Click here to load reader

312 Biologiske undersøkelser ISoenehkjavrie, Schartau, A.K.L., Langeland, A., Wilmann, B., Aagaard, K. & Berger, H.M. 1994. Biologiske under-søkelser i Soenehkejavrie, Skarddørsjøene

  • View
    214

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of 312 Biologiske undersøkelser ISoenehkjavrie, Schartau, A.K.L., Langeland, A., Wilmann, B.,...

  • "'..

    312

    .:

    Biologiske underskelserISoenehkjavrie, Skarddrsjene

    og Vigeitjnna med nedbrsfeltSr-Trndelag 1992 93

    Arnfinn LangelandBodil WilmannKaare Aagaard

    Hans Mack Berger

  • Biologiske underskelseri Soenehkjavrie, Skarddrsjene

    og Vigeltjnna med nedbrsfelt,Sr-Trndelag 1992 - 93.

    Ann Kristin L. SchartauArnfinn Langeland

    Bodil WilmannKaare Aagaard

    Hans Mack Berger

    NORSK INSTITUTI 1 FOR NAMWORS=G

  • nina oppdragsmelding 312

    NINAs publikasjoner

    NINA utgir fem ulike faste publikasjoner:

    NINA ForskningsrapportHer publiseres resultater av NINAs eget forskning-sarbeid, i den hensikt spre forskningsresultater frainstitusjonen til et strre publikum. Forsknings-rapporter utgis som et alternativ til internasjonalpublisering, der tidsaspekt, materialets art,mlgruppe m.m. gjr dette ndvendig.

    NINA UtredningSerien omfatter problemoversikter, kartlegging avkunnskapsnivet innen et emne, litteraturstudier,sammenstilling av andres materiale og annet somikke primrt er et resultat av NINAs egenforskningsaktivitet.

    NINA OppdragsmeldingDette er det minimum av rapportering som N1NA girtil oppdragsgiver etter fullfrt forsknings- ellerutredningsprosjekt. Opplaget er begrenset.

    NINA Tema hefterDisse behandler spesielle tema og utarbeides etterbehov for informere om viktige problemstillinger isamfunnet. Mlgruppen er "almenheten" eller sr-skilte grupper, f.eks. landbruket, fylkesmennenesmiljvernavdelinger, turist- og friluftlivskretser o.l.De gis derfor en mer populrfaglig form og medmer bruk av illustrasjoner enn ovennevntepublikasjoner.

    NINA Fakta-arkHensikten med disse er gjre de viktigsteresultatene av NINAs faglige virksomhet, og som erpublisert andre steder, tilgjengelig for et strrepublikum (presse, ideelle organisasjoner, natur-forvaltningen p ulike niver, politikere oginteresserte enkeltpersoner).

    I tillegg publiserer NINA-ansatte sine forsknings-resultater i internasjonale vitenskapelige journaler,"ennom o ulrfa li e tidsskrifter aviser.

    Tilgjengelighet: pen

    Prosjekt nr.: 31 21

    Ansvarlig signatur:

    2

    Schartau, A.K.L., Langeland, A., Wilmann, B.,Aagaard, K. & Berger, H.M. 1994.Biologiske underskelser i Soenehkejavrie,Skarddrsjene og Vigeltjnna med nedbrsfelt, Sr-Tr ndelag 1992-93.NINA Oppdragsmelding 312: 1-35

    Trondheim, november 1994

    ISSN 0802-4103ISBN 82-426-0523-8

    Rettighetshaver (D:NINA Norsk institutt for naturforskning

    Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

    Redaksjon: Tor G. Heggberget

    NINA, Trondheim

    Design og layout: Sid Aftret

    Sats: NINA

    Kopiering: Norservice

    Opplag: 100

    Kontaktadresse:NINATungasletta 27005 TrondheimTel: 73 58 05 00

    Oppdragsgiver:

    Norsk institutt for naturforskning

    Norges Forskningsrd (TVLF)

    Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

  • ReferatSchartau, A.K.L., Langeland, A., Wilmann, B.,Aagaard, K. & Berger, H.M. 1994. Biologiske under-skelser i Soenehkejavrie, Skarddrsjene ogVigeltjnna med nedborsfelt, Sr-Trndelag 1992-93.

    Denne rapporten inneholder data fra ferskvanns-biologiske studier i Soenehkejavrie, vreSkarddrsj, Midtre Skarddrsj og Lille Skarddrsji 1992-93, samt fra Vigeltjnna ogKvernhusbekktjnna i 1993. Vannkjemiske data erbehandlet sammen med data p planteplankton,litorale og planktoniske krepsdyr, bunndyr og fisk.Videre er vegetasjons-studier fra nedbrsfeltene tilSoenehkejavrie, Skarddrsjene og Vigeltjnnainkludert.

    De underskte omrdene er dominert av surebergarter som gneis og granitt med lite lsmasse-avsetninger. De fleste lokalitetene er grunne medkort oppholdstid (

  • nina oppdragsmeiding 312

    ForordDe biologiske underskelsene i Skarddrsfjella ogVigelfjella ble satt igang for kartlegge eventuelleforsks- og referanselokaliteter i forbindelse medeksperimentell forsuring av et fjellvann med nedbrs-felt. Dataene utgjr en beskrivelse av situasjonen freventuell forsuring. Videre kan underskelsen ses isammenheng med kartlegging av de kjemiske ogbiologiske forholdene i srbare men ikke forsurings-rammede fjellomrder i Norge.

    Prosjektansvarlig ved NINA i underskelsesperiodenhar vrt Ann Kristin Lien Schartau som ogs har hattansvar for krepsdyrunderskelsene. vrige fag-ansvarlige har vrt Arnfinn Langeland (fisk), BodilWilmann (botanikk) og Kaare Aagaard (bunndyr).Hans Mack Berger har vrt ansvarlig for organiseringav feltarbeidet. I tillegg har Bjrn Bjru, JuneBreistein, Leidulf Flistad, Arne A. Frisvoll, JoHalleraker, Oddvar Hansen, Ottar Michelsen, TerjeNst og Bjrn Walseng, alle NINA, bidratt tilgjennomfring av feltarbeidet og/eller bearbeiding avprvene. Nringssalter er analysert vedGauldalsregionen kjtt- og nringsmiddelkontroll. Devrige vannkjemiske analysene er gjennomfrt avNINAs analyselaboratorium mens yvind Lvstad,Limno-consult, har analysert planteplanktonet.Grunneierene i Skarddrsfjella og Feragen fjelistyrehar stilt hytte til disposisjon under feltarbeidet, vrtbehjelpelig ved frakt av utstyr og hjulpet til underprvefisket. Det rettes en takk til alle som har bidratttil gjennomfring av prosjektet.

    Olav Grterud, Institutt for jord- og vannfag, NLH,takkes for verdifulle innspill i forbindelse medvurdering av lokalitetenes egnethet som forsurings-/referanselokaliteter.

    Prosjektet har vrt finansiert av NINA, samt i 1993av Norsk Forskningsrd gjennom programmet"Tilfrsler og virkninger av sur nedbr" (TVLF).

    Trondheim, august 1994

    Ann Kristin Lien Schartau

    4-

    InnholdReferat 3Forord 4Innhold 41 Innledning 52 Underskelsesomrde 63 Materiale og metoder 84 Vannkjemi 105 Planktonalger 116 Litorale og planktoniskekrepsdyr 127 Bunndyr 188 Fisk 219 Vegetasjonsstudier 23

    9.1 Moser p innsjbunn 239.2 Terrestrisk vegetasjon 24

    10 Konklusjoner og anbefalinger 2911 Litteratur 30

    Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

  • 1 InnledningSelv om alpine omrder i Sr-Norge ligger innenforregioner som er rammet av fiskedd og andreforsuringsskader (Hesthagen et al. 1989), er kunn-skaper om forsuringseffekterp alpine kosystemermangelfulle. Dette til tross for at disse anses somsrlig srbare overfor forurensningerog at vi i Norgehar spesielle forutsetninger for arbeide med alpinekosystemer. Overvkingen i Sverige viserforsuringseffekter i de srlige fjellomrdene, derekstremt nringsfattige og sm innsjer er hardestrammet (Degerman et al. 1992).

    I en fjellsj vil de kologiske samfunnene ha enrelativt enkel struktur og produktiviteten vil vrenaturlig lav. kologiske endringer vil derfor forventes f store virkninger. Endringer inringsstoffomsetning og samfunnsstruktur vil bestkunne underskes ved eksperimentell forsuring avhele innsjer. Innsjmanipulasjoner i forbindelsemed studier av forsuringseffekter har i hovedsakforegtt under skoggrensen. Felles for disseinnsjene er at de alle er moderat til sterkt pvirketav humus. Det er antatt at innhold av uorganiske ogorganiske ligander, deriblant humusforbindelser, ermed p modifisere virkningene av forsuring ogtungmetallkontaminering.

    I innsjer utsatt for forsuring vil en reduksjon av pHvanligvis ogs medfre en konsentrasjonskning avaluminium og tungmetaller. Samvirkning av metallerog forsuring er kun mangelfullt studert.

    Effekten av forsuring p vegetasjon har stort sett vrtstudert i barskog. Siden 1990 har det vrt utfrtstudier av blbr-vegetasjon som en del avDirektoratet for naturforvaltnings "Program forterrestrisk naturovervking" (TOV) i omrder omkringskoggrensen. Nr det skal foretas et alpint fullskalaforsuringseksperiment av en innsj, er det derfornskelig ogs studere effekten p vegetasjonen i ettilgrensende delnedbrsfelt. Kjemiske og biologiskeprosesser i nedbrsfeltet er dessuten av storbetydning for tilfrselen av forsurende forbindelser tilselve innsjen.

    Ved valg av forsks- og referanselokaliteter var detavgjrende at omrdet ikke er ansett vre utsattfor forsuring men samtidig geologisk srbar i forholdtil forsuringstilfrsler. Vi nsket p denne mten atomrdet skulle vre representativ for den forsurings-prosessen som har funnet sted i de srlige fjell-omrdene i Skandinavia. Samtidig ville lokalitetenevre egnet som overvkingslokaliteter i forbindelsemed oppflgingen av sur nedbr-situasjonen i norskefjellomrder. Innsjene m derfor vre lokalisert overtregrensen og ha intakte kosystemer inkludert

    nina oppdragsmelding 312

    populasjoner av rye og rret. ForsuringslokaIitetenbr vre 5-20 ha og av hensyn til syreforbruket ha enrelativt hy oppholdstid (> 1 r).

    Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

  • nina oppdragsmekling 312

    2 UnderskelsesomrdeSkarddrsfjellaOmrdet ligger sydvest for Nedalssjen, i Tydalkommune (Soenehkejavrie, vre Skarddersj, MidtreSkarddrsj, delvis Store Skarddrsj, Rotsjen ogVillskarddrsjen) og i Jmtland ln, Sverige (StoreSkarddrsj og Lille Skarddrsj) (figur 1). Omrdeter geologisk karakterisert ved harde bergarter, her:ensartet granittisk gneis (Sigmond et al. 1984, Nilsen& Wolff 1989). I dalbunnen og omkring innsjene erdet en del morenemateriale som gir lokatt rikereomrder (Thoresen 1990). Soenehkejavrie renner ut iHydda og videre til Glomma. Rotsjen ogVillskarddrsjen drenerer via Stugusjen og Nea tilNidelva. De vrige lokalitetene drenerer motNedalssjen, via Nea til Nidelva. rligmiddelavrenning i ormrdet er 35-40 lis km2 (NVE1987).

    Nedenfor er gitt en oversikt over ti

Search related