mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Utgangspunktet i Dembra er at skolens arbeid

  • View
    212

  • Download
    0

Embed Size (px)

Text of mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske holdninger. Utgangspunktet i Dembra er at skolens...

DembraFaglige perspektiver p

demokrati og forebygging av gruppefiendtlighet

i skolen

Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittismeDemokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme

UTGITT AVSenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)Villa Grande, BygdyHuk Aveny 56, 0287 Oslowww.hlsenteret.no

REDAKTRERClaudia Lenz, Peder Nustad, Benjamin Geissert

DESIGNAnagram design

TRYKKKonsis

R2016

ISBN978-82-92988-60-2

xxxxxxxx

Dembra er utviklet av flgende institusjoner:

CONSEILDE L'EUROPE

COUNCILOF EUROPE

HL-senteret er et forsknings-, dokumen-

tasjons- og formidlingssenter med fokus

p Holocaust og andre folkemord, og p

minoriteters vilkr i moderne samfunn.

Senteret har et forskningsbasert arbeid

om antisemittisme og rasisme, overfor

bde elever, studenter og lrere. Utvikling

av undervisningsmateriell og kursing av

lrere str sentralt. Senteret tar hvert r

imot mer enn 7000 elever p ulike under-

visningsopplegg.

Institutt for lrerutdanning og skoleforskning

Nkkelpersonene ved Institutt for lrerutdanning og skoleforskning underviser

i fagdidaktikk, og har omfattende kompetanse knyttet til lreplanutforming, lre-

plananalyse og lreplanimplementering. De har dessuten vrt sentrale i plan-

leggingen, gjennomfringen, analysen og rapporteringen av ICCS 2009

(International Civic and Citizenship Education Study).

Det Europeiske Wergelandsenteret (EWC)

Det Europeiske Wergelandsenteret er et

europeisk ressurssenter som er ansvarlig

for skoleutviklingsprosjekter med en

helhetlig tilnrming over hele Europa.

EWC tilbyr bde konkret fagekspertise og

bred organisatorisk kompetanse knyttet

til et vidtfavnende spekter av aktiviteter.

Senter for studier av Holocaust og livssyns minoriteter

(HL-senteret)

Skolen er vr viktigste fellesarena. Det er kanskje den kvaliteten ved norsk skole som det er aller viktigst at vi hegner om. Fra innfringen av folkeskolen, gjen-nom selvstendighetskamp og byggingen av et rikt velferdssamfunn har skolen vrt en skole for alle barn og unge. Vi har satt vr stolthet i at barn fra alle sam-funnslag, kulturer og religioner sammen skal f den dannelsen og utdannelsen de trenger for bli aktive deltakere og bidragsytere.

Dembra er en av mange viktige brikker for at vi skal kunne viderefre denne arven. De frste avsnittene i skolens grunnlov, formlsparagrafen, slr helt tyde-lig fast at skolen skal pne drene mot verden og framtiden. Den skal fremme demokrati, likeverdighet og respekt for hverandre. Skolen skal motarbeide alle former for diskriminering.

Norske klasserom har aldri vrt homogene. Mangfoldet blant norske elever i sosial, kulturell og religis bakgrunn har alltid vrt stort, og det vil bare bli strre og strre. Med det vil oppgaven med sikre skolens demokratiske arbeid bare bli enda viktigere.

Nordmenns bidrag til voldshandlinger i utlandet og terrorhandlingene i en rekke europeiske land den senere tiden har aktualisert utfordringene knyttet til radikalisering og voldelig ekstremisme. 22. juli 2011 viste oss at demokratiet og respekten for individet ikke kan tas for gitt. I 2010 fortalte jdiske elever i norske skoler at de opplevde at jdehat var blitt legitimt blant medelever.

Et forsterket fellesskap i norsk skole

Av kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen

Forord

44

Alle disse hendelsene er uttrykk for det samme. De er ekstreme utslag av en polarisering som truer fellesskapet det norske samfunnet er bygget p. Kampen mot disse destruktive kreftene starter i skolen, og Dembra er et av motsvarene vi som samfunn er avhengig av for vinne denne kampen.

Noe av det viktigste vi kan gjre er skape modige lrere og skoleledere som er rustet for denne viktige oppgaven. Den norske fellesskolen har alltid stilt store krav til skolen og lrerne. Og en ting er sikkert: det vil ikke bli lettere i framtiden vre den voksne og ansvarlige i norske klasserom.

Vi trenger lrere og skoleledere som kan ta tak i konflikter og uenigheter mellom elevene. Som evner sette grenser, ta tak i uakseptable holdninger, hatytringer eller uttrykk for rasisme og ekstremisme. Vi trenger lrere som skaper trygge rammer for debatt. Som skaper et klima hvor man kan diskutere og vre uenig, men hvor elevene fler seg sett, hrt og respektert uavhengig av sin sosiale, kulturelle eller religise bakgrunn.

Det er slike lrere og skoleledere som legger grunnlaget for at den norske skolen kan fortsette vre vr viktigste arena for styrke demokratiet, gi inkluder-ing og tilhrighet i det norske samfunnet, motvirke utenforskap og bekjempe ekstremisme i alle sine former.

Hvor det er rom for forskjeller, men hvor alle uavhengig av bakgrunn fler at de har en plass.

God lesning!

Et forsterket fellesskap i norsk skole

5

Innhold

66

xxxxxxxx

Om dembra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 03

Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 04

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 08

Demokratisk undervisning i skolen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

Janicke Heldal Stray og Emil Stra Det Teologiske Menighetsfakultetet

Uenighetsfellesskap en inkluderende innfallsvinkel til medborgerskap . . . . . . . . . . . 22

Lars Laird IversenDet Teologiske Menighetsfakultetet

Skolen som fordoms- og forebyggingsarena? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

se RthingHgskolen i Oslo og Akershus

Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning

Teoretisk og faglig forankring av Dembra . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

Claudia LenzDet Europeiske Wergelandsenteret (EWC)

Peder NustadSenter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)

Betydningen av skolens holdningsskapende arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Innlegg av kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen p Dembra-konferansen 2015

Bidragsytere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70

Innhold

7

Innledning

Hsten 2016 gr Dembra-prosjektet inn i sin femte

runde med gjennomfring for skoler. Nytt i r er at

skoler i tre forskjellige landsdeler skal vre med:

Hordaland, Trndelag og stlandet. I tillegg har

nettsiden Dembra.no blitt publisert med lrings-

ressurser og mulighet for skolene til gjennomfre

et online Dembra-lp. Med s mye nytt er det et

godt tidspunkt for starte en publikasjonsserie:

Dembra. Faglige perspektiver p demokrati og

forebygging av gruppefiendtlighet i skolen.

I denne innledningen vil vi plassere serien og bidrag-

ene i dette frste nummeret i den aktuelle samfunns-

konteksten i Norge og Europa. Hvordan skal vi leve

sammen i dagens mangfoldige samfunn? Hvordan

kan skolen fremme demokrati og deltakelse, og

bidra til forebygge fordommer og gruppe-

fiendtlighet? Utfordringen ved disse sprsmlene

er srlig tydelig i lys av nye former for mangfold,

flyktningsituasjonen og migrasjon, frykt for terror

og tilstedevrelsen av hatprat og hets bde p og

utenfor sosiale medier. Fem r etter terrorangrepet

22. juli 2011 i Oslo og p Utya opplever mange

terrortrusselen sterkere enn noen gang. Regjeringen

har en bred satsning mot radikalisering og voldelig

ekstremisme, som ogs skal omfatte skolen. Men vi

behver ikke g til de ekstreme hendelsene forbun-

det med terror for se trusler og utfordringer for

demokratiet i dagens samfunn. En rekke splittende

holdninger gjr seg gjeldende, blant annet frykt for

flyktninger, hat mot rom, islamofobi og antisemittisme.

Disse holdningene er til dels godt synlige i den

offentlige diskusjonen. Mindre synlige diskrimine-

rende holdninger kan vre en like stor utfordring

for deltakelse og demokrati, ikke minst fordommer

mot ulike grupper av funksjonshemmede. Hvordan

mter samfunnet disse utfordringene? Hvordan

mtes de i skolen?

gi gode svar p disse sprsmlene vil kreve gode

faglige refleksjoner og innsats fra mange. Denne

publikasjonsserien skal gi rom for ulike faglige bidrag

og en diskusjon rundt hvordan dette arbeidet kan

gjres best mulig. Mlet er f fram innspill til

hvordan skolen som helhet kan arbeide med disse

sprsmlene som del av sitt mandat, gjennom

undervisning og daglige mter med elevene.

Tekstene her skal dessuten bidra til faglig utfordring

og videreutvikling av perspektivene i Dembra.

DEMBRA: FOREBYGGE GJENNOM BYGGEDembra Demokratisk beredskap mot rasisme og

antisemittisme er et tilbud om kompetanse-

utvikling som skal sttte skoler i deres arbeid

mot rasisme, antisemittisme og udemokratiske

holdninger. Utgangspunktet i Dembra er at skolens

arbeid