1814 av Jon Ewo

  • View
    213

  • Download
    1

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Du har sikkert hørt hvor viktig det som skjedde i 1814 var. Men visste du hvor nervepirrende spennende det var? Og hvorfor det var så viktig? 1814 – nære på er en spennende fortelling om fire menn som har hver sin idé om hvordan Norge skal se ut. Jon Ewo er en prisbelønt forfatter som gjør historien levende på en måte du aldri før har lest. Teksten er visualisert gjennom Bjørn Ouslands fantastiske strek.

Text of 1814 av Jon Ewo

  • Illustrert av Bjrn Ousland

    Jon ewo

    1814 nre p

    1814_Materie_Hele.indd 3 09.01.14 13:18

  • CAPPELEN DAMM AS 2014

    Forfatteren har mottatt sttte fra Det Faglitterre Fond til skrive manuskriptet til denne boken.

    ISBN 978-82-02-43319-21. utgave, 1. opplag 2014

    Illustrasjoner: Bjrn OuslandDesign: Ingeborg Ousland

    Trykk og innbinding: Livonia Print, 2014

    Materialet i denne publikasjonen er omfattet av ndsverklovens bestemmelser. Uten srskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til ndsverk.

    Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medfre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bter eller fengsel.

    www.cappelendamm.no

    1814_Materie_Hele.indd 4 09.01.14 13:18

  • Innhold

    1. Blod, blod, blod . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .7

    2. Hva er det med Grunnloven og 1814? . . . . . . . . . .9

    3. Fire menn med hver sin plan . . . . . . . . . . . . . . . . .17

    4. Forspillet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .24

    5. Fredelig opprr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .35

    6. Drama p Eidsvoll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .52

    7. Forhandlinger med fiender . . . . . . . . . . . . . . . . . .72

    8. Full krig! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .82

    9. Seier i nederlaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .113

    10. Prinsen reiser og kongen kommer . . . . . . . . . .124

    11. Etterspillet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .131

    12. Siste ord ved Langnes Skanse . . . . . . . . . . . . .138

    13. Innrmmelser, takksigelser og bibliografi . . . .144

    14. Register . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .150

    1814_Materie_Hele.indd 5 09.01.14 13:18

  • 61814_Materie_Hele.indd 6 09.01.14 13:18

  • 7 1

    Blod, blod, blod

    Helt fram til sin dd husket Christian Frederik det blodige slaget ved Langnes Skanse i 1814. Den 9. august 1814 hadde han sttt sammen med oberst Hegermann foran flytebroa over Glomma. Kulene freste gjennom lufta som arge vepser, og han hrte kanontorden et par hundre meter unna. Det luktet krutt. Den lukta skulle han resten av livet tenke p som selve Dden. Christian Frederik hadde blitt norsk konge for bare noen uker siden. Han var bare 27 r gammel og hadde ikke tenkt p Dden i det hele tatt.

    1814_Materie_Hele.indd 7 09.01.14 13:18

  • Men her ved fordmte Langnes Skanse skjnte han at Dden jobbet ivrig. Dden var en svartkledd mann som ruslet langs skyttergravene og skar hodet av tilfeldige menn. Han fulgte med kanonkulene og meide ned svenske soldater som om de var kornaks. Som om det ikke betydde noe at disse mennene hadde barn, koner og kjrester. De dde skulle ha elsket og grtt og drukket og levd et liv. I stedet samlet Dden dem inn. Christian Frederik skjnte plutselig at han selv en gang skulle d. Kanskje til og med her. Konger var like srbare som alle andre. Mens han sto sammen med Hegermann, som brlte om seier, kom to menn med bra med den dde lytnant Hauch. Hegermann fortalte at Hauch hadde hoppet opp p brystvernet for mane soldatene sine til angrep. Den eneste belnningen hans var f en kule i hodet. Den hadde truffet ham midt i panna. Lytnanten var blek som papir i fjeset. Leppene hans var trukket tilbake i et sykt flir, mens ynene stirret hver sin vei. I panna hadde han et rdbltt, lite skk. Det bldde knapt. Kongen stusset; mannen kunne da ikke ha ddd av noe som bare liknet et hissig stikk fra en klegg. Men s s han at liket manglet bakhode og at hodeenden av bra var mrkerd av blod og hjernemasse. Christian Frederik ble redd. Min skyld alt sammen, tenkte han. Jeg kunne like godt ha skutt ham i panna selv. Slik tenkte Christian Frederik prinsen som ble konge to ganger. Han som startet et opprr og tapte en krig. Hvordan kunne det g slik? Hvilke begivenheter hadde frt ham fram til dette forbannede stedet?

    1814_Materie_Hele.indd 8 09.01.14 13:18

  • 92

    Hva er det med Grunnloven og 1814?

    PETTER LARSEN OG EWO P TUR 1

    S det var her alt startet? spr Petter Larsen. Vi str ved den gamle broa over Andelva og ser oppover den slake bakken

    mot Eidsvollsbygningen. Den er akkurat som p alle bildene: et digert hvit-malt trehus i to etasjer, hovedinngangen med to flyer. Og p hver side av hovedbygningen er det to mindre hus hvitmalte de ogs. Eidsvollsbygningen ser ut som et digert dyr som har lagt seg til rette p den svre gress-plenen som dekker resten av eiendommen. Jeg hadde kanskje trodd at bygningen skulle vre mye strre. Merkelig nok ser den beskjeden ut. Og kjedelig firkanta. Som en legokloss av et hus. Det er vanskelig skjnne at dette kanskje er Norges viktigste hus, med landets mest kjente rom det vrelset vi kaller Rikssalen. Nei, det startet ikke her. Men det skjedde mye viktig i 1814 i nettopp denne bygningen, svarer jeg. Her fikk vi bde en grunnlov og en ny konge. Hva mener du med at det ikke startet her? spr Petter Larsen forundret. Det er mange grunner til at 1814 ble et helt spesielt r. Og den egentlige begynnelsen skjedde flere r fr, svarer jeg. Du vet jo at hvis du starter p en oppgave, s hender det at den ikke blir ferdig fr ret etter. S nr du snart skal fortelle om dette spesielle ret, er den egentlige begynnelsen p historien noen r fr?

    1814_Materie_Hele.indd 9 09.01.14 13:18

  • 10

    Faktisk tror jeg at jeg m g helt tilbake til 1800, eller kanskje 1789. Nei, jeg tror vi starter med 1776, sier jeg. Oysann boysann! Jeg forstr at nei, jeg forstr det kanskje ikke.Du skjnner, min gode hund, at det er noen viktige forskjeller mellom verden i dag og verden for over 200 r siden, sier jeg. Det var en veldig langsom verden.

    Hh? Hva mener du med langsom? spr Petter Larsen. Alt gikk s sakte, sier jeg. De hadde ikke telefon og ikke biler. Den raskeste veien var sjveien, men du kunne bli stoppet av vr eller is. S det ri med hester fra skysstasjon til skysstasjon ble det sikreste transportmid-let.1 Uten telefon mtte man skrive brev hvis man ville komme i kontakt med noen. Et brev fra Kbenhavn til Christiania tok to uker eller mer. I 1814 var vi i union med Danmark, og

    1 En skysstasjon var en grd med en stall hvor reisende kunne f uthvilte hester for fortsette reisen. Det var ofte flere timer mellom hver stasjon. Noen steder sto det hester klare, s det bare var ri videre. Mens p andre stasjoner mtte man hente hester hos den lokale bonden. Det betydde 23 timers venting. P skysstasjonen var det ofte ogs et enkelt hotell, et skalt gjestgiveri.

    1814_Materie_Hele.indd 10 09.01.14 13:18

  • 11

    det betydde at det var danskekongen som bestemte alt her i Norge. Men han mtte avst Norge til Sverige. Og det gikk minst like sakte sende brev og beskjeder mellom Stockholm og Christiania. Det er derfor riks-forsamlingen p Eidsvoll rakk lage en ny grunnlov i rekordfart og velge en konge uten at noen blandet seg inn. Petter Larsen nikker til det jeg sier og gr bort til et av bygningens hjrner. Der tisser han p veggen. Jeg kunne sagt til ham at man ikke gjr snn p gamle historiske bygg. Men n er det slik at Petter Larsen er ei bikkje. Han er en nattsvart labrador med ivrig hale, fire raske poter og drlig nde.

    1814_Materie_Hele.indd 11 09.01.14 13:18

  • 12

    Mennesker og hunder har vrt venner i tusenvis av r. Mange tror at hunder liker oss bare fordi vi gir dem mat. Men faktum er at hunder er svrt nysgjerrige p mennesker. De lurer mye p hvordan vi tenker og hvorfor vi gjr som vi gjr. S da jeg sa at jeg skulle skrive om det som skjedde i 1814, ba Petter Larsen om f bli med. Ikke minst fordi jeg sa at vi skulle reise rundt til spennende steder og at jeg kom til ha med piknik-bagen min. Det med maten var kanskje det viktigste for ham, nr jeg tenker meg om 1814 var et av de merkeligste rene i norsk historie, sier jeg etter at han er ferdig med tisse. Hvorfor kaller du det merkelig? spr han og rister p pelsen. Fordi ret ble helt annerledes enn noen skulle ha trodd. Ingen hadde p forhnd klart gjette det som skjedde. Selv ikke de som sto midt oppi begi-venhetene. Det gjr 1814 til det ene av to helt spesielle r i Norge. Og det andre ret er? Det er 1905. Da ble Norge et fritt land igjen. Og hvis vi ikke kjenner historien om 1814, Grunnloven og den nye kongen, blir ogs 1905 umulig forst. Jeg skjnner, svarer Petter Larsen. Men jeg er usikker p om han gjr det. Hunder er s hflige. Det er to ting som former dette rare ret. Det ene er at det skjer saker utenfor Norge som pvirker historien vr. Det andre er at fire personer direkte pvirker historiens gang. De fire har jeg gjort til hovedpersoner i denne fortellingen. Ok. Ting skjer i verden, og det fr mennesker til gjre noe. Det virker jo greit, sier Petter Larsen og klr seg bak ret med labben. Kan du ogs fortelle hva denne Grunnloven er? Hva er det som er s spesielt med en lov? Jeg prver f skype-kontakt med en ekspert p lover, svarer jeg. Og i det samme vkner iPaden min. Det velkjente skype-ringesignalet gjaller her uti hagen ved Eidsvollsbygningen. N m du oppfre deg pent, sier jeg til Petter Larsen. Dommer Gjen er en streng fyr. Han dmmer folk til dden for den minste sak. D-d-dden? svarer Petter Larsen med store yne.

    1814_Materie_Hele.indd 12 09.01.14 13:18

  • 13

    Ja, det er bare mennesker han dmmer til dden, svarer jeg. Siden du er en hund, vil han sikkert nye seg med kappe av deg halen. Jeg lover vre en perfekt veloppdragen og veldig smart hund, sier Petter Larsen og setter seg straks ned og prver skjule halen