. Medansvarleg for regionalt fagnettverk innan Kom munikasjon, språk og tekst.

2017

Hilde Valvik Menes er eigar og styrar i Askedalen barnehage.

Lillian Bruheim er pedagogisk leiar i Askedalen barnehage.

Emneansvarleg for vidareutdanningstilbodet Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen, Gunn H. Ofstad (t.v), fortel om stor interesse for studiet. Ragna Albrektsen Vatland er ein av studentane.

28 | udir

2017

Utdanningsdirektoratet tilbyr for første gong vidareut danningstilbod til barnehagepedagogar. Vidareutdanningstilbodet inngår i Kompetanse for fremtidens barnehage – strategi for kompetanse og rekruttering 2014-2020.

meir bevisst. Ragna Albrektsen Vatland er ein av studentane og arbeider til dagleg som pedagogisk leiar ved Sunde barnehage i Farsund. Trass i at ho berre har vore på éi samling, merkar ho allereie at ho er meir bevisst på språkutviklinga blant barna i barne­hagen.

– Eg ser og høyrer språk på ein heilt annan måte og er merksam på at ingen barn skal få velje vekk å vere aktive i språkstimulerande aktivitetar. Når vi til dømes skal ha leseaktivitetar, er eg meir bevisst på gjennomføringa. Kjem vi til dømes over nye ord undervegs, så arbeider vi med at barna skal forstå inn­haldet og ikkje berre lære orda. Da må ein gå djupare og vere meir nysgjerrig, seier ho.

I Sunde barnehage arbeider dei òg bevisst med språkutvikling gjennom kompetanseutviklingspakkene Språk-løyper – Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-2019.

– Barns framtid er sterkt påverka av ei god språkutvikling frå første stund. Ny forsking kjem heile tida, og vi veit forståeleg nok meir no enn vi visste for 10 år sidan. Da studiet kom, såg eg at det var mogleg å fordjupe seg enda meir i eit spennande og viktig felt, avsluttar ho.

Marianne Wilhelmsen Jan Inge Haga

CV

Gunn h. Ofstad

Ho er universitets lektor, tilsett ved Lesesenteret og emneansvarleg og faglærar for studiet Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen.

RaGna albRektsen Vatland

Ho er utdanna førskolelærar ved Universitetet i Agder og har arbeidd i Sunde barnehage som pedagogisk leiar i 12 år.

Studietilbodet Barns språk ut-vikling og språklæring i barne-hagen skal ha fokus på det språk­

arbeidet barnehagepedagogane gjer for å styrkje læring, kommunikasjon og sosiale relasjonar hos barn. Studiet skal òg bidra til at tilsette i barne hagen fangar opp barn som strever med språk­utviklinga, slik at dei får god støtte og oppfølging tidleg for å førebyggje seinare vanskar.

Med spRåket sOM

stor interesse. Ved Universitetet i Stavanger tilbyr dei vidareutdanning innan barns språkutvikling og språk­læring i barnehagen. Emneansvarleg, Gunn H. Oftstad, fortel om stor interesse for studiet.

– Det er første gongen vi gjennom­fører studiet, og mange studentar har fått plass, men fordi det var mange søkjarar til studiet, var det fleire som ikkje fekk tilbod denne gongen. Interes­sa for språkutvikling er stor fordi språk er sentralt i alt pedagogisk arbeid i barne hagen. Og det at barnehagetilsette veit mykje om språkutvikling, gjer at dei kan leggje betre til rette for ønskt språk­utvikling. I tillegg veit vi at kompetanse på språkutvikling gjer at ein tidlegare kan sjå barn som slit, og kan setje inn førebyggjande tiltak for å unngå uønskt utvikling.

Studiet er delvis nettbasert og del­vis samlingsbasert og rettar seg berre mot barnehagelærarar. I tillegg blir Facebook brukt aktivt i undervis­ninga. Studiet går òg føre seg mellom samlingane når studentane er på jobb i barnehagen.

– Ein viktig del av studiet er at studentane får knyte praksis opp mot teorien gjennom å bruke den teoretiske kunnskapen på eigen praksis under­vegs i studieforløpet. Studentane vel ei problemstilling dei fordjupar seg i, og tek utgangspunkt i denne på eigen arbeidsplass, seier Gunn.

udir | 29

2017

30 | udir

2017

 Det mener Ratib Lekhal, første­amanuensis og fagansvarlig ved nasjonal lederutdanning

for styrere i barnehager ved Handels­høyskolen BI. Styrerutdanningen er en videreut danning for barnehage styrere. For målet med studiet er å styrke styrernes lederkompetanse, og studiet tar utgangspunkt i de utfordringene styrere i norske barnehager står over­for i dag.

– Studiet tar for seg alt fra å ut vikle studentenes kompetanse innenfor barne pedagogikk til hvordan styrer­en kan mestre ulike endringer, og ta grep gjennom både organisatorisk og pedagogisk ledelse. Utdanning en favner med andre ord bredt, sier Ratib.

Handelshøyskolen BI er en av seks utdanningsinstitusjoner som tilbyr styrerutdanning i Norge. Alle student­ene på dette studiet er i full jobb og har ofte lang arbeidserfaring. De fleste har barnehagelærerutdanning fra før, men savner kunnskap og kompetanse innenfor ledelse.

– Mye av den forskningen som er gjort i norske barnehager fram til de siste tiårene, har vært veldig ide o logisk. Tidligere utdanninger har dermed bygd på for lite forsknings­basert kunnskap om hva som er gode

Utviklingen mot større og mer komplekse organisasjoner skaper nye utfordringer for styrere i barnehager. For å kunne sikre likeverdig og høy kvalitet for barna i barne-hagen krever det derfor god ledelse.

barnehager, og dette er i dag en ut­fordring for barnehagelederne. I tillegg har styr erne lite utdanning i ledelse, noe som kan føre til at de blir usikre i rollen som leder. Når de går over i en styrerolle og skal lede mange ansatte og samarbeide med foreldre og med ulike andre aktører, mangler de utdanning og kompetanse på disse områdene, for­teller Ratib.

På lik linje med andre samfunns­institusjoner og organisasjoner endrer og utvikler barnehagen seg kontinuer­lig. Endringsarbeid er ofte en krevende prosess, og barnehagen må evne å ut­vikle seg og endres i takt med sam­funnets behov og utvikling.

– Det er komplisert å gjennomføre endringer på skoler og i barnehager, og det er ofte mange utfordringer som ligger i en slik prosess. Personalet er kanskje ikke vant til å jobbe på denne måten, og da risikerer styrere å møte motstand når de skal implementere noe nytt, sier Ratib.

Lederutdanning er derfor viktig for å sikre den videre utviklingen av barnehagene, noe styrerutdanningen ved Handelshøyskolen BI har et stort fokus på.

– Utdanningen handler mye om ledelse. Foreleserne som underviser

Pernille Adelsten Rydningen Espen Røst

CV

Ratib LekhaL

Han er første amanuensis og fagleder ved nasjonal lederut danning for styrere i barnehager, Handelshøyskolen BI. Han har en doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Lekhal har omfattende vitenskapelig publisering og bred erfaring med forelesning og veiledning i praksisfeltet.

udir | 31

2017

Førsteamanuensis og fagleder Ratib Lekhal jobber for å øke kvaliteten i norske barnehager.

32 | udir

2017

på studiet, kommer fra mange ulike institutter her på BI, og de er ekspert­er på hvert sitt felt. Det å benytte ressurser fra hele «huset» mener vi gjør at ut danningen blir god, forteller Ratib.

faglig oppdatering og styrket status. Utviklingen innenfor barne­hagesektoren, og barnehagen som det første steget i et livslangt læringsløp, understreker hvor viktig styrerut­danningen er.

– Denne utdanningen er be­tydningsfull fordi styrere i barne hager har behov for faglig oppdatering. Det kan for eksempel gå konkret på hva som kjennetegner gode barnehager, eller hvorfor de første leveårene er så viktige for barns utvikling. Disse områdene mangler mange av student­ene kompetanse på. Ved å styrke ut­danningsnivået og kompetansen til dem som jobber i barnehagen, øker vi også statusen deres. Ved høyere kompetanse blir de selv flinkere til å synliggjøre hvor viktig arbeidet i barne hagen er, sier han.

best mulig kvalitet i barnehagen. Ratib sier at de viktigste lederopp­gavene for barnehagestyrere er å sørge

for at kvaliteten i barne hagene er god. Dette mener han best kan løses på disse to måtene: For det første gjen­nom pedagogisk ledelse, som handler om å involvere seg i de ansattes virksomhet ved blant annet veiledning og refleksjon. For det andre handler det om å utnytte organisasjonen – hvordan du strukturerer hverdagen, og hvordan du tilrette legger for høyere kvalitet. Videre sier han at styreren også skal kunne styre økonomien til barnehagen, men at det aller viktigste likevel er å sørge for at kvaliteten er best mulig for barna. Dette er et ledelsesansvar som må tas på alvor, og det er det styreren i barnehagen som har ansvaret for.

– Hovedmålsettingen og summen av studiet er at det skal bli bedre for barna å være i barnehagen, og at de kan ut­vikle seg på best mulig måte. Vi har et veldig tydelig fokus på dette her på BI, forteller Ratib.

verdifull kompetanse. Styrer Rune Holmedal i Heia barnehage på Nesodden valgte styrerutdanningen ved Handelshøyskolen BI fordi den var helt spesifikt rettet mot den jobben han har i dag. I tillegg fikk han anbefalinger fra kollegaer som har gjennomført den­ne utdanningen tidligere. Rune mener

studieprogrammet har gitt han verdi­full kompetanse.

– Studiet har bidratt til å gi meg et tydeligere fokus på hvor viktig god kvalitet og godt innhold er, og jeg har fått nyttige verktøy gjennom ulike teoretiske strategier og prosess­tenkning. Studiet har også gitt meg til­gang til mye relevant nyere forskning, sier han.

Et av målene for styrerutdanning­en er at den enkelte styrer an vender forskningsbasert kunnskap som grunn­lag for effektiv og målrettet ledelse knyttet til utfordringer om å for bedre barns utvikling og læring. Rune mener studieprogrammet har bidratt nettopp med dette.

– Jeg har fått økt forståelse for hvor viktig det er å ha god kompetanse i barnehagen, og hvor store konse­kvenser den gode kompetansen har for barna i barnehagen. I tillegg er det vik­tig å fremme dette budskapet til ansatte, brukere, administrasjon og politikere.

– Studiet har høy kvalitet på fore­lesere og innhold. Det oppleves profesjonelt og med oppdatert kunn­skap, avslutter han.

CV

Rune hoLmedaL

Han har utdanning som før skolelærer med for­dypning i administrasjon og ledelse, og mellomfag i barnehagepedagogikk. Han er også foredrags­, kursholder innen LØFT­teorier og ledelse. I dag er Rune styrer ved Heia barnehage i Nesodden kommune, og studerer ved nasjonal leder­utdanning for styrere ved Handelshøyskolen BI.

Styrerutdanningen har gitt Rune Holmedal verdifull kompetanse. Ved hjelp av nyttige verktøy kan han lede og endre stadig mer komplekse barnehager på en bedre måte.

kort om

Nytt i barNehageloveN – regelverk for barN med særskilte behov

1. august 2016 ble reglene om rett til spesial pedagogisk hjelp og rett til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder flyttet fra opplæringsloven til barnehage loven. De nye reglene står i barne hagelovens kapittel 5 A. Flere av de nye bestem­melsene er kun en videreføring av det som tidligere gjaldt etter opplærings­loven, men det er også gjort noen endringer fra det som gjaldt tidligere.

EndringEnE gjEldEr: Spesialpedagogisk hjelpFormålet med spesialpedagogisk hjelp er å gi tidlig hjelp og støtte i utvikling og læring av for eksempel språklige og sosiale ferdigheter. Dette er nå blitt lovfestet i barne­hageloven (§ 19 a andre ledd).

Sakkyndig vurderingInnholdet i den sakkyndige vurdering­en er endret. PPT skal nå også gjøre en vurdering av om barnets behov

kan avhjelpes innenfor det ordinære barnehagetilbudet. Vurderingen skal være basert på omgivelsene i barne­hagen og det pedagogiske tilbudet. (§ 19 d andre ledd bokstav c).

Kommunens ansvarDersom et barn med vedtak om spesial pedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring flytter til en ny kommune, gjelder vedtaket i den nye kommunen frem til det er fattet nytt vedtak (§ 19 e tredje ledd og § 19 h femte ledd). Kompetanse- og organisasjonsutviklingPP­tjenesten skal bistå barnehagene i arbeidet med kompetanse­ og organisasjonsutvikling (§ 19 c andre ledd).

Barn med nedsatt funksjonsevne Kommunens plikt til å tilrettelegge barnehagetilbudet for barn med

nedsatt funksjonsevne er blitt lov­festet i barnehageloven (§ 19 g).

TegnspråkopplæringVilkårene for å ha rett til tegnspråk­opplæring er endret. Det innebærer en styrking av retten til tegnspråk­opplæring for barn under opp­læringspliktig alder (§ 19 h).

ForeldrebetalingTidligere hadde barn som mot­tar spesial pedagogisk hjelp eller tegnspråkopplæring i barnehage, rett til fritak i foreldrebetalingen for barnehageplass. Da reglene om spesialpedagogisk hjelp og tegn­språkopplæring ble flyttet fra opp­læringsloven til barnehageloven, ble fritaket i foreldrebetalingen fjernet.

les mer på udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/

verdt å vite om hørsel Du finner nyttige sjekk-lister for hvordan du kan legge til rette for barn og unge som har nedsatt hørsel ved å sørge for:

• Støydemping• Gode lysforhold• Riktig fysisk plassering• Gode rutiner

Les mer på udir.no/hørsel

Flere barn Får spesialpedagogisk hjelpI 2015 fikk 7 950 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. De eldste barna får i størst grad spesialpedagogisk hjelp. Dette en økning fra 2014 til 2015 på 10 prosent.

Språk- og kommunikasjonsvansker er det som oftest kjennetegner barn som får spesialpedagogisk hjelp. Deretter følger psykososiale vansker og atferdsvansker, utviklings hemming, sammensatte vansker og språk- og kommunikasjonsvansker blant minoritetsspråklige barn.

Fo

to: I

sto

ckp

ho

to

udIr | 33

34 | udir

2017

 Fagskoleutdanningen Barn med særskilte behov skal gi studentene verktøy og kunnskap

til å planlegge, organisere og iverksette tiltak for barne hagebarn som trenger ekstra oppfølging. Tiltakene skal skje i samarbeid med barnas familier og andre ansatte i barnehagen.

Lene Berge Bjørndalen er opp­rinnelig utdannet kokk og hadde jobbet mange år i kommunen da hun startet i Lyngveien barnehage i Porsgrunn for over ti år siden. For tre år siden tok

teori og praksis i barnehagehverdagen

For første gang er 260 barne- og ungdoms-arbeidere og erfarne assistenter i gang med fagskole utdanning innen temaet barn med særskilte behov. En nasjonal kart-legging av kompetanse-behovene viste at barne-hageansatte ønsket mer kunnskap om temaet.

hun fagbrev som barne­ og ungdoms­arbeider, og i vår startet hun på fag­skoleutdanningen i regi av AOF Norge.

– Jeg har lenge hatt lyst til å ta mer utdanning og har et stort ønske om å videreutvikle meg i det daglige arbeidet. Dette kurset gir meg trening i å se sammenhengen mellom teori og praksis i barnehagehverdagen. Studie­tilbudet gir meg en god mulighet til å lære mer og fordype meg, slik at jeg kan gjøre en enda bedre jobb. I barnehagen må jeg ta mange valg i løpet av arbeids­dagen, og mer kompetanse gjør at jeg også kan ha mer faglig tyngde bak av­gjørelsene.

Utdanningen tilbys som deltids­studium over to år og er bygd opp av fem emner. Her skal studentene innom blant annet disse temaene: helse fremmende og forebyggende arbeid, pedagogikk, atferdsvansker og lærevansker, fysisk og psykisk funksjonshemming og psykiske og sosiale vansker. Det siste emnet er en fordypningsoppgave med utgangs­punkt i egen arbeidsplass hvor student­ene selv velger tema. For Lene går mye av fritiden til forberedelser, undervis­ning og arbeid med oppgaver.

– Vi er nå i modul 3 og har undervis­ning hver tirsdag etter jobb. Det krever selvsagt en del å kombinere jobb og studier, men på den andre siden får jeg også mye mer ut av studiet når jeg

Marianne Wilhelmsen Espen Røst

Lene berge bJØrndaLen

Hun har fagbrev i hotell- og restaurantfag som kokk fra 1990. Hun startet å arbeide som kokk i Porsgrunn kommune ved Frednes sykehjem i 1991 og arbeidet der i 15 år før hun tok fagbrev som barne- og ungdoms-arbeider i 2013. I dag arbeider hun i Lyngveien barnehage samtidig som hun på kveldstid tar fagskoleutdanning ved AOF.

samtidig er i jobb. Det er lettere å ha noen knagger å henge kunnskapen på, og i tillegg kan jeg underveis i studiet ta i bruk verktøy og teknikker i arbeids­hverdagen, forteller hun.

På jobben deler Lene den nye kunn­skapen med kollegaene, noe som bi­drar til at barnehagen i sin helhet videreutvikler seg. Solid støtte fra lederen har også vært sentralt for hennes arbeid med studiet.

– Sjefen min var svært positiv til at jeg skulle ta utdanningen, og hun har også vært en viktig sparringspartner underveis. Kollegaer som er støttende og fleksible, gjør også min egen opp­læring lettere. Jeg vil anbefale alle å videreutdanne seg – du blir tryggere i rollen din, barna får bedre og til passet veiledning, og barnehagen får økt kompetanse, avslutter hun.

Studiet er tilgjengelig for barne­hageansatte som har fullført videre­gående opplæring i barne­ og ungdoms arbeiderfaget, eller som har realkompetanse gjennom en fulltids­stilling i minst fem år i barne hagen. I tillegg til AOF Norge tilbys også studiet på tre andre fagskoler: AOF Haugaland, Fagskolen i Østfold og Høyskolen Kristiania Nettstudier.

CV

udir | 35

2017

Lene Berge Bjørndalen studerer ved siden av jobb for å øke sin kompetanse på barn med særskilte behov. – Nå får jeg faglig tyngde bak avgjørelsene jeg må ta.

36 | udir

2017

udir | 37

2017

Leiarar som skal sikre at alle i barnehagen blir med på å løfte kvaliteten på arbeidet sitt, treng kløkt, mot og uthald, meiner professor Kjell-Åge Gotvassli.

Geir Anders Rybakken Ørslien

 Få har hatt meir å seie for fagfeltet leiing i norske og nordiske barne­hagar enn Kjell­Åge Gotvassli.

Han er professor i leiing ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehage­lærarutdanning og Nord universitet, og har skrive fleire fagbøker om temaet. Gotvasslis siste bok handlar om barne­hagen som læringsarena.

Kva meiner han må til for å sikre ei vellukka kompetanseutvikling som inkluderer alle tilsette i barnehagen? Vi begynner med ei omgrepsavklaring.

– Kva legg du i omgrepet lærande organisasjon?

– Det vil kort sagt seie at alle til­sette i fellesskap blir einige om å vurdere praksisen, og drøfte kva som må endrast for å bli betre. Omgrepet «den lærande organisasjonen» har stått sentralt i ei rad dokument i barne­hagesektoren dei siste åra, men har i liten grad fått ei forklaring. Mange knyter det til barnas eiga læring, men det er òg viktig å sjå at det handlar om personalets læring. Det handlar om at vi lærer av kvarandre og saman

• – Kompetanseutvikling er ikkje noko som kjem i tillegg til jobben. Det er nødvendig for å kunne gjere ein god jobb, meiner Kjell-Åge Gotvassli.

Bli Betre

saman

38 | udir

2017

reflekterer over vår eigen praksis. Dette er òg ei mental inn stilling – og ikkje minst ein kontinuerleg prosess.

– Kva for kunnskaps- og læringssyn ligg til grunn her?

– Til grunn ligg eit syn på kunnskaps­utvikling der kunnskap først og fremst blir utvikla når vi arbeider saman for å utvikle måten vi jobbar på. Vi kan seie at dette byggjer på eit sosiokulturelt perspektiv på læring – der praksis­fellesskapen på jobben er det sentrale.

– Kva er premissane for ei barnehage-basert kompetanseutvikling?

– Den viktigaste premissen er at vi prøver å utvikle kompetanse lokalt, at dette blir tett knytt til arbeidskvar­dagen – og at alle tilsette deltek. Det er framleis rom for at kvar faggruppe skal ha si eiga læring, sjølvsagt. Men det er fellesskapen – det kollektive innslaget – som er viktigast her.

– Kva vil du seie er målet med barne-hagebasert kompetanseutvikling?

– Eit opplagt mål her må vere å ut­vikle praksisen vår i tråd med dei kvalitetsmåla vi har sett oss. Det er viktig å seie at ein ikkje bør sjå på dette som eit mål i seg sjølv, men som eit verke middel for å betre kvaliteten. Det er mykje som tyder på at det er kvalitetsskilnader når det gjeld barne­hagetilbodet i Noreg. Derfor er det så viktig å arbeide for å styrkje kompetan­sen i kvar enkelt barnehage.

– Kva seier så forskinga om verdien av ei slik kollektiv kompetanseutvikling?

– Våre forskingsresultat fortel om at personalet blir meir samansveisa, meir bevisste på tilsettrolla i samspel med barna, og meir opptekne av å styrkje dei daglege kvardagssamtalane. Her har kollektiv kompetanseutvikling hatt stor effekt. Det viser forskinga vår som er gjord i barnehagar i Klæbu og Trondheim i regi av Forskingsrådet.

– Kva for kompetanse må leiinga ha for å drive barnehagebasert kompetanse utvikling?

– Eit viktig poeng er at dei må forstå korleis vi som gruppe kan bevege oss frå individuell til kollektiv undring, og så vidare til semje om å endre praksisen – og så faktisk gjere det. Dette krev

kløkt, mot og uthald frå leiarane i barnehagen. Ikkje minst fordi alle i ein barnehage som har sett opp eit ideal for ønskt praksis, også må tole å bli målte og vurderte etter dette idealet.

– Kva er skilnad og likskap mellom barnehagebasert utvikling og skole-basert utvikling?

– I den grad eg kjenner begge, så er mykje likt. Skilnaden er at skolen har ei meir homogen personalgruppe, mens barnehagen må ta omsyn til eit større mangfald når det gjeld utdannings­bakgrunn og barnefagleg kompetanse i personalgruppa. Styrken er at barne­hagane – slik eg opplever dei – ofte er meir kollektivt orienterte enn det skolen tradisjonelt er.

– Korleis fremje læring i heile personal gruppa?

– Ved å bruke tid! Har du sett deg

nokre ideelle mål, så treng du minst eit barnehageår før måla kan setje seg i heile personalet. Men da er det heilt av­gjerande at idealet blir formulert klart og tydeleg i årsplanen. Dersom arbeidet stadig er prega av delte meiningar om kva mål som skal prioriterast, så er det umogleg å jobbe langsiktig med endring.

– Korleis kan ein leiar motivere til læring og skape ein lærande kultur?

– Nøkkelen er å få fram at dette er noko vi uansett er nødt til å arbeide med for å kunne gjere ein god jobb i barnehagen. Dette er ikkje noko som ligg på toppen av det andre. Det er ein nøkkel til å gjere både oss og kvardagen betre.

CV

Kjell-Åge gotvassli

Han er pedagog og professor i leiing ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærar-utdanning og Nord universitet i Bodø. Forfattar av ei rad bøker om leiing i barnehagen. Tok doktorgrad ved Copenhagen Business School i 2006 med avhandlinga Et praksisbasert perspektiv på dynamiske lærings­nettverk i toppidretten.

• Norsk forsking viser at kollektiv kompetanse-utvikling gjer kollegaene samansveisa, påpeiker professor Kjell-Åge Gotvassli.

På udir.no får du bådekunnskap og støtte til arbeidet ditt

Har du ris eller ros til oss? Vi setter stor pris på å høre fra deg!

Fersk forskning

Gratis veilednings-

og støttemateriell i tråd med

rammeplanen

Inspirerende filmer fra barne-hagehverdagen

40 | udir

Hvilke muligHeter Har jeg?

b a r n e h a g e l æ r e r

a n d r e p e d a g o g e r , f o r e k s e m p e l s t ø t t e p e d a g o g e r

ta v i d e r e u t d a n n i n g !Studietilbud i Læringsmiljø og pedagogisk ledelse, Språklæring og språkutvikling, Naturfag og matematikk, Veilederutdanning for praksislærere og Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB).

Les mer om søknadsprosessen for videreutdanning på side 43.

30 studiepoeng over 1 år Søknadsfrist 1. mars Søk på udir.no/videreutdanning-bhg

Utdanningsdirektoratet følger opp og videreutvikler kompetansestrategien for framtidens barnehage. Strategien gjelder for perioden 2014-2020. Strategien skal vise barne hageeiere og alle ansatte i barnehagen hvilke muligheter de har til å utvikle egen kompetanse, både i personal gruppen og for den enkelte ansatte. Strategien skal bidra til å rekruttere og beholde kvalifiserte, kompetente og erfarne ansatte i barnehagen.

framtidens barneHageKompetanse FoR

Målgruppen for tiltakene i strategien er alle grupper ansatte: assistenter, barne- og ungdoms arbeidere, andre pedago g er, barnehagelærere og styrere. Noen av tiltakene er for den enkelte ansatte i barnehagen, og noen tiltak er for hele eller deler av personalgruppen.

2017

udir | 41

b a r n e h a g e a s s i s t e n t

b a r n e - o g u n g d o m s -a r b e i d e r / fa g a r b e i d e r

b l i b a r n e - o g u n g d o m s a r b e i d e rBarnehageeier kan søke Fylkesmannen om midler for å utdanne assistenter som ønsker å bli barne- og ungdomsarbeidere. Du vil da få fagbrev. Snakk med arbeidsgiveren din om dette er aktuelt for deg.

b l i b a r n e h a g e l æ r e rStudiet Arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning (ABLU) tilbys ved flere universiteter og høgskoler.

Snakk med arbeidsgiveren din om dette er aktuelt for deg.

180 studiepoeng (bachelor) over 4 år Søk direkte til studieinstitusjonen

s t y r e r o g a s s i s t e r e n d e s t y r e r

ta l e d e r u t d a n n i n gLes mer om søknadsprosessen for lederutdanning på side 48.

30 studiepoeng på masternivå over 1,5 år Søknadsfrist 1. mars Søk på udir.no/styrerutdanning

ta y r k e s r e t t e t fa g s k o l e u t d a n n i n gFagskoleutdanning i oppvekstfag. Du må ha fag-brev i barne- og ungdomsarbeiderfaget eller dokumentert real kompetanse (5 års ansiennitet fra arbeid med barn 0-6 år) for å ta studiet.

60 studiepoeng over 2 år Søk direkte til studieinstitusjonen

2017

kort om

Hva er pedagogisk dokumentasjon?

Pedagogisk dokumentasjon er en arbeidsmåte som handler om å gjøre pedagogisk arbeid synlig og åpent for tolkning, dialog, diskusjon og inn-sikt. Dokumentasjon av barnehagens praksis blir til pedagogisk doku-mentasjon når personalet og barna reflekterer over og diskuterer den. Pedagogisk dokumentasjon bidrar til at barnehagen blir en lærende organisasjon. Hensikten er å utfordre og videreutvikle personalets syn på barn, på læring og på kunnskap, ikke å vurdere og dokumentere ferdigheter og kunnskaper, trivsel og erfaringer hos enkeltbarnet.

Pedagogisk dokumentasjon inneholder følgende faste elementer: observasjon, dokumentasjon, deling, refleksjon, tolkning og valg. Disse

elementene åpner for en eksperi-menterende og undersøkende hold-ning til den pedagogiske virksom-heten, og de kommer ikke alltid i en bestemt rekkefølge.

Pedagogisk dokumentasjon henger nøye sammen med et barne-syn der alle barn ses som kompe-tente, med evne, vilje og lyst til å ut-forske, leke og lære. Det setter barns medvirkning i planleggings arbeidet i system og oppmuntrer til en nysgjer-righetskultur der utforskning er en sentral vei til læring. Pedagogisk dokumentasjon har også en sterk forbindelse til prosjektarbeid.

udir.no/kib

70% av barnehagene oppfyller pedagog-normen uten dispensasjon fra ut danningskravet, noe som er en økning på 15 prosentpoeng fra 2014.

av grunnbemanningen er menn, og det er 8 prosent mannlige styrere. Flesteparten av mennene som jobber med barna i barnehagen, er assistenter.

9 %

Barnehagelæreryrket er spennende og givende, men for mange kan det være krevende å gå fra utdanning til yrke. Som nyutdannet har du god nytte av veiledning fra en erfaren kollega med veilederutdanning. Har du ikke allerede fått tilbud om veiledning? Be lederen din om det! Les mer på udir.no/nyutdannede

Veiledning Utdann 197x85mm.indd 1 05.08.15 12.52

Les mer på udir.no/nyutdannede

42 | udir

43

søk videreutdanningFra 1. Februar til 1. mars kan barnehagelærere

og andre pedagoger søke videreutdanning.

Søk studietilbud i Læringsmiljø og pedagogisk ledelse, Språklæring og språkutvikling, Naturfag og matematikk, Veilederutdanning for

praksislærere og Tilleggsutdanning i barnehagelærere (TIB).

1. marssøknadsfrist

44 før du søker 46 søknadsprosessen 48 styrerutdanning 2017–2018

44

videreutdanning for barnehagelærere og pedagoger

1. snakk med arbeidsgiver

hvilke studietilbud kan du søke?Studieåret 2017-2018 har direktoratet i samarbeid med universiteter og høgskoler opprettet tilbud for barnehage pedagoger i:

• Naturfag og matematikk• Læringsmiljø og pedagogisk ledelse • Språklæring og språkutvikling• Veilederutdanning for praksislærere• Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB)

Oversikt over studietilbud og studiesteder finner du på udir.no/videreutdanning-bhg

i

Snakk med arbeidsgiveren din og vurder hvilken kompetanse du og barnehagen du

jobber i har behov for.

Arbeidsgiver

søker

udir.no

2. finn et studietilbud

Finn et studietilbud som passer for deg på udir.no/videreutdanning-bhg

45

3. informer arbeidsgiver

Informer arbeids giveren din om at du søker på studiet og om tilrette leggingsmidler.

tilretteleggingsmidlerNår du søker studieplass på udir.no, søker du samtidig om tilretteleggingsmidler. Tilretteleg-gingsmidlene blir utbetalt til barnehagen, og midlene skal komme den enkelte barnehage-ansatte som deltar i videreutdanningsstudier til gode. Arbeidsgiver og du som skal studere, må ha dialog om hvordan midlene skal brukes.

Midlene kan for eksempel brukes til å dekke:• vikarutgifter mens du har permisjon med

lønn• utgifter til reise og opphold for deg som

studerer• semesteravgift• innkjøp av studiemateriell

4. fyll ut søknadsskjema

Når søknaden er sendt, får du en kvittering på e-post. Kontroller at detaljene på

kvitteringen stemmer, og meld raskt fra på e-postadressen som er oppgitt på

kvitteringen, dersom noe er feil.

husk søknadsfrist 1. mars!

iFyll ut søknadsskjema på

udir.no/videreutdanning-bhg. Søknadsskjema er tilgjengelig fra

1. februar.

46

videreutdanning for barnehagelærere og pedagoger

Ta kontakt med din arbeidsgiver der som du har noen spørsmål.x

Du får en e-post hvor det står om arbeidsgiver har godkjent eller avslått søknaden.

Det er kun søknader som er godkjent av arbeidsgiver, som blir behandlet av Utdannings-direktoratet.

Direktoratet gir søkere tilbud om videreutdanning så langt det er mulig innenfor rammene som er satt for antall studieplasser per studietilbud.

arbeidsgiver skal godkjenne eller avslå søknader innen 15. mars Udir behandler søknader innen 30. april

x

Etter søknadsfristen 1. mars skal arbeidsgiver godkjenne eller avslå søknaden din.

hva skjer etter søknadsfristen?

Arbeidsgiver

47

stUdieopptak innen 30. mai

Fra midten av april kan arbeids-giveren se resultatet av direktoratets søknadsbehandling. Arbeidsgiveren skal informere deg om du har fått tilbud om studie-plass eller ikke.

Det er universitetet og høg skolen som gjør det endelige opp taket til studiet.

Lykke til med studiene dine!

x

TILBud om

pLaSS Studie-start

Ta kontakt med din arbeidsgiver der som du har noen spørsmål.

x

stUdiestart – aUgUst–september

opptak og studiestart

søknadsprosessen

48

styrerutdanning 2017–2018Utdanningen er en statlig finansiert lederutdanning for

styrere i barnehagen.

hvordan søke, og hva skjer etter at du har sendt inn søknaden?

• Søknadsskjema blir tilgjengelig på udir.no/styrerutdanning fra 1. februar.

• Når søknadsskjemaet er sendt, får du en bekreftelse på e-post om at søknaden er mottatt.

• Søknadsfrist er 1. mars.

• Barnehageeier skal godkjenne eller avslå søknader.

Frist for god kjenning av søknader er 15. mars.

• Utdanningsdirektoratet behand-ler kun søknader som er god-kjent av barnehageeier.

• Barnehageeier får resultatene av direktoratets søknadsbehandling innen utgangen av april. I mai får søkerne tilbakemelding om opp-taket på e-post fra studiestedet.

hvem kan søke?

Styrere/daglig ledere og assisterende styrere kan søke. Med assisterende styrer mener vi her den som fungerer i styrers sted, og som ivaretar lederoppgaver i styrers fravær.

omfang og organisering

• Styrerutdanningen er et deltids-studium over 1,5 år som gir 30 studie poeng. Utdanningen er samlingsbasert og tilrettelagt for arbeid ved siden av studiet.

• Styrerutdanningen kan inngå i en masterutdanning i ledelse.

• Studieplassene er finansiert av Utdanningsdirekoratet. Barne-hageeier betaler for reise og opphold for deltakere på studiet. Det er ingen vikar- eller stipend-ordning knyttet til styrerutdan-ningen.

viktige datoer i 2017

• 1. februar: Søknads-skjema tilgjengelig på udir.no/styrerutdanning

• 1. mars: Søknadsfrist

• 15. mars: Frist for barnehageeier til å godkjenne eller avslå søknader

• Innen 30. april: Tilbud om studieplass

• mai: Universiteter og høgskoler foretar endelig opptak

• august – september: Studiestart

studietilbud 2017–2018 finner du på udir.no/styrerut danning

1. marssøknadsfrist

udir.no

Illus

trasjo

n: N

ora B

rech

Kvart menneske er ei øy, som kjent. Så det må bruer til. Uendeleg mange slags bruer.

Tarjei Vesaas

Styrer Ann Lisbet Kolstad og avdelings­leder Anne­Grete Slettevold Meling jobber for en best mulig overgang mellom barnehage og skole i Askim.

50 | udir

– inntil vi startet arbeidet med Kompetanse for mangfold, hadde vi jobbet hver for oss med å tilrettelegge for minoritetsspråklige barns overgang fra barnehage til skole i vår kommune. Men så fikk vi en «åpenbaring» under-veis: Kanskje det ville være lurt å sam-arbeide med skolen om dette? Vi tenkte at det kunne gi oss en mulighet til i større grad å kvalitetssikre overgangen mellom barnehage og skole. De ansatte på skolen var helt enige, så vi bestemte oss for å dykke litt ned i dette temaet og startet dialogen om et samarbeid.

– Og slik ble det.

styrer ann lisbet kolstad i Rom barne hage i Askim kommune er tydelig på hvor fokuset bør ligge når hun snakker om deltakelsen i satsingen Kompetanse for mangfold. Vi møter henne sammen med avdelingsleder for 1. – 3. trinn ved Rom skole i samme kommune, Anne-Grete Slettevold Meling. De er begge enige i at alle barn bør få en god overgang fra barnehage til skole, og at dette kanskje er spesielt

Den goDe samtalen

Da Rom barnehage i Askim ble valgt ut til å være med i satsingen Kompetanse for mangfold, gikk de nye veier for å gi barna i barnehagen en best mulig overgang til skolen.

Anders Ballangrud Margrethe Myhrer

Kompetanse for mangfold

viktig for minoritetsspråklige barn og deres foreldre.

– Overgangen krever et godt sam-arbeid mellom barn, foresatte og an satte i barnehage og skole, sier Ann Lisbet.

– Og det er viktig at alle barna som skal begynne på skolen vår, møtes av noen som kjenner til hva barnet alle-rede kan fra barnehagen, og hva eleven trenger hjelp til i starten. Skolen har gode forutsetninger for å tilpasse opp-læringen til den enkelte dersom de er godt kjent med barna før de begynner hos oss. Det handler om å forberede skolestarten så godt som mulig, legger Anne-Grete til.

det begynte med erfaringsdeling mellom virksomhetene. Når tre barne-hager og tre skoler i Askim, inkludert SFO, satte seg sammen, fant de fort ut at de ville jobbe på en annen måte enn de andre kommunene i Østfold. Hovedfokuset gjennom satsingen ble etter hvert arbeidet med å videre-utvikle barnehagens ulike møter med

CV

Ann Lisbet KoLstAd

Hun ble utdannet førskolelærer ved Halden lærerhøgskole i 1988.Hun har jobbet som pedagogisk leder, virk­somhetsleder og vært barnehagestyrer i Askim fra 2010. Hun har videre­utdanning i veiledning, flerkulturell pedagogikk og nasjonal lederut­danning for styrere.

udir | 51

2017

foreldrene i familiene til barn med minoritetsbakgrunn. Et spesielt viktig tiltak de kom fram til, var å innvolvere både skolen og foresatte i egne opp-startssamtaler i den perioden over-gangen nærmer seg for barna.

Fokuset i satsingen gikk fra kun å omhandle familier med minoritets-bakgrunn til å omhandle alle familier med skolestartere.

– Vi kom ofte inn på dette med involvering av foreldre og foresatte, og hvor viktig det er at de forstår hva de kan bidra med. Dette for at vi kan til-passe opplæringen og støtte barna best mulig, forteller Anne-Grete.

Hun har sittet i prosjektgruppa siden satsingen startet i Østfold i 2014. Hun har deltatt i mange foreldresamtaler før barna begynner på skolen. Fra der har hun hentet mange gode erfaringer.

– Vi inviterer foreldrene til dialog, og vi setter oss ned sammen med pedagogiske ledere for å snakke om barnet som skal begynne på skolen. Fokuset er å finne ut hvilke behov de minoritetsspråklige elevene har.

Samtidig er vi til stede i samtalen for å lytte, svare på spørsmål og berolige foreldrene dersom de har bekymringer. Vi har erfart at mange foreldre kommer skeptiske til møtet, men er positive og takknemlige når de går ut av møtet. Tiltaket er utvilsomt et skritt i riktig retning for å trygge foreldre på hva vi kan gjøre for å gi barna det de trenger, sier Anne-Grete.

overgangssamtalene settes i gang i mars 2017 i alle barnehager og skoler i kommunen etter samme modell som Rom barnehage og Rom skole. I forkant jobbes det med et helhetlig kompe tanseløft blant de ansatte i alle virksomhetene etter en såkalt barnehage- og skolebasert kompetanse utvikling. Det betyr at både ledelsen og de ansatte deltar i en prosess der den samlede kompetansen til organisasjonen ut vikles.

– Når det gjelder foreldresamtalene, jobber de ansatte mye med å lage gode maler, planlegge og øve. Mer generelt har fokuset på behovene til minoritets-

språklige barn blitt mye større enn før. Gjennom satsingen ser vi samtidig at de ansatte er mer løsningsorienterte i måten de kommuniserer med barn og foreldre på. Kompetansen har blitt bedre, noe vi stadig jobber for å utvikle, sier Ann Lisbet.

kompetanse for mangfold er en femårig satsing som startet i 2013. Satsingen inngår som en del av en større og helhetlig integreringspolitikk i Norge. Den skal svare på muligheter og ut fordringer knyttet til et stadig mer mangfoldig samfunn. Målet med satsingen er at ansatte i barnehager og på skoler skal bli i stand til å støtte barn, elever og voksne med minoritets-bakgrunn på en måte som fører til at disse i størst mulig grad fullfører og består utdanningsløpet. Utvalgte barne hager og skoler fra alle fylker deltar. Meningen er at barnehager og skoler, med utgangspunkt i behovene de har, skal veiledes av universitets- og høgskolesektoren.

Professor Dan Roger Sträng og

CV

Anne-Grete sLettevoLd meLinG

Hun har vært i skolen siden 1997, og har vært skoleleder siden 2000, først i Sarpsborg og nå i Askim. I dag er hun avdelingsleder for 1.­3. trinn ved Rom skole.

I Rom barnehage i Askim jobber de ansatte med å forberede skolestarten til barna så godt som mulig.

52 | udir

2017

Kompetanse for mangfold

Kompetanse for mang-fold er en femårig satsing som skal bidra til å heve kompetansen i alle deler av utdanningssystemet, slik at barn, elever og voksne med minoritetsbakgrunn får et tilbud tilpasset deres behov og et godt læringsutbytte.Kompetanse for mang-fold retter seg også mot universitets- og høgskole-sektoren.

Lærerutdanningene fikk midler til forsknings- og utviklingsarbeid fra sat-singen i 2013 og 2014. På bakgrunn av dette er det utviklet artikler og bøker som blir brukt i lærer-utdanningene.

Lærerutdanningene har også ansvar for å utvikle kompetanse, slik at lærere i barnehager og på skoler står bedre rustet til å møte barn og elever med en fler-kulturell bakgrunn.

Utvidelsen av satsingen går gradvis. Fylkene blir med i denne rekkefølgen:

2013 – Troms, Oslo/Akershus og Hordaland

2014 – Østfold, Vestfold, Hedmark og Sør -Trøndelag

2015 – Oppland, Buskerud, Finnmark, Nordland, Nord- Trøndelag og Rogaland

2016 – Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

2017 – Oslo/Akershus, Østfold, Hordaland, Rogaland og Vestfold

Rom barnehage deltok i Kompetanse for mangfold i 2014. I 2017 skal andre utvalgte virksomheter i fylket delta i satsingen.

udir | 53

studieleder for barnehagelærer-utdanningen, Marianne Hatlem, er ansatt på avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. De er begge en del av en erfaren kompetansegruppe ved høgskolen som veileder virksom heter som deltar i satsingen. De synes det er positivt at det satses på denne typen kompetanse i barnehager og på skoler.

– Når vi ser på situasjonen i Norge i dag, er det klart at dette er et relevant og viktig felt der det er et stort behov for riktig kompetanse. De virksom hetene jeg har vært i dialog med, sier de har erfart mye positivt i prosjektet, og de mener dette er noe de virkelig ønsker å jobbe med videre, sier Marianne.

høyere utdanningsinstitusjoner spiller en viktig rolle i satsingen. Universiteter og høgskoler skal tilby faglig støtte til barnehager og skoler i kompetanseutvikling. Derfor har kompetanseutviklingen blant de ansatte i Rom barnehage og på Rom skole skjedd med veiledning fra nett-opp Høgskolen i Østfold. Dan Roger mener samarbeidet generelt er bra.

– Vi har en nær relasjon til praksis-feltet som fungerer utmerket. Vi har vært på tilbudssiden med for eksempel faglig påfyll i form av foredrag knyttet til etterspurte temaer. Det er selvfølge-lig også opp til virksomhetene å kart-legge hva de vil få ut av prosjektet, og vi ser at viljen og interessen er der, sier han.

Det aller viktigste er å gå grundig til verks for å kartlegge behov og jobbe for langsiktige endringer.

– Kompetansen er ulik i kommuner og virksomheter, samtidig som ut-fordringene de står overfor, også varierer. Vi ser på dette som et prosjekt man må jobbe med kontinuerlig over tid. Derfor er det viktig at ledelsen på skoler og i barnehager utnytter handlingsrommet som finnes, og at de satser i et langtidsperspektiv, avslutter Dan Roger.

dAn roGer stränG

Han er professor i pedagogikk med fokus på skole­ og nærings­utvikling i offentlig sektor ved Høgskolen i Østfold. Som prosjektleder og veileder for utviklings­prosesser, har han i flere år studert og evaluert organisasjonenes evne til å identifisere og beskrive aktuelle områder for utvikling og fornyelse.

mAriAnne hAtLem

Hun har masterutdanning i barne hagepedagogikk, og har jobbet 19 år i kommunen. Fra 2007 ved Høgskolen i Østfold i pedagogikk seksjonen som studieleder.

«når vi ser på situAsjonen i norGe i dAG, er det KLArt At dette er et reLevAnt oG viKtiG feLt der det er et stort behov for riKtiG KompetAnse.»

– Marianne Hatlem

Styrer Ann Lisbet i Rom barnehage mener de ansatte i barnehagen er løsnings­orienterte i måten de kommuniserer med barn og foreldre på.

54 | udir

2017

kort om

1 av 3minoritetsspråklige barn får tilbud om særskilt språkstimulering.

15 500 minoritetsspråklige barn i barnehage får tilbud om særskilt språk-stimulering. Dette er rundt 35 prosent av de minoritetsspråklege barna som går i barnehage. Andelen har ligget mellom 35 og 41 prosent siden 2008.

I Troms, Sogn og Fjordane, Oppland og Vestfold får over 50 prosent av de minoritetsspråklige barna tilbud om særskilt språkstimulering. I Hordaland, Finnmark og Oslo er andelen 25 prosent.

38 %av barnehagestyrerne oppgir at de alltid involverer minoritetsspråklige foreldre i arbeidet med språkstimu lering i barnehagen. 33 prosent svarer at dette avhenger av hvilket språk foreldrene snakker, mens 10 prosent svarer at det avhenger av kultur.

60 %av barnehagene språkkartlegger barn når foreldre eller personalet mener det er be-hov for det, mens 35 prosent rutinemessig kartlegger alle barnas språk.

Foreldreundersøkelsen 2016

Høsten 2016 lanserte Utdannings­direktoratet foreldreundersøkelsen for barnehage. Undersøkelsen er gratis og tilgjengelig for alle barne­hager som ønsker å bruke den. Relasjonen mellom barn og voksen, trivsel, informasjon, utvikling, med­virkning og generell tilfredshet er blant temaene foreldrene får spørs­mål om. 86 2015 foreldre svarte på undersøkelsen i 2016, og det er nær­mere 70 prosent av foreldrene som fikk undersøkelsen tilsendt. Totalt tok 2 200 barnehager fra 271 kommuner i bruk undersøkelsen.

Norske barnehageforeldre er jevnt over godt fornøyde med barne­hagetilbudet. 59 prosent er totalt sett svært fornøyde med sin barne­hage, og 34 prosent er ganske for­nøyde. Under 2 prosent av foreldrene er misfornøyde med barnehagen. Foreldrene er særlig fornøyde med forhold som gjelder barnets trivsel og trygghet: 81 prosent er helt enige i at barnet føler seg trygg på personalet i barne hagen, mens 16 prosent er delvis enige. 84 prosent av for eldrene er helt enige i at barnet trives i barnehagen. På disse om­rådene er det små forskjeller mellom private og kommunale barnehager. Foreldrene føler også at barnas behov i høy grad blir tatt hensyn til, og at de ansatte er engasjerte

i barna deres. Nærmer 80 prosent av foreldrene som har svart, synes personaltettheten i barnehagen deres er tilfredsstillende.

Foreldrene er litt mindre tilfredse med informasjonen fra barnehagen. Litt over halvparten, 55 prosent, er helt enige i at de får god infor­masjon om hvordan barnet har det i barnehagen, mens 32 prosent er delvis enige.

Foreldrene er i minst grad tilfredse med barnehagens ute­ og innemiljø.

35 prosent er svært fornøyde med barnehagens utearealer, og 32 prosent er svært fornøyde med barnehagens lokaler. 34 prosent er svært fornøyde med barne hagens mattilbud, mens 39 prosent er ganske fornøyde. Foreldre med barn i private barnehager er betydelig mer fornøyde med barnehagens lokaler, leker, utstyr og mattilbud enn foreldre med barn i kommunale barnehager. 46 prosent er svært fornøyde med mattilbudet i private barnehager, mens andelen er 34 prosent i kommunale.

Les mer på udir.no/ foreldreundersokelse-bhg

udir | 55

56 | udir

2017

 Tambartun barnehage i Melhus har ofte besøk av PP-tenesta. Eller av Trine, som både barna

og dei vaksne seier. Trine Halvorsen er nemleg PPTs kontakt for Tambartun, og ho er der på ein halv dag fast kvar månad – til fri disposisjon. Da er det barne hagen sjølv som bestemmer kva det er dei ønskjer seg frå henne.

– Eit typisk døme kan vere eit ønske om å observere på ei småbarnsavdeling. Barn tek ofte leiker frå kvarandre utan å spørje – noko som skaper konfliktar gong på gong. Eit tilsynelatande lite og kvardagsleg problem, men òg noko som vi bør ta tak i, meiner Trine.

– Ofte handlar det om manglande evne til å bruke dei vaksne til å hjelpe seg og uttrykkje det ein ønskjer. Da kan eg drøfte med dei tilsette kva for grep vi kan ta i bruk her for å bryte mønsteret. Eg kan òg bidra i samtale med foreldra og gi dei rettleiing, seier Trine – som er fullt klar over at mange vil sjå på dette som ein bagatell.

– Det kan vere ein bagatell, men det kan òg vere spiren til eit større problem. Det kan vere eit barn som ikkje får den vaksenstøtta det treng, og som endar med eit vanskeleg tilhøve til dei andre

Med nærleik soM Metode

PP-rådgivar Trine Halvorsens viktigaste jobb er å løyse vanskelege tilhøve på eit tidleg tids punkt.

Geir Anders Rybakken Ørslien

CV

Trine Halvorsen

Ho har hovudfag psykologi, vore i PP-tenesta sidan 1995. Erfaring frå Egersund og Melhus kommune sidan 1997. Har arbeidd med alle aldersgrupper, no hovudsaklieg til og med 4. klasse.

• Styrar Agnar Ølstørn er takknemleg for hjelpa han og kollegane får frå PP-rådgivar Trine Halvorsen.

udir | 57

2017

58 | udir

2017

barna. Eg har sett kor krevjande slike tilfelle kan bli på sikt, men eg har òg sett kor greitt dei kan løysast ved tidleg innsats. Det er i barnehagen vi verke-leg kan snu ting. Jo lenger vi ventar, jo meir ressursar krev det.

melhus kommune har brukt fast-kontakt-systemet i ti år både i barne-hagane og på skolane. Det er styrar Agnar Ølstørn i Tambartun barnehage glad for.

– Det å jobbe tett saman med PPT hjelper både barna, familiane deira, oss som tilsette – og ikkje minst skolane som barna skal begynne på. Vi har fleire gonger sett at godt arbeid saman med PPT i barnehagen har gitt ein skolestart, som vart betre enn nokon våga å håpe på. Når vi tek tak i tide, og vi kan lene oss på ein PP-kontakt som kjenner oss godt – da får vi til mykje bra, seier Agnar.

Vi møter han og Trine i barnehagen i skogkanten, der heile sju avdelingar held hus.

– Eg har alltid hatt god kjennskap til styrarane, men når eg er regel-messig innom på faste dagar, så får eg òg betre kontakt med dei andre til-

sette. Det byggjer ned deira terskel for å ta opp spørsmål eller bekymringar, og det gjer det enklare for meg å få til gode rettleiingar. Og når vi skal arbeide godt også på systemnivå, er dei personlege relasjonane viktige for at det skal fungere, seier den erfarne PP- rådgivaren.

Agnar merkar godt forskjell frå tid-legare barnehagar, der PP-tenesta berre kom inn når det var større problem.

– Dei rutinemessige dagane med be-søk normaliserer nærværet, og dei til-sette føler ikkje at dei må ta seg saman fordi det kjem «ein framand ekspert frå byen» for å vurdere. Her gleder dei tilsette seg til å få Trine på besøk. Vi seier ikkje at det er PP-tenesta som kjem. Det er Trine som kjem, og henne kjenner vi.

begge brenn for tidleg innsats, og Agnar er tydeleg på at rettleiing er ein nøkkelfaktor.

– Dersom vi skal lykkast med tid-leg innsats på lågt nivå, treng vi ein kultur der vi er gode til å gi kvarandre konstruktive tilbakemeldingar, og ein kultur som er open for rettleiing utan-frå. Det får vi av Trine, som bidreg

inn på avdelingsmøta og i konkrete situasjonar, seier styreren.

– Ja, det hender at det kjem opp utfordringar som krev litt ekstra, og da lagar eg gjerne eit lite minikurs i tematikken for eit avdelingsmøte, for-tel Trine.

– Der kan eg bidra med forsking, erfaringar og heilt konkrete innspel til den aktuelle problemstillinga. Og sidan eg kjenner både barna og dei vaksne, er det mykje enklere å skreddersy innhaldet.

– Det er eit viktig poeng til her: Det at Trine ikkje berre kjem med generelle råd, men òg kan vere heilt konkret fordi ho kjenner oss godt, det gjer at vi straks kan ta i bruk kunnskapen i praksis. Det er ein klar styrke for kompetanse-utviklinga vår, understrekar Agnar.

Det er barna det handlar om, og kor-leis barnehagens tidlege innsats kan løfte barna inn i ein betre skolekvardag.

– Eg er òg fastkontakt på ein skole som barnehagebarna mine soknar til, og eg har følgt fleire av barna vidare dit. Der ser eg at mange av barna som vi har gitt systematisk hjelp i barnehagen, klarer seg veldig godt på skolen. Der spring dei omkring som levande bevis på at tidleg innsats verkar!

CV

agnar ØlsTØrn

Han er utdanna førskole-lærar ved NLA Høgskolen Bergen i 2006. Har arbeidd som pedagogisk leiar og styrar i fleire barnehagar i Bergen og Trøndelag, og vart styrar i Tambartun barnehage i 2012.

Det er barna det handlar om, og korleis barnehagens tidlege innsats kan løfte barna inn i ein betre skolekvardag.

Trine Halvorsens faste dagar i barnehagen gjer det enklare å fange opp ting det bør ordnast opp i.

kort om

Utdanningsdirektoratet har laget en veileder som skal fungere som en støtte i arbeidet for et trygt, inklude­rende og stimuler ende barnehage­miljø som fore bygger mobbing.

Barnas primære behov i barne­hagen er omsorg, trygghet, respekt og tilhørighet, og sammen har personalet ansvaret for å bidra til at barna får dekket de grunn­leggende behovene. Barn kan ha stort utbytte av å gå i barnehager

med høy kvalitet, blant annet når det gjelder sosial kompetanse og vennskapsrelasjoner, og utbyttet stiger med økende kvalitet. Ingen kan gjøre barnehagen god alene. Det er av gjørende for barnas utvikling og trivsel at hele personalet bidrar og samarbeider om å utvikle en barne­hage med høy kvalitet.

Les veilederen på udir.no/ trivselsveileder

Trivsel i barnehagen

å Lykkes med overgangen fra barnehage tiL skoLe

Kunnskapssenteret for utdanning anbefaler disse aktivitetene på bakgrunn av sin gjennomgang av forskning:

• Samarbeid mellom barnehage og skole: Faglig samarbeid mellom barnehagelærere og lærere i skolen. Utveksling av informasjon om barna. Tilrettelegging for sam­arbeidsprosjekter mellom barne­hage og skole.

• Samarbeid mellom foreldre og skolen: Åpen og gjensidig dialog med foreldre før, under og etter overgangen.

• Tiltak i barne hagen: Gjøre barna kjent med skolen. Etablere et felles forum for informasjon og diskusjon mellom de ansatte i barnehage og skole.

• Tiltak i skolen: Velkomstprogram­mer. Tydelige formulerte mål og forventninger. Fleksible og dynamiske overgangspraksiser (skolen må ta hensyn til at barna trenger tid til å takle overgangen).

Kilde: Lillejord mfl. 2015

Barnehagene stod i 2014 for 17 prosent av de meldte sakene til barne vernet for barn i alderen 1–5 år (SSB 2015). I og med at 90 prosent av barn i denne aldersgruppen går i barnehage, kan det stilles spørsmål ved om en andel på 17 prosent er for lav, og om barnehagene har tilstrekkelig kompetanse og gode nok rutiner for å melde saker til barnevernet.

Nesten 60 prosent av barnehagestyrerne mener at for lite tilbakemelding fra barnevernet er den viktigste årsaken til at det ikke er flere bekymringsmeldinger til barnevernet fra barnehagene.

Barnehagen og samarBeidet med Barnevernet

Fo

to: I

sto

ck

Fo

to: U

DIR

 / J

ann

ecke

San

ne

No

rman

n

UDIR | 59

Hvilken utdanning har de ansatte? Hvor mange barn per ansatt er det i barnehagen? I din kommune? Og i nabokommunen?

Med Barnehagefakta blir tall om norske barnehager lettere å finne og lettere å forstå.

barnehagefakta.no

BarneHagefakta

udir | 61

2017

 God rettleiing av nyutdanna barnehagelærarar og lærarar medverkar til auka tryggleik

og fagleg utvikling i jobben, men har mindre å seie for meistringskjensla og rekrutteringa. Det er nokre av funna i evalueringa om nyutdanna.

Målet er at ordninga skal gjere over­gangen frå utdanning til yrkesliv betre, og støtte opp om barnehagen og skolen som arenaer for lærande fellesskap og profesjonsutvikling.

Men i kva grad medverkar ordninga til å rekruttere og halde på dyktige barnehagelærarar og lærarar – og til å skape ein betre overgang mellom ut­danning og yrkesliv?

Og kva med rettleiarutdanninga: Gir

Rettleiing av nyutdanna undeR lupa

Rettleiingsordninga for nyutdanna barnehage­lærarar og lærarar byggjer på gode intensjonar, men blir dei oppnådde i praksis?

Geir Anders Rybakken Ørslien

ho nødvendig kompetanse og ferdig­heiter til dei som skal gi god rettleiing?

I november 2016 fekk Kunn­skapsdepartementet nokre svar i ein evalueringsrapport gjennomført av Rambøll på oppdrag frå Utdannings­direktoratet. Rapporten byggjer på svar frå nyutdanna barnehagelærarar og lærarar og svar frå rettleiarane til dei nyutdanna, og på casestudiar og dokumentstudiar.

her er nokre av funna: • Fleirtalet av dei nyutdanna har eit

positivt inntrykk av rettleiinga og meiner ho dempar praksissjokket. Barnehagelærarane er noko meir positive enn lærarane på skolen.

• Eit klart fleirtal av dei som får rett­leiing, fortel at ho gir tryggleik, auka bevisstgjering på og utvikling av eigen kompetanse – og at ho hjelper dei til å bli meir komfortable i lærarrolla.

• Undersøkinga viser likevel at ny­utdanna lærarar i liten grad er opp­tekne av rettleiingsordninga når dei søkjer jobb, og at effekten på rekrut­teringa dermed er avgrensa.

• Dei ferske lærarane nemner hellerikkje at rettleiinga har noko å seie for opplevinga av meistring i arbeidet. Sosial støtte frå kollegaer og fagleg samarbeid med kollegaer er viktig are her.

• 60prosentavdeinyutdannaognytil­sette som har svart på spørjeunder­

søkinga, opplyser at dei får eller har fått rettleiing.

• Rettleiinga er organisert på ulike måtar. Organiseringa har lite å seie for om brukarane er tilfredse. Dei viktigaste suksessfaktorane er tilliten mellom rettleiar og ny­utdanna, og om det er sett av tid til jamlege møte.

kva seier så evalueringa om ut­danninga av rettleiarane? Heile 96 prosent av dei som har gjennom­ført utdanninga, meiner kvaliteten på studiet er god eller svært god. Ut­fordringa for rettleiarane er å få sett av nok tid.

andre funn i evalueringa av utdanninga: • Fleirtalet av kandidatane gjennom­

fører 30 studiepoeng, mens 38 prosent har gjennomført 15 studiepoeng. Der studiet er organisert i modular, er det fleiresomstopparved15poeng.

• Rettleiarutdanninga endrar praksis­en hos rettleiarane. Dei blir mindre opptekne av å vurdere og gi råd til dei nyutdanna, og meir opptekne av åleggjetilretteforrefleksjon–ennrettleiarar utan slik utdanning.

• Både dei nyutdanna barnehage­lærarane og lærarane er meir fornøgde med dei rettleiarane som har teke rettleiarutdanning.

Du kan lese heile rapporten på uDir.no!

iProgrammet Rettleiing av nyutdanna lærarar og barnehagelærarar kom i 2003. Programmet inneber at lærarut-danningane støttar barnehage- og skole-eigarar i oppfølging og rettleiing av nyutdanna. Rettleiingsordninga er nedfelt i kvalitetsavtalen mellom KD og KS, der det er presisert at kommunar og fylkeskommunar skal arbeide målretta med å tilby rettleiing til nytilsette og nyutdanna pedagogar i barnehagen og på skolen.

 Mobbing og andre krenkel­ser svekker barns livskva­litet, helse, trivsel og læ­

ring. Re lasjoner, mobbing og andre krenkelser er komplekse forhold som stadig endrer seg. Det krever oppdatert kompetanse hos dem som jobber i og med barnehage og skole.

30 000 elever blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere, ifølge Elevunder søkelsen. Også barnehage­barn opplever plaging viser under­søkelser.

hjelp fra eksterne veiledere. I 2013 startet Læringsmiljøprosjektet. Det til­byr veiledning til kommuner og skoler som har mye mobbing, eller som sliter med andre utfordringer i skolemiljøet. Fra høsten 2016 har kommunene også fått tilbud om å delta med barnehager i en pilot. Barnehagenes deltakelse er ikke på bakgrunn av undersøkelser som viser et dårlig miljø, men snarere for å få til et helhetlig arbeid i kom­munen slik at man unngår en uønsket utvikling.

Det er Fylkesmannen som sammen med Utdanningsdirektoratet plukker ut deltakere. 28 kommuner med 63 skoler har allerede fullført prosjektet. Nå er 18 nye kommuner, med 38 skoler og 9 barnehager, i gang.

Sammen for et godt barnehage- og Skolemiljø

Siden 2013 har veiledere hjulpet mer enn 40 kommuner og 100 skoler med utfordringer i skolemiljøet. Nå får også barnehager være med i prosjektet.

Marianne Wilhelmsen UDIR / Jannecke Sanne Normann

Tilbud om kompetanse utvikling

Utdanningsdirektoratet tilbyr kompetanse­utvikling som skal styrke barnehager, skoler og deres eiere i å fremme trygge miljøer og forebygge, avdekke og hånd­tere mobbing og krenkelser. Vi har tre tilbud til ulike målgrupper. To er i gang, mens ett er under planlegging.

Læringsmiljøprosjekt et: Har siden 2013 tilbudt veiledning til kommuner og skoler med høye mobbetall, eller som sliter med andre ut fordringer i miljøet. Fra høsten 2016 er også barnehager med i prosjektet, slik at kommunen kan se helheten.

Barnehage­ og skole basert kompetanse ­ ut vikling: Starter i januar 2017 med del­takere som har forutsetninger for å drive et selv stendig, lokalt utviklings arbeid. Barnehager og skoler, med ledere og alle ansatte, deltar i et utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Deltakerne jobber med aktuelle problemstillinger fra egen praksis. I tillegg skal de være med i lærende nett­verk som ledes av kommunen.

Nettkurs: Utdannings direktoratet er i gang med å utvikle et nett basert kompetanse­tilbud, som etter planen skal være et nasjonalt tilbud fra 2018.

Les mer på udir.no/ kompetanse­mobbing

62 | udir

2017

hva er mobbing blant Små barn?

 Mobbing i barnehagen kan skje på mange måter. Det kan være handlinger fra voksne

eller andre barn som gjør at barnet ikke føler at det hører til eller er viktig for fellesskapet. Det kan være at barnet blir holdt utenfor leken og samtalen, eller aldri får leie eller sitte ved siden av noen.

Små barn kan dytte, bite og slå. Dette er en del av utviklingen til barn, og er ikke nødvendigvis mobbing.

mobbing og andre krenkelser må forstås ut fra et individ­ og system­perspektiv, og må ses i sammenheng med forhold ved individet, konteksten og systemene rundt barnet. Årsakene

til mobbing kan relateres til individuel­le forutsetninger, sosiale faktorer, sam­spill og prosesser i systemene rundt barnet. Individuelle og kontekstuelle forklaringer må forstås som gjensidig påvirkende, snarere enn å være gjen­sidig utelukkende.

Voksnes syn på barn og unge på virker hvordan voksne møter og for holder seg til barn og unge. Vi omtaler ikke barn som mobber eller mobbe offer, men snakker om barn og unge som blir ut­satt for mobbing, eller barn og unge som ut setter andre for mobbing. I arbeidet med å forebygge og håndtere mobbing rettes opp merksomheten mot handling ene og miljøet rundt barna.

Barns rettigheter i barnehagen

Barnehagen skal være et trygt sted og bidra til at barn trives og får venner.

Barna skal ha et trygt barne­hagemiljø. De skal ha vern mot alle former for fysisk eller psykisk vold. Mobbing og trakassering blir regnet som vold.

Barna har rett til omsorg. Barna som blir holdt utenfor leken, skal få spesiell opp­følging fra barnehagen. Det samme skal barn som holder andre utenfor leken.

Barna skal møtes med tillit og respekt.

Barna skal ha voksne rundt seg som er gode rolle­modeller.

Barna har rett til å bli hørt i alt som handler om dem. Deres meninger skal vekt­legges i samsvar med deres alder og modenhet. Det står i FNs barnekonvensjon.

Kilder: Barnehageloven og rammeplanen

• Barn som blir holdt utenfor leken, skal få spesiell opp følging fra barnehagen. Det samme skal barn som holder andre utenfor leken.

udir | 63

64 | udir

2017

I Knutseskogen barnehage i Holmestrand starter det syste m atiske språkarbeidet tidlig.

udir | 65

2017

Skal lykkeS Som Språkkommune

– Det viktigste for å lykkes med språk­arbeidet i kommunen vår er å arbeide

helhetlig i hele opplæringsløpet og definere alle ansatte som språklærere, sier lederen for prosjektgruppen som arbeider med språk­

utvikling i Holmestrand, Pål Eggen.

Anders Ballangrud Einar Aslaksen / Pudder Agency

66 | udir

2017

 Sammen om språk er en strategiplan for arbeidet med Språk løyper i barne hage, barne skole, ungdomsskole og videre gående opplæring i

Holmestrand. De er blitt en språkkom­mune gjennom Språkløyper, en nasjonal strategi for helhetlig satsing på språk i hele opplærings løpet. Holmestrand kommune og Vestfold fylkeskommune sendte samordnede søknader om del­takelse i prosjektet for å bli språk­kommuner. Det innebærer målrettet ar­beid i kommunen og fylkes kommunen for å styrke språk­ og tekstkompetansen hos alle barn og elever og dermed også deres faglige kompetanse.

– Vi ser på språk som et utfordrende område som vi er nødt til å satse mer på. For oss handler satsingen om å ha best mulig språkkompetanse hos alle som jobber med barn og unge i kommunen. Vi vil skape forståelsen for at språklig mestring er avgjørende i alle fag, og at alle ansatte og lærere på alle opplæringstrinn bør kunne defineres som språklærere, sier Pål Eggen, som er leder og koordinator for prosjektets styringsgruppe i Holmestrand.

Bakgrunnen for at kommunen søkte om å bli med på prosjektet, er sammen­satt. Vi har tross satsing på grunn­leggende ferdigheter ikke oppnådd ønskete resultater. Dette gjelder blant annet Nasjonale prøver. Prosjektet er ifølge Pål en god mulighet til å bruke Språkløyper og få en helhetlig tankegang for språkarbeid i barne hager og skoler.

– Mange mener frafallet i videre­gående opplæring starter i barne hagen. Et av hovedargumentene våre for å søke om å bli en språkkommune i et tett samarbeid med videregående skoler er at vi ønsker flere elever som full fører og består videregående utdanning på normert tid. Gjennom strategien vil vi sikre at de som jobber med barn og unge i barnehager og på skoler, har best mulig kompetanse, sier han.

strategien inneholder tre hoved-tiltak for å heve kompetansen blant ansatte. Dette inkluderer regionale introduksjonssamlinger for barne­hager og skoler og kompetanse­utvikling gjennom å bruke de gratis og nettbaserte kompetanseutviklings­pakkene kalt Språkløyper. Innholdet i

pakkene på nettstedet gir veiledning i barnehage­ og skoleutviklings arbeid, faglig for dypning innenfor ulike tema­områder, verktøy for å reflektere over egen praksis og veiledning i nye arbeidsmetoder – alt innenfor et lærende fellesskap. Alle barnehager og skoler er invitert til introduksjons­samlingene. Nettstedet, Språkløyper, er enkelt å bruke og åpent for alle.

Språkkommuner får støtte til ut­viklingsarbeid i form av faglig sam­arbeid med Lese senteret eller Skrivesenteret og øko nomiske midler til å danne lærende nettverk og frikjøp av ressursperson er. Kommunene kan søke om å bli med på ordningen. Til de regionale introduksjons samlingene er alle barnehager og skoler i Norge invitert. Nettstedet Språkløyper med kompetanse utviklingspakkene er åpne for alle barnehager og skoler og er lette å ta i bruk. Tiltaket språk kommuner er en søkbar ordning.

– Da vi så nærmere på innholdet i nettstedet Språkløyper, skjønte vi med en gang at dette er et godt kompetanse­hevingsverktøy som vi kommer til å dra nytte av. Det skal vi nå gjøre innenfor

Pål EggEn

Han er utdannet lærer fra Eik lærer høgskole. Har arbeidet som spesial­pedagog ved Hjemmet for Døve (nå Signo), som grunnskolelærer, undervisningsinspektør og rektor i Larvik, som rektor i Tønsberg og som kommunalsjef i Holme­strand. Han er nå senior­rådgiver i Holmestrand kommune og forvalter der skoleeierrollen.

De nye bøkene på biblioteket på Knutse skogen barnehage skal fange barnas interesse og åpne for samtaler.

udir | 67

2017

strukturerte rammer og i samsvar med en strategisk helhetstenkning, forteller Pål.

– Hvordan har dere jobbet med strategien lokalt?

– Som et vesentlig grunnlag for søk­naden om å bli språkkommune, ble det gjennomført en ståstedsanalyse. Den viste at vi, til tross for mye godt arbeid over tid, har forbedringspotensial på fle­re relevante områder. Da søknaden vår var innvilget, etablerte vi raskt en felles arbeidsgruppe, som etter hvert ble pro­sjektets styringsgruppe. Dernest planla og gjennomførte vi et oppstartsseminar der ledere og andre sentrale personer i alle virksomheter, fra barne hage til vide­regående skole, deltok. Dette inkluderte også SFO­ ledere og bibliotekar.

selv om selve gjennomføringen av språkkommuneprosjektet skal være i 2017, er kommunen og fylkes kommunen godt i gang med lokale strategi­ og fremdriftsplaner, kompetanseheving av ressurs personer og ansatte og ko ordinering av nettverksarbeid. Skole­eierne for både grunnopplæringen og videregående opplæring legger opp til at dette skal være en varig satsing.

– Dette er et kort prosjekt som vi skal sende inn rapport på i februar 2018. Men poenget må være at vi løfter kompetansen og klarer å dra nytte av den i ettertid. Jeg ser på det å være språkkommune som en start. Alle kan bruke Språkløyper, men vi får nå an­ledning til å sette språkarbeidet i en strukturert sammenheng og med vei­ledning, og vi bør ha gode forutset­ninger for å dra ekstra stor nytte av Språkløyper, konstaterer han.

Både i grunnskolen og i videre gående opplæring vil elever måtte forholde seg til stadig mer komplekse og krevende tekster. Det betyr at elevene må kunne benytte og beherske skriving, lesing og muntlige ferdigheter som verktøy for å lære og for å synliggjøre kunn­skap på skolen. Dette er grunnen til at systematisk språkarbeid anses som helt nødvendig i alle fag gjennom hele opp­læringsløpet. Derfor arbeider de også systematisk med språk på barnehage­nivå i Holmestrand.

heidi håkonsen og siv aino aasland-tveit jobber på henholds­vis storbarnsavdelingen og småbarns­

avdelingen i Knutseskogen barne­hage i Holmestrand. Begge er lokale ressurspersoner, og begge har ansvaret for å presentere og lære opp det øvrige personalet i kompetanseutviklings­pakkene i Språkløyper. I tillegg skal de være pådrivere i det praksisnære, lokale arbeidet i virksomheten. Også i barnehagene er de overbevist om at det er viktig å starte tidlig med systematisk språkarbeid.

– Vi har alltid jobbet med språk, og vi har alltid sett på det som viktig. Men dette er første prosjektet vi er med på der hele opplæringsløpet står i fokus. Med Språkløyper følger vi nyere forskning som er tydelig på hvor viktig det er med tidlig innsats i barne hagen for å skape nysgjerrighet og glede rundt språkutviklingen. Og i tillegg hvor viktig det er å avdekke språk vansker hos bar­na så tidlig som mulig, sier Heidi.

– Vår opplevelse er at det ligger mye positivt i det å bli en språk kommune. Nå som vi har startet å jobbe mer konkret med Språkløyper, har vi gjort gode erfaringer og sett et samlet engasjement blant de ansatte. Dessuten har tilbakemeldingene på kompetanse­

hEidi håkonsEn

Hun er pedagogisk leder i Knutseskogen barnehage, og har tidligere tatt bachelor som førskolelærer ved Høgskolen i Notodden.

I Holmestrand står hele opplærings­løpet i fokus – fra barnehage til videregående opplæring.

68 | udir

2017

Det er et mål at alla barna skal inkluderes – og ha glede av – språkaktivitetene i barnehagen.

udir | 69

2017

utviklingspakkene og arbeids metodene vært gode, legger Siv til.

De er enige om at spesielt lesing er noe barnehagene kan bli enda bedre på. Kompetanseutviklingspakkene i Språkløyper presenterer ulike lese­teknikker for å skape interesse for bøker og få i gang samtaler med barna om innholdet i bøkene. Språkløyper gjelder alle barn, det vil si for yngre og eldre barn, gutter og jenter, minoritets­språklige barn og barn med norsk eller samisk som morsmål, og barn med språkvansker. Samtidig som vi tror noen barn vil ha et særlig stort språklig utbytte av å bli inkludert i leseaktivitet­ene, er det et mål at alle barna skal ha glede av det.

– For eksempel har vår økte be­vissthet inspirert oss til å prioritere litt annerledes. Som en konsekvens av dette blir derfor spesifikke språk­stimulerende aktiviteter, slik som å se på og snakke om bilder og handlinger i bøker, oftere «tilbudt» barna nå, enn tidligere. Vi har også fått noen lure tips om hvordan vekke og holde på barnas interesse for boken, altså hvordan gjøre aktiviteten ekstra interessant, sier Siv,

som er barnehagelærer på småbarns­avdelingen.

Hun forteller at de søkte om midler gjennom språkprosjektet som ble brukt til å kjøpe nye bokkasser til alle barne­hagene i Holmestrand. Disse bøkene er ifølge Siv annerledes enn de gamle på den måten at de er mer undrende og skal skape nysgjerrighet hos barna.

– Poenget er ikke alltid at bøkene skal leses fra A til Å, men fange barnas interesse og åpne for samtaler, noe som er mer tilpasset en utålmodig ettåring eller toåring som kanskje ikke har ro til å sitte stille for lenge av gangen.

– Gjennom Språkløyper har vi også satt fokus på hvordan vi kan legge til rette for en bedre språkstimulering med tanke på når på dagen vi «leser» sammen med barna. Vår erfaring er at den litt rolige tiden på avdelingen, når barna våkner etter å ha sovet på formiddagen, egner seg veldig godt til dette, fortsetter hun.

også på storbarnsavdelingen er det gjort grep i kjølvannet av strategien. Heidi kan fortelle at de etter å ha flyttet inn i nye lokaler ble enige om at det

første rommet de innredet, skulle være et bibliotek. Dermed ble det laget et innbydende og lydisolert miljø hvor både eldre/tradisjonell og nyere barne­litteratur nå er på plass.

– Det er et lite rom som passer for små grupper, noe som er en fordel når vi leser bøker. Vi har også hatt av­delingsmøter for å kartlegge barnas ut­gangspunkt med tanke på språkferdig­heter, og vi har sett på hvilke grupper som kan være heldige å ha sammen. Siden har vi forsøkt å finne littera­tur som passer på tvers av interesser, kjønn, etnisitet, modenhet og det språklige nivået barna er på, sier Heidi.

Språkkommuneprosjektet skal vare i hele 2017, også for barnehagene i kommunen. Heidi mener prosjektet har det som skal til for å få til mer lang­siktige endringer.

– Nettressursene er lette å ta i bruk, og alle får et forhold til dem. Dessuten er det inspirerende og nødvendig at erfaringer og kunnskap deles i nettverk på tvers av nivåer og virksomheter, avslutter hun.

siv aino aasland-tvEit

Hun er barnehagelærer i Knutse s kogen barnehage. Utdannet barnehagelærer fra Høgskolen i Oslo, med fordypning i musikk. Har 16 års erfaring som pedagogisk leder fra ulike barnehager, samt «mor­barn»­grupper som var en del av norskopplæringen. Hun mestrer Tegn til tale og kan synge barnesanger på blant annet arabisk.

Biblioteket i barnehagen er et inn bydende og lydisolert miljø med mange gode og spennende bøker.

Vi inviterer kommuner og fylkeskommuner til å søke om å bli

språkkommuner! Frist for å søke om å bli språkkommune er 1. mars

2017. Gå til udir.no for å søke.

70 | udir

Nyttige ressursar hos dei NasjoNale seNtra

NasjoNalt seNter for fleir-kulturell opplæriNg (Nafo)

NAFO arbeider med kompetanseheving, nettverksbygging og utviklingsprosjekt for å fremje inkludering og for å bidra til at alle kan få likeverdig og tilpassa opplæring i barnehag ar , skolar og vaksenopplærings­institusjonar.

NAFO utviklar ressursar med fokus på fleirspråkleg miljø i barnehagen og tospråk­leg fagopplæring på skolen. Døme på slike ressursar er «fleirspråklege forteljingar» og «tospråklege undervisningsopplegg». Dei ligg på nettsida morsmal.no. NAFO arbeid­er med kompetanseheving gjennom kurs for tilsette i barnehagar, skolar og PPT. Eit satsingsområde er digitale kurspakker som ligg på NAFOs heimeside.

nafo.hioa.no

NasjoNalt seNter for mat, helse og fysisk aktivitet

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er eit ressurssenter som skal styrkje den rolla barnehagar og skolar har som helsefremjande arenaer gjennom

arbeidet med mat, måltid og fysisk aktivit et . Helsestasjontenesta og skolehelsetenes ta er òg målgrupper for dette arbeidet. Senteret skal i tillegg bidra til auka kvalitet i faga mat og helse og kroppsøving i grunnskolen og i vidare gåande opplæring.

Dagleg fysisk aktivitet og sunne og trivelege måltid er ein viktig del av barns læringsmiljø i barnehage og skole. Senter­et har nyleg lansert ein kunnskapsbank for måltidsarbeidet på skolen i samband med ei ny nasjonal, fagleg retningslinje for skolemåltidet. Senteret arbeider òg med å utvikle idébank for dagleg fysisk aktivitet. Begge skal informere, inspirere og gi gode døme på tiltak på skolen.

Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet skal òg i gang med å utvikle ei svømme­nettside som skal samle informa­sjon og ressursar om svømmeopplæringa på skolen. Dette er eit av tiltaka frå Kunn­skapsdepartementet for å betre svømme­opplæringa blant dei yngste elevane.

mhfa.no

framaNdspråkseNteret Framandspråksenteret arbeider for auka

kvalitet i framandspråkopplæringa, for at opplæringa skal få eit praktisk og variert

innhald og for å bidra til auka motivasjon og interesse for engelsk og framandspråk.

Framandspråksenteret har utvikla res­sursar som gir tips til korleis ein kan jobbe med engelsk og framandspråk i barnehage og skole. Noko av materiellet kan òg nyt­tast i andre delar av utdanningsløpet, til dømes i lærarutdanninga.

Gjennom FYR­prosjektet har vi utvikla, kvalitetssikra og delt ressursar for engelsk i yrkesfaglege utdanningsprogram på nettsida vår. Dei inkluderer òg lyttetekstar med relevans for yrkesfaga og dekkjer alle utdanningsprogramma.

fremmedspraksenteret.no

NasjoNalt seNter for kuNst og kultur i opplæriNga (kks)

KKS skal bidra til auka kvalitet i kunst­ og kulturfaga i barnehagane og grunnopp læringa, og bidra til engasjement og auka interesse for opplæringa innan kunst­ og kulturfaga.

Senteret har ein ressursbase med mange ressursar for heile opplæringslø­pet. Til barne hagen er ressursane tilpassa fag området kunst, kultur og kreativitet. Ressursane til skolen dekkjer mange

nasjonale senter

10 nasjonale senter har på ulike satsings område nøkkel- roller for å utvikle kvaliteten på opplæringa i Noreg.

udir | 71

Nyttige ressursar hos dei NasjoNale seNtra

fagområde, mellom anna musikk, kunst og handverk og ulike valfag. I tillegg har desse ressursane eit fokus på grunnleggjande ferdigheiter. Det er òg ressursar til vidare­gåande opp læring og kulturskolar.

kunstkultursenteret.no

leseseNteret Oppgåva til Lesesenteret er å setje

leseopplæring og leselyst på dagsorden, og bidra til å styrkje arbeid med språk, leseopplæring og leseutvikling i skole og barnehage. Hovudmålgruppa er pedagogar i barnehagar, lærarar i grunnskolen og vidaregåande opplæring, tilsette i PP­tenesta, skoleleiarar, skoleeigarar og tilsette i lærarutdanningane.

Språkløyper 2016 – 2019 Språkløyper er regjeringas nye strategi for språk, lesing og skriving. Strategien gjeld alle barnehagar, grunnskolar og vidare­gåande skolar. Språkløyper skal gjere barne­hagetilsette og lærarar enda betre rusta til å jobbe med språk, lesing og skriving. Sjå sprakloyper.no for meir informasjon.

lesesenteret.uis.no

læriNgsmiljøseNteret Læringsmiljøsenteret arbeider utover­

retta, forskar og underviser for at barne­hagebarn, elevar, lærlingar og vaksne skal få eit betre læringsmiljø.

Nettbasert masteremne om mobbing som Læringsmiljøsenteret tilbyr, i samarbeid med Dublin City University, det nettbaserte emnet «Prevention and intervention of bullying in learning environment» på 15 stu­diepoeng. Neste søknadsfrist er august 2017.

laringsmiljosenteret.uis.no

matematikkseNteret Matematikksenteret skal medverke til

auka kvalitet i matematikkopplæringa og til å utvikle gode haldningar, auka motivasjon og interesse for matematikk i barnehagen og grunnopplæringa. Senteret skal òg bidra til å styrkje kompetansen i rekning som grunnleggjande ferdigheit.

I prosjektet «Mestre Ambisiøs Matema­tikkundervisning» (MAM) utviklar Matema­tikksenteret ein modell med tilhøyrande ressurs ar for skolebasert kompetansehe­ving av lærarar på mellomtrinnet. Ressur­sane som blir utvikla, er òg relevante for lærarutdanninga og andre trinn i grunn­opplæringa.

Matematikksenteret utviklar fleire nye res­sursar for matematikk i barnehagen. Res­sursane har som mål å inspirere, ufarleggje­re og begeistre barnehagepersonalet for eit breitt matematikkfagleg arbeid i kvardags­situasjonar, leik og tilrettelagde aktivitetar. Ressursane er fine å bruke i kompetanse­heving av personalet i barnehagen.

matematikksenteret.no

NaturfagseNteret Naturfagsenteret er eit nasjonalt ressurs­

senter for naturfagdidaktisk kompetanse i barnehagen, grunnopplæringa og lærarut­danninga. Senteret skal mellom anna løfte fram refleksjonsskapande og motiverande arbeidsmåtar og læringsstrategiar.

Naturfagsenteret skal medverke til å gjennomføre den nye realfagstrategien Tett på realfag og vere ein ressurs i arbeidet. Meir info og oversikt over tilbod frå Natur­fagsenteret, sjå naturfagsenteret.no/real­fagstrategien

naturfagsenteret.no

NyNorskseNteret Nynorsksenteret er eit nasjonalt ressurs­

senter for nynorsk i grunnopplæringa og barnehagen. Senteret arbeider for auka kvalitet og motivasjon for nynorskopp­læring, både som hovudmål og sidemål. I barnehagen skal barna møte breidde og mangfald i det språklege arbeidet, sam­stundes som dei òg skal møte skriftspråk. Nynorsksenteret bidreg til auka kompe­tanse og bevisstheit kring nynorsk språk og litteratur.

Lesing og skriving på nynorsk som sidemål allereie på 5.­7. trinn legg eit godt grunnlag for ungdomstrinnet. Satsinga «God start med nynorsk» gir inspirasjon og hjelp til å gjennomføre læreplanmåla.Nynorsksenteret arbeider for auka bruk av nynorsk barnelitteratur, og for å spreie erfaring ar frå prosjekt med nynorsk språk­stimulering i barnehagen.

nynorsksenteret.no

skriveseNteret Skrivesenteret eit nasjonalt ressurssen­

ter som har som overordna mål å styrkje skrivekompetansen hos barn, unge og vaksne. Senteret arbeider med kompetan­seutviklingstiltak og utviklar nettressursar om språkarbeid i barnehagen og skrive­opplæring på skolen.

På skrivesenteret.no finn du fleire nye og inspirerande publikasjonar om skriving retta mot ulike fag og trinn. Lærarar på 4. til 9. årstrinn kan kontakte senteret for å få tilgang til læringsstøttande skriveprøver som gir verktøy for å vurdere elevtekstar, samanlikne skriveferdigheitene til eigne elevar mot eit nasjonalt nivå og for å støtte skriveutviklinga til den enkelte eleven.

skrivesenteret.no

2017

72 | udir

Geir Anders Rybakken Ørslien og Einar Aslaksen / Pudder Agency

Vi har vært på besøk hos tre barnehager som har tatt oss med til sitt favoritt-tursted.

ut på tur

2017

udir | 73

74 | udir

2017

udir | 75

2017

Vi er heldige som held til nær sentrum, og samtidig heilt inntil sjøen, bustadområda og landbruksjorda her i Leikanger. Det gjer at vi kan gje barna mange og varierte opplevingar i nærmiljøet, og vi er mykje ute på tur. Jakt- og fiskeforeininga er så greie at vi får låne båten deira når vi ønskjer det, slik at barna får komme seg ut på fjorden og gjerne prøve fiskelykka.

Ruslar vi litt oppover i lia, finn vi litt meir utfordrande turområde. Der kjem vi til eplehagane og ein gammal gard som vi får bruke som leikeplass. Rett ved sida går sauene på beite, og eit stykke lenger borte har vi elva som bruser nedover mot fjorden, og ei smal, blå bru som vi går over. Det er alltid like spennande å sjå om det er noko som ventar på oss under brua!

Hilde Valvik Menes, eigar og styrar.

AskedAlen bArnehAge i leikAnger

76 | udir

2017

Det er ikke noe annet sted barna blir utfordret så mye som i det ulendte terrenget i skogen. Vi finner hindre og utfordringer overalt, og barna blir hele tiden utsatt for nye utfordringer. Vi ser mer sam arbeid blant barna når de for eksempel prøver å få opp en rot, eller når de hjelper hverandre med å komme opp en skråning. Naturen stresser oss ned og øker kreativiteten, barna får mange mestringsopplevelser, og de blir mer selvstendige.

Barn trenger å være aktive, både for den mentale helsen og for å forebygge skader senere i livet. Og ved å bruke naturen blir det også mindre konflikter. Det er nok natur til alle. Lekene er udefinerbare, og dersom vi trenger 18 pil og buer, så finner vi det i form av pinner og kvist.

– Iselin Røsholt, pedagogisk leder.

MArgArinfAbrikken bArnehAge i OslO

udir | 77

2017

78 | udir

2017

udir | 79

2017

Barnehagen er «nærmeste nabo» til Bassengparken, og her har barn og voksne etablert flere tursteder. På bildene ser vi «Ekornplassen», fordi det er ekorn der hvert år, og «Bjørkeplassen» som er omgitt av store bjørketrær. Vi har sammen med barna laget gapahuk og ildsted på begge plassene, og dette har vært en del av et prosjekt hvor vi har lært om «livet før og nå i Bassengparken». Det er mange grunner til at dette er våre favoritt-tursteder: Vi har bål og bålmat hele sesongen, og det er flott skogsterreng som barna er veldig glad i å leke i. Det er også store akebakker på vinteren, noe som er veldig moro. I om-rådet finnes alt fra innsekter, salamandere, frosker, ekorn, mange arter sommerfugler, ender (som vi gir mat), og mye mer. Vi har også sett rådyr der. – Heidi Håkonsen, pedagogisk leder.

knutseskOgen bArnehAge i hOlMestrAnd

80 | udir

2017

 Hvor er Frode? Frode! Frooode! Frode er borte! Full opp­standelse i den lille barne­

hagen min. Verken barna eller de voksne har sett Frode på skikkelig lenge. Frode, hvor er du?

Der er Frode! I toppen av det kjempe høye treet midt i uteområdet. Tenk hvis han faller ned! Tenk hvis han dør! Enorm opphisselse. Ikke husker jeg hvordan Frode kom ned, men det gjorde han, for nå er han industri­designer og en rik, voksen mann.

For det gikk jo på et vis, i min barne­hage på 70­tallet også, selv om alt var utrolig mye mindre proft enn i dag.

Jeg har et koselig bilde fra da jeg var fem år: Jeg og den to år gamle søsteren min hånd i hånd på vei nedover gaten. Jeg fulgte henne til parken alene, før jeg gikk videre til barnehagen. Tillitens tid – før det ble for mange biler og skumle menn – så små barn kunne godt få ansvar for enda mindre barn.

I dag hadde det kanskje blitt en bekymringsmelding av det. Men det meste var litt mer på halv tolv. De

gangene mamma hentet oss, tok hun gjerne en sigg sammen med onkel Peder før hun gikk hjem. Der sto de og skravlet og røyka – røyka! – ved barnehageporten, og selv i en alder av 72 syns mamma det er flaut å bli minnet om dette.

Og hun og onkel Peder snakket garantert ikke om barnehagen som pedagogisk arena! Jeg tror mamma var fornøyd bare fordi det var gjerde rundt den, og resten fikk vel ordne seg selv. Det gjorde det jo også, selv om verken foreldrene eller de som jobbet der, hadde særlig uttrykte læringsmål for oss.

Det gikk bra med Simon for eksempel, selv om han alltid spiste fettstiftene våre. Simon hadde steppe­fot, akkurat som Frode, og begge hadde kanskje ADHD? Men ingen satte i gang noen tiltak, verken på grunn av klatringen eller fettstift­spisingen.

Ikke på grunn av det fascinerende snørret til Simon heller, som dinglet langt og grønt ned mot leppa hans, før det plutselig forsvant opp i nesa igjen. Eller han spiste det. Siden vi gikk der

Christine Koht Marthe Tetlie/Dinamo

christine koht

Christine er program-skaper, forfatter og foredragsholder.

og surret og lekte og gråt, stort sett uten intenst voksen­nærvær, ble det jo til at vi spiste mye rart, i barnehagen som utenfor.

Lillebeth smakte på tiss, husker jeg. Arne slikket på et iskaldt smijerns­gjerde og fikk ikke tunga løs. Blod og panikk. Tøft.

Men mest var vi ute etter søtt. Vi fikk jo så lite godteri på 70­tallet, så vi drømte om margarinklumper rullet i sukker. Brødskive med sukker på. Alle slags deiger. Det smågodtet vi ikke hadde råd til, kostet fem øre stykk, og én stykk var ganske liten.

Godtesuget skaffet meg ett problem i barnehagen, og én liten business. Jeg løy for å heve statusen min. Jeg sa at pappa jobbet på en kokosnøttfabrikk og skulle komme med kokosnøtter til alle. Jippi! Men så kom det jo ingen kokos­nøtter, og alle spurte hvor han ble av, og jeg hadde det guffent ganske lenge.

Businessen gikk bedre. En dag spurte Simon med snørret om han kunne få se tissen min. Nei, sa jeg. Du kan få fem øre, sa Simon. Det var jo noe annet. Kan

upedagogisk arena

kåseri

udir | 81

2017

82 | udir

2017

jeg også få se, spurte Frode. Har du fem øre da, svarte jeg. Det hadde han ikke, men han kunne ta med i morgen.

Ryktene gikk, så jeg holdt businessen min gående en hel stund, bak det røde uthuset, og ingen voksne sjekket hva vi drev med. Jeg fikk fem­øringer nok til både en ekte jojo­tråd og opptil flere sure padder.

Og imens satt onkel Peder og klimpret på gitaren sin, og drømte vel om en sigg. Kanskje jeg skulle hatt et tiltak jeg også, men det visste jo verken jeg eller onkel Peder.

Og med dette mener jeg ikke å si at det ikke har noe å si hvor mange kvalifiserte som jobber i barnehagen, eller hvilke ressurser den får tildelt, eller hvilke mål vi har med den. Klart det betyr noe!

Min generasjon var de som begynte å gå i barnehage i et stort antall, fordi de hjemmeværende mødrene våre be­gynte å ta utdanninger og jobber. Selv hadde de vokst opp i ganske tradi­sjonelle og strenge hjem, men de hadde 70­tallet med seg og ville være anner­ledes enn sine egne foreldre.

Vi fikk mer kos, mer frihet og mer oppmerksomhet enn det de hadde fått som barn. Og da barna deres, mine jevnaldrende altså, ble voksne og fikk barn igjen, har de bare øst på med enda mer kjærlig oppmerksomhet. Og det har alle de andre voksne som er rundt dem også.

Men mens vi skulle ut i en mer rufsete og mindre strømlinjeformet til­værelse, der de fleste følte seg trygge på

at ting ordner seg på et vis, skal dagens smårollinger møte en verden som er proffere, men som også føles mindre trygg. Fallhøyden virker større. Det fins vinnere og tapere, ord vi nesten ikke kjente.

Det er den tingen jeg tenker at alle som har med barn og unge å gjøre, bør være ekstra oppmerksom på. At det er viktig å få snuble og falle og feile og dumme seg ut, og så ha voksne rundt seg som har gjort det selv, og som husker at det ikke var så farlig. De kommer til å trenge å vite det. Og vi voksne har godt av å huske på det selv også.

Du kan lese denne utgaven på magasinet.udir.no

Kjære alle dere som jobber i barnehageDette magasinet handler om kompetanse – både kompetansen til hver enkelt og den samlende kunnskapen i barnehagen. Målet er at alle barnehager skal ha kvalifiserte og omsorgsfulle ansatte.

Ta en titt på hvilke muligheter du har til å heve din kompetanse.

Og hva skal til for å være en god leder? «Leiarer som skal sikre at alle i barnehagen blir med på å løfte kvaliteten på arbeidet sitt, treng kløkt, mot og uthald,» sier professor Kjell-Åge Gotvassli. Du kan lese intervjuet på side 36.

Du finner inspirasjon, nyttige tips og gode videreutdanningstilbud i årets magasin!

Videreutdanning

SøknadSfriSt 1. marS